Jeg har tenkt på å skrive dette innlegget lenge. Det er fordi jeg vil forklare mine opplevelser rundt det hele.
 
 
En ting er sant, og det er at man alltid må være to eller flere til for at det skal bli en konflikt. I en konflikt er ingen uskyldige. Alle parter i en konflikt er medskyldige. Man tar parti med en person, og man kan si ting som sårer selv om det ikke er ment for å såre.
 
 
Slik har det vært og er det med blogging. Når man leser en blogg vil man tolke det man leser. Mye mer enn virkeligheten blir kan man misforstå ting som blir skrevet. Hvorfor? Jo, fordi man ikke ser hverandre ansikt til ansikt, man hører ikke stemmer og man ser ikke mimikk, og man ser ikke ansiktsuttrykk. Alt dette er viktige faktorer i alt som heter kommunikasjon på nettet. Man må rett og slett stole på at det bloggeren skriver er sant. I 95% av tilfellene er bloggeren ærlig og redelig. Så finner du den/de bloggerne som har andre hensikter.
 
 
Jeg kom i kontakt med en blogger rundt 2010. Fikk utrolig vondt av vedkommende blogger fordi h*n fikk mye pepper og stygge kommentarer fra leserne sine. Det var forferdelig å se hva utenforstående kunne få seg til å skrive på kommentarfeltet til denne bloggeren. Jeg var rett og slett i sjokk.
 
 
Valget mitt den gangen var å støtte bloggeren. Det verste jeg vet er mobbing, og det mener jeg helt oppriktig! Jeg blir rasende når jeg ser at det foregår mobbing.
 
 
Jeg valgt som sagt å støtte denne bloggeren. Det ble ikke godt mottatt. En del av de som var kritiske til denne bloggeren mente jeg var hjernevasket og blendet av vedkommende blogger. De mente jeg lot meg utnytte. Selv nektet jeg for det fordi jeg ble så lei meg når jeg så hvor mye stygt hun mottok på bloggen sin av kommentarer.
 
 
Det at jeg støttet henne gjorde til at jeg fikk andre bloggere i mot meg jeg også. Jeg vet 100% at når jeg støttet henne kunne jeg være temmelig ufin og krass mot bloggerens kritikere.
 
 
Et par av mine gode venner (som jeg kjenner personlig fra barne- og ungdomsårene) sa rett ut til meg at jeg måtte være forsiktig med vedkommende blogger! De la merke til et mønster hos denne bloggeren. Det var at bloggeren til stadig skrev provoserende blogginnlegg som førte til full krangel i kommentarfeltet. Flere andre blogglesere og bloggere sa rett ut til bloggeren at h*n ikke godtok andres meninger og synspunkter på innleggene h*n skrev. Dette så jeg ikke den gangen. Jeg var totalt blind og ville vel kanskje ikke innse det, fordi jeg syntes synd på bloggeren.
 
 
Venninnene mine hadde jo rett. I ettertid har jeg innsett at mønsteret de så var rett. Bloggeren skrev provoserende blogginnlegg. De mest provoserende blogginnleggene kunne få opptil 200 – 300 kommentarer. Mange anonyme med stygt hat, men også mange saklige kommentarer som prøvde å være saklig i sine meninger.
kanskje ikke innse det, fordi jeg syntes synd på bloggeren.
 
 
Når det stormet som verst i kommentarfeltet til bloggeren, laget h*n og jeg oss et par “liksomnavn” som skulle støtte bloggeren når det stormet på kommentarfeltet. Det var navn som vi begge visste om.
 
 
Bloggeren mente at h*n ble utsatt for mobbing. Der og da mente jeg også at det var mobbing h*n ble utsatt for, men i ettertid har jeg innsett at bloggeren i de fleste tilfellene av innleggene sine bevisst provoserte for å skape en reaksjon.
 
 
I dag vil jeg si at hun ikke ble mobbet. H*n fikk stygge og grove kommentarer i kommentarfeltet, men folk reagerte fordi bloggeren svarte dem på en svært nedlatende måte. Da følte de at bloggeren ikke aksepterte deres meninger. De gav uttrykk for at når bloggeren hadde et åpent kommentarfelt måtte h*n tåle at leserne gav uttrykk for sine meninger.
 
 
Mange av andre bloggerne reagerte kraftig på hva som foregikk, og hva folk fikk seg til å skrive i kommentarfeltet til bloggeren. Det hadde de helt rett i.
 
 
Nå skal det sies at denne bloggeren hadde en 98% anonym blogg hvor kun 1-2 av oss visste det virkelige navnet på bloggeren. Bloggeren la aldri ut private bilder på bloggen sin. Dette var bevisst fra bloggerens side, og det er fullt lovlig å være 100% anonyme hvis man vil det. Alle av oss har lov til å være anonyme hvis vi vil det.
 
 
Når man velger å være anonym på en blogg med et fiktivt bloggnavn og ingen personlige bilder vil jeg si at bloggen ikke er en personlig blogg. Det var et valg bloggeren tok, men det var mange som ikke godtok valget til bloggeren om å være anonym. Når det stormet som verst i kommentarfeltet til bloggeren var det noen som truet med å finne ut av bloggerens identitet. Denne trusselen tok jeg og tar jeg sterkt avstand fra.
 
 
På et tidspunkt var dette med å shoute blogginnlegg på forsiden av blogg.no en måte på å få bloggen til å vokse. Mange av oss bloggerne gjord det. Noen mer enn andre. På et tidspunkt tok dette av… Da syntes jeg selv det var pilig.
 
 
Vedkommende blogger kom i en bloggkrangel med to andre bloggere. Alle 3 bloggerne lukket kommentarfeltene sine for hverandre, men de skrev tydelige blogginnlegg som handlet om hverandre. Det kom klart og tydelig frem når de shoutet blogginnleggene sine. Når en shoutet et blogginnlegg gikk det ikke mange minutter før den neste kom med et blogginnlegg med motinnlegg om den andre. Så kom den 3 på banen. Dette fortsatte en periode. Til slutt satte heldigvis blogg.no foten ned og stengte for at disse 3 bloggerne fikk shoute i en periode.
 
 
Reaksjonen på sanksjonen fra blogg.no var forskjellige. En av bloggerne laget seg en ny blogg og oppgav ektefellen sitt navn. Blogger nummer to slettet bloggen sin og åpnet en ny blogg. Den bloggeren unnskyldte seg med at h*n mistrivdes på blogg.no. Den 3.bloggeren la skylden over på blogg.no og mente at de ansatte i blogg.no forskjellsbehandlet bloggerne.
 
 
Det var på den tiden at jeg begynte å innse at det hadde vært dumt av meg å støtte bloggeren som jeg hadde gjort, og jeg begynte å innse at bloggeren var en provokatør.
 
 
I kommentarfeltet til bloggeren begynte jeg å skrive mine meninger, men jeg la merke til at det ble ikke godt mottatt. Når bloggeren var uenig i mine meninger gikk h*n rett i forsvarsposisjon på en nedlatende måte.
 
 
Etter hvert kom jeg i kontakt med andre koselige voksne bloggere som jeg begynte å kommentere hos. Det ble ikke godt mottatt, og det virket som om bloggeren var sjalu. H*n mente at man burde være forsiktig med å bli kjent med andre bloggere for man visste ikke hvem man hadde med å gjøre.
 
 
Vet et par anledninger var det planlagt treff for oss voksne bloggere, og jeg hadde lyst til å dra for å møte dem. Dessverre passet det ikke for meg den helgen. Den provoserende bloggeren prøvde alt det h*n kunne å svartmale de andre bloggerne at de ikke var til å stole på. Jeg måtte for all del ikke møte dem. Husker jeg sa til bloggeren at dette ble mitt valg.
 
 
Dessverre passet det ikke for meg at jeg fikk være med på treff med de andre bloggerne, men jeg har fått god kontakt med dem på facebook ❤😊 Jeg setter kjempestor pris på disse bloggerne. Dere vet alle hvem dere er ❤❤❤
 
 
Så kom tiden for omlegging av blogg.no, og mange bloggere fikk ikke være med videre over. Det var kjempesynd, for det var mange gode bloggere som dessverre ikke fikk bli med videre. Nettopp denne omleggingen reagerte denne bloggeren på, og omtalte blogg.no og de ansatte på en svært negativ måte. Bloggeren mente det var dårlig miljø på blogg.no, og h*n prøvde alt å svartmale blogg.no.
 
 
Om jeg ikke husker helt feil var slettet bloggeren bloggen sin selv før blogg.no slettet bloggene til de som ikke fikk være med over.
 
 
Denne bloggeren og jeg kom på kant med en annen blogger som blogger på nouw.com. Vi kom på kant med hverandre angående en uenighet om kosmetiske behandlinger. Det ble heftig temperatur i kommentarfeltet til bloggeren en periode. Bloggeren som støttet kosmetiske behandlinger flyttet over til nouw.com. Jeg valgte å be vedkommende om unnskyldning for ting jeg hadde skrevet om bloggeren, og h*n ba meg om unnskyldning. Vi har ordnet opp som voksne mennesker. Det vi er enig om er at vi er uenige i spørsmålet om kosmetiske behandlinger, men man trenger ikke være bitre fiender hvor man er stygge mot hverandre av den grunn. Jeg er kjempeglad for at jeg har ordnet opp med vedkommende blogger.
 
 
Selv må jeg ærlig innrømme at det ble mye mer fredelig etter vedkommende blogger gav seg med blogging. Det er i etterkant av dette at jeg har innsett hva jeg var innblandet i. Takket være to gode barne- og ungdomsvenninner (bloggere de også) og 2-3 gode bloggvenner som åpnet øynene mine. De hadde rett. Jeg turte ikke å si mot vedkommende blogger.
 
 
Rett skal være rett. Det var mye stygge kommentarer h*n mottok på kommentarfeltet sitt, og det støtter jeg fremdeles ikke! Noe annet var det med de bevisste provoserende blogginnleggene som bloggeren skrev hvor bloggeren provoserte på en ufin og stygg måte. Bloggeren tok ikke fem flate øre for å skrive et blogginnlegg som bevisst handlet om andre bloggere, og som enkeltbloggere kunne kjenne seg igjen i. Selvsagt vil de bloggerne dette gjaldt reagere. Da blir det feil å påberope seg det å være et mobbeoffer.
 
 
Provoserer man må man forvente å få reaksjoner både positive og negative. Det klarte bloggeren å få.
 
 
Jeg vet godt at med dette blogginnlegget så vil denne tidligere bloggeren kjenne seg igjen, og garantert være uenig i det jeg skriver. Igjen vil jeg si husk at en sak i en konflikt alltid har to eller flere sider!
 
 
Jeg er fullstendig klar over, og jeg innrømmer at jeg ble revet med til å støtte en blogger som jeg i begynnelsen syntes kjempesynd på, og som jeg etter hvert oppdaget brukte ren provokasjon som et middel til mange heftige bloggkrangler på blogg.no. Igjen vil jeg si at jeg skal være den første til å innrømme jeg oppførte meg idiotisk i kommentarer jeg skrev. Jeg var regelrett innerst inne livredd vedkommende blogger som jeg i dag har innsett fremstod som en manipulerende person.
 
 
Til de som lurer skulle jeg egentlig på besøk til vedkommende blogger da jeg var i hjembyen til vedkommende for noen år siden. Noe i meg holdt meg tilbake. Da hadde mine bloggvenners og venninners ord begynt å synke inn hos meg. Etter dette begynte jeg å trekke meg bort fra vedkommende blogger. Jeg begynte å skrive mine egne meninger i hennes kommentarfelt noe bloggeren ikke tålte.
 
 
Det er lett å hyle om bloggkrig, men man må huske at i en bloggkrig som i bunn og grunn heller er en bloggkrangel alltid har flere sider. Alle som deltar i en bloggkrangel er medskyldig! Man tar parti, og begge sider er like ufine mot hverandre. Ting som sårer blir skrevet og sagt.
 
 
Dette innlegget er ikke for å unnskylde meg selv, men for å forklare hvordan det er å være i en bloggkonflikt! Personlig synes jeg blogg.no er kjempekoselig å blogge på nå, og de bloggvennene jeg har kommet i kontakt med er nydelige og kjempekoselige bloggere alle sammen som ikke er interessert i å være del av en konflikt ❤❤❤ Det skal man respektere! Ingen har rett til å kalle dem for feig fordi at de ikke vil ta del i en konflikt. Det skal andre respektere. Hva er vitsen med å blogge hvis man skal være i konflikt med hverandre? Da blir det mistrivsel på blogg som ingen er tjent med.
 
 
Alle sammen av oss bloggere er forskjellige. Vi må respektere at vi har ulike meninger og synspunkt, og ingen av oss har rett til å gå til personlig angrep mot hverandre pga. av våre meninger. Greit å skrive at man er uenig i en sak, men personangrep er aldri greit!
 
 
Dette var min side i hvordan jeg havnet sammen med blogger som stadig havnet i konflikt med andre bloggere pga sin måte provosere på. I dag er jeg glad for at bloggere og venner sa fra til meg selv om jeg innså det i seneste laget. Takk til dere som sa fra.