Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 🙂

Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.

Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.

Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.

Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.

Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 – 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!

Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂

Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂

Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma <3 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.

Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.

Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!

Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂

Torsdag 12.01.2017 kl.07.30 så (N) Hakrilas H-kull dagens lys 🙂

Onsdag 11.01.2017 la jeg merke til at noe var på gang. Dixie fotfulgte meg over alt hvor hen jeg gikk. Jeg kunne ikke gå på do, for da måtte hun bli med. Hun er kjempekosete ellers også, men som dette bruker hun aldri å være.

Jeg la merke til at hun hadde sammentrektninger, for pelsen reiste seg, og det rykket i baklabbene hennes. Ut på ettermiddagen la jeg merke til at slimproppen kom til syne, og jeg tok Dixie inn på kattungerommet slik at hun kunne roe seg der. Elvis på sin side luktet “løpetid”, for en hunnkatt som nærmer seg fødsel vil få samme lukt som en hunnkatt med løpetid.

Kl.20.20 onsdagskveld 11.01.2017 gikk vannet, og Dixie begynte med veer. Disse veene hun hadde var mye sterkere enn de veene hun hadde da hun fikk F-kullet. Da var Dixie passiv, og gadd ikke presse. Nå derimot presset hun og presset hun, og hun jobbet intenst hele tiden!

Fra vannet går til den første kattungen kommer kan det gå opp til 12 timer, og kanskje enda mer. Så jeg satt våken hele natten og fulgte med veene hennes. Utstyrte meg med strikking, kaffe, drikke og lesestoff som jeg hadde. Dixie ble sliten, og slappet av et par timer før hun begynte å presse igjen.

Da klokka nærmet seg 06.00 fant jeg ut at jeg skulle ringe veterinæren, og jeg fortalte hvordan veene hadde vært. Veterinæren ville at vi skulle komme, og kl.07.00 var vi på plass.

Det første veterinæren gjorde var å ta ultralyd, og han la merke til at det var ett hjerte som ikke banket. Veterinæren kulle se to stk, og de to han så var store. Den kattungen lå først i hornet i fødselskanalen, og det fører til at den sperrer for de andre kattungene. Dermed ble det bestemt keisersnitt.

Når veterinæren åpnet lå den først for å komme ut, og den var død. Morkaken hadde løsnet på den. Hvor lenge den hadde lagt slik vet vi ikke. Den var stor, og hele 112 gram. Ikke rart at Dixie ikke fikk den ut.

Kattunge nr.2 var nok en hannkatt, og han veide 100 gram da han kom til verden, og tror dere ikke at det var en kattunge til da? Det var en hunnkatt 🙂 Hun veide 80 gram da hun ble født.

Dette var Dixie sitt andre keisersnitt, og i mattilsynet og dyrevernet sine regler skal hunnkattene kastreres. Det valgte jeg å gjøre. Jeg skal ikke ha flere kull på henne, og hun blir 6 år i november. Første gang hun ble mamma var hun godt voksen. Nå skal Dixie Rose kose seg som kastrat 🙂

Vi kom hjem ca.kl.09.00, og vi la kattungene på et pledd i senga på kattungerommet. Dixie var temmelig omtåket, og sjanglet beruset omkring. Beruset på to bein er en ting, men beruset på fire bein. Ja, det må være verre 🙂

Hun hadde smerter, og sutret litt på grunn av det, men utover ettermiddagen ble hun klarere i hodet sitt, og hun skjønte ikke hva hun skulle gjøre med kattungene.

Hun fikk det for seg at hun skulle flytte dem, og jeg måtte passe på som en smed slik at hun ikke tok dem med seg. Dixie begynte å lokke etter kattungene, men skjønte ikke at de ikke kunne gå selv. Du snakker om å være tussete.

Utover ettermiddagen og kvelden begynte jeg å jobbe med pattene hennes for å stimulere dem for melkeproduksjon, og jeg la en og en kattunge til puppen. Det gjorde jeg flere ganger, og det siste forsøket godtok hun kattungene, og lot dem ligge ved puppen sin. Da lå hun i 45 minutter. I hele går kveld lå hun sammen ungene sine og de fikk kjenne mammas trygghet og varme <3 🙂

Jeg må tilleggsfòre jenta, for gutten er den som er størst, og tar de beste pattene. Begge to er sterke, og jeg skal hilse å se at de gir lyd fra seg hvis det er noe de vil. Tipper denne duoen kommer til å tvinne mamma Dixie Rose rundt lillefingeren 🙂

I dag har Dixie lagt pal sammen med kattungene. Hun har prøvd seg på å spise litt mat, men så fort det piper fra en av kattungene går hun tilbake tvert, men hun har ikke vært på kattetoalettet. Det har hun ikke tid til 🙂

Det er merkelig å se hvor fort kattemamma blir knyttet til ungene sine, og en kattemamma synes sine kattunger er de fineste i hele verden 🙂 Jeg ser hvor lykkelig og stolt Dixie er over ungene sine, og hun nyter å være mamma 🙂 Flinke Dixie jenta <3 🙂

Selvfølgelig har jeg tatt noen bilder av kattungeduoen i torsdag 12.01.2017  🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂

Det er blitt fredag 06.01.2017, og dag 57 av drektighetsperioden til Dixie Rose 🙂 I magen hennes er det liv og røre, og til tider fotballkamp som foregår. Det kan ikke beskrives, men det er en helt magisk følelse å se når kattungene beveger seg i magen til Dixie, for det er da det går opp for en at det ligger søte små nurk som snart skal få møte mammaen sin <3 🙂

Dixie er i kjempefin og god form, og hun spiser som en hest. Hun har blitt mye større nå, og jeg tipper at hun er kommet opp i 3 kg.

Det er tydelig å se at det har vært en tronskifte på gang blant Dixie og Nadina. Akkurat det gjør Elvis en smule forvirret, for han elsker å erte Nadina, for å se hva hun tåler. Takk og lov sier Nadina i fra når han må slutte med ertinga si. Nadina har akseptert at hun har rykket ned til å bli “prinsesse”, men Dixie Rose nå er “dronning”. I likhet med sin mamma er Dixie en inkluderende “dronning” som ønsker å ha det rolig rundt seg. Det er jeg kjempeglad for 🙂 Det er når den hunnkatten som rykker ned fra “dronningposisjonen” sin at det kan oppstå fullstendig krasj mellom to hunnkatter, og det har det heldigvis ikke blitt noe av mellom Nadina og Dixie 🙂 Derfor sier jeg at tronskiftet har gått kjempefint 🙂

Både Elvis og Nadina må lukte litt ved halen til Dixie, for jo nærmere fødselen hun kommer, jo mer vil det lukte av henne. Lukten av en katt som er i gang med fødsel vil lukte som løpetid for hannkatter. Da får man håpe på at Elvis ikke er like ivrig på den lukten nå som han har hormonchip i nakken og er kjemisk kastrert 🙂

Siden det er ca. 1 uke igjen til jeg kan begynne å vente kattungene, består dagene til Dixie i å spise og sove. Hun vil spise seg opp, for etter fødselen vil hun nesten ikke forlate kattungene på 24 – 48 timer.

Jeg krysser alt jeg har for at fødselen går bra, og at vi slipper keisersnitt på henne, men veterinæren sa at det vi opplevde sist var fordi kattungene var født litt for tidlig, og de hadde ikke løsnet fra livmoren. Det er helt vanlig på for tidlig fødte kattunger.

Sist gang da Dixie var drektig vet jeg ikke når hun paret seg, for jeg hørte ikke eller så noe som helst. Jeg husker hun hadde løpetid, men tenkte i mitt stille sinn at Elvis var for ung til å forstå hva han skulle gjøre. Der tok jeg fei 🙂 He, he, he 😀

Dixie har vært i kjempefin form under hele drektighetsperioden. De siste to dagene har hun slukt maten, og vips har maten kommet ufordøyd opp. Når hunnkatter er drektig vil de presse på mageskken til kattemamma, for de tar jo plass.

Akkurat ligger kattene og slapper av. Elvis og Dixie i den ene sofaen, og Nadina oppe på toppen av TV’n 🙂

Siden jeg er operert i foten, og må bruke en krykke tar jeg ingen spillejobber på fløyta før jeg får lov til å kjøre bil igjen. Derfor tilbringer jeg dagene mest mulig hjemme for å være i nærheten av Dixie de siste dagene hun har igjen av drektighetsperioden. Som sin mamma Nadina ønsker Dixie å ha meg i nærheten. Det er tryggheten til Dixie. Bare jeg går på toalettet sitter Dixie og piper etter meg.

Elvis er også likedan. Mannen min kan sitte i sofaen, og er tilgjengelig for Elvis hvis han vil ha kos, men nei da. Da sitter han på kommoden vi har på stuen og mjauer høyt etter meg hvis jeg går på badet.

Når enten mannen min eller jeg setter oss ned med avisen skal du være 100% trygg på at Nadina kommer og spolerer hele avislesningen. Hun gjør alt for å spolere den som å gå opp på avsien slik at ikke vi får bladd opp sidene, eller stå å tråkkemassere med labbene slik at det går hull i avispapiret. Gjett om hun er fornøyd når hun får oppmerksomheten vår bort fra avisen. Da maler hun lykkelig ja 🙂

I jula har det nok en gang gått kjempefint med kattene og juletreet. Elvis har prøvd seg noen få ganger med å få tak i glitteren som henger på treet, men ellers har de ikke rørt juletreet. Vi skylder på at kattene er godt oppdratt 🙂

NRR har hvert år noe som heter “Årets Kattlister” innenfor forskjellige kategorier: Ungdyr, Voksne, Senior, Veteran, Oppdrett, Avlshunn og Avlshann. De tre beste kattene innenfor hver av kategoriene premieres de tre beste kattene. I 2016 ble Elvis nr.2 av 4 avlshannkatter på NRR sin liste 🙂 Jeg er så kjempeglad at dere aner ikke 🙂

På de utstillingene jeg har stilt ham som avlshannkatt har han hatt med seg kattunger og ungdyr. Kattunger og ungdyr gir ikke så høy poengsum som når kattene konkurerer i voksenklassen om cert. Jo høyere cert katten får, jo høyere poengsum får katten, og det er poengsummene til avkommene til en avlshunnkatt eller avlshannkatt som teller. Da må det være med minst 3 kattunger fra to forskjellige kull.

Jeg er kjempeglad at det kan ikke beskrives med ord. 2.plass til og med! Det hadde ikke jeg over hodet ikke forventet 🙂

Jeg ønsker å dele noen nye biler av kattene og en video av fotballkampen i magen til Dixie Rose, og håper dere liker bildene og videoen 🙂

Godt nytt år kjære blogglesere, bloggvenner og bloggfølgere 🙂 2017 er i gang, og året står foran oss med blanke ark og fargestifter til. Hva ligger i begrepet “godt nytt år”? Er det bare frase man er lært opp til å si når vi går inn i ett nytt år, eller mener vi det innerst inne? Vi har jo alltid sagt det hver nyttårsaften kl.24.00, og dagene etter nyttårsaften.

Når jeg ønsker familie, slekt og venner et “godt nytt år”, håper jeg av hele mitt hjerte at året deres blir et fint år med mange gode minner å ha med seg videre i livet. Samtidig kan begrepet “godt nytt år” virke som en innlært frase, men for meg er det ikke bare en frase jeg sier.

Et nytt år er som et kapittel i en bok. Vi vet ikke hva året vil bringe, Et nytt år så har de aller fleste av oss mål, forventninger, drømmer og håp. Det gjelder å ta vare på målene, forventningene, drømmene og håpet. Kanskje går året ikke helt som vi hadde håpet fordi vi måtte endre våre mål. Satte vi oss for høye mål? Jeg tror det hele handler om justeringer underveis. Det handler om å gjøre de justeringene på best mulig måte for oss selv, og for andre mennesker som vi omgås med.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg håper alle sammen har hatt en fin og god jul? Det har jeg hatt så absolutt 🙂 14.12.2016 ble jeg operert i min høyre fot. Det ble fjernet betennelser og arrvev fra sceneplaten, og ortopeden måtte løsne på hælbeinet for få bort gammelt gruff. Ortopeden fortalte at jeg fikk store blødninger pga det, og jeg fikk klar beskjed om at det var på høy tid at dette ble gjort. Jeg hadde gått alt for lenge med dette her. Ortopeden så på MR-bilder av min venstre fot, og det er akkurat det samme der. Planen er å få operert den før sommerferien 2017. Først skal jeg trene opp foten til fysioterapeut. Jeg skal trene to ganger i uka, og begynner torsdag om en uke. Torsdag 29.12.2016 tok jeg stingene, men jeg skal avlaste med en krykke frem til neste uke. I tillegg må jeg ha bandasje på foten for å få ned hevelsen. Det som er så positivt er at ubehaget jeg hadde under hælen er borte, og det betyr at operasjonen var vellykket 🙂

Lillejulaften var søsteren min, min svoger, min yngste nevø, mannen min og jeg hjemme hos min mor på vår lillejulaftenstradisjon med sirupskake, sylte og sjokolade. Det var kjempekoselig 🙂 Den tradisjonen har vi hatt siden vi var små, og hører med i jula for oss 🙂

Julaften stod vi tidlig opp, slappet av med “Julemorgen” på TV, og alle de kjempekoselige julefilemene som “Tre nøtter til Askepott”, “Reisen til julestjernen” og “Disney” 🙂 Det er en perfekt julaftens morgen for meg 🙂 Kl.14.30 kom nevøen min med min mor, for hun skulle feire julaften hos oss. Siden jeg ikke fikk lov til å belaste foten etter operasjonen kunne jeg ikke hjelpe mannen min med julemiddagen, men mannen min er nok den flinkeste ribbestekeren av oss to 🙂
Vi spiste middag kl.18.00, og etterpå slappet vi av før vi drakk kaffe og åpnet pressangene.

Egentlig skulle mannen min ha reist opp til Namdal 1.juledag, men han fikk et virus med utslett (hånd, fot og munn). Dermed ville ikke familien hans at han skulle komme hjem. Nå er dette viruset smittsomt før utslettene kommer, men siden svigermor skal på en undersøkelse på sykehuset ville hun holde seg frisk. Dermed ble planene for 1.juledag endret. 1.juledag var vi hjemme på pinnekjøttmiddag hjemme til søsteren min sammen min mor, min niese, hennes mann og min grandnevø. Det var kjempekoselig 🙂

4.juledag sang koret mannen min og jeg synger i på romjulskonsert. De andre aktørene som deltok på romjulskonserten var Heimdal Musikkorps og en familiegruppe som heter for “Segtetten”. Kirka var i år som alle år stappfull med publikummere 🙂 Etter konserten hadde vi i koret kurvfest hjemme hos en i koret, og det var kjempekoselig 🙂

Nyttårsaften har jeg kun en tanke, og det er å være sammen kattene når rakettene smeller som verst. Jeg er kjempelgad for at kattene mine har god psyke, men jeg ser at de reagerer på smellene, selv om de utad virker avslappet.

Elvis var den litt smånysgjerrig og litt stressa. Da rakettoppskytingen begynte å tilspisse seg hoppet han opp i vinduskarmen, satt der og så ut, hoppet ned, løp litt rundt og forsikret seg at alt stod bra til for så å hoppe opp i vinduskarmen for å se ut.

Dixie lå og slappet av ved PC’n, og tok livet helt med ro.

Nadina liker ikke raketter i det hele tatt, og hun gjemmer seg alltid i et hjørne på stua, i kroken ved sofaen eller på stolen under spisebordet. Utad virker Nadina rolig, men hun må få lov til å gjemme seg bort frem til rakettene har roet seg.

Når jeg har dyr, tar jeg ansvar for dem på nyttårsaften, og da vil jeg være hjemme når tiden for rakettoppskytning nærmer seg. På nyttårsaften spiste vi kalkunmiddag inne hos naboene våre, og det var kjempegodt 🙂 Etter middagen gikk vi inn til oss hvor vi drakk kaffe og koste oss med julekaker. Mannen min gikk bort på Elgeseterbrua og tittet på rakettene. Etterpå slappet vi av, og la oss ca.kl.01.30.

1.nyttårsdag hentet vi mor hit, og vi spiste nyttårsmiddag sammen. På menyet stod det juleskinke, grønnsaker og potetmos. Det smakte kjempegodt 🙂 Vi koste oss og slappet av 🙂

Det har vært kjempegodt å slappe av i jula. Jeg har gått i pysjen til langt ut på dag, sett på kjempekoselige julefilmer som jeg må se hvert år, lest blader, strikket og bare ladet opp batteriene 🙂 En slik juleferie er kjempegodt 🙂

Nå er hverdagen her igjen, og jeg tar vare på hver eneste dag 🙂 Jeg gleder meg til å begynne med treningen til fysioterapeuten neste uke, og jeg kan begynne å ta spillejobber på fløyta igjen i februar. Koret begynner vårsemesteret 10.01.2017 🙂

Ikke minst så venter Dixie Rose kattunger fra 11.01 – 19.01.2017 🙂 Det blir kjempespennedne 🙂 Jeg merker ekstra stor spenning foran den kommende kattungefødselen, men det skal bli kjempeherlig med kattunger i huset igjen 🙂 Krysser fingre, tær og alt jeg har for at alt går bra 🙂 Jeg skal hilse å si det er liv i magen hennes, og man skulle tro at det er et helt fotballag som holder på 🙂 Jeg vet med sikkerhet at det er to, og da tar jeg høyde for to aktive abyssinerkattunger 🙂 Kommer det en bonuskattunge, er det helt i orden 🙂

Været i jula var så som så. Det var regn, gråvær og en del vind, men den etterlengtet julesneen som vi håper på skal komme i desember kom en måned for sent. Selv er jeg over hodet ikke et vintermenneske, men bittelitt julesnø gjør advent og julen stemningfylt 🙂 I går snødde det, og det var kaos på veiene. Flere vogntog fikk problemer med å kjøre i oppoverbakker. Brøytemannskapene hadde nok å gjøre.

Litt snø gjør det mye lysere ute. Nå er det meldt kaldt vær noen dager før mildværet kommer tilbake.

Jeg ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt før jul og underveis i julen 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂

Da kan egentlig hemmeligheten komme frem i lyset, og jeg er kjempeglad 😀

I november hadde min yngste abyssinerhunnkatt Dixie Rose løpetid, og Dixie Rose og Elvis paret seg 10.11.2016 🙂 Jeg var vitne til to paringer mellom Dixie Rose og Elvis 10.11.2016.

Man kan ikke se noen tegn før etter de tre første ukene, men Dixie hadde et par dager hvor hun kastet opp. Drektige hunnkatter kan også ha kvalme. Jeg skal hilse å si at de tre første ukene gikk sent.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter tre uker så pattene til Dixie Rose slik ut 🙂

Lørdag 10.12.2016 og søndag 11.12.2016 var det duket for årets siste katteutstilling i Norge. Den ble arrangert av Adelkatten i Letohallen på Dal ikke så langt fra Eidsvoll.

Det er blitt en årlig tradisjon å delta på den utstillingen hvert år, og det er kjempekoselig å reise ned for å være med på juleutstillingen 🙂

Av kattene mine hadde jeg med meg Nadina, Elvis og Grace, og hun som har kjøpt Grace sin kullbror (Gizmo) var også med nedover 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Torsdag kveld 08.12.2016 tok vi nattoget fra Trondheim ned til Gardermoen, og ankom Gardermoen kl.06.16 om morgenen. Gizmo og pappa Elvis lå og småmjauet til hverandre nesten hele turen. Når Gizmo mjauet, svarte Elvis tilbake. Det ble vel omtrent en times søvn på nattoget ned mot Gardermoen.

Hotellet vi skulle bo på har en skyssordning, og de henter hotellgjester på Gardermoen som kommer med fly eller tog. Både eieren til Gizmo og jeg var trøtte, og vi gikk innom en Starbucks kafè. Jeg bestilte verdens beste kaffe latte, og hun bestilte seg en sjokolade 🙂

Kl.07.15 kom hotellbilen og kjørte oss til Best Western Hotell Letohallen 🙂 Vi fikk mitt hotellrom med en gang, men vi måtte vente på Ragnhild sitt rom var klart. Begge to var vi trøtte etter en lang natt på toget, og vi la oss for å sove noen timer. Vi sov til kl.12.30. Da var det godt å få seg en dusj.

Om ettermiddagen slappet vi av på hotellrommet, og satt og pratet. Etter hvert utover dagen begynte andre utstillere å ankomme hotellet, og det det var kjempekoselig å se igjen rasekattkolleager og venner 🙂

Etter hvert fikk også Ragnhild hotellrommet sitt, og hun innstalerte seg der, og fikk slappet av.

Om kvelden når burene var satt opp i hallen, fikk vi lov til å komme inn i hallen for å henge opp burpyntene våre. Det er kjempegodt, for da slipper vi å tenke på det om morgenen på selve utstillingsdagen.

Jeg gikk og la meg kl.23.30 fredagskveld.

Lørdags morgen kl.05.00 stod jeg opp og dusjet. Kl.06.45 møtte jeg Ragnhild nede ved heisen, og vi gikk inn i hallen til veterinærkontrollen. Så satte vi kattene i utstillingsburet før vi gikk inn i frokostsalen på hotellet og spiste frokost. Hotellet vi bodde på ligger vegg i vegg med Letohallen. Det er praktisk for oss utstillere 🙂

Bedømmelsen av kattene begynte kl.09.30. Jeg tok selvsagt noen bilder som jeg har lyst til å dele med dere 🙂

Ragnhild og jeg ble igjen på hotellet til mandag 12.12.2016, og om kvelden slappet vi av, tok det med ro og bestilte oss en pizza som vi koste oss med på hotellrommet 🙂

Etter vi hadde spist middag gikk jeg ned på hotellrommet mitt og pakket sammen tingene mine. Jeg slappet av og så på TV’n før jeg la meg for å sove.

Mandag 12.12.2016 ringte vekkerklokka kl.06.00. Jeg stod opp og ordnet meg i stand. Ragnhild og jeg fikk ned baggasjen vår, og da var det å vente på skyssen med hotellbilen som skulle kjøre oss til Gardermoen. Toget fra Gardermoen til Trondheim gikk kl.08.28.

Jeg sov stort sett fra Gardermoen til Lillehammer, og det var godt. Siden vi hadde katter, satt vi i dyrekupè. Jeg tok ut Elvis i selen, og Elvis koste seg kjempemasse. Han lå litt i fangen, la seg i setet ved siden av meg, la seg litt i transportburet og satt i togvinduet og så ut. Det er ikke noe problem å ha med seg Elvis på togtur, for han er så medgjørlig 🙂 Nadina lå og sov hele turen 🙂 Hun er også kjempesnill og tålmodig å reise med 🙂

Kl.14.31 ankom toget Trondheim S, og mannen min hentet oss på stasjonen 🙂 Det var godt å komme hjem og få pakket ut etter en kjempekoselig utstillingshelg 🙂

Jeg fikk en kommentar fra en leser som ønsket at jeg skulle fortelle litt om hvordan en katteutstilling foregår. Det skal jeg selvsagt gjøre 🙂

Kravet for at rasekatter får være med på utstillinger er at katten er vaksinert 15 dager før utstilling, har gyldig stamtavle og er id-shipet. Huskatter skal ha gyldig registreringsbevis fra NRR, de skal være id-shipet eller id-merket og de må også være vaksinert med gyldige vaksiner 15 dager før utstillingen.

De fleste utstillinger går over to dager, noe som betyr at kattene som deltar kan ta to cert.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det første som skjer når man ankommer utstillingslokalet er at kattene må igjennom en veterinærkontroll. Under veterinærkontrollen sjekkes det om kattene kan ha noen smittsomme sykdommer som øremidd og ringorm. Normalt sett er en veterinærkontroll satt opp fra kl.07.00 – 08.30 om morgenen. Det er ofte i veterinærkontrollen at det er kø. Noen har med seg 4, 5 eller 6 katter på utstillingen 🙂 Kattene får et bevis fra veterinæren som beviser at den har blitt godkjent i veterinærkontrollen, og da slipper den katten å gå igjennom veterinærkontrollen på søndagen.

Etter veterinærkontrollen må man gå til innsjekkingen, og der gir man beskjed om alle kattene man har meldt på er med på utstillingen. I Innsjekkingen får hver katt ett deltakernummeret hver, og vi utstillere får også en utstillingskatalog hvor alle deltakende katter som er med på utstillingen står oppført. Denne utstillingskatalogen får også publikum kjøpt slik at de ser hvilken rase som har hvert enkelt nummer.

Det neste er da å finne burene sine. Det utstillernummeret som hver ankelt katt har fått henger på buret hvor katten har fått plass. På de fleste utstillinger er en katterase plassert i samme område, og i nærheten av hverandre.

Det neste som skjer er at vi går i gang og henger opp burgardin, legger inn noe godt og varmt underlag å ligge på for katten, sette inn dokasse med sand, henge opp mat- og vannskåler og pynte buret med bilder m.m.

Lørdag 12.11.2016 var vi i Katteklubben Midt-Norge (KKMN) invitert til å bli med på Kattevisning i anledning “Kattens Dag” på dyrebutikken “Hund Som Hobby” i Trondheim i samarbeid med Royal Canin.

Fra klubben vår var vi 9 stk som hadde med katten våre for å vise dem fram, og de fleste rasene vi har i klubben fikk vi vist fram.

Vi var på “Hund Som Hobby” fra kl.12.00 – 17.00, og det var jevnt nokså mange kunder som stakk innom. Mange interesserte kunder kom bort for å spørre om de forskjellige kattene våre, og for å slå av en katteprat. Vi fikk fortalt de som ønsket om den rasen vi har, og hvorfor vi har nettopp den rasen vi har valgt 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klubben vår var med på Kattevisning i 2015 også, men da var det på torsdags ettermiddag. Det var langt mer kunder nå enn forrige gang vi deltok på dette. Vi konkluderte med at det var bedre å være med på Kattevisning på en lørdag, enn på en torsdags ettermiddag/kveld.

Selvøflgelig fikk jeg fotografert noen bilder på Kattevisningen, og jeg håper dere liker bildene 🙂

Du verden som ukene går! Neste søndag 27.11.2016 er det 1.søndag i advent, og da nærmer det seg for den siste katteutstillingen i 2016.

Årets siste utstilling skal foregå på Dal i Letohallen lørdag 10.12 – 11.12.2016. Jeg skal ha med meg Nadina, Grace, Gizmo og Elvis. Nadina har fått den høyeste tittelen (Supreme Champion) som det går an å komme som fertil, og det eneste hun nå oppnår er Hederspris (HP). Siden Nadina er 7 år gammel får hun lov til å stille som senior (7 – 10 år). Det skal bli kjempegøy 🙂

Grace stiller som ungdyr (7 – 10 måneder), og det gjør også Grace sin kullbror (Gizmo) 🙂 Min abyssinervenninne May Britt har med seg en av kattungene fra O-kullet sitt (Osiris/Oliver), og han stiller i kattungeklassen. Osiris/Oliver er kattunge, det er Elvis som er pappaen til ham.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden Elvis har med seg tre kattunger fra to forskjellige kull, og stiller som avlhann på utstillingen 🙂 Elvis skal ikke frem til bedømmelse, men må være tilstede på utstillingen. Da er det poengsummen til alle tre kattungene som gjelder for resultatet til Elvis.

Jeg gleder meg kjempemasse til utstillingen, og ikke minst til å treffe mine abyssinervenner igjen 🙂 Adelkatten sin juleutstilling er faktisk årets høydepunkt før jul.

Jeg har begynt med litt pelsstell før utstillingen, og det må til. Uken før utstillingen bader jeg kattene. Jeg bader ikke kattunger og ungdyr fordi de har babypels enda. De voksne får seg et bad.

Nadina har en litt lengre pels enn Dixie og Elvis, og hun beskjærer jeg med en spesialbørste som får bort løshår og litt underspel som de ikke skal ha. Dette gjør jeg før jeg bader henne. Hun synes det er kjempegodt, og hun står og maler når jeg gjør det. Jeg bruker børsten på Nadina nå hver dag frem til jeg skal bade henne. Etter at hun er badet bruker jeg rett og slett så enkelt som et pusseskinn for å få bort løspels. Sommeren 2015 brakk jo Nadina labben sin, og så fikk hun et kull med kattunger i mai, og derfor har ikke Nadina fått badet.

Når det gjelder Elvis så børster jeg bare ham. Elvis skal ikke opp til noen dommer, men jeg vil at han skal være fin i pelsen likevel. Grace og Gizmo slipper å bade siden de ikke har fylt ett år enda.

Det kribler i magen til utstillingen, og jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Til dere som bor i nærheten av Dal (ikke så langt fra Eidsvoll) er dere hjertelig velkommen innom Letohallen på Dal på katteutstillingen 🙂

Her kommer noen nye bilder som er blitt tatt av kattene i det siste, og jeg håper dere liker bildene 🙂

Det er jammen på tide med en oppdatering om kattene, for det er en stund siden sist.

Ukene og månedene har fløyet siden kattungene i G-kullet flyttet til sine nye hjem i August måned.

Tilbakemeldingene fra de nye eierne har vært kjempebra, og eierne elsker sine nye familiemedlemmer av hele sitt hjerte <3 🙂

Grace bor hos fòrverter. Det vil si at det er jeg som eier henne. Grace bor sammen med sin halvsøster Signe/Felicia fra F-kullet. De to halvsøstrene er totalt avhengige av hverandre.

Det at Grace bor hos fòrverter betyr at jeg betaler veterinærkostnader som årlig vaksinering, forsikring og evt hvis det skulle oppstå noe. Fòrvertene gir henne mat og masse kjærlighet. Jeg har retten på min side å ta med Grace på de utstillinger hun skal være med på, og jeg betaler for utstillingene. Det eneste fòrvertene skal dekke er mat til katten. Grace skal jeg bruke i avl, og jeg har kanskje funnet en hannkatt som skal brukes på henne. I kontrakten min med fòrvertene står det at jeg vil ha to kull på Grace. Fòrvertene kan selv bestemme om Grace skal føde kattungene hjemme hos dem, eller om de ønsker at hun skal føde kattungene hos meg. Det er en selvfølge at jeg vil være tilstede når fødselen begynner. De kattungene evt. Grace måtte få vil gå inn under (N) Hakrilas kattunger. Etter to kull vil Grace bli sterilisert, og fòrvertene får overta Grace som sin egen. Det er en slags betaling for fòrvertene.

Grunnen til at jeg valgte at Grace skulle være på fòr til fòrverter er fordi at jeg vet at i løpet av 2017 etter Nadina har fått ett kull til vil hun bli sterilisert. Hvis jeg skal fortsette abyssineroppdrett, er det lurt at jeg har noen fertile hunnkatter i oppdrettet mitt. Det er viktig å tenke fremover.

Her hjemme går det kjempebra med Elvis, Dixie og Nadina. Alt er som normalt igjen etter at kattungen har flyttet.

Nadina er “dronningen”, og det respekterer Dixie og Elvis. Det sjelden at det er catfight mellom kattene, og det er jeg kjempeglad for. Jeg hører om marerittet hvor oppdrettervenner må ha kattene på hvert sitt rom fordi de ikke tåler å se hverandre.

Krangling og bråk mellom katter blir det når kattene som er underst på rangstigen ikke vil respektere “dronningen”. Hvis f.eks. Dixie ligger i fanget til min mann, og Nadina også vil ligge der ser hun Dixie dypt inn i øynene, og da er det Dixie som må forlate matfars fang.

Nadina er den av kattene mine som er mest selvstendig, for hun vet hva hun vil. Hun en kosepusjente som liker å få kos, men hun kommer når hun selv vil og føler for det. Hun kan ligge i fanget i flere timer når hun føler for det, og da må mobiltelefon, avis og strikking legges bort, for da er det kos som gjelder <3 🙂 Som en 7 år gammel hunnkatt finner hun ofte frem sin barnslige kattungeside hvor hun kan løpe frem og tilbake på stua med halen rett til værs. Det er kjempegøy å se på 🙂 Hun er nok den som er mest avhengig av matfar, for hans fang er førsteprioritet hvis hun skal velge, men kommer og legger i mitt fang også 🙂 Nadina er ei kosepusjente ja <3 🙂

Dixie er litt mindre selvstendig enn sin mamma Nadina. Hun er ei skikkelig kosepusjente som elsker å ligge i fanget for å få kos <3 🙂 Dixie spiller litt på sitt uskyldige vesen, for hun kan erte mamma Nadina og Elvis når hun finner det for godt, og det vises 🙂 Dixie sier i fra hvis Elvis erter henne, og da kan jeg love at det er lyd i pusejenta 🙂 Hvis Elvis erter mamma Nadina, så beskytter hun mammen sin ved å si fra til Elvis 🙂 Dixie elsker å ligge i fanget for å få kos, og hun er ei kosepusjente <3 🙂 Hun kommer og legger seg både i mitt fang og i matfar sitt fang.

Hva skal jeg si om Elvis da? Han er i hvertfall matmor sin katt, og er kjempeavhengig av meg 🙂 Hvis Elvis ligger og sover, og jeg setter meg i sofaen, går det et mikrosekund før han er på plass i fanget for å få kos 🙂 Det går ikke lang tid før han setter på “motoren” og maler høyt og stanger hodet sitt mot haken min 🙂 Mannen min kan sitte i sofaen, og jeg går på toalettet. Da sitter Elvis og hyler etter meg. Når jeg kommer inn igjen fotfølger han meg samme hvor jeg går. Nei da, det hjelper ikke om matfar sitter i sofaen. Det er meg som gjelder 🙂 Elvis er en kosepusgutt ja <3 🙂

Som fertil har Elvis vært kjempesnill, og han har overhodet ikke markert noe som helst. Markeringen har kun skjedd på kattedoene. Han har av og til vært litt plagsom mot Nadina og Dixie. Da har optimistens julenummer Elvis prøvd å bite dem i nakken for å pare seg med dem. Det nytter ikke på en hunnkatt som ikke er i løp! Derfor valgte jeg for to uker siden å sette hormonchip på Elvis som kalles for Suprelorin. Den chipen ble satt i nakken, og gjør til at han blir kjempisk kastrert i 1 1/2 – 2 år.

Det er lite bivirkninger med denne chipen, og etter 2-3 vil chipen virke for fult. Da vil han bli som en ekte kastrat. Grunnen til at jeg satte chip på Elvis er for at det er nok kattunger etter ham. I 2016 har Elvis blitt pappa til 15 kattunger! Så han har deffinitivt gjort jobben, og mer til 🙂

Så får jeg se om innen 1 1/2 år om jeg kastrerer ham ved en operasjon. Tanken på damer vil også forsvinne for Elvis når han har den chipen. En hannkatt som er fertil for lenge vil bli tynn, for det eneste de tenker på er hunnkatter.

Jeg synes jeg merker at han er noe roligere, og nå må jeg nok begynne å passe på maten, for en hannkatt som har hormonchip vil legge på seg å få “godt kjøkken” mage 🙂

I september ble vi rasekattoppdrettere i Trondheimsområdet kontaktet av en fotostudent som går på fotofaghøgskolen i Trondheim. Hun ønsket å fotografere eiere og deres katter siden hun er lidenskapelig katteelsker selv. Bildene skulle hun bruke til en oppgave på skolen, og selvsagt takket flere av oss ja til å at hun skulle få fotografere oss og kattene våre. En ting er å fotografere hunder. De kan du si: “ligg” til, og de legger seg, og du kan si: “sitt” til en hun, og hunden setter seg. En katt derimot….. Har ikke katten tenkt å ligge, så ligger den ikke. Vil katten gå seg en tur, så gjør den det. Ergo kreves det nok litt mer tid og tålmodighet enn om en fotograf skal fotografere en hund 🙂 Det bildet jeg fikk fra henne var kjempefint, og på bildet ble Nadina, Dixie og Elvis med 🙂

Jeg ønsker å dele noen bilder med dere som er tatt de siste månedene, og jeg håper dere liker dem 🙂