Det er på tide med en oppdatering og noen nye bilder om godpusene mine 😊
Alt går bra med kattene mine. De har vært mye ute på katteverandaen og kost seg i sommer. Abyssinere elsker jo varme, og sol og varme er kjempetopp for dem 😊
De dagene vi hadde temperaturer opp mot 30 grader var det en sløv kvartett som nærmest lå langflate rundt om i leiligheten på skyggefulle plasser. 30 grader + blir for varmt selv for en abyssiner.
I går fylte godpusejenta mi Nadina 12 år ❤😊 Det er helt utrolig å tenke på at hun er 12 år gammel. Nadina er frisk og rask, og vi klarer å holde nyresykdommen hennes i sjakk ved å gi henne spesialfòr. Nadina er ei kosejente som elsker å få kos, hun elsker å ligge i fanget (til matfar), hun er sosial, hun er oppfinnsom, er kjælen, leken, selvstendig, tålmodig, hun er tilltisfull til alle hun møter, vet hva hun vil og hun er dronninga i katteflokken 😊 De andre tre må pent godta at det er Nadina som er sjef.
Dixie Rose er også kjælen, ei kosejente, hun elsker å ligge i fanget (til matmor og matfar), leken, sosial hun er tillitsfull til alle hun møter, er oppfinnsom, og tålmodig ❤😊 Nå for tiden går Dixie med skjem. Det er fordi hun har eksem på magen. Dixie har fått kortisontabletter en periode. Godpusejenta mi Dixie er så tålmodig, for hun godtar skjermen. Hun får til å spise, drikke og vaske seg med skjermen på 😊
Mandag var jeg til veterinæren med Dixie for å få årlig vaksinasjon på henne, men veterinæren ville ikke sette vaksine på henne før vi har fått bukt med eksemen. Nå skal vi prøve ut ny allergimedisin.
Veterinæren sa at hunder og katter som har gått lenge på kortison vil ikke ha utbytte av den etter for lang tid. Den nye medisinen mente veterinæren kom til å hjelpe Dixie. Hun hadde sett andre dyr som har vært plaget med eksem at den har virket kjempebra. Krysser fingre og tær for at medisinen virker. Veterinæren hadde god tro på at den kom til å virke slik at hun får ta av skjermen.
Elvis er en stor kosegutt ❤😊 Han elsker å få kos, han elsker å ligge i fanget (til matmor), han er sosial, han er leken, han er oppfinnsom, liker å erte jentene, han er kjælen og han er tillitsfull mot alle han møter.
Nå for tiden har Elvis og jeg en treningsøkt hver kveld. Elvis må hoppe over en stang og etterpå sette seg. Så klikker jeg med klikkerten og Elvis får en godbit. Elvis storkoser seg når jeg holder på å trene ham 😊 Han begynner å male med en gang vi begynner.
Elvis begynner å hoppe og sette seg med en gang jeg har lagt opp stangen han skal hoppe over. Etterpå ser han på klikkerten og hånda med godbiten i, for han har lært seg at det kommer en godbit 😊 Det vises godt at han liker å holde på med denne aktiviteten, og dette er en matmor- og Elvisgreie 😊
Hera er også ei kosepusjente ❤😊 Hun har okkupert matfar som sin egen. Har aldri opplevd at en katt har hatt en slik connection til et menneske. Hera er helt matfar. Han får ikke gå noen steder uten at Hera er hakk i hæl. Hadde Hera vært menneske hadde hun ville giftet seg med matfar 🤣😂
Hera er kjælen, leken, elsker å få kos, elsker å ligge i halsgropen og i armkroken (særlig til matfar), hun sosial, tillitsfull, oppfinnsom, av og til lurer jeg på om hun tror at hun er ett menneske, hun er sta og av og til lurer jeg på om hun kan ha ADHD. Alt må undersøkes. Glemmer jeg å lukke en skapdør skal du være 100% sikker på at Hera går inn i skapet for å undersøke. Lar jeg en løs gjenstand ligge fremme er Hera der og undersøker.
Jeg har aldri hatt en katt som har vært så uredd en støvsuger som det Hera er. Hun kan legge seg å holde rundt støvsugerslangen mens støvsugeren er på 🤣😂 De andre tre gjør det ikke. Ingen av dem gjemmer seg for støvsugeren, men de oppsøker den ikke frivillig som Hera gjør.
Det har vært stille på katteutstillinger siden mars 2019, men nå ser det lysere ut med tanke på utstillinger utover høsten. Klubbene som skal avholde utstillinger har kjempegode smitteverntiltak etter gjeldende smittevernsregler.
Det skal bli kjempegøy å begynne med utstillinger igjen, og jeg gleder meg kjempemasse til å møte mine kjente og kjære rasekatt- og abyssinervenner igjen😊
Ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt av kattene i sommer, og jeg håper dere liker bildene mine 😊
Godpusejenta mi Nadina slapper av ute på verandaen, og nyter sommerdagen ❤😊
14.08.2021 gikk mannen min og jeg oss en tur. Det var regn og grått vær, men temperaturen var fin 😊
Normalt sett liker jeg best å fotografere når det er oppholdsvær, men fant ut på turen at jeg ville prøve meg å fotografere noen motiver i regnværet som f.eks duggdråper.
Jeg har ikke fotografert så mye duggdråper før, og det var moro å prøve 😊
Ønsker å vise dere noen bilder jeg tok på truen lørdag 14.08.2021, og jeg håper dere liker bildene mine 😊
Duggdråper på gjerde 😊
Duggdråper glitrer på bladet 😊
Duggdråper på bladet 😊
Begynner å bli en del rogn på trærne i parken 😊
Duggdråper på grenene på dette furutreet 😊
Glitrende duggdråper på blad 😊
Duggdråper som glitrer på håndtaket på et klatrestativ 😊
Duggdråper som glitrer på håndtaket på et klatrestativ 😊
Enslig duggdråpe som glitrer på skruen på håndtaket på et klatrestativ Duggdråper som glitrer på håndtaket på et klatrestativ 😊
Etter min første operasjon i ankelen våren 1995 fant ortopedene at leddhinnen min var betent, og de henviste meg videre til reumatolog. Ved nærmere blodprøver fant de ut at jeg hadde reumatisme. Kronisk betennelsesreumatisme med tilbakevennende betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre.
På den tiden var jeg i full jobb som førskolelærer, og jeg stortrivdes i yrket mitt 🙂 Det var først etter jul 1996 at betennelsene kom hyppigere og hyppigere, og førskolelæreryrket ble alt for tøft for meg. Mye løft, av- og påkledning, dytting av disser, akebrett m.m. Legen min sa at jeg ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Han anbefalte yrkesrettet attføring. Det så jeg på som en stor mulighet, og jeg var 100% motivert 🙂
Jeg hadde da to valg. Det ene å se framover, og det andre å sette meg ned for og synes synd på meg selv. Selvsagt valgte jeg å se fremover.
Fikk da innvilget det som kaltes for yrkesrettet attføring, og valgte videreutdanning på lærerhøgskolen med bl.a musikk grunnfag og spesial.pedagogikk mellomfag som to av fagene.
Etter 3 1/2 år jobbet jeg flere år som lærer i grunnskolen som spes.ped og timelærer i KRL og musikk. Jeg stortrivdes i jobben som lærer 😊
Betennelsene i kroppen blusset opp ved jevne mellomrom, og jeg var igjennom flere operasjoner i hæler, achillesscener, albuer og håndledd. Jeg lot meg ikke stoppe, for jeg trivdes jo kjempegodt i jobben min som jeg elsket ❤🙂 Etter operasjonene var jeg fort tilbake til jobb igjen, og nektet å bli sykemeldt. Jeg kunne jo gå på jobb med armen i bandasje eller foten i gips. Det er jo ingen hindring, og jobben fikk jeg til å gjøre likevel.
Mange år senere sa legen at nok var nok, og han mente at jeg burde uføretrygdes. Betennelsene herjet i leddene mine, og jeg var igjennom flere operasjoner. Ortoped, reumatolog og fysioterapeut sa seg helt enig, og de søkte meg til NAV. Legen sykemeldte meg med en gang. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å høre på de som kjente mine helseplager best utenom meg selv da.
Det tok sin tid før jeg fikk svar fra NAV. Før jeg fikk svar på om jeg hadde rett til å motta uføretrygd valgte jeg å studere musikk mastergrad, og jeg angrer ikke en dag for at jeg valgte å studere det 🙂 Jeg følte meg kjempeheldig som fikk studere en av mine aller største hobbyer, nemlig musikk 😊
Ble etter hvert innkalt til møte med NAV, og jeg ble søkt videre til å motta arbeidsavklaringspenger. Etter hvert ble det stille fra NAV, og jeg hørte ingenting. Ringte NAV, og spurte etter saksbehandleren min. Hun hadde sluttet i jobben, men da fikk jeg en ny saksbehandler som tok tak i saken min. Jeg fikk godkjent arbeidsutprøving på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor. Der stortrivdes jeg kjempegodt 🙂
Jeg begynte først i 50%. Fikk store smerter i leddene mine, at jeg måtte legge meg når jeg kom hjem fra jobb. Gikk så ned til 40% gikk bra en periode før jeg fikk store smerter. Hælene hovnet opp, og jeg fikk ikke på meg sko. Så gikk jeg ned til 30%. 30% gikk bra et par uker før jeg fikk de samme problemene.
Det var begrenset hva jeg kunne gjøre. Jeg kunne ikke stå lenge av gangen på føttene mine, for da ble hælene betent. Det ble for stor belastning å løfte for armene og skuldrene mine, og hvis jeg skrev lenge på dataen fikk jeg smerter i håndleddene og opp til albuen.
Til slutt ble 20%, og det fungerte kjempebra 🙂 Jeg jobbet ferdig perioden på kontoret til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg fikk en kjempeflott attest fra dem. Hvis de hadde hatt økonomi til å ansette meg i 20% stilling skulle de ha gjort det på flekken, og de ordene har jeg tatt til meg 🙂 Etter jeg var ferdig med arbeidsutprøvingen var jeg 4 timer to dager i uka på kontoret og jobbet gratis, for jeg trivdes kjempegodt 🙂
Etterpå var det å vente på svar for hva NAV konkluderte med, og jeg fikk innvilget 80% uføretrygd.
Mange syntes synd på meg fordi jeg ble uføretrygdet, men jeg sier til dem. Det er slett ikke synd på meg, og jeg kan ikke synes synd på meg selv. Jeg har så mange gjøremål og hobbyer som jeg elsker å holde på med, og jeg synes ikke synd på meg selv.
Jeg har spillejobber litt under 20% på tverrfløyta i bryllup, begravelser, hyggetreff og ved gudstjenester, og hvem er så heldig å få lov til å jobbe med hobbyen sin? Det er ikke mange. Jeg får lov til å formidle musikk til folk som hører på, og når de som hører på musikken blir rørt av det jeg spiller har jeg gjort jobben min ❤😊
Av andre hobbyer har jeg korsang, katter, utstilling, oppdrett og avl, fotografering, håndarbeid, lesing, trening, gå turer, lese, skrive og være sosial med familie og venner 🙂
Det første bud når man blir uføretrygdet tror jeg er å ha en innholdsrik hverdag med hobbyer man liker å holde på med.
Da jeg var yngre drev jeg aktivt med turn og svømming. Måtte slutte med svømming a jeg ble allergisk mot klor. Etter jeg sluttet aktivt med turn drev jeg med med airobic. Jeg trente 3 ganger i uka. Alltid har det vært en stor del av livet mitt.
Det var først etter jeg begynte å bli operert at jeg la på meg en del. Plutselig ble jeg hoppende på krykker i 6-8 uker etter en operasjon, eller gående med bandasje eller gips. Jeg gikk til fysioterapeut i 6 måneder for å trene meg opp etter en operasjon, men etter 6-8 måneder ble det en ny operasjon. Dermed la jeg på meg.
Så kom jeg over bloggeren Anette-Marie, og jeg fulgte henne på bloggen hennes og snapchat. Jeg fulgte reisen hennes mot bikini fitness som hun hadde! Selv synes jeg bloggeren Anette-Marie er en kjempeflink blogger, og hun har sunne verdier i livet sitt! Etter hun var med i bikini fitness selv, opprettet hun “Team jeg liker” for andre som ønsket å stille i bikini fitness. Fra dag 1 da Team jeg liker startet opp begynte jeg å følge dem på snapchat.
Da kull 2 av “Team jeg liker” begynte laget de et team for de som hadde en litt lengre vei å gå, og jeg fulgte med snapchaten deres også. Har fulgt med alle kullene til “Team Jeg Liker” frem til jeg ble med i kull 10 😊
Jeg ble kjempeinspirert av jentene i “Vekt jeg liker” over hva de fikk til med riktig kosthold og trening! De jentene imponerte meg kjempemasse!
Selv har jeg ikke trent styrke på treningssenter, men har trent styrke gjennom turn og airobic jeg holdt på med. Jeg har alltid elsket styrketrening 🙂
Det var jentene i “Vekt jeg liker” som har vært den aller største motivasjonen for meg til å endre livsstilen min med kosthold, samt komme i gang med trening.
Høsten 2016 la jeg om kostholdet totalt, og prøver alt jeg kan å spise ren mat og mager mat (kylling, karbonadedeig, egg, mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg, søtpotet og ikke minst grønnsaker).
Skulle ha spist fisk, men jeg er dessverre allergisk mot fisk. Jeg blir rett og slett syk av lukten med kvalme, oppkast og kraftig hodepine når jeg spiser fisk, og av fiskelukten. Denne allergien har jeg arvet etter min far. Synes jo torsk og sei er kjempegodt 🙁
Jeg snakket med fysioterapeuten, og fikk lagt opp et treningsprogram som ivaretar styrke for hele kroppen! Siden jeg er reumatisker har jeg krav på å få trene gratis etter jeg har kommet opp i frikortbeløpet, og det benytter jeg meg av. Hos fysioterapeuten har de en kjempefin treningssal med gode treningsapparatene 🙂
Da jeg begynte med styrkeprogrammet i august 2016 og og det første halve året så det slik ut: Gå på tredemølle 2,5 km/t i 5-10 minutter, leggpress 40 kg (3×15), seated leg curl 20 kg (3×15), leg extension 15 kg (3×15), nedtrekk 5 og 10 kg (3 x 15), stående roing kabel 3,5 kg (3×15), kabel biceps curl 3,5 kg (3×15) og situps 3×15.
I dag trener jeg 4 ganger i uka. To underkroppsøkter og to overkroppsøkter. Før hver treningsøkt går jeg 2 km på tredemølle, og jeg avslutter treningsøkten med å gå 2 km på mølla. I tillegg går jeg turer de dagene jeg ikke trener styrke.
Jeg er kjempefornøyd selv med den progresjonen jeg har hatt siden januar 2016 🙂 På tredemøllen går jeg nå 5,8 – 6,1 km/t i hastighet 😊
På grunn av gjentatte betennelser i achillesscenen mine og hælene mine har jeg operert inn skruer inn i begge hælbeina mine for å gjøre hælene mer stabile. Det gjør at jeg ikke har god nok mobilitet til å løpe eller hoppe. Nå er ikke løping eller hopping det verste jeg kan gå glipp av.
Hvis achillessceneoperasjonen hadde blitt gjort før jeg kom i puberteten kunne ting ha vært annerledes der.
Det er kjempegøy å se resultatene jeg har fått til på treningen de siste årene, og jeg er kjempestolt av meg selv. Hele veien har jeg hatt familie, kjempegode venner, fastlege og fysioterapeut som har støttet meg 100%, og det er jeg kjempetakknemlig for 😊
Treningen gir meg energi, overskudd og glede 😊
Jeg blomstrer om dagen, og jeg må ærlig innrømme at det å være 80% uføretrygdet er ikke noe nederlag. Fordelen er at jeg kan styre dagene mine som jeg selv vil alt etter når jeg har smerter og er smertefri.
Jeg har dager hvor jeg har smerter, men jeg setter meg ikke ned i sofaen av den grunn. Da hjelper det meg å øve på fløyta eller pianoet, gå seg en tur ut for å fotografere, skrive, lese, trene, dra på kor og være sosial med familie og venner 🙂
Det handler om hva man gjør det til selv. Hvis man ønsker at det å være uføretrygdet skal være trist og tungt, så blir det trist og tungt.
Jeg har ofte spillejobber på tverrfløyta som til sammen blir ca. 20%, og det er noe jeg elsker å gjøre ❤ 🙂 Hvis jeg har en periode med smerter så takker jeg nei. Det er det som er fordel med at jeg kan styre dagene mine selv.
Et par venner av meg her i Trondheim er i inne i prosessen med å søke om uføretrygd, og jeg har anbefalt dem på det sterkeste å være en aktiv ufør enn en passiv ufør. Hvis man har en meningsfylt hverdag, blir hverdagen meningsfylt.
Selvsagt har jeg dager hvor smertene er store, men smertene for meg skal ikke overskygge alt det positive som jeg har, og det sa jeg fra første dag etter at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme!
Oppvarming på tredemølle 😊
Nå øver jeg på teknikk på markløft, og det er kjempegøy 😊
Sittende roing er en av øvelsene jeg gjør når jeg trener overkropp 😊
Trening har blitt en stor interesse i hverdagen min, og hjelper meg på en måte å smøre leddene mine slik at de føles varme og myke 😊
I dag 17.08.2021 er det vår eldste abyssinerhunnkatt godpusejenta vår Ingave’s Nadina som fyller 12 år ❤😊
12 år gammel, men fremdeles en kattunge i hodet på mange måter 😊 Nadina er en voksen dame, og hun nyter kastratlivet hjemme hos oss ❤😊
Her i huset er det Nadina som er sjefen over de andre 3. Ligger hun i fanget til matfar må ingen andre komme å prøve seg på å legge seg der. Matfar skal hun ha helt for seg selv.
Hvis Hera kommer snikende inn på for å finne seg en plass på matfar sitt fang ser Nadina strengt på Hera. Hjelper ikke et strengt blikk blir det fresing, og hjelper ikke fresing kommer det en labb. Her i huset er de eldste fremdeles eldst ❤😊
Nadina elsker å få kos, og hun maler lykkelig når hun får ligge i et fang ❤😊 Hun er bare kjempegod og kjempeherlig pusedame ❤😊 Det morsomste hun vet er når vi lyser med lys på veggen som hun kan fange. Da blir hun helt i hundre i sin iver etter å få tak i lyset 🤣😂
Fra hun var kattunge av har Nadina vært tålmodig, selvstendig, bestemt, kjælen, leken, tillitsfull med et kjempegodt lynne ❤❤❤ Hun vet hva hun vil og ikke vil.
Nadina har fått 4 kull etter seg, og hun har vært en supermamma til sine kattunger. De gangene hun har hatt kattunger har det ost kjærlighet på lang vei, og hun har forgudet sine kattunger ❤😊
I 2018 fikk Nadina sitt siste kull (H-kullet). Kullet måtte tas med keisersnitt. Etter keisersnittet fikk Nadina betennelse i magen med brook, og hun måtte reoperere såret. Hun var kjempedårlig med lite melk slik at vi måtte støttemate kattungene. Til og med da var hun kjempeomsorgsfull mot sine kattunger og stelte og dullet med dem ❤❤❤
Når det gjelder tålmodighet viste godpusejenta Nadina at hun virkelig var tålmodig. I juli 2013 brakk Nadina labben på to plasser, og måtte gipses for å få bruddet på plass. Hun fikk gips på hele bakfoten og rundt livet. Vi fikk klar beskjed fra veterinæren om at Nadina måtte holdes rolig og over hodet ikke fikk lov til å gå på foten, hoppe og løpe omkring i 6 uker!
Hallo! Dette er en abyssiner med mye energi, og det går ikke an å holde en abyssiner rolig. Gode råd var dyre. Vi fikk lånt oss det største hundeburet som går an å ha. Der satte vi inn kattedo, en katteseng, mat-og vannskål, og vi lot Nadina være der for å ha kontroll på henne. Nadina var verdens tålmodigste katt, og hun godtok å være i buret. Det var som om hun forstod at hun måtte være der for sin egen del. Hun gikk på kattedoen og klarte det kjempebra. Flere ganger om dagen tok vi henne ut av buret, og satt med henne på fanget for å kose med henne.
I 6 uker frem til gipsen ble fjernet var Nadina tålmodig og var buret ❤😊 Er temmelig sikker på at ingen andre av mine abyssiner hadde akseptert å være i et bur med gipset labb i 6 uker! Det er det bare Nadina som har klart 😊
Nå er hun 12 år gammel, og vi ser hun begynner å dra på årene. Hun er ikke akkurat fullt så elegant lengre, og en dommer ville nok sagt at hun har “godt kjøkken hjemme” (litt rund om buken) 🤣😂 Det er en diplomatisk måte å si det pent på.
Nadina er og blir en kjempeherlig godpusejente til matmor og matfar som vi elsker kjempehøyt ❤😊
Gratulerer med 12 års dagen kjære godpusejenta vår Nadina ❤❤❤
Som sagt så har jeg kronisk betennelsesreumatisme, og det gjør at jeg får betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg har hatt reumatismen siden 1995, og jeg har lært meg hvordan jeg skal takle reumatismen min. Vet hva jeg skal gjøre når jeg kjenner at jeg våkner med smerter, og jeg vet hva slags medisiner jeg kan og ikke.
De dagene jeg våkner, og kjenner at hælene mine er stive tar jeg en varm og god dusj for å myke opp kroppen. På vinters tid har jeg dager hvor jeg ikke får på meg sko, for hælene er så betente at jeg får røde kuler rett bak hælbeinet.
Mine nærmeste familie, slekt og venner vet at jeg er reumatiker, og de har full aksept og forståelse for hva jeg kan gjøre og ikke. Når de spør hvordan det går med meg får de svar hvordan jeg har det.
Dagene mine er opp og ned. Når været er kaldt, surt og rått har jeg mer smerter enn når været er stabilt.
Jeg er livredd for å virke klagete, og det ligger i underbevisstheten, men familie, slekt og venner som kjenner meg 100% sier at jeg har lov til å si at jeg har en dårlig dag hvis jeg har det. De sier at jeg skal ikke la være å si at jeg har en dårlig dag for å tilfredsstille andre mennesker rundt meg, Det gjelder absolutt alle som har en eller annen from for kronisk sykdom! Hvis mennesker ikke har aksept for at et menneske har smerter er de i mine øyne store egoister.
Likevel tror jeg at det ligger i oss fleste at vi ikke vil fremstå som klagete og sutrete.
Jo da, det finnes de som er kronisk syke som ikke gjør annet enn å snakke om sykdommen sin, men det tror jeg gjelder for de som ikke har akseptert sin helsesituasjon.
Jeg setter kjempestor pris på støtten jeg får fra min nærmeste familie, slekt og de nærmeste gode vennene jeg har. De bryr seg på en sunn måte, og de vet mine begrensinger.
Det verste jeg vet er de jeg kaller “bedreviterne”. Disse “bedreviterne” kan man møte i det virkelige liv og på nettet.
“Bedreviterne” man møter i virkeligheten er gjerne perifere bekjente som man ikke kjenner så godt, og har lite med å gjøre til daglig.
Andre gruppen med “bedrevitere” er de man møter på via nett som f.eks blogg eller andre nettsider. Felles for denne gruppen er at de over hodet kjenner deg personlig, for de har aldri noen sinne truffet deg som person.
Noen av “bedreviterne” som er perifere bekjente eller de jeg ikke kjenner personlig er de verste, for de prøver å belære meg om min kroniske reumatisme, og noen av disse “bedreviterne” har ikke helsefagutdannelse en gang! Likevel tar de ikke fem flate å stille seg spørsmålstegn om reumatismen min. Noen har ytret seg at reumatismediagnosen jeg har har må være feil. De stiller gjerne en ny reumatismediagnose på meg. Det verste er at de tror de vet best om min reumatismediagnose! Jeg spurte da vel ikke dem om å stille diagnose? Det er da vel det man har leger for?
Noen av “bedreviterne” som er anti skolemedisin, og kun sverger til alternative behandlingsmetoder. De er ikke sene om å gi meg tilbud om akupunktur, homeopatikurer, healing og gudene vet hva. Toppen av kransekaken har jeg fått høre at jeg kunne tenke meg frisk! Tenke meg frisk? Fint da! Hvis det hadde vært tilfelle, hvorfor har vi fremdeles bruk for leger og sykepleiere? Tenke seg frisk gir ingen mening! Jeg spurte heller ikke dem om å behandle meg, for jeg forholder meg til fastlegen min, ortoped, reumatologen og fysioterapeuten min, og hadde jeg ønsket deres hjelp, hadde jeg oppsøkt dem for lenge siden!
Den siste gruppen er de “bedreviterne” som er overhjelpsom for å finne fysiske aktiviteter jeg kan, bør og må drive med, og de mener at det er feil from for fysisk aktivitet jeg holder på med.
Svømming kan jeg holde på med, for jeg er allergisk mot klor. Sykling kan jeg ikke gjøre pga håndleddene mine etter jeg stivet av begge håndleddene mine i 2007 og 2008. Jeg er ikke sterk nok til å holde rundt sykkelstyret og til å trykke på bremsene. Skigåing er helt uaktuelt, for når det er vinter og kaldt ute får jeg fort betennelser i hælene mine og andre ledd. Jeg er heller ikke sterk nok i hendene mine p.g.a manglende brusk i håndleddene til å belaste dem med skistaver. Hva med å la meg holde på med den fysiske aktiviteten jeg selv har funnet ut fungerer for meg?
Jeg forstår at gruppen med bedrevitere som er perifere bekjente av meg ønsker å gi meg råd, er det fordi de ønsker å vise at de bryr seg.
Når “bedreviterne” som jeg over hodet ikke kjenner personlig kommer med råd blir det påtatt og plagsomt, nettopp fordi de aldri har truffet meg personlig. De glemmer i sin iver etter å blære den kronisk syke at det er den som er kronisk syk som kjenner seg selv best, og ikke “bedreviteren”!
Setter kjempestor pris på omtanke fra de som kjenner meg kjempegodt som person som familie, slekt og mine nærmeste venner, fordi de er ikke “bedrevitere” ovenfor meg ❤ 🙂
Nyoperert fot i 2016.
Etter mine achillessceneoperasjoner har jeg gått med slik spesialsko i 6 uker!
Som jeg har skrevet om før var mannen min og jeg på en kjempekoselig tur til Rønningen Gård mandag 09.08.2021 hvor vi hengte opp hengekøyene våre og koste oss om ettermiddagen og kvelden 😊
Jeg har i to blogginnlegg delt bilder fra turen. Nå kommer del 3 av bildene.
På hjemtur var det kveldshimmelen kjempenydelig og magisk, og vi fikk se himmelens fargespill i forskjellige farger. Det var kjempeflott syn 😊
Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 😊
Kveldshimmelen sett over en av myrene som vi går forbi på veien til og fra Rønningen 😊
I 2006 ventet min første abyssiner (Topsy) sitt første kull. Jeg fikk også stamnavnet mitt (N) Hakrilas Abyssineroppdrett godkjent 😊
15.08.2006 kom det 2 kattunger til verden, en hannkatt (Aros) og en hunnkatt (Abyssa). Det var en kjempestor opplevelse for meg som fersk oppdretter 😊 Jeg var regelrett i syvende himmel når jeg fikk oppleve en kattungefødsel, og jeg vet ikke hvor mange timene jeg kunne sitte foran fødekassen å se på en lykkelig kattemamma Topsy og hennes to små kjempesøte kattunger ❤😊
Vi valgte å beholde Aros selv, og han gikk videre til mitt oppdrett. Aros fikk noen kull etter seg, og jeg har Aros bak linjene i Elvis 😊 Faktisk kan jeg kjenne igjen trekk fra Aros i det Elvis gjør ❤😊
Aros døde i 2015 p.g.a kreft i tarmen, og det var en kjempestor sorg ❤😢
Fremdeles lever Abyssa, og i dag 15.08.2021 fyller Abyssa 15 år ❤😊 Tenk 15 år gammel da, og det er helt utrolig 😊
Gratulerer så mye med dagen til godpusejenta (N) Hakrilas Abyssa 🎂🎁❤😊
Ønsker å dele noen bilder som er tatt av Abyssa, og jeg jeg håper dere liker bildene mine 😊
(N) Hakrilas Abyssa ❤😊 Bildet ble tatt i september 2006.
Som fersk oppdretter var det kjempemoro å følge med utviklingen til kattungene, og det var jo utvikling fra dag til dag og uke til uke 😊 Her har Abyssa blitt ca.8 uker.
Godpusejenta Abyssa litt over 2 1/2 måned gammel ❤😊
(N) Hakrilas Abyssa litt over 7 måneder gammel ❤😊
I dag er Abyssa 15 år gammel ❤😊 15 år gammel flott kattedame ❤❤😊
Hver gang jeg leser at noen sier: “Jeg hater den og den”, eller “Alle hater meg”, så skvetter jeg til. Jeg reagerer jeg kraftig når folk misbruker ordet “hat”.
Jeg tror de færreste av oss mennesker vet hva det vil si “å hate” noe eller noen. Så hvorfor bruker vi da dette ordet som de færreste av oss vet hva er? En av grunnene tror jeg er for å forsterke at man misliker sterk noe eller noen, men hvorfor ikke bruke ordet “misliker” hvis man vil ha frem at man ikke liker noe.
Det er mennesker som faktisk har kjempegod grunn til “å hate” noe eller noen. Jeg tenker da spesielt på mennesker som er blitt utsatt for seksuelt overgrep som barn/voksen, mishandling, voldtekt, de som har opplevd at noen av sine kjære har blitt drept eller de som lever i krigsherjede land. De vet hva det vil si å oppleve ondskap!
I 2010 ble en kjempegod studievenninne av meg brutalt drept 🙁 Jeg har hatt god kontakt med mor til min studievenninne etter drapet, og hun sa det så fint: “Jeg greier ikke å hate drapsmannen samme hvor mye jeg har lyst, for her er vi to familier som er rammet av tragedien”. Det er sterke ord fra en mor som brutalt ble frarøvet det kjæreste hun eide, nemlig sin datter.
Tenk på terrorangrepet 22.juli.2011. Alle de pårørende som mistet sine kjære i den forferdelige terrorangrepet har kjempegod grunn til “å hate” drapsmannen, men hva skjedde? Jo de vendte hat om til kjærlighet! I stedet for “å hate” gjerningsmannen, så flere av de pårørende på gjerningsmannen som en ynkelig og forsvarsløs svekling!
En rasekattkollega av meg opplevde også det verste da hennes mann brutalt ble myrdet, og heller ikke hun greier “å hate” gjerningsmannen! Jeg har hørt mobbeofre også uttale seg at de ikke greier “å hate” mobberen/mobberne. De velger også å se på mobberen/mobberne som ynkelige tapere.
Jeg synes det er ord vi alle sammen bør tenke over neste gang vi kanskje bruker ordet “å hate” i stedet for “å mislike”. Så her sitter man kanskje og bruker ordet “å hate” i tide og utide uten å ha grunn til det, eller uten i det hele tatt å vite hva følelsen av hat innebærer.
Vet selv at jeg misbruker begrepet “å hate” når jeg prater og skriver, og prøver å bli mer bevisst på det.
Jeg reagerer også sterkt når jeg hører barn og ungdommer si: “Jeg hater fisk!”. Da pleier jeg å si: “Nei du hater ikke fisk, men du liker ikke fisk”. Selv greier jeg bare ikke å bruke ordet “å hate”, for jeg vet som sagt ikke hva det vil si “å hate” noe eller noe! Vet du helt ærlig og oppriktig hva vil si “å hate” noe eller noen?
Den siste uken har vi hatt kjempefint augustvær med sol, lettskyet pent vær og varme. Vi har kost oss kjempemasse den første ferieuken til mannen min 😊 Det gode været har vi tatt godt vare på, vi har virkelig nytt godværet. Fra og med i kveld er det meldt nedbør.
Jeg føler jeg ikke er helt klar for regn og nedbør, men vi trenger nedbør så sårt, fordi det er så tørt i naturen. Naturen skriker etter nedbør nå. Det trenger ikke regne i syv fjorten dager 😊
Mandag 09.08.2021 fant mannen min og jeg på at vi skulle gå oss en ettermiddagstur inn til Rønningen i Bymarka. Vi bestemte oss for å dra i rett tid slik at vi kunne spise middag der oppe, og vi ville henge opp hengekøyene noen timer i gapahuken som de har på Rønningen Gård.
Det var en kjempekoselig ettermiddagstur, og vi koste oss kjempemasse. Bare det å ligge i hengekøya å kjenne duften av natur, og å høre lydene fra naturen var ren meditasjon. Ikke noe er som å ligge i hengekøye, og det er så avslappende 😊
Fant noen motiver som jeg fotograferte, og jeg har lyst til å vise dere noen biler som jeg tok på ettermiddagsturen vår 😊 Håper dere liker bildene mine 😊
Geitramsen begynner å nærme seg slutten av blomstringsperioden nå ja.
