Påsken er over for denne gang, og vi er i gang med en ny arbeidsuke. Jeg håper alle sammen har hatt en like fin påske som jeg?

Til å begynne med var ikke værmeldingen så lovende for Trondheim, men vi Trøndere fikk kjempefint vær med sol fra onsdagen i påskeuken, og sola varte til og med i går. Været i påskedagene var vi Trøndere kjempeheldige med 🙂 I dag har det vært overskyet, men foreløpig ingen nedbør.

Vi har passert halve april måned, og det våres utendørs 🙂 Det er kjempeherlig 🙂 Våren er en av mine farvorittårstider, og for hver dag som går blir det grønnere og grønnere. Vårblomstene har kommet fram etter vinterdvalen, og fuglene kviterer 🙂 Akkurat nå har måkene paringstid, og de de gjør seg yndige for hverandre 🙂

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det som er godt nå som det er vår, er at jeg kan begynne å tur innimellom treningene mine på treningssenteret. Turen jeg går er på litt over 1 km, men jeg presser meg selv slik at jeg får opp pulsen. Som fysioterapeuten min sier er det kjempebra med 1 km, enn ingen, og jeg får smerter i achillesscenen hvis jeg går for mye. Da kjenner jeg at det strammer seg i hælen. Jeg får ikke smerter når jeg går på tredemølla, og achillesscenene mine tåler ikke å gå på ujevnt underlag. Likevel er det kjempeherlig å gå en tur ute 🙂

Timeplanen min når det gjelder trening er: Mandager styrketrening hos fysioterapeuten min, onsdager går jeg en tur, fredag styrketrening til fysioterapeuten min og søndager gå en tur eller bryst- og overkropptrening på treningssenteret 🙂 De dagene jeg trener hos fysioterapeuten prøver jeg å være på plass kl.09.00 når de åpner. Etter det har jeg dagen fri til å øve, ta på meg spillejobber på tverrfløyta, fotografere, skrive, øve på piano og øve på sangene som vi har i koret 🙂

Påska var kjempeherlig, og jeg fikk slappet av, og ladet batteriene 🙂 Mandag 10.04.2017 ble Elvis kastrert. Jeg gikk noen runder med meg selv før jeg tok endelig avgjørelse. Trøsten min er at det er 3 hunnkatter etter Elvis her i Norge som går videre i avl, og en i Tyskland. Som oppdretter er det også viktig å tenke på at genene ikke blir brukt opp. Hvis det blir for mange avkom etter en hannkatt, møter vi abyssineropdprettere oss selv i døren.

Onsdag 12.04.2017 var mannen min og jeg på besøk til min mor, og det var kjempekoselig 🙂 Torsdag 13.04.2017 reiste mannen min, broren hans, svigerinnene min og onkelbarna til mannen min opp til Namdalen for å besøke svigermor. Siden Dixie går med skjerm måtte jeg bli hjemme. Hun går med skjerm fordi pelsen etter keisersnittet skal få vokse skikkelig ut igjen, og det har kommet en del pels nå 🙂 Dixieprinsessen min godtar å gå med skjerm, og hun er kjempetålmodig <3 🙂

Fredag 14.04.2017 slappet jeg av, tok det med ro, holdt på med håndarbeid, leste og på ettermiddagen gikk jeg meg en liten tur 🙂 Om kvelden fikk jeg besøk av barndomsvenninnen min Else Marit, og det var kjempekoselig å treffe henne igjen <3 🙂 Som vanlig hadde vi mye å prate om, og vi ble sittende til kl.01.30 å prate før Else Marit kjørte hjem til foreldrene sine 🙂

Påskeaften 15.04.2017 kjørte min yngste nevø, min mor og jeg på hytta til søsteren min. Vi fikk en kjempenydelig dag med sol og blå himmel. Vi tok på oss godt med klær, tente opp i bålpannen og koste oss ute 🙂 Det var perfekt påskestemning 🙂 Våren der søsteren min og mannen hennes har hytte hadde kommet mye lengre enn her i Trondheim. Min mor jeg reiste hjem til Trondheim kl.17.55.

Søndag 16.04.2017 var været også kjempefint her i Trondheim, og jeg gikk meg en tur. Tok med mobilen og fotograferte litt på turen min 🙂 Om kvelden kom mannen min hjem, og han hadde hatt noen kjempefine dager hjemme 🙂

Mandag 17.04.2017 dro jeg nokså tidlig på treningssenteret og trente, og det var kjempegodt 🙂 Det var en deilig følelse å få begynne uka med trening.

I går tirsdag 18.04.2017 var det første korøvelse etter påskeferien, og nå er det fult fokus på sangerstevne som skal være i Bjugn i juni 🙂 Vi har virkelige kjempeherlige sanger vi skal synge på konserten den helgen 🙂

I dag stod jeg opp kl.08.00, og ordnet meg i stand. Gikk så i gang med å øve på fløyta, og senere på dagen gikk jeg meg en trimtur 🙂 Jeg skal trene styrke til fysioterapeuten på fredag.

Det nærmer seg SW (Scnadinavian Winnershow, en stor katteutstilling) som skal foregå på Scandic Lerkendal Hotell i Trondheim 🙂 Gjett om jeg gleder meg 🙂 Jeg gleder meg til å treffe kjente og kjære abyssiner- og somalivenner og andre rasekattkollegaer 🙂 Av mine katter skal jeg ha med Elvis, Nadina og Grace. Oppdretteren til Elvis kommer til Trondheim, og hun har med seg faren til Elvis 🙂 Til helgen er det bading av Elvis og Nadina, samt kloklipp av alle 3 kattene.

Jeg har det kjempebra, og har faktisk ingenting å klage over 🙂 Har fått så mye overskudd etter jeg begynte å trene, og jeg storkoser med alt jeg holder på med. Føler at jeg har så mye meningsfylt å holde på med, og alt jeg gjør gir meg kjempemasse tilbake 🙂

Jeg har tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

Mange av oss får følelser inne i oss når vi leser diktet: “Jeg velger meg april” av Bjørnstjerne Bjørnson. Vi kjenner hvordan våren får det til å bruse i blodet vårt, det blir varmere i været, vi ser at naturen på nytt våkner til liv, trær får knopper på grenene, de første vårblomstene begynner å spire og alt i naturen blir så levende <3 🙂 Selv om jeg må ta allergitabletter for pollen elsker jeg våren <3 🙂

I dag er det mandag 10.04.2017, og det er påskeferie, og det er kjempegodt 🙂 Påsken er jo den viktigste høytiden for kristne, og påsken blir feiret til minne om Jesu korsfestelse og oppstandelse. De fleste Nordmenn har ikke det forholdet til påske som de har til julen, og for de fleste er påsken det å reise på hytta, stå på ski, lese påskekrim, spille spill og være sosiale med familie. Påsken er noen etterlengtede dager med fri fra jobb, skole og studier. Selv går jeg ikke på ski pga at jeg er stå stiv i leddene mine. Jeg måtte legge skiene bort for godt etter mine første operasjoner i achillesscener og operasjonene i albuene mine på 90-tallet. Prøvde å ta en skitur vinteren 1998, men smertene i achillesscenene og albuene var uutholdelig.

På fredag skjedde det igjen dessverre 🙁 Et nytt terrorangrep rammet Europa, og denne gangen Sverige 🙁 Når det i nabolandet vårt, blir det nært. Vi Nordmenn har jo også blitt rammet av terroren 22.07.2011 av en politisk radikal terrorist. Likevel er vi aldri skånet fra et nytt terrorangrep. Selv om vi i Norge også er et utsatt land for terrorangrep må vi likevel leve, og vi kan ikke gå rundt å engste oss unødvendig. Da blir vi i hvert fall paranoide. Vi skal ikke la terroren vinne!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg føler virkelig med de etterlatte til ofrene, deres familier og de som selv ble skadet i angrepet <3 <3 <3 Heldigvis har de tatt gjerningsmannen som stod bak dette, og jeg må berømme politiet i Sverige hvor fort de fikk tatt gjerningsmannen! All ære til dem!

Det blir en stille og rolig påske, og det er kjempegodt. Mannen min reiser opp til Namdal på skjærtorsdag. Selv blir jeg hjemme. Hunnkatten vår Dixie går med skjerm etter hun fikk eksem på magen etter keisersnittet i januar. Det kom fordi hun slikket og slikket på ruren der veterinæren hadde sydd. Nå er hun kjempefin, men hvis hun får av seg skjermen for tidlig vil hun begynne å slikke igjen, og da vil mest sannsynlig eksemet komme tilbake. Det har kommet litt pels tilbake, men for sikkerhetens skyld får hun ha på skjermen en stund til. Dixie greier seg kjempefint med skjermen på, men jeg må passe på slik at det alltid er nok mat i skålen, og at vannskålen er fylt opp med nok vann. Hun får til å spise med skjermen på seg, men hvis det blir for lite mat i matskålen har hun problemer med å komme seg godt nok til ned i matskålen.

Planen min er å slappe av, øve på tverrfløyta til spillejobber som jeg har etter påske, jeg har planer om å besøke familie og venner, jeg får besøk og jeg har planer om å ta et par turer på treningssenteret for å trene.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er kjempefornøyd med meg selv at jeg har kommet inn i en god rutine med trening. Normalt sett trener jeg styrketrening med vekter hos fysioterapeuten min to ganger i uka. Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme må jeg komme opp i frikort for å få fortsette å trene hos fysioterapeuten ut 2017. Utenom å trene til fysioterapeuten to ganger i uka, trener jeg en gang i uka på treningssenteret. På treningssenteret trener jeg det programmet jeg har fått av fysioterapeuten.

Programmet mitt hos fysioterapeuten og på treningssenteret er: Gå på tredemølle i 18 – 20 minutter som oppvarming, beinpress 3 x 15 (71,1 kg), seated leg curl 3 x 15 (40,8 kg), leg extension 3 x 8 (31,8 kg), nedtrekk foran 3 x 10 (20 kg), nedtrekk smalt grep 3 x 10 (20 kg), stående roing 3 x 15 (9,5 kg), kabel biceps curl 3 x 15 (5,5 kg) og stiups. I tillegg tar jeg knebøy med stang 4 x 5.

På treningssenteret kjører jeg det samme programmet, men da vektlegger jeg å trene mer skuldre og bryst.

Jeg er kjempemotivert, for jeg merker stor forskjell fra da jeg begynte å trene hos fysioterapeuten i midten av januar etter operasjonen jeg hadde i desember. Merker at jeg har blitt sterkere i hele kroppen, og jeg har økt med vekter på alle øvelsene. Det i seg selv er kjempemotiverende og morsomt 🙂 Jeg har blitt bitt av basillen.

Etter operasjonen i achillesscenen jeg hadde i mai 2016 fikk jeg sceneplatebetennelse, og dermed ble det så som så med trening. Betennelsen satte en stopper for det jeg kunne gjøre.

I desember fikke jeg operert sceneplaten, og jeg begynte på nytt til fysioterapeuten i midten av januar. Jeg har alltid likt å trene styrketrening, men da jeg begynte var formen elendig. Jeg greide en runde på tredemøllen med 2,6 km i timen i 10 minutter. Nå er jeg oppe i 3,6 km/t i 20 minutter 🙂 Noe fortere behersker jeg ikke. Siden jeg har forlenget achillesscenen har jeg ikke kontroll på det å gå så alt for fort. Løping og hopping kan jeg bare glemme, for da snubler jeg i mine egne føtter. Fysioterapeuten sier at det er kjempebra at jeg nå har greid å komme meg opp i 3,6 km/t, og jeg bør holde meg der. Til sommeren kan målet været å komme opp i 4,0 km/t, men mer bør jeg ikke forvente.

Hele høsten 2016 hadde jeg 10 kg på nedtrekk, og det hadde jeg frem til januar. I februar økte jeg til 15 kg i nedtrekk, og i mars gikk jeg opp til 20 kg i nedtrekk.

Jeg har funnet min treningsmåte nå som jeg stortrive med. Hælene og achillesscenene mine tåler rett og slett ikke at jeg går turer på ujevnt underlag og i oppvoerbakke. Da får jeg smerter, og fysioterapeuten min sier at jeg skal ikke provosere frem dette. Mellom treningsdagene mine kan jeg gå en tur rundt ved der jeg bor på 20-30 minutter, og det kommer jeg til å gjøre nå som det er blitt vår 🙂

Jeg vet jeg må igjennom en operasjon i min venstre achillesscene i løpet av 2017, men den operasjonen vil jeg drøye så lenge som mulig slik at jeg får trent meg enda bedre i form.

Etter at jeg begynte å trene er jeg mye mer opplagt, jeg har enda mer overskudd og jeg føler meg så kjempebra 🙂

I går søndag 09.04.2017 begynte jeg dagen med trening. Jeg dro på treningssenteret en tur, og kjørte igjennom treningsprogrammet mitt 🙂 Ble litt overrasket over at det var en del mennesker der. Da jeg kom dit var det ikke så mange, men det kom flere etter hvert.

Jeg har levert abyssinerhannkatten min Elvis til veterinæren kl.10.30 i dag, for jeg har tatt en beslutning om at han skal kastreres. En slik avgjørelse er både for og i mot, men Elvis har 15 kattunger etter seg, og 4 av katttungene går videre i avl 🙂 Elvis kommer til å bli verdens beste kosepuskastrat <3 🙂

I morgen skal jeg til fysioterapeuten for å trene, og det blir kjempegodt 🙂

Resten av påsken skal jeg få til en trening til, jeg skal kose meg med håndarbeid. Nå strikker jeg tøfler som jeg skal tove. Skal slappe av med å øve på fløyta og piano, øve til korøvelsen neste tirsdag, lese bøker og blader og lade batteriene.

Jeg håper på ok påskevær, men værmeldingen så ikke så bra ut. Fint vær til å trene på treningsstudioet og til å slappe med kjempekoselige gjøremål 🙂

Har i det siste fått inn noen få kommentarer fra anonym leser. Har ikke godkjent kommentarene fra vedkommende! Jeg ser at ip-numrene som blir bruk er i serie med hverandre, og det tyder på at vedkommende bruker mobilt bredbånd, skriver fra mobil eller nettbrett. Har forsøkt å blokkere ip-numrene som kommer frem, men når ip-numrene endrer seg får man ikke til å blokkere dem. Da legger kommentarene seg til godkjenning.

Vedkommende anonyme leser kommer med unødvendige stikk for at jeg er uføretrygdet, og det har kommet fram i kommentarene at vedkommende mener jeg ikke har krav på å være uføretrygdet, og at jeg må tenke på de som har det verre enn meg. I noen av kommentarene er det kritikk av meg at jeg må trene på den og den måten. Vedkommende leser trekker frem eksempler fra andre bloggere som trener annerledes enn meg. Det frekkeste vedkommende leser har skrevet i kommentarene som har haglet inn er beskyldninger mot meg at jeg stjeler bilder fra andre bloggere!

Til deg du anonyme leser. Du skal vite at jeg har sterke mistanker om hvem du er! Jeg skal ikke nevne navnet ditt offentlig på bloggen min. Har jeg spurt deg anonyme leser om din mening angående min uføretrygdt? Nei! Jeg har aldri spurt etter din mening! Hvilken rett har du til å dømme meg for at jeg er uføretrygdet? Hvis du er den vedkommende leser jeg mistenker, er du uføretrygdet selv! I så fall gir det ingen mening at du sitter på din høye hest og kritiserer meg for at jeg er uføretrygdet! Jeg har like mye rett som deg å være uføretrygdet, og jeg har min kroniske sykdom, og du din!

Du kjære anonyme leser mener at jeg må ta lærdom av hvordan andre bloggere trener. Hallo! Når ble du fagperson på området? Kjenner du min kroniske reumatsime, og vet hva som er best for meg når det gjelder trening? Svaret her er også klart nei! Det er vel derfor jeg går til min fysioterapeut som kjenner meg best? Du som en feig anonym leser som slenger om deg med antakelser om meg og min kronsike betennelsesreumatisme skal være den siste til å ytre deg om hva jeg burde gjøre og ikke gjøre. Begynn med deg selv du!

Hva??? Ja vel, så jeg har altså stjålet bilder som jeg bruker på bloggen min? Hvor henter du det fra??? Jeg bare spør, for det gir ingen mening. Ha det helt klart for deg at bildene jeg bruker på bloggen min deler jeg på instagram, snap og facebook, men på facebook har jeg blokkert flere som jeg overhodet ikke ønsker skal snoke på profilen min. Dermed får ikke du og de andre jeg har blokkert snoke i bildene mine og på vennelisten min. Synd for deg! Derfor må du bare dikte opp at jeg stjeler bildene mine som jeg bruker på min egen blogg!

Jeg håper dette var svar nok til deg kjære anonyme leser som bruker av din dyrebare tid for å sitte på bloggen min å skrive kommentarer 🙂 Jeg tar ingenting av det du har skrevet i dine kommentarer til meg, for de betyr ingenting. Vet du hvorfor? Fordi du overhodet <strong>ikke</strong> kjenner meg personlig, eller har <strong>møtt meg personlig</strong>. Du er bare en fremmed anonym leser som ikke en gang står fram med riktig navn, og slike kommentarer tar jeg ikke seriøst når de slenger om seg med kommentarer hvor de fremstår som “bedrevitere” eller synser på feil grunnlag! Nok om det.

Akkurat nå har det pissregnet ute, og det er grått vær. Fordelen er at snøen regner bort. Mange steder her i Trondheim er snøen råtten og skitten. Det er fin temperatur ute. Forrige uke så jeg gåsetrekk over hustakene, og måkene har gjort sitt inntog i nærmiljøet 🙂 Dermed kan vi vel erklære våren for åpnet 🙂 Jeg kaller måkene for “fastfoodmåker”, for de hekker på noen hustak i tettbygget strøk. Når ungene blir født blir de hissige, og stuper ned. I fjor sommer da måkeungene hadde kommet på bakken satt måkeforeldrene og passet på ungene sine. Når de oppdaget kattene på verandaen, stupte de mot nettingen. Kattene ble livredde og sprang inn med flaskekosthaler!

Jeg ønsker alle en kjempefin og god påske. Ta godt vare på dere selv <3 🙂 Her kommer noen bilder som jeg har tatt i det siste 🙂 Håper dere liker dem.

Hjelpe meg som dagene og ukene i januar har rast av gårde! Vanligvis er januar en kjedelig måned hvor det ikke skjer så mye, men i år har det vært det stikk motsatte. Januar måned har passert alt for fort.

I dag er det 06.02.2017, og det er Samenes Nasjonaldag. Gratulerer så mye med nasjonaldagen, og jeg er stolt av å være 1/4 sjøsame siden min bestemor sin familie var sjøsamer 🙂

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg fikk en kommentar fra en leser som ønsket at jeg skulle fortelle litt om hvordan en katteutstilling foregår. Det skal jeg selvsagt gjøre 🙂

Kravet for at rasekatter får være med på utstillinger er at katten er vaksinert 15 dager før utstilling, har gyldig stamtavle og er id-shipet. Huskatter skal ha gyldig registreringsbevis fra NRR, de skal være id-shipet eller id-merket og de må også være vaksinert med gyldige vaksiner 15 dager før utstillingen.

De fleste utstillinger går over to dager, noe som betyr at kattene som deltar kan ta to cert.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det første som skjer når man ankommer utstillingslokalet er at kattene må igjennom en veterinærkontroll. Under veterinærkontrollen sjekkes det om kattene kan ha noen smittsomme sykdommer som øremidd og ringorm. Normalt sett er en veterinærkontroll satt opp fra kl.07.00 – 08.30 om morgenen. Det er ofte i veterinærkontrollen at det er kø. Noen har med seg 4, 5 eller 6 katter på utstillingen 🙂 Kattene får et bevis fra veterinæren som beviser at den har blitt godkjent i veterinærkontrollen, og da slipper den katten å gå igjennom veterinærkontrollen på søndagen.

Etter veterinærkontrollen må man gå til innsjekkingen, og der gir man beskjed om alle kattene man har meldt på er med på utstillingen. I Innsjekkingen får hver katt ett deltakernummeret hver, og vi utstillere får også en utstillingskatalog hvor alle deltakende katter som er med på utstillingen står oppført. Denne utstillingskatalogen får også publikum kjøpt slik at de ser hvilken rase som har hvert enkelt nummer.

Det neste er da å finne burene sine. Det utstillernummeret som hver ankelt katt har fått henger på buret hvor katten har fått plass. På de fleste utstillinger er en katterase plassert i samme område, og i nærheten av hverandre.

Det neste som skjer er at vi går i gang og henger opp burgardin, legger inn noe godt og varmt underlag å ligge på for katten, sette inn dokasse med sand, henge opp mat- og vannskåler og pynte buret med bilder m.m.

Det er jammen på tide med en oppdatering om kattene, for det er en stund siden sist.

Ukene og månedene har fløyet siden kattungene i G-kullet flyttet til sine nye hjem i August måned.

Tilbakemeldingene fra de nye eierne har vært kjempebra, og eierne elsker sine nye familiemedlemmer av hele sitt hjerte <3 🙂

Grace bor hos fòrverter. Det vil si at det er jeg som eier henne. Grace bor sammen med sin halvsøster Signe/Felicia fra F-kullet. De to halvsøstrene er totalt avhengige av hverandre.

Det at Grace bor hos fòrverter betyr at jeg betaler veterinærkostnader som årlig vaksinering, forsikring og evt hvis det skulle oppstå noe. Fòrvertene gir henne mat og masse kjærlighet. Jeg har retten på min side å ta med Grace på de utstillinger hun skal være med på, og jeg betaler for utstillingene. Det eneste fòrvertene skal dekke er mat til katten. Grace skal jeg bruke i avl, og jeg har kanskje funnet en hannkatt som skal brukes på henne. I kontrakten min med fòrvertene står det at jeg vil ha to kull på Grace. Fòrvertene kan selv bestemme om Grace skal føde kattungene hjemme hos dem, eller om de ønsker at hun skal føde kattungene hos meg. Det er en selvfølge at jeg vil være tilstede når fødselen begynner. De kattungene evt. Grace måtte få vil gå inn under (N) Hakrilas kattunger. Etter to kull vil Grace bli sterilisert, og fòrvertene får overta Grace som sin egen. Det er en slags betaling for fòrvertene.

Grunnen til at jeg valgte at Grace skulle være på fòr til fòrverter er fordi at jeg vet at i løpet av 2017 etter Nadina har fått ett kull til vil hun bli sterilisert. Hvis jeg skal fortsette abyssineroppdrett, er det lurt at jeg har noen fertile hunnkatter i oppdrettet mitt. Det er viktig å tenke fremover.

Her hjemme går det kjempebra med Elvis, Dixie og Nadina. Alt er som normalt igjen etter at kattungen har flyttet.

Nadina er “dronningen”, og det respekterer Dixie og Elvis. Det sjelden at det er catfight mellom kattene, og det er jeg kjempeglad for. Jeg hører om marerittet hvor oppdrettervenner må ha kattene på hvert sitt rom fordi de ikke tåler å se hverandre.

Krangling og bråk mellom katter blir det når kattene som er underst på rangstigen ikke vil respektere “dronningen”. Hvis f.eks. Dixie ligger i fanget til min mann, og Nadina også vil ligge der ser hun Dixie dypt inn i øynene, og da er det Dixie som må forlate matfars fang.

Nadina er den av kattene mine som er mest selvstendig, for hun vet hva hun vil. Hun en kosepusjente som liker å få kos, men hun kommer når hun selv vil og føler for det. Hun kan ligge i fanget i flere timer når hun føler for det, og da må mobiltelefon, avis og strikking legges bort, for da er det kos som gjelder <3 🙂 Som en 7 år gammel hunnkatt finner hun ofte frem sin barnslige kattungeside hvor hun kan løpe frem og tilbake på stua med halen rett til værs. Det er kjempegøy å se på 🙂 Hun er nok den som er mest avhengig av matfar, for hans fang er førsteprioritet hvis hun skal velge, men kommer og legger i mitt fang også 🙂 Nadina er ei kosepusjente ja <3 🙂

Dixie er litt mindre selvstendig enn sin mamma Nadina. Hun er ei skikkelig kosepusjente som elsker å ligge i fanget for å få kos <3 🙂 Dixie spiller litt på sitt uskyldige vesen, for hun kan erte mamma Nadina og Elvis når hun finner det for godt, og det vises 🙂 Dixie sier i fra hvis Elvis erter henne, og da kan jeg love at det er lyd i pusejenta 🙂 Hvis Elvis erter mamma Nadina, så beskytter hun mammen sin ved å si fra til Elvis 🙂 Dixie elsker å ligge i fanget for å få kos, og hun er ei kosepusjente <3 🙂 Hun kommer og legger seg både i mitt fang og i matfar sitt fang.

Hva skal jeg si om Elvis da? Han er i hvertfall matmor sin katt, og er kjempeavhengig av meg 🙂 Hvis Elvis ligger og sover, og jeg setter meg i sofaen, går det et mikrosekund før han er på plass i fanget for å få kos 🙂 Det går ikke lang tid før han setter på “motoren” og maler høyt og stanger hodet sitt mot haken min 🙂 Mannen min kan sitte i sofaen, og jeg går på toalettet. Da sitter Elvis og hyler etter meg. Når jeg kommer inn igjen fotfølger han meg samme hvor jeg går. Nei da, det hjelper ikke om matfar sitter i sofaen. Det er meg som gjelder 🙂 Elvis er en kosepusgutt ja <3 🙂

Som fertil har Elvis vært kjempesnill, og han har overhodet ikke markert noe som helst. Markeringen har kun skjedd på kattedoene. Han har av og til vært litt plagsom mot Nadina og Dixie. Da har optimistens julenummer Elvis prøvd å bite dem i nakken for å pare seg med dem. Det nytter ikke på en hunnkatt som ikke er i løp! Derfor valgte jeg for to uker siden å sette hormonchip på Elvis som kalles for Suprelorin. Den chipen ble satt i nakken, og gjør til at han blir kjempisk kastrert i 1 1/2 – 2 år.

Det er lite bivirkninger med denne chipen, og etter 2-3 vil chipen virke for fult. Da vil han bli som en ekte kastrat. Grunnen til at jeg satte chip på Elvis er for at det er nok kattunger etter ham. I 2016 har Elvis blitt pappa til 15 kattunger! Så han har deffinitivt gjort jobben, og mer til 🙂

Så får jeg se om innen 1 1/2 år om jeg kastrerer ham ved en operasjon. Tanken på damer vil også forsvinne for Elvis når han har den chipen. En hannkatt som er fertil for lenge vil bli tynn, for det eneste de tenker på er hunnkatter.

Jeg synes jeg merker at han er noe roligere, og nå må jeg nok begynne å passe på maten, for en hannkatt som har hormonchip vil legge på seg å få “godt kjøkken” mage 🙂

I september ble vi rasekattoppdrettere i Trondheimsområdet kontaktet av en fotostudent som går på fotofaghøgskolen i Trondheim. Hun ønsket å fotografere eiere og deres katter siden hun er lidenskapelig katteelsker selv. Bildene skulle hun bruke til en oppgave på skolen, og selvsagt takket flere av oss ja til å at hun skulle få fotografere oss og kattene våre. En ting er å fotografere hunder. De kan du si: “ligg” til, og de legger seg, og du kan si: “sitt” til en hun, og hunden setter seg. En katt derimot….. Har ikke katten tenkt å ligge, så ligger den ikke. Vil katten gå seg en tur, så gjør den det. Ergo kreves det nok litt mer tid og tålmodighet enn om en fotograf skal fotografere en hund 🙂 Det bildet jeg fikk fra henne var kjempefint, og på bildet ble Nadina, Dixie og Elvis med 🙂

Jeg ønsker å dele noen bilder med dere som er tatt de siste månedene, og jeg håper dere liker dem 🙂

Det er søndag, og en avslappende dag. Sitter her med kaffekoppen min, og nyter kaffen 🙂 Kaffe er et “must” for meg om morgenen. Det er en fin dag å kose seg inne på 🙂

Ute er været grått, men det er oppholdsvær. Vi Trøndere klager ikke så lenge det er oppholdsvær. Oppholdsvær og bra temperatur har det vært mye av denne sommeren. Sommerværet 2015 kan bare gå i glemmeboken med en gang. Det snakker vi ikke om en gang 🙂

Uken som har gått har vært en travel uke. Tirsdag og torsdag var jeg til fysioterapeut, og trente styrketrening. Jeg har økt på vektene på noen av apparatene, og jeg har som mål å øke vektene hver 4.uke. Det er en kjempeherlig følelse å trene styrketrening. Jeg har alltid likt å trene styrketrening. Husker fra gymtimene på skolen var det kjempegøy å trene sirkeltrening 🙂

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Siden jeg har betennelse i sceneplaten under hælen gjør jeg øvelser som ikke belaster den. Jeg har fått beskjed om å avlaste med krykker når jeg er ute. Jeg vet at jeg må igjennom en ny operasjon under sceneplaten i løpet av høsten, og det å få trent godt på forhånd med styrketrening er til stor hjelp 🙂

I uken som har gått har jeg hatt to spillejobber på fløyta, og det var kjempeherlig å være i gang igjen med jobben 🙂

Ukedagene mine er strukturerte. Jeg står opp kl.08.00, dusjer, tar en kopp kaffe mens jeg spiser frokosten min og leser avisen. Kl.09.30 går jeg rett i gang med å øve på tverrfløyta, og da øver jeg frem til ca.kl.12.00 – 12.30. Tirsdager og torsdager når jeg er til fysioterapeut blir jeg hentet med taxi kl.12.45, og jeg begynner treningen kl.13.00. Jeg kommer hjem fra trening ca.kl.14.30, og da slapper jeg av før mannen min kommer hjem fra jobb. De dagene jeg har spillejobber begynner enten spillejobbene mine kl.11.00 eller kl.13.00.

Mannen min kommer hjem fra jobb ca.kl.16.30, og da spiser vi middag, og slapper av. Etter avslapping kan vi finne på at vi skal dra på besøk til familie eller venner, eller så kan noen av vennene våre ringe oss for å høre om vi er ledige for at de kan besøke oss. Tirsdagskvelder er vi på korøvelse fra kl.19.30 – 22.00. Om kveldene koser jeg meg med håndarbeid (strikking og hekling), leser en god bok, koser med kattene og ser på TV’n.

I helgene når vi har fri koser vi oss og slapper av. Vi spiser frokost litt senere mellom kl.10.00 og 11.00. På lørdager drar vi gjerne ut og handler det vi trenger til resten av uka. Det hender også at mannen min tar seg en marka- eller fjelltur sammen med broren sin eller alene. Hans store interesse er å ta seg en tur i marka eller på fjellet. Akkurat det synes jeg er kjempebra at han gjør, for etter en lang arbeidsuke er det en kjempeflott rekreasjon for ham 🙂 Jeg har ikke lov til å gå på ujevnt underlag pga hælene mine, for hvis jeg går på ujevnt underlag blir hælene mine illrøde av betennelse.

Siden de aller fleste av våre omgangsvenner jobber på hverdagene, har unger som skal på ulike fritidsaktiviteter går hverdagene med til det. Da bruker vi helgene våre på å besøke hverandre. Vi besøker våre omgangsvenner, og de besøker oss. Det er kjempekoselig 🙂 Ikke noe er som en sosial kveld sammen med gode venner. Da lager vi litt god mat, drikke og sitter og prater 🙂

I helgene bytter søsteren min og jeg på å besøke moren vår, eller at vi henter moren vår hjem til oss. Det setter min mor kjempestor pris på. Moren min stortrives på omsorgsboligen hvor hun bor, og hun har ikke så mye angst som hun hadde tidligere. Hun føler seg sikker første gang på mange år. Det er fordi at det er pleiere som jobber der 24/7. At hun fikk den omsorgsleiligheten var noe av det lureste hun har gjort. Da hun bodde i sin gamle leilighet hadde hun så mye innvendig angst og uro, men etter hun flyttet har hun blitt mye roligere, og hun sier det selv at den innvendige uroen er borte <3 🙂 Det er kjempegodt for søsteren min og meg. Vi slapper mer av nå. Vi kan ikke reise bort fra byen samtidig. Det er en trygghet for min mor at en av oss er tilgjengelig i byen i ferier. Slik at vi koordinerer feriene våre, og helgene våre for når vi skal reise bort. De helgene søsteren min er på hytta, er jeg hjemme i byen, og de helgene jeg er på en katteutstilling er søsteren min hjemme i byen. Siden mannen min og jeg ikke har unger, er jeg mer fleksibel enn hva søsteren min er. Hun har jo barnebarn som ikke bor i Trondheim som hun ønsker å besøke noen helger. I tillegg har hun en jobb hvor hun reiser en del gjennom. Vi har en bra fordeling om helgene hvor vi er sammen med moren vår 🙂

Lørdag 13.08.2016 sang koret vårt under vielsen i kirka til en som synger i koret, og det var kjempekoselig 🙂 Brudeparet var kjempefine begge to, og det var en kjempekoselig vielse. Brudeparet satte kjempestor pris på at vi sang under vielsen 🙂

Denne uken som kommer er det mange planer. Den ene planen er å vaksinere alle tre kattungene i G-kullet og kattemamma Nadina for andre gang. Gizmo flytter til sin nye familie på onsdag. Gaya flytter til sin nye familie på fredag. Grace flytter til sitt ny hjem mandag 22.08.2016. Det blir kjempetrist at kattungene skal flytte, men alle tre kommer til kjempefine og god hjem hvor de blir høyt elsket av sine nye eiere <3 🙂 Tirsdag og torsdag skal jeg på trening til fysioterapeuten. Vi begynner høstsemesteret på koret på tirsdag, og det skal bli kjempekoselig å treffe folkene i koret igjen 🙂 Jeg har også to spillejobber på fløyta i kommende uke 🙂 Neste helg har jeg kjempemasse å glede meg til, men det skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg 🙂

Jeg tok opp nylig opp temaet som handlet om bloggere som roper: “Ulv, ulv” når de lyver om at de er mobbeofre når de selv oppfører seg ufint, stygt og frekt på sine egne blogger, i andre bloggere sine kommentarfelt og på ulike tråder på ulike nettforum er dette et generelt tema jeg er opptatt å belyse. Det er for å vise hvilken atferd voksne mennesker offentlig oppfører seg på nettet! Jeg tenker på de ungene, ungdommene og voksne som daglig opplever fysisk og psykisk mobbing på skolen, på fritiden og på arbeidsplasser. De har virkelig en grunn til å si at de er mobbeofre i ordets rette forstand. Voksne mennesker som selv oppfører seg ufint og stygt mot andre, og som tar på seg mobbeofferrollen vet ikke hva de gjør, og det er regelrett et hån mot dem som faktisk opplever å bli mobbet!

Selvsagt var det et par bloggere som lot seg provosere over innlegget jeg, men det bryr jeg meg ikke om! Jeg kommer også for fremtiden til å skrive innlegg om temaer i samfunnet jeg engasjerer meg i. Hvis den som leser blogginnlegget føler seg provosert over generelle innlegg på en blogg, er det den som blir provosert som har problemet. Hvis jeg skriver ett om at jeg personlig støtter minnemarkeriger etter terrorangrepet 22.07.2011, er det min personlige mening. Jeg har full respekt for at det finnes noen som ikke støtter minnemarkeringer etter terrorangrepet. Vær så snill å ikke la deg provosere fordi jeg skriver et innlegg om mine tanker og meninger rundt minnemarkering etter terrorangrepet 22.07.2011! Ikke gå rundt å tro at blogginnlegget handler om deg. Når jeg skriver et blogginnlegg om et tema jeg engasjerer meg i, handler ikke det blogginnlegget om deg!

25.03.2016 la jeg ut en videoblogg på dette innlegget på hverdagsbloggen min: http://www.torilkremmervik.no/blogg/?p=4553

Videobloggen er en generell videoblogg med et tema som jeg som voksen blogger synes er kjempeviktig å fokusere på. Nemlig bloggere som promoterer at de synes at ulike skjønnhetsbehandlinger som å ta silikon, botox, restylane og juviderm er helt greit. Hvis det er noe jeg mener, er det opp til hver enkelt person om hun/han vil gjøre det. Videobloggen laget jeg med tanke på jaget etter å se “perfekt” ut og jaget etter det “uoppnåelige” skjønnhetspresset som dessverre er rådende i samfunnet vårt! I videobloggen snakker jeg om at vi alle bloggere har ansvar for hvordan vi står frem på bloggene våre, og hvilke holdninger vi promoterer. Særlig med tanke på yngre og usikre lesere.

Det er unge og usikre jenter helt ned i 12 års alderen som mener selv at de er stygge. De går rundt og snakker om at de vil spare konfirmasjonspengene sine slik at de får lagt inn silikon i brystene sine, de vil ta restylane, juviderm og botox for å fjerne rynkene sine! Det er så kjempetrist som det går an å få bli 🙁 Disse usikre unge jentene har forbilder i kjendiser (både utenlandske kjendiser og toppbloggere) som har jukset med å ta botox, restylane og ulike skjønnhetsoperasjoner. De unge usikre jentene tror at de må gjøre det samme for å bli like pene som sine forbilder. Det blir så feil som det går an å bli! Derfor så kommer det klart frem i videobloggen min at jeg mener at alle bloggere har ansvar for hvilke signaler vi gir, og særlig vi som er voksne bloggere. Videobloggen ble laget etter serien “Sykt Perfekt” ble vist på TV’n.

Når da en voksen blogger deler videobloggen min på bloggen sin hvor hun hevder at hun mener videoen er myntet på henne rister jeg på hodet, for en generell videoblogg hvor jeg snakker om samfunnstemaer jeg brenner for handler ikke enkeltpersoner, men alle!

Jeg takker og neier pent for at bloggeren delt videoen på sin blogg, for resultatet av den delingenvar at jeg fikk flere kjempekoselige private mailer og chatter fra ukjente på facebook som hadde sett videoen. De ønsket å dele videoen videre på sine facebooksider og på google + kontoer 🙂

Hvis jeg leser en blogg hvor bloggeren mener at vi som er uføretrygdete pga kroniske sykdommer er late, og må se å komme oss ut i jobb, tar jeg aldri det personlig! Da tenker jeg som så at den bloggeren vet ikke hva det vil si å ha kroniske smerter, og da klikker jeg meg fort ut fra bloggen. Jeg sitter ikke og tror at innlegget handler om meg! Hvor mange er det ikke som er uføretrygdet. Det er mange av oss som er i samme situasjon.

Et blogginnlegg hvor bloggeren skriver om sine meninger og tanker rundt et tema de brenner for, er aldri personlig ment rettet mot enkeltpersoner. Slike innlegg skal få leseren til å tenke igjennom problemstillingen i innlegget. Personlig rettet blir innlegget hvis navn og identitet på personer kommer fram i innlegget!

De som tar slike innlegg personlig, og som tror at slike innlegg handler seg selv, har ingenting på nettet å gjøre, og de burde holde seg langt unna å lese blogginnlegg hvor bloggeren belyser et tema han/hun er engasjert i!

Denne gangen vil jeg dele noen bilder som jeg har tatt under trening som jeg hadde denne uken 🙂 Jeg ønsker alle mine kjære lesere og bloggvenner en kjempefin søndag <3 🙂 Nå skinner solen her også, og det ser ut til å bli en kjempeherlig dag 🙂 I kveld skal jeg selvfølgelig se Norges Håndball jenter spille mot Romania 🙂

Hvor i all verden blir dagene av? Dagenen, ukene og månedene flyr av gårde. Det er den siste dagen av juni måned, og vips så kommer vi til juli måned i morgen!

Sommeren er definitivt her, og sommeren er den aller beste årstiden <3 🙂 Jeg kjenner jeg lever, blodet bruser i kroppen, og jeg får påfyll av ny energi før høsten og vinteren setter inn 🙂

Totalt har vi hatt fint og varmt vær i juni med mye sol, og ikke så mye regn som det var i juni i fjor. Vel en og annen dag med regn har det vært, men mye oppholdsvær med sol og varme 🙂 Det å kjenne varmen fra solstrålene gjør at man føler at man lever. Om sommeren er lydene så fantastiske med fuglekvitter, måkeskrik (om dagen vel og merke), lukten av nyklippet gress, duften av grill når naboene griller, eller når vi griller selv og folk som smiler og er glade. Om vinteren når det er kaldt ute ser man nesten ingen naboer, for alle holder seg for det meste innendørs bak lukkede dører. Det er akkurat som om vi trekker oss inn i oss selv når det er vinter. Vi møter jo naboene våre her i huset vi bor, og vi ser dem når de er ute og måker snø. Om våren og sommeren åpnes vinduer og verandadører, og folk trekkes ut i hager og på verandaene sine 🙂 Merkelig fenomen dette at vi stenger oss inne om vinteren, som om vi går i hi. Kanskje det er vår måte å gå i hi på?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det er kjempeherlig å være i gang med opptrening til fysioterapeuten etter operasjonen i achillesscenen i mai 🙂 Hos fysioterapeuten trener styrker jeg og tøyer achillesscenen, og jeg gjør også generell styrketrening med vekter. To ganger i uka trener jeg i litt over en time til fysioterapeuten. Bare på de tre ukene har jeg merket fremgang på formen, og jeg får mye mer energi 🙂 I dag økte jeg fra 40,8 kg på beinpress og beinspark til 49,9 kg. Det er det som er motiverende å se at noe skjer med kroppen når man trener styrke 🙂

Jeg har kraftig betennelse under hælen i sceneplaten, og det er kronisk betennelse fordi sceneplaten er for stram. Det beste for meg er å trene styrke med vekter. Jeg har fått beskjed om at jeg må bruker krykker frem til jeg har vært hos ortopeden i november. Turgåing i skog og mark og på ujevnt underlad vil provosere sceneplaten til å bli mer betent.

Jeg begynner med 10 – 12 minutter med sykling på ergometersykkel. Etterpå kjører jeg 20 x 3 med 49,9 kg beinpress, 20 x 3 med 49,9 kg beinspark, tøying av achillesscene med min egen vekt som belastning, stabilisering på vippebrett, nedtrekk foran 20 x 3 med 10 kg, situps 15 x 3, stående roning med curl 20 x 3 med 2 kg + 4 kg + 2 x 0,5 kg og trening av biceps med curl 20  x 3 med 6 kg. Hver gang jeg har vært hos fysioterapeuten skriver jeg treningsdagbok for hva jeg har gjort av trening, og det gir ekstra stor motivasjon.

Jeg har alltid elsket styrketrening, og hver gang vi hadde sirkeltrening i gymnastikktimene på skolen syntes jeg det var kjempegøy 🙂 Jogging, springin, spurting og hurtighet har jeg aldri vært stor fan av, men det kommer av at jeg hadde for korte achillesscener, og det hemmet meg da jeg var yngre. Derimot å gå en tur er noe jeg liker kjempegodt 🙂 Gjennom hele sommeren og høsten (frem til november) skal jeg trene til fysioterapeuten. Fra og med desember og etter jul kommer jeg til å fortsette på treningssenteret hvor jeg er medlem, og der kan jeg kjøre de samme øvelsene jeg gjør hos fysioterapeuten 🙂 Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme har jeg krav på gratis fysioterapitrening. Etter jeg har vært til ortopeden i november, kommer jeg til å fortsette hos fysioterapeuten en dag i uka. Fysioterapeuten kan gi meg treningsøvelser som jeg kan gjøre på treningssenteret 🙂

Jeg kjenner jeg blomstrer igjen når jeg får begynne å fokusere på styrketrening igjen 🙂

Det er tre uker til jeg skal ha spillejobb på fløyta igjen, og da er det spillejobb i 4 bryllup og ved 3 gudstjenester 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til å komme i gang igjen med spillejobbene mine 🙂

Når det er godt vær her i Trøndelag benytter vi ofte tiden sammen med gode venner å dra ut til sjøen. Lørdag 24.06.2016 var mannen min, en venninne fra koret og jeg i fjæra ikke så langt fra Trondheim. Der tente vi bål. Vi koste oss, slappet av, satt og pratet og hadde det kjempekoselig. Det gjør noe med meg som person å få være nær sjøen, og det er meditasjon. Sjølukten, lyder fra sjøfuglene og skvulpingen fra sjøen mot land er meditasjon i seg selv. Når man er ved sjøen står tiden stille. Vi var vite til en kjempenydelig solnedag <3 🙂 Den solnedgangen var noe av det fineste jeg har sett. Etter en slik spontanutflukt samler man nye impulser 🙂 Jeg blir filosofisk av meg når jeg sitter ved sjøen. Rart hva naturen kan gjøre med oss mennesker.

I helgen reiser mannen min på hytta til broren sin. Dessverre pga av foten min kan jeg ikke være med. Det er alt for bratt og ujevnt terreng til at jeg kan gå opp til hytta. Det er Fossajazz på lørdag, og dit kommer jeg meg i hvert fall ikke med krykker og betent hæl. Jeg har planer om om slappe av og kose meg hjemme. Hvis været blir bra skal jeg kose meg på verandaen 🙂 Ikke noe er så koselig som det når det er sol og godt vær ute 🙂 Søandag 02.07.2016 skal jeg i 4-årsdag til min gammeltantenevø som blir 4 år 05.07.2016 🙂

Jeg har det kjempebra, og jeg har så mye som jeg er takknemlig for i livet mitt. Har familie, ektefelle, slekt og kjempegode venner som jeg setter kjempestor pris på, jeg får jobbe med hobbyen min som er musikk med spillejobber på tverrfløyta, jeg synger i kor, jeg spiller piano, jeg driver med opdprett, litt avl og utstilling av verdens beste katterase (abyssiner), jeg får fotografere magiske øyeblikk, jeg koser meg med å høre på musikk, jeg kobler av og slapper av med håndarbeid (hekling og strikking), jeg leser bøker og blader, jeg elsker å skrive, jeg koser meg med å blogge, jeg har trofaste blogglesere, og statistikken på både kattebloggen og denne hverdagsbloggen min har økt i lesertall og sist men ikke minst så få jeg trent 2 dager i uka 🙂 Dagene mine er fylt med mening 🙂

Det har blitt noen bilder i løpet av den siste uka også 🙂 Håper dere liker bildene 🙂

Tirsdag var det 17.mai, og jeg elsker 17.mai. Det har jeg alltid gjort 🙂 Det er kjempekoselig med korpsmusikk, festkledde mennesker, Norske flagg, grønne blader på trærne, glade og bilde mennesker og gleden til ungene som lyser ut av øynene deres 🙂 Jeg vil med hånden på hjerte påstå at vår nasjonaldag er kjempeherlig <3 🙂

Selv synes jeg det er kjempegøy å gå i 17.mai-tog, og de siste årene har vi gått i 17.mai-toget sammen med koret vi synger i. I år ble ikke det noe av, fordi 17.mai falt i forbindelse med pinsehelgen. Det hadde ikke vært noe særlig å gå i 17.mai-tog for min del heller da siden jeg hopper på krykker etter operasjonen i foten min.

Jeg innrømmer det gladelig at jeg liker å stå opp tidlig 17.mai, ta meg en dusj, kle på meg bunaden min, ta en god kopp kaffe og se 17.mai-sendingen på TV2 eller NRK1, og det gjorde jeg i år også 🙂

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Kl.10.30 kjørte vi opp til søsteren min, hvor min niese, hennes mann, sønnen deres på 3 år og min mor var. Niesen min jobber som fysioterapeut, og hun hadde lånt en rullestol som jeg fikk sitte i. Dere kan tro jeg følte meg “lur” der jeg satt i rullestolen i bunad, og med krykkene på fanget 😀 Litt av et syn vil jeg tro 😀 Vi tok turen for å se på 17.mai-toget, og etterpå gikk på skolen hvor min gammeltankeunge fikk seg is, brus, pølse og ballong. Det syntes han var kjempestas, og øynene lyste opp 🙂 Til slutt strålte øynene hans av ren lykke da han fikk penger til å fiske i “fiskedam”, og gleden ble ikke mindre da han vant seg såpebobler 🙂 Vi voksne koste oss med kaffe og ett kakestykke.

Etter en times tid på skolen dro vi hjem til søsteren min hvor vi koste oss med 17.mai-lunch, kaffe og kaker. Vi hadde det kjempekoselig, og det var en perfekt 17.mai for min del. Da jeg kom hjem hadde jeg vondt i foten, og det var kjempegodt å legge opp foten på ei pute 🙂

Været var grått i Trondheim 17.mai, men da vi så på toget tittet solen frem. Vi trøndere klager ikke så lenge det er oppholdsvær 17.mai 🙂

På fredag flyttet min mor inn i sin nye omsorgsbolig, og det blir kjempegodt for henne. Hun er såpass dårlig til beins, og det var så vidt hun kom seg opp trappen til leiligheten der hun bodde før. Der hun har flyttet nå er det heis, og det blir mer lettvint for henne.

Min mor sier hun er glad selv for at hun valgte å flytte i en omsorgsbolig nå, slik at hun kan ha glede av leiligheten nå mens hun er relativt oppegående. Omsorgsleiligheten hun har flyttet til er fin, og lettvint, og der tror jeg hun vil trives 🙂

I hele helgen har vi jobbet med å henge opp bilder, lamper, puttet ting i skuffer og skap, og mannen min tok min mor med på en liten tur slik at hun fikk se seg omkring i nærmiljøet der hun har flyttet.

Nå har jeg tatt av meg skinna mi som jeg har på foten, for jeg kjente jeg hadde hovnet opp. Har vel vært litt vel uforsiktig og belastet foten litt vel mye i dag.

Jeg har jo reumatisme, nærmere bestemt kronisk betennelsesreumatimse. Det medfører betennelser i store ledd som hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre. Reumatismen medfører at jeg har vært igjennom flere operasjoner i ackillesscener, ankler, håndledd, albuer og skuldrene mine. Når leddene mine blir betent, må jeg inn for å fjerne betennelsen. Da virker ikke betennelsesmedisinen min. Kun operasjon som hjelper da. Når det gjelder hælene mine kan de bli så betente at jeg får store røde kuler rett bak hælbeina. Da får jeg ikke på meg sko, og de eneste skoene jeg da får på meg er slippersene mine.

Om våren, sommeren og høsten så går jeg turer 3 ganger i uka, men på vinteren kan jeg glemme det å gå turer. Om vinteren liker jeg å trene styrke, men det har det ikke blitt noe av i vinter. Jeg har gått med betent og alt for stram ackilesscener, og det har ført til at jeg nesten ikke har hatt bevegelse i leddet. Ortopeden som jeg går til ønsket å operere meg. Han ville forlenge mer av ackillesscenen, samt fjerne betennelsen.

10.05.2016 ble jeg operert på Røros Sykehus. Ortopeden gikk inn bak kneet via kikkhull, og forlenget hele ackillesscenen. Operasjonen gikk kjempebra, og det var nødvendig at det ble gjort! Det var så betent der at han skrapet mye betennelse.

Jeg reiste hjem fra sykehuset 11.05.2016, og den første uka fikk jeg beskjed om å sitte med ispose, og ha foten høyt på en pute. Etter en uke (tirsdag 17.05.2016) fikk jeg lov til å ta på meg en softcast-skinne som jeg skal ha på i 7 uker til, og det hjelper utrolig på. Nå kan jeg gå innendørs uten krykker, og jeg kan gjøre mer. Det var en kjempegod følelse å få lov til å dusje i går morgest!

Jeg har hatt operasjonssmerter etter operasjonen, men de verste smertene har nå gitt seg! Nå merker jeg at jeg har mye bedre bevegelse i foten, for nå kan jeg flekse foten uten at det strammer. Bare det er kjempeherlig 😀

Tross operasjonen og betennelsesreumatismen med kroniske betennelser lar jeg ikke det stoppe meg! Jeg er ikke den personen som setter meg ned, og synes synd på meg selv, for jeg blir ikke bedre av det. Nå må jeg gå med krykker i 7 uker, men jeg har mer enn nok å gjøre. Jeg har sagt nei til spillejobber på fløyta de nærmeste ukene, men jeg bruker 3 – 4 timer på å øve på stykkene mine slik at jeg holder dem ved like, og jeg øver også inn nye fløytestykker som jeg kan ha ved ulike spillejobber 🙂 Når jeg øver på fløyta går tiden kjempefort, og plutselig har klokka gått fra meg.

Ellers bruker jeg dagene mine til å ta bilder, hekle, strikke, lese, høre på musikk, øve på tekster på korsangene, øve på fløyta, kose meg med å spille piano, få besøk av familie og gode venner og mye mer. Dagene er i hvert fall ikke kjedelige selv om jeg er bundet på foten 🙂 Om 3 uker begynner jeg å trene til fysioterapeut, og det ser jeg frem til 🙂 Jeg storkoser meg også med kattungene <3 🙂

Så var kattungetrioen til Dixie og Elvis 8 uker gamle. De ble 8 uker gamle tirsdag 16.03.2016. Hvor har ukene blitt av? 

Kattungene vokser seg til, og de utvikler seg til å bli trygge, hengivende, tillitsfulle, sosiale, lekne, nysgjerrige og ivrige kattunger <3 🙂 Jeg sier det igjen at kattungetrioen til Dixie er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 

Døren mellom stua og kattungerommet står åpen slik at kattemamma Dixie og de andre kattene kan gå ut og inn til kattungene som de selv ønsker. I tillegg hører de lyder fra oss menensker, TV, radio og musikk. Jeg synes det er viktig å utsette dem for lyder slik at de ikke skal bli så redde av seg.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi prøvde å ha ta dem ut på stua for et par dager siden, men Dixie ble så stresset, og hun ville ha dem tilbake til den store kattungebingen. Det er er tross alt kattemor som må bestemme dette. Hun ble så uttrygg og stresset når alle tre var på stua og løp vilt rundt omkring. Da hadde Dixie ikke kontroll på ungene sine, og det var det som gjorde at hun ble stresset. Vi flyttet kattungene tilbake til kattungebingen, og da roet Dixie seg med en gang. Her må vi ta det i Dixie sitt tempo, og ikke pushe henne. Kattungebingen er 1,20 kvm X 1,20 kvm i alle retninger, og den er kjempestor! 

Det er kjempeherlig, for hver gang vi kommer inn på kattungerommet står alle tre kattungene på to og piper etter at vi skal sette oss på gulvet sammen dem. Kommer jeg med mat så er de helt ville. De hiver seg over matfatet med liv og lyst 🙂 Alle tre spiser kjempebra med mat, og de er noen glupske ulver. Det er vanlig at kattemammaen spiser mat sammen med ungene sine, men kattungene skyver kattemamma Dixie unna seg.

Akkurat nå sover kattungetrioen <3 🙂 De har lekt, sprunget rundt og herjet i over en time nå. 

Hver og en av kattungetrioen har hver sin kjempeherlige personlighet, og personligheten deres kommer mer og mer frem. De to som er først ut til å prøve nye ting er Florence og Felicia. Går det bra, så kommer Felix og prøver også. Når kattungene blir presentert for nye leker, er det alltid Felicia og Florence som tester ut lekene først. Så kommer Felix etterpå. 

Forrige uke greide kattungene å komme seg ut av kattungebingen, og mannen min skjøtet på kattungebingen med en ekstra plate. Den platen kan vi ta av og på slik at vi kommer oss inn i kattungebingen. Det var Felicia da var først ute med å rømme ut fra kattungebingen, en god nummer to var Florence, og Felix var en god nummer tre 🙂 Skal hilse å si at det gikk sport i å rømme når de først fikk det til. Dixie på sin side var ikke så begeistret for kattungenes rømingsforsøk 🙂 Hun prøvde alt hun kunne for å å holde troppene samlet, og lokket og lokket på dem 🙂 Det var ikke så enkelt akkurat der og da 🙂 

Enda er Dixie kjempeavhengige av kattungene sine, og hun er langt fra ferdig med oppdragelsen av kattungetrioen sin. Hun har noen oppdragelsesrunder hvor hun må sette kattungene sine på plass. Som her om dagen. Nede i kattungebingen har kattungene en kattehule hvor de kan gå inn for å slappe av. Der er det plass til kattemamma og kattungene. Dixie holdt på å samle kattungene sine for å stelle litt med dem. Felicia på sin side hadde ikke tenkt til å la mamma Dixie stelle seg. Hun drev og hoppet ned fra toppen av kattehula, og ned på ryggen til mamma Dixie. Til slutt blir Dixie så lei at hun setter Felicia skikkelig på plass, og Felicia fikk klar beskjed om å oppføre seg fint!