Se det positive i å være uføretrygdet

Etter min første operasjon i ankelen våren 1995 fant ortopedene at leddhinnen min var betent, og de henviste meg videre til reumatolog. Ved nærmere blodprøver fant de ut at jeg hadde reumatisme. Kronisk betennelsesreumatisme med tilbakevennende betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre.

På den tiden var jeg i full jobb som førskolelærer, og jeg stortrivdes i yrket mitt 🙂 Det var først etter jul 1996 at betennelsene kom hyppigere og hyppigere, og førskolelæreryrket ble alt for tøft for meg. Mye løft, av- og påkledning, dytting av disser, akebrett m.m. Legen min sa at jeg ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Han anbefalte yrkesrettet attføring. Det så jeg på som en stor mulighet, og jeg var 100% motivert 🙂

Jeg hadde da to valg. Det ene å se framover, og det andre å sette meg ned for og synes synd på meg selv. Selvsagt valgte jeg å se fremover.

Fikk da innvilget det som kaltes for yrkesrettet attføring, og valgte videreutdanning på lærerhøgskolen med bl.a musikk grunnfag og spesial.pedagogikk mellomfag som to av fagene.

Etter 3 1/2 år jobbet jeg flere år som lærer i grunnskolen som spes.ped og timelærer i KRL og musikk. Jeg stortrivdes i jobben som lærer 😊

Betennelsene i kroppen blusset opp ved jevne mellomrom, og jeg var igjennom flere operasjoner i hæler, achillesscener, albuer og håndledd. Jeg lot meg ikke stoppe, for jeg trivdes jo kjempegodt i jobben min som jeg elsket ❤🙂 Etter operasjonene var jeg fort tilbake til jobb igjen, og nektet å bli sykemeldt. Jeg kunne jo gå på jobb med armen i bandasje eller foten i gips. Det er jo ingen hindring, og jobben fikk jeg til å gjøre likevel.

Mange år senere sa legen at nok var nok, og han mente at jeg burde uføretrygdes. Betennelsene herjet i leddene mine, og jeg var igjennom flere operasjoner. Ortoped, reumatolog og fysioterapeut sa seg helt enig, og de søkte meg til NAV. Legen sykemeldte meg med en gang. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å høre på de som kjente mine helseplager best utenom meg selv da.

Det tok sin tid før jeg fikk svar fra NAV. Før jeg fikk svar på om jeg hadde rett til å motta uføretrygd valgte jeg å studere musikk mastergrad, og jeg angrer ikke en dag for at jeg valgte å studere det 🙂 Jeg følte meg kjempeheldig som fikk studere en av mine aller største hobbyer, nemlig musikk 😊

Ble etter hvert innkalt til møte med NAV, og jeg ble søkt videre til å motta arbeidsavklaringspenger. Etter hvert ble det stille fra NAV, og jeg hørte ingenting. Ringte NAV, og spurte etter saksbehandleren min. Hun hadde sluttet i jobben, men da fikk jeg en ny saksbehandler som tok tak i saken min. Jeg fikk godkjent arbeidsutprøving på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor. Der stortrivdes jeg kjempegodt 🙂

Jeg begynte først i 50%. Fikk store smerter i leddene mine, at jeg måtte legge meg når jeg kom hjem fra jobb. Gikk så ned til 40% gikk bra en periode før jeg fikk store smerter. Hælene hovnet opp, og jeg fikk ikke på meg sko. Så gikk jeg ned til 30%. 30% gikk bra et par uker før jeg fikk de samme problemene.

Det var begrenset hva jeg kunne gjøre. Jeg kunne ikke stå lenge av gangen på føttene mine, for da ble hælene betent. Det ble for stor belastning å løfte for armene og skuldrene mine, og hvis jeg skrev lenge på dataen fikk jeg smerter i håndleddene og opp til albuen.

Til slutt ble 20%, og det fungerte kjempebra 🙂 Jeg jobbet ferdig perioden på kontoret til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg fikk en kjempeflott attest fra dem. Hvis de hadde hatt økonomi til å ansette meg i 20% stilling skulle de ha gjort det på flekken, og de ordene har jeg tatt til meg 🙂 Etter jeg var ferdig med arbeidsutprøvingen var jeg 4 timer to dager i uka på kontoret og jobbet gratis, for jeg trivdes kjempegodt 🙂

Etterpå var det å vente på svar for hva NAV konkluderte med, og jeg fikk innvilget 80% uføretrygd.

Mange syntes synd på meg fordi jeg ble uføretrygdet, men jeg sier til dem. Det er slett ikke synd på meg, og jeg kan ikke synes synd på meg selv. Jeg har så mange gjøremål og hobbyer som jeg elsker å holde på med, og jeg synes ikke synd på meg selv.

Jeg har spillejobber litt under 20% på tverrfløyta i bryllup, begravelser, hyggetreff og ved gudstjenester, og hvem er så heldig å få lov til å jobbe med hobbyen sin? Det er ikke mange. Jeg får lov til å formidle musikk til folk som hører på, og når de som hører på musikken blir rørt av det jeg spiller har jeg gjort jobben min ❤😊

Av andre hobbyer har jeg korsang, katter, utstilling, oppdrett og avl, fotografering, håndarbeid, lesing, trening, gå turer, lese, skrive og være sosial med familie og venner 🙂

Det første bud når man blir uføretrygdet tror jeg er å ha en innholdsrik hverdag med hobbyer man liker å holde på med.

Da jeg var yngre drev jeg aktivt med turn og svømming. Måtte slutte med svømming a jeg ble allergisk mot klor. Etter jeg sluttet aktivt med turn drev jeg med med airobic. Jeg trente 3 ganger i uka. Alltid har det vært en stor del av livet mitt.

Det var først etter jeg begynte å bli operert at jeg la på meg en del. Plutselig ble jeg hoppende på krykker i 6-8 uker etter en operasjon, eller gående med bandasje eller gips. Jeg gikk til fysioterapeut i 6 måneder for å trene meg opp etter en operasjon, men etter 6-8 måneder ble det en ny operasjon. Dermed la jeg på meg.

Så kom jeg over bloggeren Anette-Marie, og jeg fulgte henne på bloggen hennes og snapchat. Jeg fulgte reisen hennes mot bikini fitness som hun hadde! Selv synes jeg bloggeren Anette-Marie er en kjempeflink blogger, og hun har sunne verdier i livet sitt! Etter hun var med i bikini fitness selv, opprettet hun “Team jeg liker” for andre som ønsket å stille i bikini fitness. Fra dag 1 da Team jeg liker startet opp begynte jeg å følge dem på snapchat.

Da kull 2 av “Team jeg liker” begynte laget de et team for de som hadde en litt lengre vei å gå, og jeg fulgte med snapchaten deres også. Har fulgt med alle kullene til “Team Jeg Liker” frem til jeg ble med i kull 10 😊

Jeg ble kjempeinspirert av jentene i “Vekt jeg liker” over hva de fikk til med riktig kosthold og trening! De jentene imponerte meg kjempemasse!

Selv har jeg ikke trent styrke på treningssenter, men har trent styrke gjennom turn og airobic jeg holdt på med. Jeg har alltid elsket styrketrening 🙂

Det var jentene i “Vekt jeg liker” som har vært den aller største motivasjonen for meg til å endre livsstilen min med kosthold, samt komme i gang med trening.

Høsten 2016 la jeg om kostholdet totalt, og prøver alt jeg kan å spise ren mat og mager mat (kylling, karbonadedeig, egg, mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg, søtpotet og ikke minst grønnsaker).

Skulle ha spist fisk, men jeg er dessverre allergisk mot fisk. Jeg blir rett og slett syk av lukten med kvalme, oppkast og kraftig hodepine når jeg spiser fisk, og av fiskelukten. Denne allergien har jeg arvet etter min far. Synes jo torsk og sei er kjempegodt 🙁

Jeg snakket med fysioterapeuten, og fikk lagt opp et treningsprogram som ivaretar styrke for hele kroppen! Siden jeg er reumatisker har jeg krav på å få trene gratis etter jeg har kommet opp i frikortbeløpet, og det benytter jeg meg av. Hos fysioterapeuten har de en kjempefin treningssal med gode treningsapparatene 🙂

Da jeg begynte med styrkeprogrammet i august 2016 og og det første halve året så det slik ut: Gå på tredemølle 2,5 km/t i 5-10 minutter, leggpress 40 kg (3×15), seated leg curl 20 kg (3×15), leg extension 15 kg (3×15), nedtrekk 5 og 10 kg (3 x 15), stående roing kabel 3,5 kg (3×15), kabel biceps curl 3,5 kg (3×15) og situps 3×15.

I dag trener jeg 4 ganger i uka. To underkroppsøkter og to overkroppsøkter. Før hver treningsøkt går jeg 2 km på tredemølle, og jeg avslutter treningsøkten med å gå 2 km på mølla. I tillegg går jeg turer de dagene jeg ikke trener styrke.

Jeg er kjempefornøyd selv med den progresjonen jeg har hatt siden januar 2016 🙂 På tredemøllen går jeg nå 5,8 – 6,1 km/t i hastighet 😊

På grunn av gjentatte betennelser i achillesscenen mine og hælene mine har jeg operert inn skruer inn i begge hælbeina mine for å gjøre hælene mer stabile. Det gjør at jeg ikke har god nok mobilitet til å løpe eller hoppe. Nå er ikke løping eller hopping det verste jeg kan gå glipp av.

Hvis achillessceneoperasjonen hadde blitt gjort før jeg kom i puberteten kunne ting ha vært annerledes der.

Det er kjempegøy å se resultatene jeg har fått til på treningen de siste årene, og jeg er kjempestolt av meg selv. Hele veien har jeg hatt familie, kjempegode venner, fastlege og fysioterapeut som har støttet meg 100%, og det er jeg kjempetakknemlig for 😊

Treningen gir meg energi, overskudd og glede 😊

Jeg blomstrer om dagen, og jeg må ærlig innrømme at det å være 80% uføretrygdet er ikke noe nederlag. Fordelen er at jeg kan styre dagene mine som jeg selv vil alt etter når jeg har smerter og er smertefri.

Jeg har dager hvor jeg har smerter, men jeg setter meg ikke ned i sofaen av den grunn. Da hjelper det meg å øve på fløyta eller pianoet, gå seg en tur ut for å fotografere, skrive, lese, trene, dra på kor og være sosial med familie og venner 🙂

Det handler om hva man gjør det til selv. Hvis man ønsker at det å være uføretrygdet skal være trist og tungt, så blir det trist og tungt.

Jeg har ofte spillejobber på tverrfløyta som til sammen blir ca. 20%, og det er noe jeg elsker å gjøre ❤ 🙂 Hvis jeg har en periode med smerter så takker jeg nei. Det er det som er fordel med at jeg kan styre dagene mine selv.

Et par venner av meg her i Trondheim er i inne i prosessen med å søke om uføretrygd, og jeg har anbefalt dem på det sterkeste å være en aktiv ufør enn en passiv ufør. Hvis man har en meningsfylt hverdag, blir hverdagen meningsfylt.

Selvsagt har jeg dager hvor smertene er store, men smertene for meg skal ikke overskygge alt det positive som jeg har, og det sa jeg fra første dag etter at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme!