Det er 5 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten.

De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt.

Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn.

Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet? Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen.

Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.

Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.

Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! De drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt <3 🙁

Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!

Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁 23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse.

Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3

AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte.

Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke. Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet.

Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁

Det har vært mye kritikk mot minnemarkeringene rundt 22.07. Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!

14.07.2016 var det terrorangrep i Nice i Frankrike, og Frankrike ble rammet av terror to ganger i 2015. På Ankara flyplass var det også terror for ikke mange månedene siden! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet!

Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!

Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen.

Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011. Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.

I dag så jeg på minnegudstjenesten i Oslo Domkirke, og jeg ble imponert over minnetalen som Jens Stoltenberg hadde. Minnetalen var genuint ekte, ærlig og kjærlighet <3 Jens Stoltenberg sa i sin minnetale at sårene aldri kan gro, og han trakk frem en AUF-deltaker som lånte støvlene til Gro Harlem Brundtland. Denne AUF-jenta ble drept på Utøya. Han påpekte at Norge fikk en uønsket lærdom i kjølevannet av terrorangrepet. Den uønskede lærdommen var nok den lange tiden det tok for politiet å komme seg til Utøya 22.07.2011.

Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett!

Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!

I dag 19.07.2016 blir kattungetrioen i (N) Hakrilas F-kull 6 måneder gammel <3 🙂 Tenk 6 måneder siden de så dagens lys på Orkdal Dyreklinikk den snøfulle januarkvelden!

Alle tre har utviklet seg til å bli kjempeherlige kattunger som blir elsket over alt på denne jord, og eierne forguder kattungene sine <3 🙂

Som oppdretter synes jeg det er kjempegøy å se dem igjen etter hvert som de blir eldre, og jeg setter kjempestor pris på å få bilder av kattungene <3 🙂

Så er det tid for et nytt blogginnlegg med bilder fra Katteklubben Midt-Norge sin utstilling 09.07 – 10.07.2016. Jeg har landa nå, men siden det er min egen klubb sin utstilling hjelper vi klubbmedlemmene til. På forhånd hjelper vi klubbmedlemmene til med å ordne i stand til utstillingen, og når utstillingen er ferdig skal alt rigges ned igjen, og vi rydder etter oss. Vaktmesteren i hallen hvor vi hadde utstilling skrev en kommentar på facebooksiden vår hvor han takket for at vi hadde ryddet så kjempefint 🙂 Det er et kjempebra skussmål å få for oss i klubben 🙂

Søndagskvelder etter en utstilling er man mentalt utladet, og det er man også på mandag.

På utstillingen hadde jeg med meg Elvis og to av jentene hans fra F-kullet (Florence og Felicia). Siden jeg må ha på meg skinne når jeg vet jeg skal stå eller gå en del, og at jeg ikke kjente Florence helt ble det til at jeg valgte at hun skulle bli hjemme på søndag. Det er jo tross alt to måneder siden Florence bodde her, og hun kjenner jo meg ikke så godt nå. Eieren til Florence var på ferie, og kunne ikke være med på utstillinga selv. Det ble til at jeg stilte Elvis og Felicia, eller Signe som hun blir kalt hos sine eiere 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ble en kjempetopp helg, og været var kjempefint med sol og godt vær, og det var virkelig med på å gjøre susen 🙂

Denne gangen tok det noen dager før jeg landet etter utstillingshelga, for det gikk mye bedre med resultatene enn hva jeg noen ganger kunne ha drømt om 🙂

Lørdag 09.07.2016 fikk Elvis sitt 3. CAC-cert, og han fiikk dermed sin Championtittel 🙂 Felicia/Signe fikk Ex1 i kattungeklassen 4-7 måneder. Hun fikk en kjempeflott bedømmelse, og dommeren elsket jenta <3 🙂 Dommeren hadde lyst til å nominere henne til panelet, men siden det var første utstillingen til Felicia/Signe sa jeg at det var bedre at hun fikk slappe av i utstillingsburet. Noen ganger kan det bli for mye inntrykk for en kattunge første dagen på en utstilling. Dommeren elsket Felicia/Signe, og hun fikk en personlig premie fra dommeren, fordi hun var hennes lille prinsesse <3 🙂

To andre av Elvis sine kattunger (Wild og Harmony) var med på utstillingen også. Begge to var kjempeherlige <3 <3 🙂 Wild ble Ex1 siden han er hannkatt, og Harmony Ex2. De fikk kjempefine bedømmelser begge to. Elvis ble beste avlshannkatt i sin kategori 🙂

Søndag 10.07.2016 fikk Elvis sitt første CACIB-cert i sin nye klasse, og han ble NOM (dommerens beste til panelet). Wild fikk Ex1 og Harmony Ex2. Felicia/Signe fikk også Ex1, og hun ble NOM til panelet. Jeg kjenner jo ikke Felicia/Signe så godt selv om jeg passer godpusejenta i 2 uker, så assistenten insisterte på å ta Felicia/Signe i panelet. Det lot jeg henne få lov til å gjøre. Tror dere ikke at Felicia/Signe ble BIS (best in show) i kattungeklassen 4-7 måneder)! Jeg ble kjempeglad at jeg begynte å grine 🙂 Tårene rant, og jeg skalv. Den BIS’en kom som lyn fra klar himmel! Ikke nok med det. Felicia/Signe ble også beste klubbkatt totalt! Herlighet for en absurd og syk opplevelse 🙂 Etter en slik opplevelse med fullskår går man på siden av seg selv. Jeg må med hånda på hjertet si det er mye morsommere når avkom fra kattene mine får kjempebra resultater, og blir NOM og BiS enn mine egne katter, for da vet man at man har truffet med riktig kombinasjon.

Selvsagt tok jeg noen bilder på utstillingen som jeg har lyst å dele med dere 🙂

Mandag 04.07.2016 ble kattungetrioen (Gizmo, Grace og Gaya) 9 uker gamle. Nå er de 9 uker gamle små rabagaster som herjer, leker, tuller, tøyser og får kos <3 🙂 De er i en kjempeherlig alder, og jeg ler mye av apekattene som skal utforske absolutt alt 🙂

I skrivende stund er det delvis stille fra kattungene. To av kattungene sover sammen mamma Nadina, og en driver og herjer på gulvet med en ball 🙂

Kattungene er blitt kjempetøffe, og de tørr mer for hver dag som går. De utforsker det å hoppe opp på høyder som i hvert fall er 1 1/2 gang så høy som dem selv, de har fotballkamper på gulvet med lekeball, og det Norske landslaget kan bare går hjem å legge seg. Dribleferdighetene til kattungetrioen er mye bedre enn på de Norske fotballspillerne 🙂 Det går i 100 i 2-3 timer med lek, spas og full fres, og vips blir bryteren slått av, og kattungene blir trøtte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De skal utforske absolutt alt! Her om dagen greide to av kattungene å komme seg via kommoden vi har stående på kjøkkenet, og videre opp på komfyren. Jeg sa strengt: “Fy!”, men ingen reaksjon. Prøvde igjen, men ingen reaksjon da heller. Til slutt gikk jeg bort, tok kattungen ned for komfyren og sa strengt: “Fy!”. To minutter etterpå var det hele glemt, fortrengt eller “velge og kke vil høre” 🙂 Jeg er overbevist på det siste alternativet at de velger og ikke vil høre når det gjelder abyssinere 🙂 He, he, he 🙂

Når det gjelder kattungene er Grace helt vill etter viftepinnen med fjær, og når vi tar den frem er hun på plass tvert for å leke med en. Da må ikke Gaya eller Gizmo komme i nærheten, for da knurrer hun. Når Grace er ferdiglekt med viftepinnen er som regel Gizmo sin tur, men han liker også en vimpel med dusk  som han leker med. Gizmo er mest opptatt av å leke med lekemus han. Det er hans ting. Da er gutten i 100 🙂 Gaya er den ettertenksomme. Hun liker rolig form for lek, men du verden så tøff hun har blitt på viftepinnen de siste dagene. Gaya har for det meste likt å jakte på laserlys. Det hender nokså ofte når kattungene leker med lekene sine, og mamma Nadina kommer for å leke at kattungene dasker mammaen sin med labben, men det gjør de ikke ustraffet!

I går kveld kom Elvis inn på kattungenes og Nadina sitt område, og han var litt avventende. Tror han synes de er litt vel små og vilter, og Elvis stoler ikke helt på kattungene. Elvis freste til Gizmo og Grace som satt nærmest. Gizmo la seg på siden, og viste buken med en gang. Det er kattenes måte å underkaste seg eldre katter på, og er kjempeviktig for kattunger å lære seg når de er små som inngår i sosialiseringsprosessen. Underkastelse lærer kattungene både fra kattemammen og kullsøsknene. Gjennom underkastelse skjønner de andre kattene at den katten som underkaster seg ikke er til noen trussel. Hele tiden satt mamma Nadina og så på, for hun vil være sikkert på at kattungene hennes faktisk greier å underkaste seg eldre katter. Som oppdretter er det lærerrikt å følge med den opplæringen kattemammaen lærer kattungene sine fra de er små.

Kattungene har er kjempeflinke når vi skal legge oss for å sove. Når vi slår av lyset på rommet vet de at det er natt, og da roer de seg nokså fort. Det hender at mamma Nadina må hoppe ned i kattungebingen for å gi dem kosepupp slik at de roer seg, og det gjør de.

Jeg storkoser meg med kattungene, og det er kjempeherlig å se kattungene vokse opp til å bli sosiale kosekatter som liker og omgås mennesker <3 🙂

På mandag 04.07.2016 tok jeg fotoapparatet og knipset noen bilder av kattungene <3 🙂

Som ukene flyr avgårde! Jeg skjønner ikke hvor de blir av. Kattungene vokser, og på mandag 27.06.2016 ble kattungetrioen Gizmo, Grace og Gaya 8 uker gamle <3 🙂

Jeg er i hvert fall 100% sikker på at de har ADHD x 10, for de er ikke rett på en flekk noen av dem, og uredd av seg. I tillegg er de utrolig sosiale av seg alle tre, men de har jo ikke tid til å være i ro mer enn ett sekund av gangen før de spretter og jogger videre med viltre byks 🙂

Kattungene har hver sine leker som de liker å leke med. Grace elsker å leke med fjærleken. Fjærleken på sin side har bare 3-4 fjær igjen. På vår utstilling neste helg tror jeg at jeg skal gå til anskaffelse på 3-4 fjærleker slik at jeg har i reserve 🙂 Når Grace leker med fjærleken, er den hennes. Hvis Gaya eller Gizmo kommer for å leke med fjærleken knurrer hun mot dem. Byttet er hennes, og hun prøver også å stikke av med “byttet” 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Gaya og Gizmo liker mer å leke med en lekeball som er fylt med kattegodis. Når den triller bort over gulvet, kommer det kattegodis ut av noen hull, og det elsker kattungene. Gaya og Gizmo elsker også å leke med lekevimpel med dusk på. Det er deres yndlingsleke 🙂

Kattungene blir mer og mer selvstendige for hver uke, og kattemamma Nadina passer på, men hun lar ungene sine ordne opp mer selv enn hun gjorde før. Alltid er hun i nærheten og passer på, men hun ser an situasjonen før hun griper inn. Jo da. Det hender jo at hun må irettesette ungene sine. Særlig hvis de leker med halen hennes. Når hun tar halen til sides, og de fortsetter og fortsetter gir hun beskjed om at nok er nok. Hvis kattungene da ikke skjønner at nok er nok vanker det værhårbiting på kattungene 🙂

Jeg skal selv beholde ei av jentene. Nå i dag går det i retning mot at jeg skal beholde Grace. Jeg har funnet et fòrhjem til Grace. Da kan jeg ha et par kull på henne før de som skal ha henne på fòr får overta henne 🙂 Nadina blir 7 år 17.08.2016, og hun skal få ett kull til før hun blir sterilisert, for meg er uaktuelt å sette kull på en 8 år gammel hunnkatt. Da skal Nadina få slappe av og kose seg som kastrat 🙂

Jeg har også interesserte kjøpere på Gizmo og Gaya, og en av familiene som er interessert i å kjøpe kattunge var på besøk på mandag 27.06.2016 🙂 Det var en familie med to unger. Ungene var i alderen 9 – 11 år, og det var to unger som var vant til å håndtere dyr. Det er betryggende for meg å se når jeg skal selge en kattunge 🙂 Både foreldrene og ungene ble forelsket i kattungene 🙂 Når interesserte kjøpere er på besøk for å hilse på kattunger, synes jeg også det er kjempeviktig å la de hilse på de andre kattene. Interesserte kjøpere vil jo se hvordan de andre kattene er, og hvordan lynne de har. Det betyr mye for dem.

Selvfølgelig har jeg hatt en fotoshoot av kattungene denne uken 🙂

Hvor i all verden blir dagene av? Dagenen, ukene og månedene flyr av gårde. Det er den siste dagen av juni måned, og vips så kommer vi til juli måned i morgen!

Sommeren er definitivt her, og sommeren er den aller beste årstiden <3 🙂 Jeg kjenner jeg lever, blodet bruser i kroppen, og jeg får påfyll av ny energi før høsten og vinteren setter inn 🙂

Totalt har vi hatt fint og varmt vær i juni med mye sol, og ikke så mye regn som det var i juni i fjor. Vel en og annen dag med regn har det vært, men mye oppholdsvær med sol og varme 🙂 Det å kjenne varmen fra solstrålene gjør at man føler at man lever. Om sommeren er lydene så fantastiske med fuglekvitter, måkeskrik (om dagen vel og merke), lukten av nyklippet gress, duften av grill når naboene griller, eller når vi griller selv og folk som smiler og er glade. Om vinteren når det er kaldt ute ser man nesten ingen naboer, for alle holder seg for det meste innendørs bak lukkede dører. Det er akkurat som om vi trekker oss inn i oss selv når det er vinter. Vi møter jo naboene våre her i huset vi bor, og vi ser dem når de er ute og måker snø. Om våren og sommeren åpnes vinduer og verandadører, og folk trekkes ut i hager og på verandaene sine 🙂 Merkelig fenomen dette at vi stenger oss inne om vinteren, som om vi går i hi. Kanskje det er vår måte å gå i hi på?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er kjempeherlig å være i gang med opptrening til fysioterapeuten etter operasjonen i achillesscenen i mai 🙂 Hos fysioterapeuten trener styrker jeg og tøyer achillesscenen, og jeg gjør også generell styrketrening med vekter. To ganger i uka trener jeg i litt over en time til fysioterapeuten. Bare på de tre ukene har jeg merket fremgang på formen, og jeg får mye mer energi 🙂 I dag økte jeg fra 40,8 kg på beinpress og beinspark til 49,9 kg. Det er det som er motiverende å se at noe skjer med kroppen når man trener styrke 🙂

Jeg har kraftig betennelse under hælen i sceneplaten, og det er kronisk betennelse fordi sceneplaten er for stram. Det beste for meg er å trene styrke med vekter. Jeg har fått beskjed om at jeg må bruker krykker frem til jeg har vært hos ortopeden i november. Turgåing i skog og mark og på ujevnt underlad vil provosere sceneplaten til å bli mer betent.

Jeg begynner med 10 – 12 minutter med sykling på ergometersykkel. Etterpå kjører jeg 20 x 3 med 49,9 kg beinpress, 20 x 3 med 49,9 kg beinspark, tøying av achillesscene med min egen vekt som belastning, stabilisering på vippebrett, nedtrekk foran 20 x 3 med 10 kg, situps 15 x 3, stående roning med curl 20 x 3 med 2 kg + 4 kg + 2 x 0,5 kg og trening av biceps med curl 20  x 3 med 6 kg. Hver gang jeg har vært hos fysioterapeuten skriver jeg treningsdagbok for hva jeg har gjort av trening, og det gir ekstra stor motivasjon.

Jeg har alltid elsket styrketrening, og hver gang vi hadde sirkeltrening i gymnastikktimene på skolen syntes jeg det var kjempegøy 🙂 Jogging, springin, spurting og hurtighet har jeg aldri vært stor fan av, men det kommer av at jeg hadde for korte achillesscener, og det hemmet meg da jeg var yngre. Derimot å gå en tur er noe jeg liker kjempegodt 🙂 Gjennom hele sommeren og høsten (frem til november) skal jeg trene til fysioterapeuten. Fra og med desember og etter jul kommer jeg til å fortsette på treningssenteret hvor jeg er medlem, og der kan jeg kjøre de samme øvelsene jeg gjør hos fysioterapeuten 🙂 Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme har jeg krav på gratis fysioterapitrening. Etter jeg har vært til ortopeden i november, kommer jeg til å fortsette hos fysioterapeuten en dag i uka. Fysioterapeuten kan gi meg treningsøvelser som jeg kan gjøre på treningssenteret 🙂

Jeg kjenner jeg blomstrer igjen når jeg får begynne å fokusere på styrketrening igjen 🙂

Det er tre uker til jeg skal ha spillejobb på fløyta igjen, og da er det spillejobb i 4 bryllup og ved 3 gudstjenester 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse til å komme i gang igjen med spillejobbene mine 🙂

Når det er godt vær her i Trøndelag benytter vi ofte tiden sammen med gode venner å dra ut til sjøen. Lørdag 24.06.2016 var mannen min, en venninne fra koret og jeg i fjæra ikke så langt fra Trondheim. Der tente vi bål. Vi koste oss, slappet av, satt og pratet og hadde det kjempekoselig. Det gjør noe med meg som person å få være nær sjøen, og det er meditasjon. Sjølukten, lyder fra sjøfuglene og skvulpingen fra sjøen mot land er meditasjon i seg selv. Når man er ved sjøen står tiden stille. Vi var vite til en kjempenydelig solnedag <3 🙂 Den solnedgangen var noe av det fineste jeg har sett. Etter en slik spontanutflukt samler man nye impulser 🙂 Jeg blir filosofisk av meg når jeg sitter ved sjøen. Rart hva naturen kan gjøre med oss mennesker.

I helgen reiser mannen min på hytta til broren sin. Dessverre pga av foten min kan jeg ikke være med. Det er alt for bratt og ujevnt terreng til at jeg kan gå opp til hytta. Det er Fossajazz på lørdag, og dit kommer jeg meg i hvert fall ikke med krykker og betent hæl. Jeg har planer om om slappe av og kose meg hjemme. Hvis været blir bra skal jeg kose meg på verandaen 🙂 Ikke noe er så koselig som det når det er sol og godt vær ute 🙂 Søandag 02.07.2016 skal jeg i 4-årsdag til min gammeltantenevø som blir 4 år 05.07.2016 🙂

Jeg har det kjempebra, og jeg har så mye som jeg er takknemlig for i livet mitt. Har familie, ektefelle, slekt og kjempegode venner som jeg setter kjempestor pris på, jeg får jobbe med hobbyen min som er musikk med spillejobber på tverrfløyta, jeg synger i kor, jeg spiller piano, jeg driver med opdprett, litt avl og utstilling av verdens beste katterase (abyssiner), jeg får fotografere magiske øyeblikk, jeg koser meg med å høre på musikk, jeg kobler av og slapper av med håndarbeid (hekling og strikking), jeg leser bøker og blader, jeg elsker å skrive, jeg koser meg med å blogge, jeg har trofaste blogglesere, og statistikken på både kattebloggen og denne hverdagsbloggen min har økt i lesertall og sist men ikke minst så få jeg trent 2 dager i uka 🙂 Dagene mine er fylt med mening 🙂

Det har blitt noen bilder i løpet av den siste uka også 🙂 Håper dere liker bildene 🙂

Mandag 20.06.2016 ble kattungene 7 uker 🙂 Du hjelpe meg så kjempemorsomme de er 🙂 De er tre kjempeherlige, oppfinnsomme, lekne, sosiale, nysgjerrige, tillitsfulle, intelligente og målbevisste kattunger <3 🙂

Enda er ikke Nadina klar for at kattungene hennes skal være på stua sammen de andre kattene. De får lov noen ganger om dagen å få komme inn på kjøkkenet. Da får de løpe, herje og leke på et stort område. Pappa Elvis får lov til å være sammen med dem, og når kattungene er på kjøkkenet lokker Nadina på Elvis for at han skal komme å være sammen med kattungene 🙂 Vi stenger med en grind foran åpningen inn til stua slik at Nadina er trygg på at hun har kontroll på kattungene 🙂 Nadina blir mer og mer trygg på at kattungene nå begynner å bli selvstendige nok, for hun holder seg på avstand, og observerer at alt går bra. Dersom noe skjer, kommer mamma Nadina med en gang!

Kattungene skal nå bli selvstendige individer, de skal lære seg underkaste seg andre katter hvis de gjør noe galt, de skal bli trygge på mennesker og de skal bli sosiale katter. Alt dette skjer alle de 12 – 16 ukene mens de er hos kattemamma. Nadina ammer kattungene litt, men hun har ikke så mye melk igjen. Nå er det mest koseamming det går i når hun vil roe ned ungene sine til kvelden 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forleden dag måtte vi sette på høyre vegger på kattungebingen, for Gizmo fant ut teknikken hvordan han kunne komme seg over kanten. Nå har alle tre lært seg det. Når vi tar dem ut, vet kattungene at de skal få komme ut, og når vi tar av den øverste delen av grinden til kattungebingen er kattungene snar til å komme seg over bingen 🙂

Pappa Elvis har vært borte på “elskovstur” til en hunnkatt i Ski i tre uker, og kom hjem på mandag. Kattungene har ikke fått truffet ham etter de ble såpass store som de har blitt. På mandagskveld da vi slapp ut kattungene kom de alle tre i viltre byks ut fra kattungerommet og inn på kjøkkenet. Gizmo fikk flaskekostpels da han fikk øye på Elvis, og Elvis på sin side ble også litt paff da han så kattungene.

Pappa Elvis har vært borte på “elskovstur” til en hunnkatt i Ski i tre uker, og kom hjem på mandag. Kattungene har ikke fått truffet ham etter de ble såpass store som de har blitt. På mandagskveld da vi slapp ut kattungene kom de alle tre i viltre byks ut fra kattungerommet og inn på kjøkkenet. Gizmo fikk flaskekostpels da han fikk øye på Elvis, og Elvis på sin side ble også litt paff da han så kattungene.

På mandag var vi til veterinæren med  Elvis, og han fikk sin første vaksine. Fikk også med en resept på ormekur som kattungene og kattemamma skal ha to ganger før de flytter. De fikk sin første dose i går kveld. Vel… De var ikke helt fornøyde, for kattungene mente at den pastaen med ormekuren smakte pyton! Nå har det seg slik ta orm har alle katter i seg. Selv om man har er innekatter har kattene bendelormen latent i seg. Kattungene får bendelormen gjennom morsmelken siden bendelormen ligger hos kattemamma. Som rasekattoppdretter synes jeg det er kjempeviktig at helse kommer først hos kattene!

Dixie på sin side syntes det var kjempegodt å få hjem Elvis etter han kom hjem fra Ski. Hun har savnet ham mens han har vært borte. Det første Dixie gjorde da Elvis kom inn på stua, var å gå bort til ham å snuse på ham. Nadina ble også glad for å se igjen Elvis, og han ble godt tatt imot <3 🙂

Det har blitt noen 7-ukersbilder av kattungene de siste dagene, og jeg håper dere liker dem 🙂

Vi har allerede kommet over halvveis av den første sommermåneden. De siste dagene har vi hatt kjempefin sommervær i Trondheim med mye sol og godt vær 🙂 Ikke noe er som å sitte på verandaen med en god kopp kaffe, spise havregrøten til frokost og lese avisen 🙂 Da er sommermorgenen perfekt 🙂

Det går fremover med foten etter operasjonen, og jeg har begynt å trene opp foten til fysioterapeut to ganger i uka. Jeg går enda med skinne og krykker, og skinna skal jeg bruke i 1 uke til, men krykkene må jeg bruke fremover. Det har seg nemlig slik at jeg har fått betennelse i sceneplaten rett under hælen. Fysioterapeuten min fortalte meg at det er helt vanlig etter en ackillesoperasjon når ackillesscenen er blitt forlenget. Da vi scenen under hælen blir for stram. Jeg har time til ortopeden i august. Jeg må innstille meg på at jeg må igjennom en liten operasjon for å slakke på sceneplaten. Det har jeg gjort før, og det er en grei og lett operasjon.

Jeg savner det å få gå en tur nå som det er sommer, men i og med at sceneplaten under hælen er betent må jeg ta det med ro, og bruke krykker for å avlaste. Istedet trener jeg to ganger i uken til fysioterapeut, og jeg trener også med vekter for å styrke kroppen 🙂 Det er kjempegodt, og jeg får i hvert fall trent 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det går mot sommerferie for meg nå. I koret hvor mannen min og jeg synger har vi sommeravslutning tirsdag 21.06.2016. Vi begynner første korøvelsen i midten av august, for vi har en konsert i oktober vi må øve til.

Siden jeg går på krykker, og bruker skinne på foten etter operasjonen får jeg ikke tatt noen spillejobber, men jeg får lov til å ta av skinna om en uke, og jeg har booket spillejobber i tre bryllup samt to gudstjenester i juli måned. Det går fint an å ta bussen med krykker til der hvor spillejobbene mine skal være.

Selv om det er sommerferie i koret og i redaksjonen i Bel Canto (koravisen i Norges Korforbund Sør-Trøndelag), har vi ikke sommerferie i katteklubben. 09.07 – 10.07.2016 skal vi i katteklubben jeg er med i arrangere vår årlige katteutstilling, og det gleder jeg meg kjempemasse til 🙂 Av kattene mine skal jeg stille Elvis. To av kattungene etter Elvis og Dixie (F-kullet) skal være med på utstillingen, og to andre av Elvis sine kattunger (fra en oppdretter i Moss) skal også være med på utstillingen 🙂 Det morsomste er at de konkurrerer i samme farge, og samme klasse. Elvis konkurrerer i klasse avlshannkatt på utstillingen 🙂 Flere av mine kjempegode abyssinervenner kommer til Trondheim den helgen, og jeg gleder meg kjempemasse til å treffe dem 🙂

I sommerferien kommer mannen min og jeg til å ta en tur opp til Grong i Namdalen til familien hans, og det gleder jeg meg til 🙂 Vi snakket om å dra på landstedet som familien til mannen min har, men der er trappen opp til 2.etg så bratt, og for meg med krykker blir det tungvint å være der. Da blir det til at mannen min drar dit etter jeg reiser hjem, for han er blitt spurt om han kan tenke seg å hjelpe til med litt oppussingsarbeid på landstedet.

I sommer er hovedmålet prioritere opptrening av foten til fysioterapeuten slik at jeg blir sterk nok i hælen frem til operasjonen jeg skal ha under hælen i løpet av høsten 2016. Vi kommer til å bruke tiden på familie, venner, dra ut til et vann for å grille hvis været blir bra, lese, hekle, strikke, høre på musikk, fotografere og bare nyte ferien for fult 🙂 Det er en perfekt sommer for meg 🙂

Lørdag 11.06.2016 var vi en venninnegjeng med ektefeller hos min tremenning og hennes mann på grillkveld, og det var kjempekoselig 🙂 Det var kjempegod stemning, og vi koste oss, pratet og lo mye hele kvelden 🙂 Slike vennekvelder er kjempekoselige, og vi er flinke til å finne på slikt når det er sommer.

20.05.2016 flyttet min mor til en omsorgsbolig. Omsorgsboligen ligger i en bydel her i Trondheim. Det er 8 beboere der, og pleiere på vakt 24/7. Min mor har en demenssykdom som kalles for Body Levydemens. Den rammer parkinsonsiden av hjernen, og medfører mye av de samme symptomene som parkinson med depresjoner, angst, hallusinasjoner, forvirring med dato, klokkeslett og dager og dårlig motorikk. Denne demenssykdommen er en ny demensform, men den er ikke arvelig. Medisinering til pasienter med denne typen demens vil forsterke symptomene med mer hallusinasjoner, depresjon og angst, og derfor vil ikke legene gi disse pasientene dette.

Søsteren min og jeg så hvor dårlig til beins hun ble, og det var nesten slik at hun ikke kom seg opp trappen til leiligheten der hun bodde før. Hun kunne ringe opptil 10 ganger på en dag i sine verste perioder når hun var deprimert og hadde angst, og hun greide aldri å slappe av. Det ble mye engstelse for henne. Hun engstet seg for når hjemmesykepleien kom, og engstet seg for om de hadde vært der. I tillegg var hun livredd for å være alene, og hun greide ikke å slappe av. Det var kjempetrist å se henne slik, og jeg følte meg maktesløs mange ganger <3 🙁 Samme hva man sa til henne hjalp det ikke. Jeg kjente jeg ble sliten når hun ringte 10 ganger om dagen, men som datter ville jeg jo hjelpe henne også <3 <3 <3 Spesielt tiden fra før jul og frem til hun flyttet var tussig, og det var ikke noe morsomt å se min elskede mor slik. I januar ble min mor lagt inn på sykehuset, for hun fikk lungebetennelse. Dette satte henne tilbake, og det tok lang tid før hun begynte å komme til hektene igjen.

En ansatt fra kommunen var på besøk til min mor sammen min søster, og hun så behovet for at mor kunne få en en omsorgsbolig hvor det var pleiere tilstede 24/7. Disse omsorgsboligene vokser ikke på trær i kommunen, men mor var kjempeheldig å fikk tildelt omsorgsbolig 19.05.2016. Den takket hun ja til. Hun flyttet inn 20.05.2016!

Min mor stortrives på omsorgsboligen, og hun er mye roligere enn hva hun har vært på 1 1/2 år! Raten av telefonsamtaler på 10 telefoner på èn dag har gått ned til en eller kanskje ingen. Hun sier selv at hun føler at angsten ikke er så ille som før, og hun sier selv at hun føler trygghet ved å ha folk rundt seg hele døgnet. Ikke noe er bedre enn det, og som jeg har sagt til min mor er det viktigste at hun har det bra, føler seg trygg og trives på omsorgsboligen <3 Jeg har det godt når min mor har det bra. Det viktigste er at min mor kan få noen gode og trygge år de siste årene hun har igjen, og det fortjener hun inderlig <3 🙂 Det er kjempegodt for søsteren min og meg å se at hun trives.

Jeg synes det er kjempetrist å se at foreldrene våre som vi elsker så inderlig høyt blir syke, for det er jo de som har vært de sterke. De har vært der for oss da vi var barn, tenåring og i begynnelsen av voksenlivet <3 Plutselig blir rollene snudd helt om, og for meg er det en selvfølge at jeg vil være der for min kjære mor <3 <3 <3

Et godt råd er å ta vare på hver eneste dag, og ta godt vare på menneskene rundt som man elsker <3 🙂 Selv så er jeg kjempeglad for at jeg har familien min, mannen min, slekten min og mine kjempegode venner <3 🙂

Mange sier til meg: “Åh stakkars deg som sliter med reumatisme med betennelser i leddene, og må operere så mye!”. Til dem svarer jeg at det er ikke det minste synd på meg, for det finnes de som har det mye verre! Når jeg ikke synes synd på meg selv skal heller ikke andre synes synd på meg. Det handler om at jeg har lært meg å leve med reumatismen min! Selvsagt har jeg dager hvor jeg har mye smerter i leddene mine, men på de dårlige dagene er det viktig at jeg holder på med aktiviteter som tar fokus bort fra at det verker i leddene mine.

I dag er det fredag, og det er helg 🙂 Jeg har mer enn nok planer i helga. Målet mitt frem til utstillingen er å hekle 40 lekemus til katt som folk kan få kjøpe til katten sin. Jeg fyller musen med noe som heter valerinafrø, og jeg skal hilse å se at musene er populære til kattene. Kattene blir helt ville når de får musen. Hjemme hos oss varer ikke en slik mus mer enn noen få dager før den er partert i sine enkelte deler 🙂

Jeg har selvfølgelig tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere, og håper dere liker dem 🙂 Ønsker alle mine kjære blogglesere og bloggvenner en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂

Mandag 13.06.2016 blir g-gjengen (Gizmo, Grace og Gaya) 6 uker gamle 🙂 Hvor i all verden blir ukene av?

Nå er kattungene inne i sosialiseringsfasen hvor de skal sosialiseres. Gjennom sosialiseringsfasen lærer de å underkaste seg søsknene sine hvis de har ertet den andre, eller gått litt for langt over streken. De må pent nøtt underkaste seg kattemamma Nadina når hun mener de har gått for langt, hvis ikke blir det tusk å få. Nadina prøver også å få kattungene sine selvstendige nå, for hun ligger ikke lengre pal sammen med dem. Hun er i nærheten, og griper inn hvis det er noe. Av og til kommer hun også inn på stua, for å se om alt er som det skal her inne før hun vil tilbake inn på rommet hvor kattungene hennes er 🙂 Den morskjærligheten en kattemamma har til kattungene sine er ekte kjærlighet, og det lyser kjærlighet av dem når de har kattunger <3 🙂 Det gjør det også for Nadina.

Når vi har besøk som ønsker å se på kattungene, så viser Nadina at hun er kjempestolt, og det er som hun sier: “Se på mine kjempefine kattunger” <3 🙂 Det er vanskelig å beskrive, men morslykken til Nadina vises på lang vei 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kattungene har et kjempehøyt aktivitetsnivå. De løper, leker, lekesloss, hopper og spretter rundt omkring i kattungebingen, og de kan holde på lenge. Når de har holdt på lenge nok, hopper Nadina ned i kattungebingen, og hun lokker på kattungene sine for å få dem til å bli rolige.

Selv om kattungene spiser vanlig kattungetørrfòr og drikker vann nå, så ammer hun kattungene sine når hun vil at de skal være rolige, samt at hun har litt melk, men melken vil avta mer og mer nå som kattungene spiser selv. På kullene jeg har hatt har kattemamma ammet kattungene sine frem til de er 10 – 12 uker, men fra 9 – 10 ukers alder er det mest koseamming som jeg kaller det.

Alle tre er kjempeflinke til å spise tørrfòr, og de behersker det å bruke kattedoen. Hittil har det vært kun ett uhell utenfor kassen. Det var et par dager etter jeg satte inn kattedoen i kattungebingen.

Igjen er denne g-gjengen en kjempesosial trio som elsker å bli løftet opp i armene for å få kos <3 <3 <3 🙂 Til og med maler de når de får kos. De finner fort ut at vi tobente er slavene deres 🙂 Jeg synes selv det er helt greit å være slaven til kattene mine 🙂

Kullet er et jevnt kull vektmessig sett, og de har passert 600 gram nå alle 3, og dette G-kullet ligger faktisk litt over vektmessig for hva andre kull jeg har hatt har gjort.

Kattungene utvikler seg til å bli sunne, friske og sosiale kattunger, og det er jeg kjempeglad for 🙂

Det er Gaya som er den mest viltre av kattungene, og hun sier fra først når hun vil opp i hendene for å få kos. Grace er en god nummer to, for hun følger etter søsteren sin. Gizmo er den som er roligst i kullet, men han vet å si fra han også ja. Det er faktisk slik at det er felles pipekor når vi kommer inn på kattungerommet, for da mener de at de alle tre kan få komme opp for en kosestund 🙂 Av og til skulle jeg ønske jeg var blekksprut med flere armer, for når jeg løfter opp en kattunge, så piper de andre etter å få komme opp i armene 🙂 Du snakker om å være bevisste på hva de vil 🙂 Det var de allerede fra fødselen av 🙂

Jeg er kjempeglad, og takknemlig for at jeg er oppdretter som får oppleve å ha kattunger i huset. Det er noe helt spesielt å få oppleve og følge med på utviklingen fra dag til dag, uke til uke og måned for måned på kattungene. Jeg skal nok innrømme at hver og en kattungene i alle kullene jeg har hatt har gått rett inn i hjertet mitt <3 🙂

Søndagskveld ble kattungene presentert for en kattleke. Det er en lekeball inni en sirkel. Kattungene kan skyve på ballen slik at ballen går rundt og rundt. Ballen gir også en klirrende lyd fra seg, og det gjør det mer spennende 🙂 Det ble kjempepopulært ja 🙂 Alle tre var nysgjerrige med en gang de fikk leken, og det gikk ikke lang tid før de skjønte hva de skulle gjøre 🙂

Jeg har selvfølgelig fotografert kattungene, og jeg håper dere liker bildene 🙂

Kattungetrioen er nå blitt 5 uker gamle, og hjelpe meg så fort ukene går! Allerede dagen etter kattungene ble introdusert for kattedo og tørrfòr så begynte de å smake på tørrfòret, og kattedoen brukte de dagen etter. Alle tre av kattungene tisser og gjør fra seg i kattedoen 🙂 Denne trioen er et av de flinkere kullene jeg har hatt til å spise tørrfòr, og det betyr at de kan få en godbit til kvelden. Da får de gjerne Royal Canin kittens våtfòr.

Etter at kattungene begynte å bruke kattedoet, har det bare vært ett uhell uten for kattedoen. Kattungene er jo i en alder som tilsvarer unger barn når de begynner med pottetrening for å få dem tørre.

Alle tre er kjempesosiale, og når vi kommer inn på rommet står de på to langs veggen i kattungebingen og piper for å få komme opp i armene for å få kos <3 🙂 Ikke minst begynner de å bli småfarkete også, men det er bare kjempegøy 🙂 De er også blitt bevisste på hva de vil alle tre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siden jeg går med skinne og krykker etter en operasjon jeg hadde i mai måned får jeg ikke til å sette med ned i kattungebingen for å aktivisere kattungene, men mannen min klatrer opp i. Da kommer det tre lekelystne små rakkerunger som hiver seg over fingre, tær og føtter for å lekesloss med mannen min 🙂 De vet at han får de lekesloss med, og de lar seg ikke be to gange nei!

Nadina er mye sammen ungene sine, men hun kommer ut litt innimellom når hun vil se at alt går bra her inne. Da spiser hun litt, går på kattedoen vi har her, og bare se at alt går bra før hun går inn på kattungerommet 🙂

Jeg regner med at kattungene er klare for å få lov til å flytte inn på stua når de blir 8 uker gamle. Det tar vel ikke så lenge før de finner ut hvordan de kan klatre ut av kattungebingen, og den dagen greier ikke kattemamma Nadina å holde dem tilbake 🙂

Jeg er kjempeglad for at vi har en så stor kattungebinge med så stor plass. Nå har jeg kontroll på om alle kattungene behersker kattedoen før de får flytte inn på stuen. I den alderen de er i nå kan det skje noen uhell når de glemmer seg når de leker. De har jo brukt kattedoen i en uke!

Kattungene har utviklet seg til å bli kjempetrygge kattunger, og de piper ikke når folk vi har på besøk og vi løfter dem for å kose med dem. De ser jo at kattemamma Nadina godtar at vi koser med dem, og den tryggheten Nadina har mot mennesker vil kattungene føle. Hvis kattemamma er stresset, blir også kattungene det. Nadina har vært en kjempetrygg kattemamma fra dag 1! Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Det første budet for meg er at kattemammen skal bestemme tempoet for når kattungene er modne for å flytte inn på stuen sammen de andre kattene. Hos Nadina pleier kattungene hennes å være ca.8 uker. Innen den tid har nok kattungetrioen til Nadina funnet ut av teknikken å komme seg ut av kattungebingen 🙂 He, he, he 🙂 Selv om abyssinere er 4-5 uker gamle, så er oppfinnsomme, og de er løsningsfokuserte 🙂

Den tøffeste av kattungene er nok Gaya. Hun er så uredd av seg, og hun prøver ut nye ting først. Så kommer Grace som en god nummer tre, men Gizmo er den som ser det an før han prøver seg.

Jeg har en ting å si, og det er at kattungene i G-kullet er bare kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂

Som vanlig har jeg fotografert kattungene da de ble 5 uker gamle, og mandag 06.06.2016 tok jeg med meg kameraet og fotograferte kattungene. Jeg håper dere liker bildene 🙂