KJEMPENYDELIGE SEPTEMBERDAGER MED SOL, BLÅ HIMMEL OG FIN TEMPERATUR, OG DA ER HØSTEN PERFEKT :)

Du verden for en kjempeflott og nydelig september vi har hatt hos oss i år 🙂 Sol, blå himmel og fin temperatur, og det er slik som gjør høstdagene perfekt 🙂 Det kan ikke beskrives med ord hvor kjempenydelig september vi har hatt hos oss.

Dagene og ukene flyr av gårde, og jeg har nok å henge fingrene i.

Lørdag 23.09.2017 dro jeg på treningssenteret og trente, og da trente jeg overkropp. Om ettermiddagen ryddet vi leiligheten, vi laget kjempegod speltlompepizza og slappet av. Søndag 24.09.2017 tok mannen min seg en fjelltur. Han liker å gå turer i marka og på fjellet, og som jeg sier til ham må han bruke helgene på å ta en tur ut når været er så fint som det er. Heldigvis har han flere han går sammen med. Hvis jeg ikke hadde hatt problemene med betente hæler og stive achillesscener hadde jeg gladelig blitt med ham på tur. Når han kom hjem spiste vi middag, slappet av og så på kampen mellom Lillestrøm og RBK.

Mandag 25.09.2017 stod jeg tidlig opp, kokte meg en kopp kaffe og leste avisen. Etterpå fikk jeg på meg treningsklær og gikk en tur ut på en trim- og fotograferingstur på den faste ruten jeg har. Det var kjempegodt 🙂 Dere aner ikke hvor mye fine motiver jeg fikk se på turen min. Det var kjempenydelige høstfarger på bladene på trær og busker og det var ender i parken. Nettopp ved slike blikk må man stoppe opp for å la det kjempevakre synet synke ordentlig inn på netthinnen. Ta seg tid å være tilstede nuet <3 🙂

Nå som været har vært så kjempefint som det har vært har jeg benyttet treningen min til å gå tur, for på slike dager med sol, varmt og fint høstvær har jeg ikke smerter i hælene og achillesscenene. Det er kjempeherlig 🙂 Jeg pleier alltid å stoppe opp i parken. Der kan jeg sette meg ned på benken, høre på vannet som sildrer, se på endene som svømmer i andedammen og bare sitte stille å nyte de kjempefine høstfargene.

Etter jeg kom hjem øvde jeg på fløyta, og ryddet og ordnet litt i leiligheten vår.

Tirsdag 26.09.2017 stod jeg opp kl.08.00, ordnet meg, kokte kaffe, spiste frokost og lese avisen. Etterpå øvde jeg på fløyta før jeg dro av gårde til spillejobb. Om kvelden var det korøvelse. På koret hr vi kjempefine sanger som vi øver på, og jeg gleder meg til konsertene vi skal synge i høst. Første sangoppdrag er i slutten av oktober. Da skal koret vårt arrangere korpub 🙂

I dag stod jeg også opp kl.08.00. Spiste frokost, drakk kaffe og leste avisa før jeg tok på meg treningsklær og gikk trimturen min. Selvfølgelig var jeg innom parken for å meditere litt.

Etter jeg kom hjem dro jeg til negledesigneren jeg bruker for å få ny shellack, og jeg er kjempefornøyd med fargen 🙂

I kveld har jeg pakket kofferten, for på freag 29.09.2017 reiser jeg til Falun på Dalälvkatten sin utstilling. Jeg skal ha med Elvis og Dixie. Elvis må ha svensk cert for å bli IP (Internasjonal Premier). Den tittelen kan han ta på lørdag 30.10.2017. Hvis han får det siste certet til å få tittelen IP kan han få sitt førte svenske cert til å bli GIP (Grand Internasjonal Premier). Da slipper Elvis utstilling i Sverige før han går mot å bli Supreme Premier.

Dixie kan bli IP på søndag 01.10.2017.

Jeg blir i Falun til mandagsmorgen, for jeg orker ikke kjøre hjem om kvelden etter utstillingen er ferdig. Er ikke så glad i å kjøre om natten. Det er mye bedre at jeg er uthvilt når jeg skal kjøre i 7 timer.

Torsdag 28.09.2017 skal mannen min, broren til mannen min og jeg på Europacupkamp på Lerkendal. Det er RBK og Vardar som spiller. Gleder meg kjempemasse til kampen og ikke minst stemningen før og under kampen. Så får vi håpe på at RBK spiller optimalt og henter frem sitt beste! En ting vet jeg, og det er at det kommer til å bli liv på Lerkendal i morgen kveld. Det er en egen stemning på slike kamper. Husker jo fra 90-tallet da RBK var med i Champions league. Det var en fin ramme og stemning når flomlysene på Lerkendal ble slått på 🙂 Når Champions league hymnen ble spilt var det en høytidelig stemning.

Til dere som følger meg på snapchat og instagram kommer jeg til å oppdatere ofte i løpet av helgen. Dere som ønsker å følge meg på snap chat heter jeg: abyhakrilas. Dere er hjertelig velkommen til å følge meg. Hvis dere ønsker å følge meg på instagram er brukernavnet mitt: abynadina.

Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste dagene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

 

De tre nødvendigste tingene å ha med på trening: Drikkeflaske med vann, høretelefoner til mobilen og joggesko 🙂

 

Gule farger på bladne, og en knallblå himmel 🙂

 

Mye rogn på treet, og mange sier at da blir det en snøfattig vinter 🙂 Vi tar sikte på det 🙂

 

Se de kjempenydelige fargene på dette treet 🙂 Helt fantastisk <3 🙂

 

Donald Duck og vennene hans i parken 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#september #høst #hverdagsoppdatering #dagliggjøremål #bilder

 

 

 

 

 

VOKSNE BLOGGERE TA DERE TID TIL Å SE VIDEOEN TIL STIAN A. LOTHE PÅ LENKEN TIL VG-TV PÅ DETTE INNLEGGET! (Blogging mot mobbing)

Bloggeren “Ei heks” http://eiheks.blogg.no har oppfordret alle bloggere til å engasjere seg i utfordringen: “Blogging mot mobbing”, og jeg anbefaler mine bloggvenner til å ta utfordringen hennes!

Dette innlegget har jeg også postet før, men ønsker å poste det igjen, for det gutten Stian A. Lothe sier på videoen har han helt rett i, og det er sanne ord!

Denne videoen på linken under burde absolutt alle voksne som befinner seg på sosiale medier se og høre! Det er Stian A. Lothe som har en sterk oppfordring til oss voksne som befinner oss på sosiale medier som blogg, facebook, instagram og forskjellige diskusjonssider rundt om på nettet.

https://www.facebook.com/vgmeninger/videos/10159867732075354/?hc_ref=ARTliGBy9VMLvAeC7S_UhaKXz8jxc1IIpye08Dlw18_7NA01Y-VRTcXw_6blGcCXViA&pnref=story

Jeg tror at Stian har helt rett i sine betraktninger! Vi voksne er ikke noe bedre, og det er skremmende å tenke på at vi skal være forbilder for den den oppvoksende generasjon!

Selv har jeg sett hvordan voksne nettbrukere på sosiale medier kan sitt å ytre offentlig f.eks på ulike facebookgrupper som f.eks. facebooksiden til Farmen hvor deltakerne blir diskutert. Jeg har klikket meg inn på mange av de facebookbrukerne som har skrevet direkte stygge og hatefulle kommentarer om noen av farmendeltakerne, og det jeg har sett er at det har vært godt voksne facebookbrukere. Har sett med egne øyne hvordan voksne bloggere har drevet med ondskapsfull mobbing av andre bloggere i form av sårende løgner og usannheter med kun ett formål, nemlig for å sverte den det gjelder, kalle andre bloggere for stygge øknavn som psykisk syk, psykisk tilbakestående, feit, være alkoholiker eller regelrett trusler om å “fjerne seg selv fra denne verden”.

Det er greit nok å være engasjerte, men engasjementet kan fort gå over til å bli nettmobbing av enkeltpersoner.

Ta dere tiden til å høre og se videoen hvor Stian A. Lothe snakker, og det han sier er så sant så sant!

 

Bildet lånt fra Ole Brum sitater sin facebookgruppe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#voksne #sosialemedier #stiianalothe #sanneord #linktilvgvideo #voksnepåsosialemedier #voksnesomernettroll #bloggingmotmobbing

 

 

 

 

 

NÅR BLOGGERE SOM OPPLEVER Å FÅ DRAPSTRUSLER OG TRUSLER OM VOLD HAR DET GÅTT FOR LANGT! (Utfordring: Blogging mot mobbing)

Ønsker å reposte dette innlegget, fordi jeg tar utfordringen fra bloggeren “Ei heks” til å være med på Blogging mot mobbing. Utfordringen kan dere lese her: http://eiheks.blogg.no/1507843879_blogging_mot_mobbing__utfordring.html

I dagens nettutgave på Dagbladet kan vi bl.a. lese denne artikkelen:

https://www.dagbladet.no/kultur/folk-sender-sms-med-voldtektstrusler-pa-lukkede-fora-oppfordres-det-til-drap-hva-gjor-du/68719303

Mitt engasjement på min blogg er å prøve og få øynene opp for hva som virkelig er nettmobbing, og det pga av at alt for mange bloggere trekker frem “mobbeofferkortet” for fort frem fra lommene sine, og dèt pga en kommentar fra en eller flere blogglesere som er uenige i temaet bloggeren blogger om.

Den digitale netthetsen har blitt verre med årene, og det er toppbloggerne som får ungjelde. Så kan vi spørre oss om hvorfor. Jeg tror svarene er mange. Personlig tror jeg mye av årsaken ligger i sjalusi og misunnelse. Man må jammen være en sterk toppblogger for å stå imot kritikken, hetsen og nettmobbingen som noen av dem opplever.

Jeg har lest på ulike diskusjonssider angående Mamma til Michelle, og det vrenger seg i meg når jeg leser kommentarene. Klarer simpelt hen ikke å lese på disse diskusjonssidene, for det er direkte mobbing og hetsing det som foregår 🙁 Jeg synes det går alt for langt når de som diskuterer trekker fram ungene til Mamma til Michelle, og rett og slett håner dem! Huff 🙁 Det andre jeg reagerer på er når de som diskuterer på slike sider oppfordrer hverandre til å ringe inn anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet! Noen vil unnskylde seg med at Mamma til Michelle har promotert ungene sine offentlig, og hun har seg selv å takke for at nettbrukere diskuterer henne. Det er ingen unnskyldning for å sitte å lire ut av seg de styggeste av de stygge kommentarer om en toppblogger!

Sophie Elise er også gjenstand for grov og stygg nettmobbing og hets på facebook, diskusjonssider osv. Vi snakker da om nettmobbing, hets og trusler i ordets rett forstand. Andre bloggere som hyler om at de blir mobbet fordi de får kommentarer fra bloggleserne som er uenige med dem i deres blogginnlegg har ingen grunn til å klage over at de er mobbeofre! Sett dere inn i situasjonen til Mamma til Michelle, Sofie Elise og andre toppbloggere som daglig opplever å hatkommentarer, hets og trusler på nett!

Når det blir oppfordret til vold, voldtekt og drap av kjente personer på nettet er nettmobbingen gått alt for langt!

Helt greit å engasjere seg i toppbloggere, og det er helt greit å ha en mening om en toppblogger!

Vi har jo alle meninger og synspunkt om forskjellige kjendiser, og det være seg artister, politikere, idrettutøvere og toppbloggere. Man kan fint diskutere en sak, men ikke handler om toppbloggeren (eller en annen blogger) som person!

En kan diskutere “puppestunt” som sak uten å diskutere personen bak puppestuntet! Mange har jo diskutert bloggernes profilering av ungene sine på nettet, og det har vært diskusjoner bloggernes reklamering for kosmetiske behandlinger og plastisk kirurgi for å ta noen eksempler. Da gjelder det saken, og ikke bloggeren som person! Det er der mange ikke greier å skille mellom når man er på nettet! Diskusjoner om en sak blir fort vendt til å gjelde personen når man diskuterer på nettet.

Mandag 25.09.2017 begynner Farmen på TV2, og det går vel ikke lang tid før Farmenseerne begynner å rakke ned på en eller flere av Farmendeltakerne på ulike diskusjonssider, og man vil fort se at diskusjonenen går hett for seg. De Farmendeltakerne som seerne misliker blir utsatt for nokså stygg mobbing og hetsing av enkelte ivrige debatanter som ikke forstår at episodene vi ser på TV er klippet, og at det som vi TV-seerne får se er bare en brøkdel av det som vises på TV. 

Det er stor forskjell på engasjement i saker om det toppbloggerne (eller en annen blogger) gjør, og det å skrive hatkommentarer om en toppbloggger, oppfordre til vold og voldtekt! Når de som kommenterer på facebookgrupper og andre diskusjonsforum begnner å oppfordre andre til vold, voldtekt og drap har det gått alt for langt!

Hvem er det som sitter og skriver slike hatefulle ytringer på nettet om f.eks. toppblgogere? Jo, det er den vanlige Ola og Kari Nordmann, unge som gamle!

Jeg fulgte med i den norske nettserien på TV.no sine nettsider som het for “Trolljegeren”, og der greide de å spore opp en av Sophie Elise sine hatere slik at hun kun få møte vedkommende. Det viste seg at det var en godt voksen mann som selv hadde unger! Skremmende å tenke på!

Hvorfor sitter man og leser blogger, følger med instagram, følger med facebookprofilene og følger med snapchatene til f.eks. toppbloggere, en annen blogger eller kjendis man ikke liker? Er det fordi man vil la seg irritere? Man har to valg! Det ene er å klikke seg fort ut fra den bloggen man irriterer seg over, slutte å følge instagramprofilen eller snapchaten til den man irriterer seg over og slutte å følge vedkommende på facebook! Verre er det ikke! Noe så enkelt, men likevel så vanskelig!

 

Bilde lånt fra Ole Brum sin livsvisdomsord sin facebookgruppe.

 

 

 

 

 

 

 

 

#blogg #meninger #ytringer #sosialemedier #toppbloggere #bloggere #hvorgårgrensen #valg #bloggeremotmobbing #utfordring

DRÅPEDIKT :)

Jeg tar også utfordringen fra bloggeren Toini: http://dvergpinschereimitthjerte.blogg.no/1505846400_vil_du_lage_et_dikt_eller_sitat_til_noen_av_disse_bildene.html?c=1505936138033

og blir selvfølgelig med. Det kan nettopp du også gjøre 🙂

 

 

 

 

DRÅPEDIKT:

 

Når du ser en dråpe fra et blad.

Den dråpen gjør deg glad.

Naturen sitt kunstverk er vakker.

Det ser vi når vi mot høsten det lakker.

Duggfrikse dråper fra bladet så fint,

om våren kanskje fordi snøen har tint.

Den dråpen du ser der hengende på blad.

Nettopp den dråpen er den som gjør naturen så glad.

 

 

 

 

 

 

 

#dråpedikt #dråpe #toini #bloggutfordring

 

 

 

 

 

MIN ABYSSINERAPEKATT DIXIE ROSE ELSKER BANAN! (Bilder og videoopptak)

Min yngste abyssinerhunnkatt Dixie Rose har alltid elsket banan, og bare vi åpner døren til skapet hvor bananen ligger kommer hun pilene for å sikre seg å få smake sin del av bananen. Hun kan gjerne spise 1/2 banan hun. Alle kullsøsknene til Dixie Rose var helt ville etter banan, og de spiser det fremdeles. Dixie mener at de kunne laget kattemat med banansmak 🙂

 

Når Dixie er på utstillinger, har jeg alltid med meg banan som hun får som godbit, og det får hun innimellom 🙂 Blant noen av dommerne går hun under navnet “Abymonkey” 🙂 Foto: SE*Sessan’s  i 2012.

 

Videoopptak av Dixie Rose tatt på utstillinger i 2017, og den dag i dag på utstillinger er bananen et “must” 🙂 Se hvor salig hun ser ut når hun koser seg med bananen <3 🙂

 

Har din katt/hund noe den spiser som er litt uvanlig?

 

 

 

 

 

#abyssiner #katt #rasekatt #abyssineroppdrett #bananspisendekatt #bilder #videoopptak

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HAR TERSKELEN FOR HVA SOM FAKTISK ER MOBBING SUNKET MED BRUKEN AV SOSIALE MEDIER? (Blogging mot mobbing)

Jeg har blogget siden 2006 da mitt første ayssinerkull ble født. Først blogget jeg kun med en katteblogg. Sommeren 2007 åpnet jeg meg min første hverdagsblogg som skulle handle om litt mer enn kattene mine.

Gjennom årene som blogger har jeg lært masse om det å blogge. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg har opplevd blogg som noe positivt. Jeg har fått kontakt med flotte bloggfølgere som følger bloggen min, og fått nye bloggvenner som jeg følger bloggene til. Jeg tror at som bloggere blir man inspirert av hverandre.

Selvsagt har jeg opplevd negative ting som blogger også. Jeg har fått kjempekoselige kommentarer fra bloggleserne og følgerne ine, men også noen negative. Selv er jeg av den mening at hvis man har en blogg, må man tåle å få kommentarer fra leserne at de er uenige med meg om en sak eller et tema. Da mener jeg at hvis en bloggleser skriver at han/hun er uenig i det jeg skriver, er det helt greit. Det kaller ikke jeg en stygg kommentar, for det er bloggleserens mening at han/hun er uenig med temaet jeg skriver på bloggen min. Slike kommentarer bør ingen bloggere ta seg nær av, og det gjør heller ikke de aller fleste bloggerne. Saklige kommentarer fra bloggleserne mine hvor leserne er uenige med temaet jeg skriver om er aldri personlig rettet mot meg, og jeg tolker uenige kommentarer fra mine lesere for å gjelde saken eller temaet jeg skriver om!

Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er totalmotstander av at bloggere (uansett alder – unge bloggere eller voksne bloggere) offentlig blogger om sine kosmetiske behandlinger om at de tar restylane, leppefyll, botox eller ufører en plastisk operasjon for å se bedre ut. Det at jeg er totalmotstander av kosmetiske behandlinger og plastiske operasjoner er ikke personlig rettet mot bloggeren som person, men om selve saken! De gangene jeg har kommentert blogginnlegg på blogger som tar opp temaer om kosmetiske behandlinger og plastisk kirurgi er mitt første bud å være saklig om hvorfor jeg mener det jeg mener! Akkurat det er det ikke alle som forstår!

Jeg har lagt merke til at terskelen for å føle seg mobbet ligger nokså lavt hos noen bloggere. De mener at de blir mobbet når de får inn uenige kommentarer fra sine blogglesere om et tema de skriver om, og jeg har selv sett at kommentarene ikke er i nærheten av mobbing. Kommentarene har vært saklig og velbegrunnet skrevet av leserne. Hvorfor kalle det for mobbing? Jeg synes det er kjemperespektløst å kalle uenige kommentarer for mobbing når det ikke er i nærheten av mobbing! Kan det være fordi blogginnlegget som bloggeren har skrevet er så personlig at det føles som et personlig angrep?

Jeg mener det er respektløst av en blogger å si at man blir mobbet og hetset når det ikke er tilfelle, og det bare pga noen uenige kommentarer på kommentarfeltet fra leserne. Det er ikke mobbing! Respektløst fordi jeg tenker på de som daglig opplever fysisk og psykisk mobbing, utrfrysning og hetsing på skolen og i arbeidslivet! De som opplever eller har opplevd slik art av mobbiing vet hva mobbing er. Da burde ikke bloggere som opplever å få kommentarer fra leserne sine hvor leserne forteller at de er uenige med bloggeren hyle høyt om at de blir mobbing. Selv mister jeg respekten for slike bloggere! De tar på seg feilaktig mobbeofferrollen, og de burde skjemmes over at de i det hele tatt tørr å kalle seg mobbeofre!

Disse selvutnevnte “mobbeofrebloggerne” burde heller tenke over hva slags hetsing på blogg som f.eks toppbloggeren Sophie Elise har fått oppleve og drapstruslene, mobbingen og hetsen som Sandra Borch opplevde å få på sin blogg! Der snakker vi nettmobbing i ordets rette forstand!

Det er en stor skam at noen bloggere henger ut sine blogglesere som mobbere fordi kanskje bloggleserne har skrevet noen kommentarer hvor de har fortalt at de er uenige om temaet som bloggeren skriver! Til disse bloggerne vil jeg innstendig be dem om å lese seg opp på definisjonen “mobbing” og hva det er. Det blir som å rope “Ulv, ulv”, for ingen tror på dem til slutt!

Når sant skal sies har jeg vært vitne til at en god del bloggere og noen av mine bloggvenner har virkelig fått kjenne på kroppen hva stygge kommentarer vil si. Da mener jeg stygge kommentarer i ordets rette forstand.

Bloggere er forskjellige. Det må man respektere! Noen bloggere sletter slike kommentarer med en gang, fordi de ikke ønsker å forsøple bloggene sine med stygge kommentarer, mens andre bloggere godkjenner kommentarene med et klart formål at andre lesere kan se hvor lavt enkelte bloggere/lesere kan synke!

Noen av kommentarene jeg har sett som har blitt skrevet i kommentarfelt har vært av en slik karakter at de kan tolkes som mobbing, men da utspekulert på en hårfin grense!

De kommentarene jeg sikter til har ikke handlet om sak, men kommentarene har handlet om bloggeren som person! Sak og person er to forskjellige ting!

Blogglesere som ikke kjenner bloggeren personlig har kommet med grove og løgnaktige anklagelser om at bloggeren er alkoholiker, og at barnevernet burde ha grepet inn, og det har vært beskyldninger fra blogglesere om at bloggeren er dyremishandler uten at leseren en gang kjenner bloggeren personlig! Disse grove og løgnaktige anklagene er bevisst skrevet for å såre mottakeren!

Det har vært stygge kommentarer fra blogglesere som ikke kjenner bloggeren personlig som går direkte mot utseende til bloggeren som f.eks. går i klær som er kjøpt på loppemarked, at bloggeren er en feit og burde kommet seg en tur på treningssenteret, at bloggeren er psykopatisk og direkte beskyldninger om at bloggeren forfølger bloggleseren på hjemstedet sitt! Denne formen for kommentarer på et kommentarfelt på en blogg er på grensen til det jeg kaller for nettmobbing, og det går i retning for krenkelse av en privatperson!

Hva er det som får blogglesere til å skrive en stygg og nedlatende kommentar i kommentarfeltet hos en blogger de ikke kjenner personlig med beskyldninger om at bloggeren er alkoholiker eller dyremishandler?

Som jeg skrev i ett innlegg tidligere er det kun gjennom bloggen du vet av bloggeren. De ferreste av oss kjenner andre bloggere privat! Da er det lavmål å skrive en stygg kommentar som går på bloggeren som privatperson!

De siste dagene har det herjet varmt rundt bloggeren Anna R sin blogg, og det puppestuntet hun gjorde. Det medførte at hun har fått kritikk fra flere bloggere, og det er forståelig! Jeg tror ikke at hun hadde fått den reaksjonen hvis hun ikke hadde hatt unger. Nettopp fordi Anna R er mamma til tre unger fikk hun kritikk. Hvis jeg hadde gjort det samme ville ingen ha reagert, bortsett fra at mine nærmeste hadde skjemtes av min oppførsel 🙂

De bloggene jeg har lest som har kritisert Anna R, har kritisert selve saken om “puppestuntet”, og ikke Anna R som person! Noen av bloggerne har fått direkte beskyldninger om at de har mobbet Anna R. Det er ikke mobbing å kritisere en sak, og det er ikke mobbing å ha en mene at som mamma til tre unger gjør man ikke slik offentlig på en blogg! Som bloggere må man få lov til å engasjere seg i en sak uten at det skal være mobbing.

Det samme skjer også på facebook. Jeg har et eksempel fra min egen facebookprofil i forbindelse med presidentvalget i USA i 2016. På min facebookstatus la jeg ut at jeg ikke likte at Donald Trump ble valgt som president. En av mine facebookvenner gikk rett i strupen på meg, og han/hun mente at jeg mobbet Donald Trump. Statusoppdateringen min var ikke i nærheten av mobbing, og jeg skrev kun at jeg ikke likte at han ble valgt som president!

Terskelen på sosiale medier for å hevde at andre mobber og at man blir mobbet selv er blitt så lav de siste årene. Det virker som om om at vi ikke greier å skille sosiale medeier fra virkeligheten. Hvis vi hadde sagt det samme i det virkelige liv, hadde ingen kalt oss for mobbere!

Jeg diskuterte for leden dag med noen venner av meg angående Anna R sitt “puppestunt”, og vi hadde våre klare meninger om dette. Ingen av oss kalte hverandre for mobbere, men siden vi skriver om det på blogger og på sosiale medier synker terskelen for at det blir kalt for mobbing! 

 

Bildet lånt fra <3 Hjerteklem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#blogging #mobbing #ikkemobbing #tanker #sosialemedier #terskelensunket #respekt #bloggingmotmobbing

 

 

 

SEPTEMBER MÅNED I ORD OG BILDER :)

Vi har snart kommet til midten av september, og ute er det høst. Her hos oss i Trondheim har vi hatt en kjempefin høst med mye fint og varmt vær. Den siste uka har vært kjempenydelig, med sol og fin temperatur 🙂 Når været er slik er høsten kjempenydelig 🙂 Derimot når det blåser og regner kan jeg glatt hoppe over høsten, for da kommer også leddsmertene mine.

Jeg har brukt godværsdagene til å gå turer, og hva er vel mer nydelig enn å se de kjempefine høstfargene som har begynt å komme på bladene på busker og trær. Her om dagen da jeg gikk tur måtte jeg stoppe opp for å nyte det praktfulle synet som jeg så av kjempefine høstfarger på trærne. Det var helt magisk! Stoppe opp, ta seg tid til å la sanseinntrykkene nyte et praktfult syn 🙂

31.08.2017 var hadde jeg time til ortoped for håndleddet mitt. De to siste årene har jeg slitt med at det kjennes ut som om håndleddet glipper ut av ledd, og det er smertefullt. Ikke særlig praktisk når jeg står og spiller fløyte, men jeg greier å overse smerten som kommer da.

Jeg hadde med meg CT-bildene som var tatt til timen. Først så ortopeden på bildene, og på meg, og så sier han: “Det var et interessant fenomen”! Da skjønte jeg at det kom noe mer fra ortopeden. Ortopeden kunne fortelle at jeg nesten ikke har brusk igjen i håndleddet, og at bein ligger og gnisser mot hverandre! Det er skikkelig artrose! Nå vil han gå inn med artroskopi for å se hvordan det ser ut i håndleddet mitt samt fjerne betennelse som ligger der. Så tar vi det derfra. I verste fall må jeg være forberedt på at hele håndleddet må stives helt av. Håndleddet skal jeg ha hele livet, og jeg ønsker å være smertefri. Slik det er nå er det smertefullt når det glipper flere ganger om dagen! Nå tar jeg en ting av gangen.

Jeg kjenner noen som synes høsten og mørketiden er en tung årstid, og jeg føler med dem <3 Selv har jeg aldri vært depriert om høsten, for jeg synes høsten er kjempefin årstid. En perfekt høstkveld for meg er å sette seg i sofaen under godpleddet, med en god kopp te, tenne stearinlys, finne frem håndarbeidet, kose med kattene, lese en god bod, lese et blad eller å se på TV 🙂 Jeg føler meg tilstede i nuet når jeg nyter høstkvelden på den måten <3 🙂

Nå som høsten er i gang har jeg selvsagt spillejobber på fløyta ved gudstjenester, begravelser, hyggetreff m.m, og jeg stortrives med fløytespilling 🙂 Det er noe spesielt å få formidle musikk til de som hører på, og de blir jo så takknemlige for musikken jeg gir dem 🙂 Siden jeg sliter med håndleddet mitt bruker jeg å spille en dag i uka, og da kan det gjerne være to spillejobber på to forskjellige plasser.

Jeg har jo holdt på med livsstilendring en stund, og har jeg har faktsik gått ned noen kilo. Min inspirasjon har jeg hentet fra Anette Marie sitt team som heter “Vekt jeg liker”: https://www.teamjegliker.no

“Vekt jeg liker” er en del av “Team jeg liker”, og jeg har fulgt bloggen til Anette Marie i flere å, jeg har fulgt teamet på snap siden teamet startet opp, og jeg har fulgt jentene på “Vekt jeg liker”. Jentene på “Vekt jeg liker” har en lengre vei å gå når det gjelder vekt.

Etter jeg begynte å følge med “Vekt jeg liker” inspirerte det meg for å gjøre en livsstilendring jeg også når det gjelder trening og mat 🙂 Selv begynte jeg å trene til fysioterapeut i juni 2016 for opptrening etter en achillessceneoperasjon. I begynnelsen var det lett opptrening uten alt for mye vektbelastning. Da jeg begynte å gå på tredemølla greide jeg å gå en runde på 2 km/t, og det var tungt skal jeg hilse å si! Jeg holdt på med den opptreningen frem til desember 2016, for da hadde jeg en ny operasjon under hælen i sceneplaten. Sceneplaten var betent, og jeg ble operert. Så begynte jeg på med opptrening til fysioterapeuten i januar 2017. Selve opptreningen gikk bra, og jeg fikk et tilpasset treningsprogram for hele kroppen som jeg kunne kjøre. Fra januar – mars trente jeg en gang i uka. I mars begynte jeg å trene to ganger i uka. Jeg merket framgang. På tredemølla gikk jeg gradvis oppover på fart fra 2 km/t til 3 km/t. Jeg begynte å legge på mer vekter ettersom jeg merket at jeg ble sterkere. Det i seg selv var en stor motivasjon.

Begynte også å føre inn logg over det jeg spiste i løpet av en dag på en app jeg har på telefonen som gjør at jeg kan følge med om jeg overstiger kaloriinntaket. Det har jeg gjort siden oktober 2016. Maten jeg spiser er ren mat bestående av karbonadedeig, kylling, grønnsaker, frukt, magre produkter som mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg osv. Jeg henter en god del tips matvarer som brukes av Grethe Roedhe. I helgene kan jeg unne meg noe godt, men i ukedagene smaker jeg ikke slikkerier i det hele tatt!

Ildprøven for om jeg hadde gått ned vistes på bunaden min 17.mai i år 🙂 17.mai 2016 var bunaden litt trang over brystet, men i år hang den over brystet og livet. Ser at jeg har fått musker, for jeg har aldri hatt særlig synlige biceps. Det har jeg nå 🙂 Alt dette gir meg mer guts til å fortsette treningen. Jeg har økt i vekter hele veien. Senest nå i september økte jeg farten på tredemølla, og har nå kommet opp i 4 km/t 🙂 Samt på leggpress, seated leg curl, nedtrekk bredt grep, nedtrekk smalt grep og stående roing kabel har jeg økt vektbelastningen 🙂 Jeg fører treningsdagbok etter hver økt for å se tilbake på.

Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme har jeg krav på gratis fysioterapi etter jeg har kommet opp i egenandelskortet. Dered trener jeg to ganger i uka helkroppsøkt hos fysioterapeuten, og komplimenterer med en ekstra treningsøkt på treningssenteret. På treningssenteret kjører jeg kun overkroppstrening.

Jo da, jeg vet jeg har noen utfordringer fysisk når det kommer til treningen. Pga at achillesscenene mine er for korte kan jeg ikke løpe og hoppe. Etter achillesoperasjonene mine i 1996 og 1997 har jeg ikke fått til å løpe eller å hoppe. Sykling på sykker er ubehagelig for achillesscenene mine, for da river det bak i scenene. Jeg går på tredemølla, og jeg begynner nå med 10 minutter oppvarming, deretter trener jeg igjennom det jeg skal gjøre før jeg avslutter med 20 minutter på tredemølla. I dag har treningen min blitt en del av hverdagsrutinene mine, og jeg har kommet så langt at jeg blir rastløs hvis jeg ikke får trent 🙂

Etter hver treningsøkt har jeg enda mer energi, og jeg kan gjerne gå i gang med å vaske huset etter jeg har trent 🙂 Nei da, jeg har ikke ADHD 🙂 Ha, ha, ha 🙂

Jeg har funnet min form for trening, og foreløpig er tre dager i uka mer enn nok for meg, og det er bra på mosjonsnivå som jeg er. Hver og en må finne sin form for trening, og for hva de synes er bra for dem.

Koret mannen min og jeg synger i har også begynt høstsemesteret nå, og vi har en del å gjøre i løpet av høsten. Fredag 15.09.2017 kl.21.00 skal vi synge på Trondheim Torg. I Trondheim er det noe som heter for Kulturnatt, og rundt om i sentrum er det flere scener hvor det foregår ulike kulturunderholdning hele dagen. Fra kl.19.00 – 22.00 på scenen på Trondheim Torg skal det være konserter med forskjellige kor, og koret vi synger i skal synge kl.21.00. Resten av høsten skal vi i koret arrangere korkafè, vi skal synge på en julekonsert i kirka og vi skal synge på vår tradisjonelle julekonsert 4.juledag 🙂 Det blir kjepegøy å vise oss frem, og ikke minst synge for publikum 🙂

Vi har også begynt høstsemesteret i redaksjonen i Bel Canto som er den lokale koravisen for Norges Korforbund Sør-Trøndelag. Høstens første utgave av Bel Canto er i oktober, og den siste er i desember 2017.

Det har også vært oppstart av styremøter i styrene jeg sitter i (katteklubben jeg er medlem i og Aby- og somaliringen).

Dagene går fort, og jeg er jo den personen som elsker å ha ting å være engasjert i. Det gir hverdagen mening og glede 🙂 Er det en ting som er sikkert så er det at jeg finner glede i hverdagsgjøremålene mine 🙂

Jeg har tatt noen høstbilder som jeg ønsker å dele med dere, og jeg håper dere liker dem 🙂

 

08.09.2017 var jeg til negledesigneren min, og fikk ordnet neglene etter sommerferien. De var totalvrak etter flere uker med sommerferie 🙂

 

Fargen her er jeg forelsket i, og den velger jeg hver gang 🙂

 

Vi bor i nærheten av en park, og ved parken har kommunen satt ut store blomsterbed. Jeg måtte bare fotografere denne blomsten i det kommunale blomsterbedet 🙂

 

Blomstene i det kommunale blomsterbedet 🙂

 

Kjempefine blomster i blomsterbedet 🙂

 

Kjempefine gule blomster i det kommunale blomsterbedet 🙂

 

Mandag 11.09.2017 var det valgdag i Norge, og selvfølgelig fikk jeg gjort borgergleden min! Jeg stemte:……. Hemmelig valg 🙂

 

Beste måten å begynne dagen på med avsien, min hjemmelagete frokostsmoothie og kaffe 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#høst #september #bilder #hverdagsoppdatering #trening #treningsglede #kor #hverdagsgjøremål #hverdagsglede

GODT VALG ALLE SAMMEN, OG BRUK DIN “BORGERGLEDE” VED Å STEMME :)

I morgen mandag 11.09.2017 er det valgdag i Norge, og vi skal stemme over hvem vi ønsker skal styre landet vårt! Selvfølgelig skal jeg bruke min stemmerettighet til å gi min stemme 🙂

Jeg synes det er viktig å bruke stemmeretten man har til å gi sin stemme, og jeg mener at de som velger å avstå fra å stemme, ikke kan komme å klage på valgresultatene. De har jo ikke brukt rettigheten sin til å evt. forbedre det som skjer i f.eks. lokalpolitikken. Det samme blir i en organisasjon/idrettslag hvor medlemmene oppfordret til å delta på årsmøte eller generalforsamling. Et årsmøte/generalforsamling er en unik måte til å få medbestemmelse over organisasjonsutviklingen, valg av styre osv. Dessverre viser det seg i det fleste organisasjoner at flesteparten i organisasjonen/idrettslaget kanskje aldri møter på årsmøtene/generalforsamlingene. Likevel er mange av de som ikke møter frem ivrige i å kritisere det som skjer innad i organisasjonen/idrettslaget. De har jo ikke vært med og stemt, og da mener jeg at de må godta valget og bestemmelsen som ble besluttet på årsmøtet/generalforsamlingen!  

Jeg skal ikke gå inn på hva jeg skal stemme her på bloggen min, men jeg stemmer det partiet som føles rett for meg personlig, og jeg kommer til å stemme på det partiet som har gode grunnleggende verdier for enkeltmennesket og alle lag i samfunnet.

 

Jeg skal selvfølgelig bruke min stemmerett 🙂

Noe annet jeg har fundert litt på, er at folk sier “Borgerplikt” når man stemmer. Det er jo ikke en plikt vi har, men en rettighet vi har. Vi kan la være å stemme ved et Kommune- eller Stortingsvalg. Tenk på mennesker i mange land hvor de som uttaler seg om det politiske systemet kan risikere å bli drept for å si sine meninger. Slik har vi ikke det i Norge. De kan bli drept for ikke å stemme slik myndighetene vil. Derfor synes jeg ordet: “Borgerplikt” er et galt begrep. Man kunne heller kalle det “Borgerglede”. Håper dere mine kjære bloggvenner og blogglesere er fornøyde med Stortingsvalget 2017 🙂        

 

 

 

 

 

 

 

#stortingsvalg2017 #borgerplikt #stemmerettigheter #politikk #samfunn

NY YOUTUBEVIDEO I SERIEN “LÆR Å SPILLE PIANO” (Del 7) – EN NYBEGYNNEROPPLÆRING TRINN FOR TRINN

Ny Youtubevideo på min Youtubekanal: https://www.youtube.com/user/Nadina1708

Dette er en serie jeg kaller for “Lær å spille piano” – En nybegynneropplæring trinn for trinn. Her tar jeg utgangspunkt i pianoboken: “Vi spiller piano” av Carl-Bertil Agnestig.

Nå har du sjansen til å lære deg å grunnleggende ferdigheter i å spille piano. Hvis du har et piano eller et keyboard hjemme, så grip sjansen 🙂 Min mormor var 54 år da hun begynte å ta pianotimer, og hun ble kjempeflink 🙂 Alder ingen hindring for å lære seg å spille piano 🙂

Du er hjertelig velkommen til å følge meg ved å “subscribe” meg på Youtube, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂

 

 

Youtubevideo nr.7 i serien: “Lær å spille piano” – En nybegynneropplæring trinn for trinn.

#pianoundervisning #youtubevideo #læråspillepiano #nybegynneropplæring #vispillerpiano #musikk #piano

BILDER FRA VESTKYSTKATTEN SIN INTERNASJONALE KATTEUTSTILLING :)

02.09 – 03.09.2017 var det duket for Vestkystkatten sin internasjonale utstilling i Nordvesthallen. Av kattene mine hadde jeg med meg Nadina som stilte i veteranklassen (katter fylt 7 år og eldre) og datteren Dixie som stiller som kastrat. 

Jeg startet fra Trondheim ca. kl.12.00, og kom frem til hotellet ca.15.15. Jeg er kjempeimponert over kattene mine, for de er så rolige og flinke når vi kjører bil. De lå og sov hele veien frem til Kristiansund 🙂 Slik er det alltid med kattene mine. Jeg har kjørt i 7 timer ned til Eidsvoll på utstilling, og kattene har vært stille helt fra vi begynte kjøreturen til vi kom frem. Nå skal sant sies at kattene våre har vært vant å kjøre bil fra de var små, og den treningen hjelper på. Jeg tror de føler at det er trygt og godt i transportburene sine 🙂

Fikk hotellrommet jeg skulle bo på, og pakket ut. Om ettermiddagen og kvelden slappet jeg av og tok det med ro. Ei venninne av meg som jeg gikk på gymnaset med (Mona Elisabeth) kom innom hotellrommet på besøk. Vi satt og pratet, og hadde det kjempekoselig 🙂 Kjempegøy å se igjen Mona Elisabeth <3 🙂 

Gikk og la meg kl.23.00, og stod opp kl.04.30 på lørdagsmorgen. Ordnet meg i stand, fikk kattene i transportburene og gikk ned for å spise hotellfrokost. Kl.07.00 kjørte jeg avgårde til utstillinghallen. Kl.07.30 var det veterinærkontroll og innsjekk. Fikk hengt opp burpynten og satt kattene i utstillingsburene. Så var det bare å ta en kopp kaffe, slappe av og vente på at selv grunnbedømmelsen skulle begynne 🙂 

Jeg tok selvfølgelig bilder som jeg har lyst å dele med dere, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 

 

Nordvesthallen fylt med katter, utstillere og publikummere 🙂 

Godpusejenta Nadina i utstillingsburet sitt <3 🙂 

Godpusejenta Dixie i utstillingsburet sitt <3 🙂 

Nadina stilte i veteranklassen for katter som er fylt 7 år og oppover. Hun ble bedømt av dommer Thea Friskovec. Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og hun ble Beste veteran 🙂 

Dixie ble bedømt av dommer Glenn Sjöbom, og hun fikk kjempebra bedømmelse. Hun fikk sitt 3. CAP-cert, og tok tittelen Premier 🙂 I tillegg ble hun NOM (dommerens beste) til panelet 🙂 

Dixie sin kjempefine Premier-sløyfe 🙂 

Den kjempefine NOM-sløyfen som Dixie fikk 🙂 

Den kjempefine NOM-sløyfen og BIS-sløyfen som Nadina fikk 🙂 

Søndag 03.09.2017 var det en ny dag og nye muligheter for kattene på utstillingen 🙂 Her er godpusejenta Nadina i utstillingsburet sitt 🙂 

Nadina liker kjempegodt at publikum som går forbi kommer bort til utstillingsburet hennes for å prate med henne, og da ser hun på dem 🙂 

Godpusejenta Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂 

Dixie er også kjempesosial på utstillingene, og hun sitter også og følger med på alt det som skjer. Hvis det kommer noen publikummere forbi buret hennes, Da stikker hun gjerne hodet frem slik at de kan kose med henne 🙂 

Søndag 03.09.2017 ble Nadina bedømt av dommer Hanne Sneum. 

Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og hun koste seg under grunnbedømmelsen 🙂 

Nadina ble igjen NOM til Beste veteran 🙂 

Søndag 03.09.2017 ble Dixie bedømt av dommer Alexey Schoukin. 

Den dommeren er bare helt fantastsik, for han får kattene til å presentere seg på en kjempeflott måte 🙂 Dixie fikk kjempebra bedømmelse 🙂 

Søndag 03.09.2017 fikk Dxie sitt første CAPIB-cert i sin nye klasse 🙂 

Dixie i utstillingdburet med de kjemepfine sløyfene som pynter opp 🙂 

Nadina i utstillingsburet sitt med de kjempefine sløyfene som pynter opp buret 🙂 

NOM-sløyfen til Dixie og to av sløyfene til Nadina 🙂 

Nadina sin kjempefine BiS-sløyfe 🙂 

Utstillingsburene som Dixie og Nadina hadde under helgens utstilling 🙂 

I tillegg til BIS-sløyfer fikk også Nadina tørrfòrposer, en gave fra NRR sin sponsor Agria, en godbitmater og mer 🙂 Matmor kjørte ikke tomhendt hjem fra Kristiansund 🙂 

Utstillingen var ferdig ca.16.30 søndag 03.09.2017, og jeg kom hjem til Trondheim kl.19.45. Det var en kjempeflott utstillinghelg 🙂 Nå gleder jeg meg til neste utstilling som er i Falun i Sverige 30.09 – 01.10.2017 🙂 

 

 

 

 

 

 

 

 

#vestkystkatten #kristiansund #katteutstilling #bilder #besteveteran #premier #abyssiner #katter #nordvesthallen