RESPEKT FOR VÅR EGEN RELIGION FØR MAN KAN RESPEKTERE ANDRE FOLKS RELIGIONER!

Vi mennesker snakker så høyt om respekt for andres meninger og holdninger, og hvor viktig det er. Respekt for andres religioner, for det er jo religionsfrihet her landet, respekt for andre kulturer, respekt for andres meninger, for det er jo ytringsfrihet og respekt for andre mennesker.

Kjempebra alt dette, men har vi ikke glemt noe vesentlig? Jo, vi har glemt respekt for vår egen religion, kristendommen!

Norge er et land med religionsfrihet. Norge har ingen Statskirke lengre, men Norge er tuftet på kristne grunnverdier i grunnloven. Kongen valgte å beholde den loven hvor Kongehuset skulle være tuftet på den kristen grunnloven.

Det skal ikke stikkes under en stol at mange kristne har ødelagt for de kristnes rykte, og vi vet det finnes ytterliggående og ekstreme innenfor alle religioner som gjør at religionen får et dårlig rykte på seg.

Her i Norge henger mye av folks negative holdninger til kristendommen tilbake til hvordan prestene før i tiden stod og forkynte om synd, helvete og dommedag under søndagens preken i kirka. Jeg snakker med flere i min generasjon som var ungdommer på 80-tallet, og mange av de jeg snakker med føler de fikk nok av kirka da de ble konfirmerte, for de følte det bare var snakk om synd, dommedag, og trodde du ikke på Gud kom du til helvete. Det er trist at de har opplevd kristendommen som noe negativt, og mange vil ikke ha noe med kristendommen å gjøre.

I dag derimot har kriken forandret sin måte å forkynne det kristne budskapet. Det har skjedd en stor forandring i den Norske Kirke siden 80-tallet, og kirken har blitt en mer folkekirke, og ønsker også å være en kirke som møter folket. De ønsker ikke å være en fordømmende kirke. Kirken har fulgt med utviklingen i samfunnet vi lever i ved at den er blitt mer liberalisert enn hva den en gang var. Liturgien i kirka har forandret seg gjennom årenes løp slik at den skal være mer forståelig enn hva den en gang var. Samler er blitt omskrevet til mer moderne Norsk slik at den uvante kirkegjenger skal slippe å sitte og se ut som et spørsmålstegn. Da vi lærte bønnen “Fader Vår”, lærte vi den på en gammel måte, men da vi gikk i 9.klasse i 1981/82 ble bønnen “Fader Vår” forandret til en nyere versjon. Nå i dag er bønnen “Fader Vår” nok en gang forandret.

I samfunnet vet jeg at Kirken har en stor tradisjon. Ta eksempler når det skjer en stor katastrofe/ulykke. Da er Kirka de som åpner dørene sine slik at pårørende og andre kan komme dit med sorgen sin. Vi så etter terrorangrepet i 2011 hvor viktig kirken var for mange Nordmenn etter tragedien. Kirker rundt om i landet åpnet dørene sine i flere dager etter terrorangrepet, og de ansatte i kirken tok seg tid til å være sammen med de som kom innom. Det viser seg at i kjølevannet etter en ulykke/katastrofe er kirken kjempegod å ha.

Sett bort fra hvordan mange Nordmenn har opplevd “skremselsforkynnelse” om synd og helvete i kirken, og kanskje av den grunn personlig valgt å ta avstand fra den kristne tro handler det om å respektere kristendommen som religion de som har en personlig kristen tro!

Respekt for den kristne tro og den som bekjenner seg som kristen er kjempeviktig, for kan vi ikke respektere religionen som Norge er bygget på, kan vi heller aldri lære oss å respektere andre religioner!

Grunnlaget for respekt for kristendommen som religion legges i barndommen, og det er foreldrene som lærer ungene de verdiene. Selv om foreldre kanskje ikke er kristen selv, og kanskje har valgt å ikke døpe ungene sine kan respekt for kristendommen læres. Det kan læres gjennom at foreldre forteller til ungene sine at noen mennesker velger å tro på det som står i Bibelen, og andre ikke. Disse holdninger små unger får inn som små, vil de ha med seg videre når de vokser opp.

Jeg har personlig hørt foreldre som har sittet og latterliggjort og hånet kristendommen og de som som bekjenner seg som kristne foran ungene sine! Det reagerer jeg sterkt på, for jeg tenker hvilken respekt får ungene deres til kristendommen som religion når de voksne sitter og latterliggjør en religion? Skremmende spør du meg! En ting er sikkert, og det er at de foreldrene som gjør det, viser ingen respekt for kristendommen som religion!

Latterliggjøring av sitt eget lands religion synes jeg er uhørt og respektløst.

Da jeg jobbet som lærer, underviste jeg i KRL som det het den gangen (Kristendom, religion og livssyn). Et av målene til daværende læreplanen fra 1997 (L-97) var at det var viktig at elevene først og fremst ble kjent med sin egen religion, for å respektere andre sine religioner! Elevene skulle lære seg å sammenlikne de store verdensreligionene ved å finne likheter og ulikheter mellom dem.

Det er kjempefine verdier å vise respekt for andre mennesker, andre kulturer, andre folks religioner, men vis nå respekt for vår egen religion og de som bekjenner seg som kristne.

Husk på at man aldri kommer til å få respekt for andres religion og andre folk sin tro før man respekterer sin egen religion.

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg