Jeg følger en superflink blogger som kaller seg for Ut i fri luft
Bloggeren byr på de flotteste av de flotte naturbilder som det går an å tenke seg, og hun får frem det minste lille naturmotiv til å bli skikkelig kunstverk. Selv kan jeg bli sittende å se på de nydelige naturbildene hennes i flere timer, for bildene er så iøynefallende.
Hun er en kjempestor motivator og inspirasjonsrik blogger for andre bloggere som liker å ta naturbilder. Her har man mye å lære av hennes bilder.
Nå søkte hun etter bilder til temaet “Idyll” hvor vi kunne sende henne mail med bilde som hadde med temaet, og vi er flere bloggere som har sendt henne vårt idylliske billedbidrag 😍
Bildene som hun har mottatt til denne Idylliske utfordringen forskjellige og hver og ett bilde er nydelig i seg selv 😍 Ta et besøk på bloggen til Ut i fri luft, for den bloggen er vert å se ❤😊
Jeg slutter aldri å forundre meg over folk sin oppførsel på nett hvor lavt det går an å synke. Dette kan vi se på blogg, snapchat, TikTok og i kommentarfelt rundt om kring hvor mennesker diskuterer med hverandre.
Personlig synes jeg blogg.no har blitt kjempebra 😊 Nå synes jeg det er mye bedre enn hva det var da voksne mennesker brukte kommentarfeltene til hverandre for å krangle for etterpå å rope høyt “Ulv, ulv” at de ble mobbet og hetset.
Nå var det noe som faktisk var klar mobbing, latterliggjøring og hets. Dette fortalte jeg om på et blogginnlegg hvor jeg fortalte om et bloggvennskap som aldri skulle ha funnet sted, men som jeg kom meg ut av til slutt.
Jeg har opplevd å se med egne øyne at noen bloggere har ropt om at de har blitt mobbet når det kun har dreid seg om uenighet i en debatt i kommentarfeltet til en blogger. Ved nærmere lesning av kommentarer i kommentarfelt har man som bloggleser sett at kommentarene har vært saklig skrevet, og kommentarene har ikke vært i nærheten av mobbing!
Hvorfor mener noen hårdnakket at de blir mobbet i en kommentar fra en leser? Jeg tror kanskje det er fordi at man fortere mistolker hverandre fortere når man uttrykker seg skriftlig i en diskusjon på nettet enn om man har en diskusjon ansikt til ansikt.
I en diskusjon med hverandre ansikt til ansikt hører vi hverandres stemmer med tonefall, og vi ser ansiktsuttrykkene til hverandre. Vi forstår lettere hva den andre diskusjonspartneren mener.
Når vi skriver kommentarer til hverandre, kan den som skriver en kommentar kanskje uttrykke seg på feil måte, noe som igjen fører til at mottakeren mistolker kommentaren og får kommentaren til å handle om noe helt annet.
Jeg har sett at noen har misbrukt begrepet mobbing når det har dreid seg om kun en uenighet i en diskusjon. Det kaller jeg å misbruke begrepet mobbing. Jeg mister fullstendig respekt for de som mener at det er mobbing å være uenig i en diskusjon. Det er respektløst for de som faktisk opplever å bli mobbet fysisk eller psykisk i dagliglivet ❤😢
Hvis en person sier at han/hun føler at de blir mobbet, så er den følelsen riktig for ham/henne, og det skal man ta alvorlig! Mobbing er kjempealvorlig, og den har ført katastrofale konsekvenser når noen har blitt/blir stygt mobbet over tid! Det er flere som faktisk har tatt selvmord fordi de har opplevd stygg og grov mobbing 😢
Jeg har selv sett på blogg at det fort kan bli 2 leirer når det pågår en diskusjon hos en blogger. En leir som f.eks støtter bloggeren og en leir går i mot bloggeren. Begge leirer er ivrige etter å skrive sine meninger for å bli hørt.
Jeg har selv har sett blir begge leirer like sta og steile, og de forsvarer seg med nebb og klør slik at det utvikler seg til temmelig barnslig krangel.
Når slike krangler oppstår har jeg selv sett hvor mye stygt folk kan finne på å skrive om hverandre. Denne kranglingen kan holde leirene holde på med en god stund.
Etter en stund kan krangelen utvikle seg til en konflikt! Dette gjelder ikke bare en ene leiren, men begge leirer! Ingen er bedre enn den andre!
En slik bloggkrangling som utvikler seg til en bloggkonflikt er over hodet ikke mobbing siden begge leirer er like mye delaktige i sin iver etter å hevde sine meninger.
I slike bloggkonflikter går begge leirer så langt at de slenger rundt seg med beskyldninger rettet mot personen(er) som ikke har rot i virkeligheten. Jeg har vært vitne til at bloggeier, blogglesere og andre lesere som er involvert i en bloggkonflikt er overbevist om at dette er mobbing.
Når det er en konflikt hvor flere parter er involvert er det ikke snakk om mobbing siden begge leirer er like mye med i konflikten.
Det var slike gjentatte krangler som utviklet seg til konflikter som jeg ble dratt inn i etter jeg hadde støttet min bloggvenn mot det som faktisk var mobbing en periode.
Her burde mine alarmklokker ringe, det gjorde de ikke til tross for at bloggvenner som fulgte/følger bloggen min sa i fra om at jeg måtte få opp øyene.
Dette har ført til at jeg i dag kvier meg voldsomt til å delta i en debatt hos en blogger. Jeg er redd for å skrive mine meninger i frykt for at det oppstår en krangel. Da er det bedre at jeg ikke skriver min mening på andres blogg i en evt. debatt som de har.
Vi bloggere har et stort ansvar for hva vi selv publiserer på våre blogger. Det gjelder både blogginnlegg og kommentarer som kanskje kan gå over grensen. Noen mener dette er feigt gjort av bloggeren at vedkommende ikke godkjenner alle kommentarer.
Jeg har hele tiden ment at det er vi bloggere sitt ansvar å være bevisst på kommentarer som vi godkjenner på våre bloggere. De få gangene jeg f.eks har mottatt en stygg kommentarer som går over grensen publiserer jeg den ikke. Det være seg skikkelig stygge kommentarer som er personangrep på meg personlig eller noen av mine blogglesere, mine venner, familie, kommentarer som omhandler utseendet til meg eller andre, kommentarer som er rasistiske, kommentarer som jeg personlig tolker som direkte hat mot en eller annen person, grov latterliggjøring, ryktespredning og løgner.
Min tidligere bloggvenn og jeg hadde mang en diskusjon om dette med og ikke godkjenne kommentarer, for vedkommende mente at alle kommentarer skulle få se dagens lys uansett. Flere av leserne reagerte med forakt på flere av kommentarene som ble godkjent på bloggen. De sa det rett ut at bloggeren hadde ansvar for hvilke typer kommentarer som ble godkjent. Det hadde de helt rett i!
99% av kommentarene skulle aldri ha fått sett dagens lys. Etter hvert som årene gikk og bloggeren fikk mer og mer stygge kommentarer fra lesere ble noen av kommentarene ikke godkjent.
Det er faktisk forskjell på hva som er mobbing og hva som er en konflikt. Man må være 2 eller flere for å få til en krangel og en konflikt med hverandre.
Dette er definisjonen på hva som er digital mobbing: “Digital mobbing er definert som ei aggressiv handling eller åtferd utøvd ved bruk av elektroniske hjelpemiddel av ei gruppe eller ein person – gjentatt over tid – mot eit offer som ikkje kan forsvare seg [1]”. Kilde: https://snl.no/digital_mobbing
I en bloggkrangling/konflikt er det to leire som roper etter å bli hørt, og begge leire er like flinke til å rope rope ut sine meninger til hverandre. Man skal ikke stikke under en stol at begge leirene i en bloggkrangel/konflikt kan være stygge mot hverandre. Det vil for noen kanskje oppleves som mobbing.
Dette var noen tanker fra meg om dette temaet, fordi jeg brenner for dette temaet.
I dag fyller godpusegutten min Elvis 8 år 💙💙💙 Tenk 8 år gammel.
Den pusegutten der har en superherlig personlighet eller kattelighet om jeg får si det slik. På grunn av den mørke sorellfargen (dyp rød) kaller jeg ham bare for “Lille brunosten min”
Han er en matmorkatt, og det har han alltid vært siden han kom hit. Matmor sitt fang er det aller beste. I nød tyr han til matfar sitt fang. Den kattegutten sitt døgn ville sett slik ut: 4 timer mat og resten kos 💙😊 Hvis jeg er bortreist eller går ut på badet så sitter Elvis og mjauer fordi han savner meg.
Elvis er den som de to andre kattene vil være venn med, og slik har det alltid vært. Husker da Hera og kullsøsknene var 7-14 uker gamle. Kattungene så opp til Elvis, og det var ham de var mest sammen med. De la seg sammen med ham, og fulgte etter ham. Av og til kunne han bli lei, og da gikk han sin vei. Det gikk ikke lang tid før kattungene fant ham for så å oppsøke ham.
Elvis er en kjempegod, snill, kjælen, leken, utspekulert, godhjertet, litt dumsnill, omsorgsfull, matglad og kosekatt uten like 💙😊
Bare jeg setter meg ned i sofaen ved siden av ham kommer han krypende opp i fanget, og han maler så høyt at man kan høre malingen fra kjøkkenet.
Elvis kan også erte Nadina og Hera, og det er nok spesielt Nadina han erter mest, men Nadina vet å si fra at nok er nok. Hera erter tilbake, og tar igjen med samme mynt. Det er moro å se.
Hver ettermiddag/kveld har Elvis og jeg en lek som vi har holdt på med en godt stund. Jeg trener Elvis til å gå under en stang, hoppe over for så å sitte. Når han har gjort dette får han en godbit. Han synes dette er kjempemoro, og når vi holder på med dette maler han lykkelig 😊 Er nok pga godbitene som gjør at han er med på dette, men i innøving av triks er det lurt å bruke godbiter som belønning. Hera og Nadina er ikke med på dette. De sitter og lurer på hvorfor svensken Elvis holder på de disse dumme greiene 🤣😂 Likevel sier de ikke nei takk til en godbit.
Her får dere se en video jeg har tatt av Elvis hvor vi trener på triksene 😊
Gratulerer med 8-års dagen godpusebrunosten min Elvis 💙😊
Min bloggvenninneHverdagsmagi hadde en bloggutfordring til ettertanke for oss som følger henne. Temaet er: “Nevn 3 ting man er takknemlig for”.
Jeg har så mye å være takknemlig for i hverdagen, og den takknemligheten kaller jeg for hverdagstakknemlighet.
Det første jeg er takknemlig for er å kjenne på hvor glad jeg er i mannen min og familiene våre ❤❤❤ Det å kjenne hvor mye mannen min bryr seg om meg, og kjenne på hvor mye familiene våre bryr seg om oss gjør meg rørt til tårer ❤❤❤ Mannen min er klippen min i livet, og jeg får ikke beskrevet nok hvor takknemlig jeg er.
Det andre jeg er takknemlig for er selvsagt helsen min. Er supertakknemlig for at blodproppen i lungen ble oppdaget i tide, og at lungeoperasjonen ble vellykket som den ble. Det er kjempegodt å kjenne på at noe har skjedd med kroppen, og det er grunn nok til å føle takknemlighet ❤😊
Det tredje jeg er takknemlig for er de kjempegode vennene mine som jeg verdsetter så høyt ❤❤❤ Jeg har flere gode venner som jeg har blitt kjent med gjennom ulike epoker i livet, helt fra vi var unger til voksenlivet. Har en superherlig venninnegjeng som jeg holder mest sammen med.
I venninnegjengen min som jeg holder mest sammen med er vi 6 stykker. Vi er der for hverandre i tykt og tynt, og vi viser hverandre respekt, raushet og omsorg. Det er en stor grunn i seg selv til å være takknemlig for ❤❤❤
I dag maser kattetrioen her hjemme på matmor om at nå er det lenge siden de har fått være med på bloggen, og matmor må innfinne seg med at de har rett 😍
Akkurat nå er det en rolig periode før 2023 sin første katteutstilling som foregår her i Trondheim i palmehelgen. Det skal bli kjempemoro 😊 På den utstillingen skal Nadina på 13 år få være med, fordi hun elsker utstillinger. Jeg skal stille henne i i 2 klasser i kastrat hunn og i veteranklassen (katter fylt 10 år). Gleder meg til å møte mine rasekattvenner igjen 😊 Oppdretterne til Nadina kommer også til Trondheim, og det blir kjempekoselig å møte de igjen ❤😊
Hjemme så er Nadina sjefen, og både Elvis og Hera respekterer Nadina som dronning. Hun får noen runder hvor hun løper villmann på stuegulvet frem og tilbake, og plutselig hopper hun opp på dørklinka for å prøve og få opp døren.
Ikke minst vet Nadina hvordan hun kan snike til seg en godbit. Når hun har lyst på en godbit hopper hun opp på kommoden som står på kjøkkenet, og da sitter hun og mjauer høylydt som “det er synd på meg”. Da har vi ikke noe valg, og vi må krype til korset å gi henne en godbit. Ikke bortskjemt, men godt vant 😂🤣
Det meste av kvelden er hun å finne i enten matfar sitt fang eller matmor sitt fang, og da storkoser hun seg ❤❤❤
På den utstillingen skal det deles ut priser til “Årets Katt 2022” i de forskjellige kategoriene. Dixie Rose (datteren til Nadina) som døde i august er nr.1 “Årets Veteran hunnkatt 2022”, og det blir vemodig å motta pris for henne ❤❤❤ Den prisen skal få en hedersplass hjemme her.
Onsdag 22.02.2023 fyller godpusegutten eller brunosten som jeg liker å kalle ham 8 år. Som årene har gått.
Så og si nesten hver dag har Elvis og jeg en lek mellom oss. Jeg prøver å lære ham til å gå under en stang, hoppe over stangen for så å sitte før han får en godbit. Dette synes Elvis er kjempemoro og han storkoser seg. Han maler lykkelig når han driver og hopper og sitter 😊
Til og med Nadina kommer for å være med i håpe om en godbit 😊 Hun nedverdiger seg ikke til å hoppe over stangen. Det får da være måte på hva hun skal gjøre for en godbit. Så det holder med å sitte.
Elvis lærer stadig nye ting, og det lærer han av Hera. Hvis han vil ha matmor sin oppmerksomhet så legger han hodet på skakke og ser på meg. Da smelter matmorhjertet 😊
Når Elvis får komme opp i fanget til matmor koser han seg kjempemasse 💙💙💙
Hera (villbassen) er den mest aktive og oppfinnsomme abyssineren jeg noen gang har hatt. Ingen av de andre har noen sinne vært i nærheten. Her i huset må vi tenke i forkant for hva Hera kan finne på.
Som et eksempel er hvis vi glemmer å lukke en skapdør skal du være 100% sikker på at Hera er å finne inne i skapet, eller når matfar har hentet opp ved og Hera undersøker vedkurven, og visp så finner hun en vedflis som kan lekes med 😊
Når vi kommer hjem etter at vi har vært ute, så sitter Hera klar for å løpe ut i vindfanget når vi åpner døren inn til stuen. Hun er jo så kjapp at jeg rekker ikke å tenke.
Matfar er Hera sin store helt, og jeg er sikker på at hadde hun vært menneske hadde hun giftet seg med mannen min. Hera må finne seg i å dele fanget til matfar med mamma Nadina, men det godtar hun. Når Hera ligger i fanget til matfar storkoser hun seg ja ❤❤❤
Ønsker å vise dere noen nye bilder som jeg har tatt av abyssinertrioen i februar. Håper dere liker bildene mine 😊
Godpusejenta mi Nadina slapper av på armlenet på sofaen ❤😊
Nadina slapper av på puta i sofaen ❤😊
Godpusegutten min Elvis stiller gjerne opp som fotomodell for matmor 💙😊
Hvis ikke man smelter for dette blikket til Elvis så vet ikke jeg 💙😊
TikTok er jo den store nye trenden når det gjelder sosiale medier, og der finner du både unger ned i 12-13 årene og godt voksne mennesker.
Der følger folk hverandre, folk kan ha livesendinger med hverandre, de kan ha dueller med hverandre m.m. Variasjonen over de som er på TikTok er stor. Du finner de som er rasekattoppdrettere, sminke- og skjønnhet, mote, trening, sykepleierhumor, samfunnsengasjerte, de som viser hverdagene sine, de som sliter med en usynlig sykdom som vil få frem budskapet om det å være kronisk syk, skuespillere og artister som ønsker å promotere seg selv og sine sanger.
Selv har jeg to kontoer på TikTok. Den ene hvor jeg har over 1000 følgere er for rasekattoppdrettet mitt, og den andre er mer som en hverdagskonto hvor jeg deler bilder og videoer jeg tar.
Hvis det er en plass hvor det foregår stygg og fæl mobbing og personhets så er det på TikTok. Tro meg! Det er så grusomt å sitte og se på den mobbingen som foregår.
Du finner TikTok-brukere som er 100% seg selv. Noe av disse blir latterliggjort og stygt hetset. Et eksempel er at hvis noen TikTok-brukere ser en slik “TikTok-kjendis” som det kalles blir de smugfilmet. Filmene blir delt på TikTok og den som blir filmet blir latterliggjort! Jeg blir skremt! Slikt skulle ikke ha vært lov!
Det er nokså populært å ha livesendinger, og da er det populært å ha det med de “store” TikTokerne. Da er det grupper på fem til seks stk. som har en livesending sammen. De sitter da og prater, og har det sosialt. Det er det som er meningen.
Dessverre i noen tilfeller er slike livesendinger langt fra hyggelige som de skal være. Hvis en gjeng som har live sammen på TikTok blir uenige med hverandre begynner noen av dem å hetse og håne en av deltakerne som er med på livesendingen, og det utspiller seg til et inferno av krangling, beskyldninger, trusler, grining, roping, hyling og det som verre er! De angir hverandre over en lav sko! Hadde de sett seg selv utenfra hadde de skjemtes!
De går så langt at de rapporter hverandres kontoer slik at TikTok stenger dem. I samme øyeblikk lager vedkommende seg en ny TikTok konto hvor han/hun sitter og maser om å få 1000 følgere for da kan vedkommende gå live igjen.
Jeg forstår at TikTok er et sosialt felleskap for de som er mye alene, og det var det mens pandemien herjet som verst. Da var det mange som fant veien til TikTok og hadde det sosialt sammen.
Jeg blir rystet langt inni sjelen! De glemmer jo fullstendig at det er unger som er på TikTok, og der blir ungene vitne til at voksne mennesker sitter og krangler. Hvordan skal barn da lære seg nettvett når voksne dummer seg loddrett ut på nettet? Jeg blir paff!
Et par verstingene som mobber, hetser, håner, truer og har en ufyselig atferd på TikTok har gått ut og fortalt at de har blitt diagnostisert med borderline, og de har sagt at seerne må andre ha dem unnskyldt.
Ja, borderline er en psykisk diagnose (personlighetsforstyrrelse) som medfører at de har en ukontrollert atferd med impulsive handlinger, men det er ingen unnskyldning i det hele tatt! Dessverre fremdeles i dag er borderline en stigmatiserende psykisk sykdom, og det blir ikke bedre med en slik oppførsel de viser!
Det finnes TikTokere som har en psykisk sykdom som faktisk er åpen og ærlig om sine diagnoser. Disse TikTokerne er det jeg kaller jeg for seriøse mennesker. De deltar aldri på livesendinger som blir ødelagt av hetsing, mobbing, krangling, trusler, roping, grining m.m. Det er forskjellen.
Så finner du de TikTokerne som sitter og rakker ned på de som er uføretrygdet p.g.a en usynlig kronisk sykdom. Det er TikTokere som har opplevd å få barnevernet på døren p.g.a at noen TikTokere har sendt bekymringsmelding om dem, og det er TikTokere som har fått mattilsynet på besøk p.g.a falske anklager. Noen TikTokere som får stygge hatkommentarer som går på utseendet og det er TikTokere som opplever å få grove trusler. Jeg grøsser bare med tanken 😢
Før jul fikk alle vi som er på TikTok med oss at det skulle være et julebord for TikTokere. En av de store TikTokerne var selvfølgelig tilstede, men i kjølevannet av dette julebordet begynte flere TikTokere å dele videoer av denne TikTokeren med kun ett formål nemlig å håne, hetse og latterliggjøre vedkommende. Det var hjerteskjærende å se på 😢
På TikTok finnes de som er lettere psykisk utviklingshemming som gjerne ønsker å være på TikTok. Det siste de skulle oppleve er å bli mobbet og hetset noe noen av dem blir, og det så grovt at jeg finner ikke ord!
Til dere som har unger som er på TikTok. Prat med ungene deres, og fortell dem hvordan kanalen er. Fortell ungene deres at det foregår mye mobbing på TikTok. Jeg er kjempeskremt over at unger må være vitne til en slik forferdelig mobbekultur på TikTok. Det skremmer meg, og særlig når det er voksne mennesker innblandet i mobbingen. Nå er det snakk om voksne midten av 20-årene og oppover. Jeg kaller noen som har passert 25 for voksne mennesker.
På min TikTok-konto for kattene har jeg kun kontakt med andre rasekattoppdrettere som også deler videoer og bilder av sine katter.
På min hverdags TikTok-konto er det kun koselige mennesker som følger. Mange av de som følger meg på min snapchat er mine TikTok-venner. Vi sier fra når vi ser at noen blir mobbet, og det er vi ikke redde for!
TikTok er og blir den nye mobbekanalen som finnes, og det skjærer meg i hjertet 😢
Aller først tusen, tusen takk kjære bloggvenner og følgere som følger meg på blogg og andre sosiale medier for deres nydelige og støttende ord fra dere etter gårsdagens blogginnlegg ❤❤❤ Dere er nydelige og fantastiske mennesker ❤😊 Det var ikke lett å skrive blogginnlegget, men jeg måtte få tømt meg av det som har lagt og gnagd på meg i noen år.
Det kom inn noen (få) anonyme stygge kommentarer med idiotiske beskyldninger som er tatt fra løse luften. Disse kommentarene er skrevet av folk som overhodet ikke kjenner meg personlig! De har ingen rett til å synse og gruble over min personlighet!
Slike kommentarer fikk ikke se dagens lys på bloggen min, for jeg vil ikke forsøple bloggen min med ufine kommentarer. Jeg tenker på at det er tenåringer som også blogger på blogg.no, og vi har ansvar for hvilke kommentarer og blogginnlegg vi godkjenner på våre blogger. Nok om det.
Flere av dere har spurt meg om hvordan det går etter hjerte/lunge-operasjonen jeg hadde 08.11 og reoperasjon 12.11.2022.
Det går bedre og bedre, og det er jeg superglad for 😊 Jeg merker formen har kommet seg masse siden jeg begynte med opptrening til fysioterapeut. Har blitt sterkere i apparatene og mer utholden på mølla.
Det er for godt til å være sant, og det er som om jeg drømmer. På mølla har jeg begynt med intervalltrening. Jeg går rolig i 4-6 minutt. Så setter jeg mølla opp på stigning og øker tempoet, og da går jeg i fire minutter. Dette gjør jeg fire ganger. På en uke har jeg økt farten på mølla fra 5,5 km/t til 5,8 km/t. Nå skal jeg holde dette 1-2 uker før jeg øker farten enda mer, men her er det hælene mine som stopper meg pga stive ankler/hæler. Dere aner ikke så glad jeg er. Jeg er så kjempeglad for at kroppen samarbeider 😊
Kirurgen som opererte meg sa flere ganger når jeg lå på sykehuset at operasjonen var vellykket, og han sa jeg kom til å få en åndelig oppvåkning. På ultralyd av hjertet ved utskrivelse i november og på kontroll i desember var trygget i lungekretsløpet normalt, og det er et kjempegodt tegn.
Jeg merker jo at pusten er bedre når jeg går på mølla og går turer, men det er for godt til å være sant. Tør ikke slippe jubelen løs, for jeg er redd for å bli skuffet. Må bare stole 100% på kirurgen og på hva kirurgen sa. Han har operert andre med samme diagnose som har sittet med surstoffmaske. Til og med de har blitt friske etter samme operasjon.
Jeg merker virkelig på kroppen at noe har skjedd, men klarer ikke helt å sette fingeren på hva.
Nå har jeg kommet meg tilbake til hverdagen med trening, turer, musikk og kor. Foreløpig trener jeg helkroppsøkter to dager i uka, har to dager i uka med intervalltrening på mølle og går enten på mølla eller ute tre dager i uka. Planen er å begynne med styrkeøkter tre dager i uken. Som fysioterapeuten sier at jeg må være tålmodig og ikke gå for fort fram. Da kan jeg gå på en smell.
Når det gjelder smerter så har jeg av og til smerter i operasjonssåret. Smertene kommer hvis jeg trekker pusten for dypt. Det er da smertene p.g.a stålstrengene jeg kjenner, men den smerten har bare blitt bedre og bedre 😊
Jeg har hele tiden sagt det. Det er kun meg selv som kan komme tilbake igjen og trene meg opp. Ingen andre kan gjøre jobben for meg.
Det er artrosen i tommelfingeren som gjør meste vondt, og det er smertefullt. Før jeg skal på trening taper jeg tommelfingeren. Denne uken har jeg knust to glass ett fat fordi jeg minster grepet når det er vondt i tommelfingeren. Prøvde å holde tverrfløyta, og det gjorde vondt. Jeg fikk noen tips fra fysioterapeuten til ting jeg kan gjøre for å lindre smertene. Bl.a varme på leddet som er forkalket.
Jeg er kjempeglad fordi formen er på vei oppover etter hjerte/lungeoperasjonen, og det er superdeilig å kjenne på at kroppen klarer mer enn før operasjonen 😊 Det er ting jeg over hodet ikke har tenkt over.
Denne uka har det vært vårlig stemning her i Trondheim, og i onsdag 15.02.2023 var jeg ute og gikk en tur. Det var kjempedeilig å komme seg ut 😊 Hvis været er slik i morgen blir det en gåtur ute på meg.
Ønsker å dele et par bilder av Snorkfrøken som jeg tok forrige helg. Håper dere liker bildene 😊
Snorkfrøken liker å følge med på når jeg sitter og jobber med PC’n 😊 H
Lørdag 11.02.203 fikk Snorkfrøken være med mannen min og meg på tur. Her sitter hun på Sykehusbroa med Ila i bakgrunnen 😊
Nå er Bunny veldig opptatt av at det har foregått mobbing her inne, og mener selv at han har opplevd mobbing blant noen bloggere. Dette vet jeg ingenting om, for jeg kjenner ikke Bunny så godt om blogger.
Det gikk ikke lang tid før min tidligere bloggvenn Synskepeggy var på plass i kommentarfeltet til sin nye bloggvenn med å skrive noen kommentarer hvor hun som vanlig legger all skyld over på motparten (meg). Akkurat det er gammelt nytt. Evnen til selvinnsikt er et fremmedord for denne tidligere bloggeren… Her vet jeg at jeg snakker på vegne av flere.
Husk! Det er alltid to sider av en sak, og det gjelder i dette tilfellet også!
Jeg kom i kontakt med Synskepeggy rundt 2010 tror jeg det var. I begynnelsen da Synskepeggy blogget leste jeg kunbloggen hennes, og jeg kommenterte ingenting. Jeg syntes hun provoserte med blogginnleggene hun skrev. Det var skikkelig provosering. En dag tok jeg mot til meg og kommenterte på et politisk blogginnlegg, og jeg skrev min mening om saken. Jeg ble helt paff på måten hun svarte meg tilbake. Svaret var spydig og i nedlatende tone.
Et av blogginnleggene jeg husker Synskepeggy skrev var da hun påstod at hun hadde hatt syner om terrorangrepet som skjedde i Oslo og på Utøya 22.07.2011, men først etter terrorangrepet hadde skjedd.
I dette blogginnlegget skriver bloggeren Tjomlid om det han la merke til det samme blogginnlegget.
Et annet blogginnlegg som skapte reaksjoner blant Synskepeggy sine blogglesere var da hun skrev at hun takket ABB for det han hadde gjort. Folk som kommenterte var rasende på det Synskepeggy skrev i blogginnlegget, og det forstår jeg godt! Da jeg leste blogginnlegget ble jeg temmelig sjokkert at det gikk an å skrive den typen blogginnlegg der flere uskyldige mennesker ble drept av en kaldblodig morder!
Nå spør sikkert mange: “Ja, men dere var jo svært gode bloggvenner, og støttet du ikke Synskpeggy i ett og alt?”
Jo, jeg støttet henne den gangen, og min støtte til henne var oppriktig og ærlig den gangen. Grunnen til at jeg da støttet henne var det fantes anonym såkalt “satire- og humorblogg” som brukte bloggen sin på grov nettmobbing og hets. Synskepeggy var den som fikk gjennomgå på den bloggen, men også noen av oss som støttet henne. På den “satire- og humorbloggen” ble Synskepeggy kalt for alkoholiker. I perioden da det stormet som verst klarte jeg ikke sitte å se på måten Synskepeggy ble mobbet på. Det var det verste jeg noen sinne har sett!
På samme tiden var det en annen godt voksen blogger som ofte var i krangel og konflikt med Synskepeggy gjennom mange år. Denne kunne fortelle meg at det var en tidligere bloggvenn av henne som stod bak den såkalte “humor- og satirebloggen”. Vedkommende hørtes troverdig ut da hun fortalte dette, og jeg spurte henne flere ganger om hun snakket 100% sant. Det kunne hun bekrefte at hun gjorde. Jeg måtte stole på henne jeg, og kontaktet arbeidsgiveren. Hvilken jobb vil ha en ansatt som holder på med grov mobbing? Ingen!
Det viste seg at dette var ren løgn fra vedkommende. Hun som fortalte meg at det var hennes tidligere bloggvenn gjorde dette for å hevne seg på henne p.g.a av at hennes tidligere bloggvennen hadde kuttet all kontakt med henne!
Hun jeg hadde fått tips om som kunne være bakkvinnen bak mobbebloggen og jeg pratet lenge sammen, og vi to skværet opp som voksne mennesker. Jeg fikk høre at hun hadde kuttet all kontakt med angiveren, og det tålte ikke angiveren.
Synskepeggy og jeg pratet noen ganger på telefonen sammen. Jeg reagerte på at hun alltid kom med ville beskyldninger mot andre bloggere uten ha bevis på det. Blant annet reagerte jeg Synskepeggy sin mistillit til andre bloggere, og hun uttrykte skepsis til at jeg hadde kontakt med mine bloggvenner. Jeg måtte for all del være forsiktig. Hun var direkte mistenksom mot andre bloggere.
Når Synskpeggy og jeg pratet sammen på telefonen beskyldte hun Gud og hvermann for å stå bak den anonyme “humor- og mobbebloggen”.
Et annet mønster jeg la merke til, var Synskepeggy sin nedlatende måte å være på hvis noen annen blogger/leser som hadde evner skrev en kommentar til henne. Da møtte Synskepeggy vedkommende med en ufin ovenfra- og nedholdning, og det lå i kortene at Synskepeggy mente at den/de ikke kunne ha evner. Hun satt dømte andre mennesker som selv fortalte at de hadde evner. Dette var noe jeg syntes var ufint gjort. Jeg sa ikke noe, for jeg var feig og dum. Skulle ha sagt noe den gangen.
Det dukket opp en blogger som kalte seg for Healerhilde som jobbet som dyrevisker. Synskpeggy og Healerhilde kom i skikkelig krangel og konflikt med hverandre, og Synskpeggy kontaktet healerforbundet og fikk Healerhilde utestengt fra forbundet.
Jeg begynte å bli sliten av alle konfliktene Synskpeggy hadde med flere bloggere. En av de konfliktene jeg husker var konflikten Synskepeggy hadde med en blogger jeg kaller for KM.
KM var en blogger på blogg.no som likte å skrive om livet sitt på godt og vondt, og hun var ærlig om at hun tok restylane og botox og hun elsket merkevesker.
Like før nyttår et år skrev KM et blogginnlegg på sin blogg hvor hun fortalte hvorfor hun tok restylane og botox. Synskepggy skrev en kommentar på bloggen til KM. Kommentaren var saklig den, men jeg forstår godt at KM reagerte på måten Synskpeggy kommenterte til henne, for det var ovenfra- og nedholdning.
Fra da braket et helvete løs på bloggen til Synskpeggy. KM gikk inn kom med motsvar i kommentarfeltet til Synskpeggy, og det ble en usaklig bloggkrangling uten like!
Når det ble en slik konflikt skjedde det som ofte skjer. Folk tok parti med en av partene, og krangelen ble på barnehagenivå. Rett og slett til og skjemmes av! Jeg var med og støttet Synskepeggy jeg også, men jeg sa klart fra til henne at jeg trakk meg unna den konflikten!
Både Synskepggy og jeg brukte anonyme nicknavn som vi begge kommenterte under i stedet for våre egne navn. Dette ble vi to enigeom! Noen har glemt dette i dag ser det ut som…
Krangelen mellom KM og Synskpeggy avtok, og da skulle man tro at det ble stille. Nei da, det ble det ikke.
Ofte virket på meg som om Synskepeggy bevisst skrev blogginnlegg kun for å provosere KM. Disse blogginnleggene var uten tvil rettet direkte mot KM. Disse blogginnlegget med shoutet på forsiden av blogg.no.
Shouting på forsiden på blogg.no var noe man betalte penger for, og da fikk man ha blogginnlegget sitt på forsiden noen minutter. Slik shouting hjalp til å trekke lesere.
I stedet for å kommentere i kommentarfeltet til Synskepeggy skrev KM et blogginnlegg med motsvar som også ble shoutet.
På banen kom en 3.blogger som også shoutet blogginnlegg som handlet om både KM og Synskepeggy.
Denne shoutingen fortsatte over en periode. Flere bloggere klaget til blogg.no på denne shoutkrangelen, for de mente at Synskepeggy, KM og den 3.bloggeren misbrukte shoutfunksjonen med å krangle med hverandre.
De 3 bloggerne ble fratatt mulighetene for å shoute. Synskepeggy var av oppfatning at hun ble mobbet av KM. Nå i ettertid ser jeg tydelig at Synskepeggy drev med latterliggjøring av KM, og i dag synes jeg synd på KM.
Da denne shoutingen foregikk sa jeg klart fra til Synskepeggy at dette ville jeg ikke med på! Denne krangelen mellom de tre damene ville jeg ikke ha noe med å gjøre, for dette var dirkete barnslig og pinlig!
Etter hvert begynte Synskepeggy å komme med kallenavn om KM i sine blogginnlegg og i kommentarer. Det var “Veskeguri”. Det fikk meg til å reagere, og det sa jeg i fra om også, men til ingen nytte. I mine øyne var kallenavnet Synskepeggy brukte latterliggjøring av KM.
I tiden Synskepeggy var utestengt fra å shoute mente hun at det var en ansatt i blogg.no som var ute etter å ta henne, og i følge Synskepepeggy selv var det derfor hun ble lengre utestengt fra å shoute enn de to andre bloggerne.
Synskepeggy var veldig hatsk mot en ansatt i blogg.no, og beskyldte vedkommende ansatt i blogg.no uten bevis for å ha brutt taushetsplikten da noen begynte å ymte om navnet til Synskepeggy i kommentarer de skrev.
En ny blogger begynte å blogge. Jeg husker ikke navnet på denne bloggeren. Det spiller ingen rolle. Uansett i begynnelsen da bloggeren begynte å blogge fikk bloggeren og jeg god kontakt. Da Synskepeggy oppdaget dette kom hun med masse advarsler om at jeg måtte ikke stole på henne, fordi hun mente at bloggeren hadde uærlige hensikter. Jeg måtte ikke inngå i et bloggvennskap med vedkommende blogger.
Denne bloggeren delte flere bilder av sine egne barn på sin egen blogg. Dette var Synskepeggy sterkt imot.
Synskepeggy skrev flere blogginnlegg som handlet om det å dele bilder av barn på bloggen. Disse blogginnleggene var tydelig et direkte stikk i siden til denne bloggeren, og det utviklet seg til en heftig bloggkrangel mellom Synskepeggy og denne bloggeren også! Synskepeggy prøvde alt hun kunne å dra meg inn i bloggkrangelen.
Gjennom årenes løp var det flere bloggvenner og blogglesere som advarte meg mot Synskpeggy. De ba meg om å kutte kontakten med henne, for de hadde sett mønsteret hun holdt på med i å provosere med blogginnlegg som hun visste ville komme til å skape reaksjoner fra lesere og enkeltbloggere. Til slutt endte det med i heftig bloggkrangel etterfulgt av at Synskepeggy på lik linje med noen andre bloggere tok på seg rollen som et “uskyldig” mobbeoffer.
Det var “aldri” Synskepeggy sin feil, alltid alle andres! Dette var det flere som sa klart i fra om til meg om at de la merke til.
Da jeg valgte å støtte Synskepeggy for den grove nettmobbingen og hetsen hun ble utsatt for på den anonyme mobbebloggen og netthets og mobbing fra 3 andre bloggere, var det fordi det var mobbing og hets som foregikk den gangen! Den gangen var det rett av meg, for dette var mobbing og netthets på grovt plan som jeg ikke kan være vitne til uansett hvem av mine bloggvenner det gjelder.
Jeg skulle ha brutt kontakten med Synskepeggy mye før enn det jeg gjorde, men jeg var redd for Synskepeggy! Det var som et bånd som lå over meg når jeg hadde kontakt med Synskpeggy, og den magefølelsen skulle jeg ha lyttet til. Dette var ikke et godt bloggvennskap.
Da mannen min og jeg var i Bergen på Robbie Williams konsert hadde jeg egentlig avtale om å møte Synskepeggy hjemme hos henne, men flere av mine bloggvenner og av 2 av mine rasekattvenner som blogget ba meg innstendig om å la være. Jeg kontaktet Synskepeggy hvor jeg gav beskjed om at jeg ikke kom.
Etter dette mistet vi heldigvis mer og mer kontakt, og jeg følte meg mer og mer lettet og glad 😊
Så ble blogg.no omlagt, og bloggen til Synskpeggy slettet. Hvis jeg skal være 100% ærlig var det lettelse at bloggen til Synskpeggy ikke ble med over.
I dag år senere ser jeg også Synskepeggy sitt mønster hun hadde da hun blogget. Mønsteret var bevisst å provosere i blogginnleggene sine. Hun tålte ikke at andre hadde andre meninger enn seg selv, og stakkars de som måtte ha en annen mening. De ble møtt med en ufin ovenfra- og nedholdning om at Synskepeggy visste best.
Etter ca. 2015 hadde jeg det overhodet ikke bra med bloggvennskapet med Synskepeggy. Jeg følte meg bundet på hender og føtter fordi hun hadde makt over meg på en negativ måte. Mine bloggvenner hadde greid å åpne øynene mine, og takk og lov for det ❤❤❤
Dette innlegget er et innlegg jeg lenge ville ha delt med dere. Jeg må bare få det ut, for det lagt og gnagd på meg i mange år.
Husk igjen at en sak alltid har to sider! Ingen av dere skal ikke føle dere tvunget til å ta parti! Jeg vet at flere av dere som følger bloggen min følger meg i dag, var bekymret for bloggvennskapet mellom Synskepeggy og meg. Skulle bare hørt på dere den gangen.
Det er ikke mitt mål med blogginnlegget å fremstå som perfekt og uskyldig, for det er jeg langt i fra! Sammen med Synskepeggy havnet jeg i noen uheldige og barnslige bloggkrangler som jeg mener Synskepggy ene og alene begynte med provoserende blogginnlegg som skapte reaksjoner fra andre blogglesere. Dette kunne vært unngått hvis jeg hadde kuttet kontakten med henne mye tidligere!
Jeg er kjempeglad for at blogg.no la om, for jeg er synes miljøet her er kjempekoselig og fint. Vi som følger hverandre oppmuntrer hverandre med konstruktive og hyggelige kommentarer, og vi ønsker å ha et positivt miljø her henne. Det mener jeg at vi har klart å få til også.
Selvsagt finnes det noen bloggere som fremdeles provoserer hverandre, men det er bare å la være å gå inn på bloggene det gjelder. Selv har jeg lagt mine bloggvenner som jeg følger i favoritter, for da går jeg rett inn på bloggene og leser.
Dere som er mine bloggvenner og følgere skal vite at jeg setter kjempestor pris på hver og en av dere ❤❤❤
Personlig mener jeg at det aller beste er å overse slike kommentarer, men samtidig klarer jeg ikke la vær denne gangen.
Aller først tusen takk for den hyggelige kommentaren du skrev under mitt forrige blogginnlegg 😊 Jeg forstår at du har stått opp med feil fot i dag. Godkjente ikke kommentaren din, for jeg vil ikke ha slik søppel i mitt kommentarfelt. Likevel velger jeg å dele kommentaren du har skrevet slik at andre får se hva folk kan få seg til å skrive i andres kommentarfelt.
Med denne kommentaren du tok deg tid til å skrive så dummer du deg loddrett ut! Jeg sitter bare og ler av kommentaren din 😂🤣 Det er det eneste du oppnår som reaksjon.
Nå aner jeg ikke om du er en blogger eller ikke, men uansett så virker du sjalu fra ende til annen!
Nå har det seg slik at vi voksne bloggerne her på blogg.no ønsker å ha det hyggelig sammen, og vi ønsker å gjøre blogg.no til en koselig og sosial bloggplattform noe vi også klarer ❤😊
Min oppriktige mening er at vi bloggerne på blogg.no som følger hverandres blogger viser respekt for hverandres ulikheter, aksept og omtanke for hverandre ❤😊 Hver og en av bloggerne på blogg.no er unike på hver sin måte, og det er forskjellen på bloggere som gjør det fint å blogge på blogg.no.
Om du liker det eller ei kan jeg med hånden på hjertet kan jeg si at jeg setter kjempestor pris på hver og en av bloggvennene mine ❤😊 Det er mangfoldet av bloggere på blogg.no som gjør det koselig å blogge på bloggplattformen.
Ikke minst gleder jeg meg kjempemasse til å være med på bloggtreff i juni hvor alle som blogger er hjertelig velkommen ❤😊 Det har de som står for arrangementet sagt i klartekst flere ganger!
Du mener vi slikker hverandre opp etter ryggen ja…. Da har du misforstått begrepet.
Vi voksne bloggere som blogger her ønsker å ha en hyggelig tone mellom oss, og det kalles ikke å slikke hverandre opp langs ryggen. Det kalles normalhøflighet og folkeskikk. Selvsagt er det noen få som sprer negativitet, men slik er det jo ellers i samfunnet også.
Vi bloggere lar oss inspirere av hverandres blogginnlegg, og det er det som gjør det givende å blogge.
Som jeg tolker kommentaren din virker det som om du vet hvem jeg er gjennom bloggen min. Din beskyldninger om at vi er bloggere har mobbet andre bloggere ut av bloggplattformen er å gå alt for langt!
I omleggingsfasen av nye blogg.no var det flere gode bloggere som dessverre ikke fikk bli med over til den nye plattformen, og de måtte overbevise på miniblogg før de fikk komme inn som bloggere. Andre bloggere gikk over til andre bloggplattformer hvor de fremdeles blogger.
Jeg forstår såpass at du kanskje, og merk ordet kanskje er en av de som ikke fikk plass på den nye bloggplattformen, og derfor er du sjalu. Skal ikke sitte å synse om hvem du som anonym er, men jeg har lov til å tenke mitt… Siden du velger å være en feig anonym så har du sikkert noe å skjule.
Det jeg lurer på er når du hevder jeg er så ille, hvorfor tar du deg tid til å skrive slik kommentar til meg da? Hadde det vært jeg som hadde hatt så mye i mot en eller flere bloggere ville jeg ikke brukt energi på å legge igjen en kommentar på deres blogger. Det er nå bare hva jeg tenker.
Jeg har nå oppdatert min YouTube-kanal med vloggserien min “Aldri For Sent” her på min YouTubekanal:
Jeg setter kjempestor pris på hvis dere ønsker å følge meg. Trykk gjerne “subscribe”, og gi gjerne en tommel opp ❤😊 Setter kjempestor pris på både ris/ros slik at jeg kan bli bedre.
Her i hvert fall 3 mine nye vlogger nr.1, 2 og 3 2023:
Dere kan også følge meg på min facebookside som heter: “Aldri For Sent”:
