22.07, EN DAG NORGE TRENGER Å STOPPE OPP FOR Å MINNES ALLE DE USKYLDIGE MENNESKENE SOM BLE OFRE FOR GJERNINGSMANNENS HAT <3 :(

Det er 8 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3
 
 
Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?
 
 
Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.
 
 
Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.
 
 
Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁
 
 
Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!
 
 
Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁
 
 
23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3
 
 
AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke.
Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁
 
 
Det har vært mye kritikk mot at minnemarkeringene rundt 22.07 blir avholdt. Kritikken går på at det er Arbeiderpartiets måte å skaffe seg sympativelgere på. Det er i mine øyne en mening som ikke gir mening, og absolutt ikke har rot i virkeligheten! Nå var det dessverre Arbeiderpartiet som ble rammet terrorangrepet 22.07.2011 🙁 Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!
 
 
Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!
 
 
Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.
 
 
Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.
 
 
Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!
 
 

Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3

TIL HELVETE MED MAMMAPOLITIET! (Unnskyld språkbruken)

Unnskyld språkbruken min, men nå er jeg fly hakke forbanna på det fordømte mammapolitiet som sitter på sin høye hest og kaster steiner rundt foreldre som er på sosiale medier (blogg, face, insta og snap).
 
 
Les her hva som skjedde med Kristin Gjelsvik:
http://www.kristingjelsvik.no/barnevernet/#comment-219952
 
 
Jeg finner ikke ord, og jeg er sjokkert selv om jeg vet at andre bloggere/influencere har opplevd det samme! Dette er galskap fra ende til annen, og galskapen vil ingen ende ta!
 
 
Der sitter det ett menneske i Ålesund som frivillig følger med Kristin Gjelsvik sine sosiale medier. Vedkommende er tydelig provosert over at Kristin og Dennis tenker på miljøet og er veganere som spiser plantebasert mat!
 
 
Hallo! Hvor er logikken til vedkommende fra Ålesund? Det finnes ingen logikk når vedkommende i Ålesund frivillig velger å la seg provosere. Vedkommende kunne ha klikket på x-knappen på hjørnet på PC-skjermen eller trykke “avfølg” Kristin på hennes sosiale medier. Nei ad! Istedet velger vedkommende å sende bekymringsmelding til barnevernet! Så provosert er vedkommende fra Ålesund at hun velger å bruke tid og energi på å kontakte barnevernet fordi hun er så provosert over at Kristin og Dennis er veganere! Dette gir ingen mening eller logikk!
 
 
En ting er sikkert, og det er i hvert fall at vedkommende har alt for mye fritid, og burde finne seg en hobby temmelig fort!
 
 
Vedkommende fra Ålesund er skrekkeksempelet på hva et innbarka “mammapoliti” er! Saken til Kristin Gjelsvik og Dennis ble heldigvis henlagt, og jeg tipper på at saksbehandleren i Oslo Kommune ristet oppgitt på hodet av vedkommende provoserte “mammapoliti” i Ålesund.
 
 
Det selvopphøyde mammapolitiet som tror de vet best for andres unger kan dra dit peppern gror! Sannheten er at de overhodet ikke er noe bedre selv der de sitter på sin høye hest! Der sitter de og kritiserer hva influencerforeldre foretar seg med egne unger.
 
 
De verstingene av “mammapolitiet” kritiserer alt det som influencerforeldre/bloggerforeldre foretar seg. Eksempler her er: At foreldrene har TV’n på når babyen sitter i babystolen, at foreldre lar kjæledyr ligge i sengen hvor også babyen ligger, at foreldrene tar seg ett glass øl eller vin, at mamma tar en tur ut sammen venninnene sine en kveld, at foreldre ikke ammer ungen sin, at foreldre velger å gi morsmelkerstatning på tåteflaske istedet for pupp, at foreldrene velger å begynne i jobb før de skal, at foreldre er veganere, farge på klær til ungene, type klær til ungene, hvordan barnerommene ser ut, at foreldre tar med ungene sine på båttur, m.m.
 
 
I følge mammapolitiet blir det feil om influencerforeldre/bloggerforeldre viser ett og annet bilde i ny og ned av ungen sin, og det blir feil om de ikke viser et og annet bilde av ungene sine.
 
 
“Mammapolitiet” er aldri fornøyd samme hva influencerforeldre/bloggerforeldre gjør, og det virker som om de på død og liv skal ha noe å kritisere bare for å kritisere. De fremstår regelrett som noen store dobbeltmoralister der de kaster stein på stein!
 
 
Når “mammapolitiet” får spørsmål om de er så fordømt perfekte selv, blir de provoserte og går til personangrep mot de som kritiserer dem! De tåler ikke under noe omstendighet å få kritikk for sin nedlatende og kritikkverdige måten de oppfører seg på. Deres oppfatning av de som retter kritikk mot dem er at kritikerne ikke har satt seg inn i saken, og derfor mener de at kritikerne ikke kan uttale seg. Det er tull fra ende til annen! Kritikerne av væremåten og oppførselen til “mammapolitet” er høyst berettiget, og til pass for dem! Hvis det er en ting vi som er kritikere mot “mammapolitiets” fremtoning har forstått så er at det er og blir foreldrene selv som bestemmer over sine egne unger, og ikke dere “selvutnevnte” mammapoliti som slett ikke kjenner influencerforeldre/bloggforeldre personlig som privatpersoner!
 
 
Det selvopphøyde og selvutnevnte mammapolitiet skal ha en ting klart for seg, og det er at de har over hodet ingen rett til å kaste den første stein på influencerforeldre/bloggerforeldre for hva de gjør med deres egne unger! Sannheten er at mammapolitiet selv er fulle av feil, men tror de fremstår som perfekte i sine egne øyne.
 
 
Influenceren Anna Rasmussen opplevde jo også at noen sendte bekymringsmelding til barnevernet.
 
 
De mammapolitiene som har så lite å fylle dagene med at de sender bekymringsmelding til barnevernet angående influenceren/bloggeren sin rolle som foreldre er jeg 100% sikker på ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet! Det vil si de klarer ikke skille mellom influenceren/bloggeren på sine sosiale medier at det ikke er det samme som å kjenne influenceren/bloggeren som privatpersoner.
 
 
Disse mammapolitiene lever seg inn i en virkelighetsfjern verden der livene til influencere/bloggerne blir til virkelighet for dem! Det er ikke sunt i det hele tatt, og dette problemet har økt i takt med hvordan sosiale medier har utviklet seg!
 
 
Før hadde vi kun TV og ukeblader hvor vi kunne følge med på våre idoler sine liv. Vi leste om dem i ukeblader, og slukte alt hva de skrev om idolene våre. Etter hvert fikk vi internett, og et vindu ut mot verden ble åpnet.
 
 
Det er ikke bare popstjerner, artister og skuespillere som går under kjendiser/idoler i dag. Vi har i dag fått mange som har jobbet hardt og målrettet gjennom mange år og opparbeidet mange følgere på ulike sosiale medier.
 
 
Blogg er et eksempel på sosiale medier. Ta f.eks. Sophie Elise, Kristin Gjelsvik og mange flere bloggere. De har jobbet bevisst og målrettet gjennom mange år for å komme dit de er i dag. I dag holder de ikke bare på med blogg. De bruker sosiale medier bevisst for å nå ut til sitt publikum. Gjennom deres målrettede arbeid har de for mange blitt idoler som mange ser opp til og blir påvirket av. Samlebetegnelsen for dem er influencere som betyr påvirkere. De har mange følgere på deres sosiale medier, og de har blitt sosiale mediers idoler.
 
 
Mange følger idolene sine på deres sosiale medier, og vi kommer tett på livene deres. Siden man kan følge idolene gjennom deres sosiale medier er det en tettere måte å følge dem på enn kun gjennom TV og ukeblader. Man føler man kjenner idolene som privatpersoner og personlig når man følger dem slik vi kan gjøre i dag. Nettopp det er helt feil! Det er mye av idolene sine liv som de som følger dem ikke får se, og tenker de færreste ikke over.
 
 
Denne tettheten og nærheten man får til idolene/kjendisene/influencerne/bloggerne ved å følge deres sosiale medier er ikke bare heldig. Det virker som det er en god del som ikke klarer å forstå at det man ser f.eks. på snap og en vlogg osv ikke er det samme som at man kjenner idolet/kjendisen/influenceren/bloggeren som privatpersoner. Jeg tror det er viktig å huske på at at det idolene/kjendisene/influencerne/bloggerne deler på sosiale medier ikke er i nærheten av hele deres privatliv, og det er mye de ikke forteller de som følger dem.
 
 
Man kan begynne å lure på hva som foregår i hodet hos et menneske når vedkommende selv av egen fri vilje velger å følge et av sine idoler på sosiale medier blir provosert fordi influencerforeldre velger å være veganere! Hvorfor fortsetter vedkommende å følge idolet sitt når han/hun blir så provosert? Det hadde vært enklere å avfølge idolet i stedet for å kaste bort energi på å kontakte barnevernet med bekymringsmelding om mistanken til at influencerforeldrene er dårlige foreldre.
 
 
Jeg har personlig sett med egne øyne på Rampelyset på Kvinneguiden at de selvutnevnte mammapolitiene har sittet på ulike tråder som har handlet om influencere/bloggere og oppfordret hverandre å sende bekymringsmelding til barnevernet. Ikke bare èn gang, men flere ganger har jeg sett det! Jeg ble regelrett rykende sint da jeg leste det at hadde jeg hatt en bruker på Kvinneguiden hadde jeg fortalt disse selvutnevnte mammapolitiene noen sannhetens ord hva de var laget av!
 
 
Disse selvutnevnte mammapolitiene på Rampelyset og Kvinneguiden viser gang på gang i sine diskusjoner på ulike tråder som handler om influencerforeldre/bloggerforeldre hvor hatefull og fordømmende de er ovenfor alt det influencerforeldre/bloggerforeldre foretar seg. De sitter med lupe og følger med på sosiale mediene til infrluencerforeldre/bloggerforeldre hva de foretar seg. Hvis de finner noe de er uenige i løper de rett inn på en eller annen tråd og bretter ut hvor forferdelig ille influencerforelderen/bloggerforeldren er.
 
 
Det er på tide å slå ned på det selvutnevnte mammapolitiet som i egne øyne tror de er så perfekte og feilfrie at de kaster stein på stein på influencerforeldre/bloggerforeldre. Mammapolitiet selv er garantert fulle av feil, og derfor har de ingen rett til å være så fordømmende som de fremstår!
 
 
Det er i hvert fall ikke normalt å sende bekymringsmelding til barnevernet i en eller annen kommune for en influencerforelder/bloggerforelder man overhodet ikke kjenner privat eller personlig! Når mammapolitiet gjør det har det gått alt for langt, og da er det på tide for mammapolitiet å logge av PC’n!
 
 

2 UKER SIDEN SYKEHUSINNLEGGELSEN, OG DET GÅR KJEMPEBRA :)

Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂
 
 
Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.
 
 
Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂
 
 
25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂
 
 
27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂
 
 
Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂
 
 
Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.
 
 
Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.
 
 
Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂
 
 
Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.
 
 
Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.
 
 
Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂
 
 
Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.
 
 
Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂
 
 
Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.
 
 
Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.
 
 
De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.
 
 
Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.
 
 
Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).
 
 
Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.
 
 
I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.
 
 
I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂
 
 
Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.
 
 
Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.
 
 
På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!
 
 
Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.
 
 
Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.
 
 
Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!
 
 
Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.
 
 
Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.
 
 
Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.
 
 
Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂
 
 
Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.

 
 

Været var fint med sol fra blå himmel 🙂

 
 

Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂

 
 

Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂

 
 

Dråper på bladet 🙂

 
 

Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.

 
 

Ferdig med høyre vott 🙂

 
 

Høyre vott 🙂

 
 

24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.