RESPEKT FOR KRONISK SYKE BLOGGERE!

Her om dagen satt jeg og leste forskjellige blogger, og jeg finner stadige nye engasjerende bloggere å lese.
 
 
Noen av bloggerne jeg følger sliter med fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer. De som sliter med fysiske sykdommer er i samme situasjon som meg, for deres kroppslige smerter varierer fra dag til dag, og fra time til time.
 
 
Den ene bloggen jeg leste skrev et kjempebra blogginnlegg. Temaet på blogginnlegget var at alle bloggere må vise respekt for historiene som andre bloggere skriver om. Blogginnlegget traff meg rett i hjertet, for jeg engasjerer meg også i temaet at bloggere skal ha respekt for hverandres innlegg. Bloggeren har helt rett i innlegget hun skrev, og jeg kunne ikke vært mer enig.
 
 
Jeg har blogget i noen år, og i de årene har jeg lest mange blogginnlegg både fra mine bloggvenner og bloggere jeg har kommet tilfeldig over. Felles er at alle er forskjellige og unike.
 
 
Noen bloggere byr masse på seg selv. De skriver personlige blogginnlegg som rører ved hjertene. Noen bloggere skriver om sine fysiske skjulte sykdommer, andre bloggere er åpne om sine psykiske problemer, noen bloggere skriver om sine hobbyer, noen bloggere er kjempeflinke fotobloggere, noen bloggere er trening- og livsstilsbloggere, noen bloggere er interessert i sminke, klær og mote og andre bloggere liker å dele oppskrifter av mat. Felles for bloggerne er at noen bloggere fenger mer enn andre, og det kommer an på interesser man som leser har og preferanser vi har.
 
 
Jeg har kjempestor respekt for alle bloggerne jeg leser, for jeg mener at hver og en av bloggerne er unike. Likevel er det noen typer blogger som når rett til hjertet mitt. Det er bloggere som tør å by 100% på seg selv personlig.
 
 
Noen av disse bloggerne som byr på seg selv personlig er flinke til å ta oss med inn i deres verden, og særlig bloggerne som blogger om sine fysiske eller psykiske sykdommer. Alle bloggere fortjener respekt fra bloggleserne for det de blogger om, men jeg vil spesielt trekke frem de bloggerne som er åpne og ærlige om sine fysiske og psykiske plager <3 🙂 De viser en ekte side av det å være menneske når man har kroniske fysiske sykdommer eller psykisk sykdom <3 🙂
 
 
Jeg sliter selv med kronisk betennelsesreumatime, og jeg vet at smertene varierer fra dag til dag, og time til time. Særlig på vinteren våkner med stive ledd, og da særlig ankler og hæler. Jeg må begynne dagen med en dusj. Det varierer hvor lang tid det tar før at hælene og anklene mine er myknet opp av det varme vannet. Avtaler jeg gjør må skje etter kl.11.30, for da fungerer kroppen.
 
 
Selv blogger jeg sporadisk om min kroniske reumatisme, og årsaken til det er fordi jeg feig. Jeg er redd for at mine trofaste bloggvenner og lesere skal synes jeg syter og klager over bagateller. Bloggvenner og følgere som har fulgt meg gjennom mange år sier jeg ikke må være redd for å blogge om hvordan reumatismen min utarter seg, for jeg skal ikke late som om alt er bra hvis det ikke er bra.
 
 
Jeg har rett og slett blitt skremt av enkelte negative uttalelser angående å blogge om sin fysiske eller psykisk sykdom. Uttalelsene har kommet fra godt voksne bloggere. Vedkommende blogger som kom med de negative uttalelsene om bloggere som blogger om fysisk eller psykisk sykdom har selv en kronisk sykdom, og blogger mye om sin sykdom. Nettopp det er dobbeltmoralistisk i mine øyne. Denne bloggeren har kommet med negative uttalelser mange ganger! Det har ført til at jeg er reservert for å utlevere min kroniske betennelsesreumatisme for mye på bloggen min.
 
 
Derfor beundrer jeg andre som er åpne og ærlige om sin fysisk eller psykisk sykdom. Det står det kjempestor respekt av. Ære være disse tøffe bloggerne <3 🙂
 
 
Det kan være terapi for noen som har psykiske problem å skrive på blogg, og det siste vedkommende trenger er å bli møtt med kritikk fordi han/hun er åpne om sine psykiske problemer. Det vedkommende trenger er å bli heiet frem fordi han/hun tørr å vise sin sårbarhet. Vi har mye å lære av de som blogger om sine psykiske problemer, og jeg vil anbefale helsepersonell, spes.ped i skolen og lærere til å lese en blogg hvor bloggeren skriver og forteller om sin psykisk sykdom.
 
 
Jeg husker en blogger som uttalte offentlig på sin blogg på et av Norges største bloggsted at alle som blogget om sine psykiske problemer burde blitt tvangsflyttet over til egne lukkede bloggplattformer. Bloggeren begrunnet det med at bloggere med psykiske problemer tok for mye plass på bloggplattformen, og de var plagsomme for andre bloggere.
 
 
Jeg skal hilse å si at vedkommende blogger fikk pepper for sine uttalelser, og det gikk ikke lang tid før bloggeren slettet bloggen sin i et forsøk på å skjule sine spor.
 
 
Dersom jeg ser en liknende uttalelse eller negative uttalelser om bloggere som blogger om sine psykiske problemer sier jeg klart i fra at det ikke er greit. Det er slett ikke greit å komme med negative uttalelser til bloggere som skriver om deres psykiske problemer. De har like rett til å blogge de som alle andre bloggere. Siden noen reagerer så kraftig på at bloggeere er åpne om sin psykisk sykdom på sine blogger må jo de på en eller annen måte bli truffet av det bloggeren skriver. Dere som sliter med psykiske problemer. Blogg videre, og ikke bry dere om andre bloggere som sitter på sin høye hest og fordømmer dere <3 🙂
 
 
Vi bloggere som blogger om en eller annen kronisk sykdom har også fått så ørene har flagret med negative kommentarer av blogger(e) som sitter på sin høye hest.
 
 
Det er ikke mange dagene jeg kom over en blogg hvor bloggeren mente at bloggere som blogget om sine kroniske sykdommer gjorde det for å få oppmerksomhet. Merkelig at den vedkommende som uttalte dette vet hva formålet til andre bloggere er?
 
 
Noen bloggere glemmer fullt og helt at man selv som blogger mange ganger har blogget som sin kroniske sykdom, delt bilder av medisiner som bloggeren har tatt…. Hvorfor er det verre at andre bloggere blogger om sin kroniske sykdom enn seg selv? Den logikken skjønner jeg ikke. Det gir ingen mening 🙂
 
 
Det er total mangelrespekt og folkeskikk ovenfor andre bloggere fra slike blogger(e) å komme med frekke kommentarer eller frekke blogginnlegg hvor man klager på at bloggere med fysiske og psykiske sykdommer bruker sine egne blogger for å fortelle om hverdagene sine med den sykdommen de sliter med! Hvis bloggere ikke tåler lese blogginnlegg til bloggere som handler om deres fysiske eller psykiske sykdommer har vedkommende blogger ikke noe å gjøre på et bloggsted som blogger. Da bør vedkommende begynne med frimerkesamling 🙂
 
 
Det er ingen som tvinger noen til å lese om andre bloggeres fysiske eller psykiske sykdommer, for det finnes en x-knapp i hjørnet. Trykker man på den forsvinner bloggen, og man trenger ikke å bruke energi på å irritere seg.
 
 
Jeg engasjerer meg i at alle bloggere må få blogge om det de selv ønsker på sine egne blogger, og at alle vi som blogger skal og vise respekt for hverandres måte å blogge på.
 
 
Det er i orden at man ikke synes noe om at andre bloggere blogger personlig om sin fysiske sykdom eller psykisk sykdom, men når man kommer med usaklige beskyldninger om at bloggere som skriver om sine sykdommer gjør det for å kjøpe seg lesere, viser man null respekt og forståelse for andre mennesker! Som en blogger med kronsike betennelsesreumatisme kan jeg si med sikkerhet at de færreste som har kroniske helseproblem vil kjøpe seg lesere, men de vi vise bloggleserne hvordan en dagliglivet er for dem. Husk at det er kun bloggeren som har en kroniske fysisk sykdom eller psykisk sykdom som kjenner seg best, og ikke du eller meg som utenforstående bloggere!
 
 
Jeg har selv blitt mer motivert av flere av mine bloggvenner til å ta mine blogglesere inn i min hverdag slik at de kan bli kjent med meg og min kroniske betennelsesreumatisme. Nå har jeg bestemt meg at jeg lar meg ikke skremme til taushet fra å skrive om min fysiske sykdom.
 
 
Blogg videre om deres fysiske eller psykiske sykdommer, og ikke la de som sitter i glasshus vinne med sine sleivbemerkninger! Alle vi som leser personlige blogginnlegg må respektere hva andre bloggere skriver på sine egne blogger!
 
 

GLUPSKE ULVER OG HYENER PÅ NOEN RAMPELYSTRÅDER PÅ KVINNEGUIDEN!

At disse disse anonyme nettmobberne orker å sitte dag ut og dag inn på tråder på rampelysforumet på kvinneguiden å diskutere bloggere og influencere.
 
 
Jeg reagerer særlig på 2 tråder på rampelyset hvor jeg personlig mener det er alt for mye mobbing, hets og drittslenging. Det er tråden om min gode bloggvenninne Mette Ask: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1258483-metteaskbloggno/page/682/#comments og en tråd om en inflencer som heter for Sara Emilie: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1281757-saraaemiliee-p%C3%A5-instagram/page/88/#comments
 
 
Jeg måtte google hvem Sara Emilie var, og kom inn på hennes instagramkonto. Syntes hun virket som en flott, jordnær og ærlig influencer med gode verder. Begynte å følge henne på snapchat og instagram. Jeg har ikke angret for det 😊
 
 
Eksempelkommentarene jeg ønsker å vise til i blogginnlegget mitt er kun eksempler for hva som er og blir anonym nettmobbing på et offentlig diskusjonsforum! Selv om kommentarene som jeg viser til er hentet fra en eller flere tråder på rampelyset (se link til forumet over) handler ikke innlegget noen spesifikke bloggere/influencere! Blogginnlegget er på generelt grunnlag denne gangen.
 
 
Folk flest av oss utenom forumet ser klart med våre egne øyne at brukerne av kvinneguiden som skriver på rampelysforumet holder på med anonym nettmobbing! Det er ren og skjær nettmobbing som flere av gjengangerne på rampelysforumet på kvinneguiden holder på med.
 
 
Nettmobberne på forumet rampelyset på kvinneguiden kommer aldri til å innrømme at det er nettmobbing de holder på med. Når de blir konfrontert med det går de til frontalangrep mot de som kritiserer dem. De sier at de som kritiserer ikke har satt seg inn i saken. Det er så absolutt langt fra sannheten som det går an å komme. Sannheten er at hvis de hadde innrømmet at de driver med nettmobbing hadde de tapt sitt såkalte tøffe ansikt!
 
 
De som kritiserer brukerne på rampelysforumet på kvinneguiden har satt seg kjempegodt inn hva som faktisk er nettmobbing! Det finnes flere definisjoner på nettet om hva som er mobbing!
 
 
Med nettmobbing menes: Gjentakende negative kommentarer om bl.a. kropp og utseende, spekulasjoner, ryktespredning, sverting som skader ens rykte og renomè, løgner og konspirasjonsteorier omkring bloggeren/influencerens privatliv skrevet av de som over hodet ikke kjenner bloggeren/influenceren privat eller personlig!
 
 
Her er en definisjon på netthets: https://no.wikipedia.org/wiki/Netthat
 
 
Her er en link til FHI sin nettside om hva som definerer mobbing: https://www.fhi.no/fp/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/
 
 
Jeg vil vise dere noen eksempler på noen av kommentarer som er skrevet på noen tråder på rampelysforuemt som jeg jeg mener er klar nettmobbing. Kommentarene er gjengitt fra rampelysforumet på Kvinneguiden.
 
 
Eksempel 1:
 
 

 
 

 
 
Disse to eksemplene er eksempel på hvordan noen av diskusjonsdeltakerne på rampelyset sitter direkte og truer vedkommende som tråden handler om. Som f.eks. trussel med å sende mail til en eller kommune. Dette viser at noen av de som sitter og skriver på rampelyset er truende til litt av hvert når de i sin iver er hevngjerrige etter ødelegge bloggeren, snaperen, youtuberen, instagrammeren eller influenceren!
 
 
Eksempel 2:
 
 

 
 

 
 
Her oser de to kommentarene av synsing og spekulasjon om hvordan personligheten til bloggeren/influenceren er. Det uten at vedkommende som har skrevet kommentarene kjenner vedkommende privatperson. I mine øyne kaller jeg slik synsing og spekulasjon for ryktespredning og løgner.
 
 
Eksempel 3:
 
 

 
 

 
 

 
 

 
 
Her sitter de noen anonyme diskusjonsdeltakere på en tråd som handler om en influencer og synser og diskuterer om influenceren er overvektig eller ikke! Jeg synes det er hårreisende å diskutere kroppen og utseendet til et annet menneske! Ut fra det jeg kan se på bilder på instagrammen til influenceren vil jeg si at hun er normalvektig, og hun har tross alt født 2 unger.
 
 
På tråden om den samme influenceren ser jeg at det diskuteres om hvorvidt influenceren har en ordentlig jobb eller ikke, og influenceren får usaklig og stygg kritikk fordi hun av og til drar til sin venninne i helgen når hun skal koble av.
 
 
Det meste av kritikken som foregår på rampelystråder er usaklig og har ikke rot i virkeligheten! De sitter og synser og spekulerer i livet til noen de følger på en blogg, snapchat, instagram eller youtube, og tror de kjenner alt ved vedkommende noe de ikke gjør.
 
 
Noen av gjengen som siter og skriver på noen tråder på rampelyset på kvinneguiden tror de er så perfekte selv, og de tåler ikke å få motbør av noen som er uenige med dem!
 
 
De tror de vet sannheten om vedkommende de følger som diskuteres på trådene, og dèt kun gjennom å følge vedkommende på sosiale medier! Når de får motbør tåler de ikke det, og de hisser seg opp, og blir temmelig fine mot de som sier de imot!
 
 
Jeg blir direkte uvel, kvalm, trist og lei meg av all mobbingen, hetsingen, latterliggjøringen, stygge og usaklige spekulasjoner som ikke har rot i virkeligheten og stygg ryktespredning og løgner 😊
 
 
Indirekte så kommer noen av de gjengangerne som dag ut og dag inn sitter og skriver på tråder på rampelyset og forsvarer sin avskyelige oppførsel. Det gjør de når de bortforklarer sin oppførsel med å si at når bloggeren, youtuberen, influenceren, snaperen eller instagrammeren velger å ha en offentlig profil må de regne med å få kritikk!
 
 
Det er i orden hvis kritikken er saklig og berettiget, men 80% av tilfellene på noen av rampelystrådene er kritikken langt i fra saklig og konstruktiv! Da skal ingen vedkommende blogger, instagrammer, youtuber, snaper eller influencer tåle!
 
 
Hvis vedkommende som opplever å bli omdiskutert på rampelysforumet føler det er mobbing han/hun opplever, så er det mobbing samme hva de som bor på rampelyset måtte mene! Så enkelt er det!
 
 
FHI at mobbing bl.a. er: “Den eller de som mobber må være den sterkeste parten, eller i hvert fall oppfattes slik”.
 
 
På rampleysforumet er de som sitter på de forskjellige trådene og rakker ned på en blogger, influencer, instagrammer, youtuber eller snaper i flertall. Det vil si de den sterkeste parten der hyler som ville ulver og hyener!
 
 
På kvinneguiden har de moderatorer som går inn og rydder opp i de forskjellige trådene når de som diskuterer ikke overhoder de forskjellige forumreglene, og jeg synes moderatorene gjør en fin jobb med å fjerne det som er grovt overtramp. Likevel synes jeg at det er forskjell på hva som godtas av regelbrudd på de ulike trådene på rampelyset!
 
 
Forstår ikke brukerne på diskusjonsforumet at gjentakende kommentarer over tid mot en blogger/influencer er og blir mobbing.
 
 
Jeg er samfunnsengasjert, og jeg ser at anonym nettmobbing er et økt samfunnsproblem, og det skremmer meg at de samme anonyme brukerne sitter dag ut og dag inn og diskuterer, hetser, latterliggjør, spekulerer, synser, setter ut konspirasjonsteorier og ryktespredning om bloggere/influencere som de ikke kjenner privat/personlig. At de ikke selv forstår konsekvensen av deres atferd på nettet! De burde virkelig skamme seg, og begynne å se seg selv i speilet!
 
 
Jeg står for det jeg mener, og jeg sier i fra når jeg ser slik avskyelig oppførsel på et diskusjonsforum!
 
 

PÅFYLL AV NYE AKRYLNEGLER OG FARGE 😊

I dag var det tid for å få ordnet neglene mine. Var til negledesigneren og fikk ny påfyll med akryl, og det var kjempegodt 😊
 
 
Jeg har funnet fargen som jeg liker kjempegodt, og den fargen bruker jeg om våren og sommeren. Når høsten kommer så bruker jeg en annen farge. Siden jeg går i duse farger så vil jeg ha farge som går til alle klær.
 
 
Negledesigneren jeg går til er kjempedyktig, flink, serviceinnstilt og ikke minst rimelig i forhold til andre negledesignere her i byen 😊 Jeg sier til alle jeg kjenner at de som vil ordne neglene sine burde prøve henne.
 
 
Jeg ønsker å vise dere et par bilder av resultatet, og håper dere liker bildene mine 😊
 
 

Resultatet av neglebehandlingen 😊

 
 

Var til negledesigneren og fikk ny påfyll med akry

OPPDATERING I ORD OG BILDER OM PUSEKVARTETTEN MIN ❤😊

Det er på tide med en oppdatering og noen nye bilder om godpusene mine 😊
 
 
Alt går bra med kattene mine. De har vært mye ute på katteverandaen og kost seg i sommer. Abyssinere elsker jo varme, og sol og varme er kjempetopp for dem 😊
 
 
De dagene vi hadde temperaturer opp mot 30 grader var det en sløv kvartett som nærmest lå langflate rundt om i leiligheten på skyggefulle plasser. 30 grader + blir for varmt selv for en abyssiner.
 
 
I går fylte godpusejenta mi Nadina 12 år ❤😊 Det er helt utrolig å tenke på at hun er 12 år gammel. Nadina er frisk og rask, og vi klarer å holde nyresykdommen hennes i sjakk ved å gi henne spesialfòr. Nadina er ei kosejente som elsker å få kos, hun elsker å ligge i fanget (til matfar), hun er sosial, hun er oppfinnsom, er kjælen, leken, selvstendig, tålmodig, hun er tilltisfull til alle hun møter, vet hva hun vil og hun er dronninga i katteflokken 😊 De andre tre må pent godta at det er Nadina som er sjef.
 
 
Dixie Rose er også kjælen, ei kosejente, hun elsker å ligge i fanget (til matmor og matfar), leken, sosial hun er tillitsfull til alle hun møter, er oppfinnsom, og tålmodig ❤😊 Nå for tiden går Dixie med skjem. Det er fordi hun har eksem på magen. Dixie har fått kortisontabletter en periode. Godpusejenta mi Dixie er så tålmodig, for hun godtar skjermen. Hun får til å spise, drikke og vaske seg med skjermen på 😊
 
 
Mandag var jeg til veterinæren med Dixie for å få årlig vaksinasjon på henne, men veterinæren ville ikke sette vaksine på henne før vi har fått bukt med eksemen. Nå skal vi prøve ut ny allergimedisin.
 
 
Veterinæren sa at hunder og katter som har gått lenge på kortison vil ikke ha utbytte av den etter for lang tid. Den nye medisinen mente veterinæren kom til å hjelpe Dixie. Hun hadde sett andre dyr som har vært plaget med eksem at den har virket kjempebra. Krysser fingre og tær for at medisinen virker. Veterinæren hadde god tro på at den kom til å virke slik at hun får ta av skjermen.
 
 
Elvis er en stor kosegutt ❤😊 Han elsker å få kos, han elsker å ligge i fanget (til matmor), han er sosial, han er leken, han er oppfinnsom, liker å erte jentene, han er kjælen og han er tillitsfull mot alle han møter.
 
 
Nå for tiden har Elvis og jeg en treningsøkt hver kveld. Elvis må hoppe over en stang og etterpå sette seg. Så klikker jeg med klikkerten og Elvis får en godbit. Elvis storkoser seg når jeg holder på å trene ham 😊 Han begynner å male med en gang vi begynner.
 
 
Elvis begynner å hoppe og sette seg med en gang jeg har lagt opp stangen han skal hoppe over. Etterpå ser han på klikkerten og hånda med godbiten i, for han har lært seg at det kommer en godbit 😊 Det vises godt at han liker å holde på med denne aktiviteten, og dette er en matmor- og Elvisgreie 😊
 
 
Hera er også ei kosepusjente ❤😊 Hun har okkupert matfar som sin egen. Har aldri opplevd at en katt har hatt en slik connection til et menneske. Hera er helt matfar. Han får ikke gå noen steder uten at Hera er hakk i hæl. Hadde Hera vært menneske hadde hun ville giftet seg med matfar 🤣😂
 
 
Hera er kjælen, leken, elsker å få kos, elsker å ligge i halsgropen og i armkroken (særlig til matfar), hun sosial, tillitsfull, oppfinnsom, av og til lurer jeg på om hun tror at hun er ett menneske, hun er sta og av og til lurer jeg på om hun kan ha ADHD. Alt må undersøkes. Glemmer jeg å lukke en skapdør skal du være 100% sikker på at Hera går inn i skapet for å undersøke. Lar jeg en løs gjenstand ligge fremme er Hera der og undersøker.
 
 
Jeg har aldri hatt en katt som har vært så uredd en støvsuger som det Hera er. Hun kan legge seg å holde rundt støvsugerslangen mens støvsugeren er på 🤣😂 De andre tre gjør det ikke. Ingen av dem gjemmer seg for støvsugeren, men de oppsøker den ikke frivillig som Hera gjør.
 
 
Det har vært stille på katteutstillinger siden mars 2019, men nå ser det lysere ut med tanke på utstillinger utover høsten. Klubbene som skal avholde utstillinger har kjempegode smitteverntiltak etter gjeldende smittevernsregler.
 
 
Det skal bli kjempegøy å begynne med utstillinger igjen, og jeg gleder meg kjempemasse til å møte mine kjente og kjære rasekatt- og abyssinervenner igjen😊
 
 
Ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt av kattene i sommer, og jeg håper dere liker bildene mine 😊
 
 

Godpusejenta mi Nadina slapper av ute på verandaen, og nyter sommerdagen ❤😊

 
 

Nå ligger Nadina vinduskarmen, og hun maler som aldri før. Hun ligger langflat og kjenner varmen, og er ei katte med godt humør 😊

 
 

Godpusejenta mi Dixie Rose ❤😊

 
 

Dixie Rose er kjempetålmodig med skjermen, og hun er kjempeflink til å klare seg med å ha den på 😊

 
 

Godpusegutten Elvis følger med på hva som skjer utenfor verandaen ❤😊

 
 

Elvis ligger langflat på gulvet, og var temmelig utslått av varmen 😊

 
 

Godpusejenta Hera ❤😊

 
 

Hera følger også med på hva som skjer utenfor verandaen 😊 Det kan jo være noe hun går glipp av.

GLITRENDE DUGGDRÅPER PÅ EN REGNFYLT DAG 😊

14.08.2021 gikk mannen min og jeg oss en tur. Det var regn og grått vær, men temperaturen var fin 😊
 
 
Normalt sett liker jeg best å fotografere når det er oppholdsvær, men fant ut på turen at jeg ville prøve meg å fotografere noen motiver i regnværet som f.eks duggdråper.
 
 
Jeg har ikke fotografert så mye duggdråper før, og det var moro å prøve 😊
 
 
Ønsker å vise dere noen bilder jeg tok på truen lørdag 14.08.2021, og jeg håper dere liker bildene mine 😊
 
 

Duggdråper på gjerde 😊

 
 

Duggdråper glitrer på bladet 😊

 
 

Duggdråper på bladet 😊

 
 

Begynner å bli en del rogn på trærne i parken 😊

 
 

Duggdråper på grenene på dette furutreet 😊

 
 

Glitrende duggdråper på blad 😊

 
 

Duggdråper som glitrer på håndtaket på et klatrestativ 😊

 
 

Duggdråper som glitrer på håndtaket på et klatrestativ 😊

 
 

Enslig duggdråpe som glitrer på skruen på håndtaket på et klatrestativ Duggdråper som glitrer på håndtaket på et klatrestativ 😊

HVORDAN FINNE GLEDE I HVERDAGEN SOM UFØRETRYGDET 😊

Etter min første operasjon i ankelen våren 1995 fant ortopedene at leddhinnen min var betent, og de henviste meg videre til reumatolog. Ved nærmere blodprøver fant de ut at jeg hadde reumatisme. Kronisk betennelsesreumatisme med tilbakevennende betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre.
 
 
På den tiden var jeg i full jobb som førskolelærer, og jeg stortrivdes i yrket mitt 🙂 Det var først etter jul 1996 at betennelsene kom hyppigere og hyppigere, og førskolelæreryrket ble alt for tøft for meg. Mye løft, av- og påkledning, dytting av disser, akebrett m.m. Legen min sa at jeg ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Han anbefalte yrkesrettet attføring. Det så jeg på som en stor mulighet, og jeg var 100% motivert 🙂
 
 
Jeg hadde da to valg. Det ene å se framover, og det andre å sette meg ned for og synes synd på meg selv. Selvsagt valgte jeg å se fremover.
 
 
Fikk da innvilget det som kaltes for yrkesrettet attføring, og valgte videreutdanning på lærerhøgskolen med bl.a musikk grunnfag og spesial.pedagogikk mellomfag som to av fagene.
 
 
Etter 3 1/2 år jobbet jeg flere år som lærer i grunnskolen som spes.ped og timelærer i KRL og musikk. Jeg stortrivdes i jobben som lærer 😊
 
 
Betennelsene i kroppen blusset opp ved jevne mellomrom, og jeg var igjennom flere operasjoner i hæler, achillesscener, albuer og håndledd. Jeg lot meg ikke stoppe, for jeg trivdes jo kjempegodt i jobben min som jeg elsket ❤🙂 Etter operasjonene var jeg fort tilbake til jobb igjen, og nektet å bli sykemeldt. Jeg kunne jo gå på jobb med armen i bandasje eller foten i gips. Det er jo ingen hindring, og jobben fikk jeg til å gjøre likevel.
 
 
Mange år senere sa legen at nok var nok, og han mente at jeg burde uføretrygdes. Betennelsene herjet i leddene mine, og jeg var igjennom flere operasjoner. Ortoped, reumatolog og fysioterapeut sa seg helt enig, og de søkte meg til NAV. Legen sykemeldte meg med en gang. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å høre på de som kjente mine helseplager best utenom meg selv da.
 
 
Det tok sin tid før jeg fikk svar fra NAV. Før jeg fikk svar på om jeg hadde rett til å motta uføretrygd valgte jeg å studere musikk mastergrad, og jeg angrer ikke en dag for at jeg valgte å studere det 🙂 Jeg følte meg kjempeheldig som fikk studere en av mine aller største hobbyer, nemlig musikk 😊
 
 
Ble etter hvert innkalt til møte med NAV, og jeg ble søkt videre til å motta arbeidsavklaringspenger. Etter hvert ble det stille fra NAV, og jeg hørte ingenting. Ringte NAV, og spurte etter saksbehandleren min. Hun hadde sluttet i jobben, men da fikk jeg en ny saksbehandler som tok tak i saken min. Jeg fikk godkjent arbeidsutprøving på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor. Der stortrivdes jeg kjempegodt 🙂
 
 
Jeg begynte først i 50%. Fikk store smerter i leddene mine, at jeg måtte legge meg når jeg kom hjem fra jobb. Gikk så ned til 40% gikk bra en periode før jeg fikk store smerter. Hælene hovnet opp, og jeg fikk ikke på meg sko. Så gikk jeg ned til 30%. 30% gikk bra et par uker før jeg fikk de samme problemene.
 
 
Det var begrenset hva jeg kunne gjøre. Jeg kunne ikke stå lenge av gangen på føttene mine, for da ble hælene betent. Det ble for stor belastning å løfte for armene og skuldrene mine, og hvis jeg skrev lenge på dataen fikk jeg smerter i håndleddene og opp til albuen.
 
 
Til slutt ble 20%, og det fungerte kjempebra 🙂 Jeg jobbet ferdig perioden på kontoret til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg fikk en kjempeflott attest fra dem. Hvis de hadde hatt økonomi til å ansette meg i 20% stilling skulle de ha gjort det på flekken, og de ordene har jeg tatt til meg 🙂 Etter jeg var ferdig med arbeidsutprøvingen var jeg 4 timer to dager i uka på kontoret og jobbet gratis, for jeg trivdes kjempegodt 🙂
 
 
Etterpå var det å vente på svar for hva NAV konkluderte med, og jeg fikk innvilget 80% uføretrygd.
 
 
Mange syntes synd på meg fordi jeg ble uføretrygdet, men jeg sier til dem. Det er slett ikke synd på meg, og jeg kan ikke synes synd på meg selv. Jeg har så mange gjøremål og hobbyer som jeg elsker å holde på med, og jeg synes ikke synd på meg selv.
 
 
Jeg har spillejobber litt under 20% på tverrfløyta i bryllup, begravelser, hyggetreff og ved gudstjenester, og hvem er så heldig å få lov til å jobbe med hobbyen sin? Det er ikke mange. Jeg får lov til å formidle musikk til folk som hører på, og når de som hører på musikken blir rørt av det jeg spiller har jeg gjort jobben min ❤😊
 
 
Av andre hobbyer har jeg korsang, katter, utstilling, oppdrett og avl, fotografering, håndarbeid, lesing, trening, gå turer, lese, skrive og være sosial med familie og venner 🙂
 
 
Det første bud når man blir uføretrygdet tror jeg er å ha en innholdsrik hverdag med hobbyer man liker å holde på med.
 
 
Da jeg var yngre drev jeg aktivt med turn og svømming. Måtte slutte med svømming a jeg ble allergisk mot klor. Etter jeg sluttet aktivt med turn drev jeg med med airobic. Jeg trente 3 ganger i uka. Alltid har det vært en stor del av livet mitt.
 
 
Det var først etter jeg begynte å bli operert at jeg la på meg en del. Plutselig ble jeg hoppende på krykker i 6-8 uker etter en operasjon, eller gående med bandasje eller gips. Jeg gikk til fysioterapeut i 6 måneder for å trene meg opp etter en operasjon, men etter 6-8 måneder ble det en ny operasjon. Dermed la jeg på meg.
 
 
Så kom jeg over bloggeren Anette-Marie, og jeg fulgte henne på bloggen hennes og snapchat. Jeg fulgte reisen hennes mot bikini fitness som hun hadde! Selv synes jeg bloggeren Anette-Marie er en kjempeflink blogger, og hun har sunne verdier i livet sitt! Etter hun var med i bikini fitness selv, opprettet hun “Team jeg liker” for andre som ønsket å stille i bikini fitness. Fra dag 1 da Team jeg liker startet opp begynte jeg å følge dem på snapchat.
 
 
Da kull 2 av “Team jeg liker” begynte laget de et team for de som hadde en litt lengre vei å gå, og jeg fulgte med snapchaten deres også. Har fulgt med alle kullene til “Team Jeg Liker” frem til jeg ble med i kull 10 😊
 
 
Jeg ble kjempeinspirert av jentene i “Vekt jeg liker” over hva de fikk til med riktig kosthold og trening! De jentene imponerte meg kjempemasse!
 
 
Selv har jeg ikke trent styrke på treningssenter, men har trent styrke gjennom turn og airobic jeg holdt på med. Jeg har alltid elsket styrketrening 🙂
 
 
Det var jentene i “Vekt jeg liker” som har vært den aller største motivasjonen for meg til å endre livsstilen min med kosthold, samt komme i gang med trening.
 
 
Høsten 2016 la jeg om kostholdet totalt, og prøver alt jeg kan å spise ren mat og mager mat (kylling, karbonadedeig, egg, mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg, søtpotet og ikke minst grønnsaker).
 
 
Skulle ha spist fisk, men jeg er dessverre allergisk mot fisk. Jeg blir rett og slett syk av lukten med kvalme, oppkast og kraftig hodepine når jeg spiser fisk, og av fiskelukten. Denne allergien har jeg arvet etter min far. Synes jo torsk og sei er kjempegodt 🙁
 
 
Jeg snakket med fysioterapeuten, og fikk lagt opp et treningsprogram som ivaretar styrke for hele kroppen! Siden jeg er reumatisker har jeg krav på å få trene gratis etter jeg har kommet opp i frikortbeløpet, og det benytter jeg meg av. Hos fysioterapeuten har de en kjempefin treningssal med gode treningsapparatene 🙂
 
 
Da jeg begynte med styrkeprogrammet i august 2016 og og det første halve året så det slik ut: Gå på tredemølle 2,5 km/t i 5-10 minutter, leggpress 40 kg (3×15), seated leg curl 20 kg (3×15), leg extension 15 kg (3×15), nedtrekk 5 og 10 kg (3 x 15), stående roing kabel 3,5 kg (3×15), kabel biceps curl 3,5 kg (3×15) og situps 3×15.
 
 
I dag trener jeg 4 ganger i uka. To underkroppsøkter og to overkroppsøkter. Før hver treningsøkt går jeg 2 km på tredemølle, og jeg avslutter treningsøkten med å gå 2 km på mølla. I tillegg går jeg turer de dagene jeg ikke trener styrke.
 
 
Jeg er kjempefornøyd selv med den progresjonen jeg har hatt siden januar 2016 🙂 På tredemøllen går jeg nå 5,8 – 6,1 km/t i hastighet 😊
 
 
På grunn av gjentatte betennelser i achillesscenen mine og hælene mine har jeg operert inn skruer inn i begge hælbeina mine for å gjøre hælene mer stabile. Det gjør at jeg ikke har god nok mobilitet til å løpe eller hoppe. Nå er ikke løping eller hopping det verste jeg kan gå glipp av.
 
 
Hvis achillessceneoperasjonen hadde blitt gjort før jeg kom i puberteten kunne ting ha vært annerledes der.
 
 
Det er kjempegøy å se resultatene jeg har fått til på treningen de siste årene, og jeg er kjempestolt av meg selv. Hele veien har jeg hatt familie, kjempegode venner, fastlege og fysioterapeut som har støttet meg 100%, og det er jeg kjempetakknemlig for 😊
 
 
Treningen gir meg energi, overskudd og glede 😊
 
 
Jeg blomstrer om dagen, og jeg må ærlig innrømme at det å være 80% uføretrygdet er ikke noe nederlag. Fordelen er at jeg kan styre dagene mine som jeg selv vil alt etter når jeg har smerter og er smertefri.
 
 
Jeg har dager hvor jeg har smerter, men jeg setter meg ikke ned i sofaen av den grunn. Da hjelper det meg å øve på fløyta eller pianoet, gå seg en tur ut for å fotografere, skrive, lese, trene, dra på kor og være sosial med familie og venner 🙂
 
 
Det handler om hva man gjør det til selv. Hvis man ønsker at det å være uføretrygdet skal være trist og tungt, så blir det trist og tungt.
 
 
Jeg har ofte spillejobber på tverrfløyta som til sammen blir ca. 20%, og det er noe jeg elsker å gjøre ❤ 🙂 Hvis jeg har en periode med smerter så takker jeg nei. Det er det som er fordel med at jeg kan styre dagene mine selv.
 
 
Et par venner av meg her i Trondheim er i inne i prosessen med å søke om uføretrygd, og jeg har anbefalt dem på det sterkeste å være en aktiv ufør enn en passiv ufør. Hvis man har en meningsfylt hverdag, blir hverdagen meningsfylt.
 
 
Selvsagt har jeg dager hvor smertene er store, men smertene for meg skal ikke overskygge alt det positive som jeg har, og det sa jeg fra første dag etter at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme!
 
 

 
 

Oppvarming på tredemølle 😊

 
 

 
 

 
 

Nå øver jeg på teknikk på markløft, og det er kjempegøy 😊

 
 

Sittende roing er en av øvelsene jeg gjør når jeg trener overkropp 😊

 
 

Trening har blitt en stor interesse i hverdagen min, og hjelper meg på en måte å smøre leddene mine slik at de føles varme og myke 😊

 
 

Koser meg på trening ja 😊

GRATULERER MED 12 ÅRS DAGEN GODPUSEJENTA MI INGAVE’S NADINA ❤😊

I dag 17.08.2021 er det vår eldste abyssinerhunnkatt godpusejenta vår Ingave’s Nadina som fyller 12 år ❤😊
 
 
12 år gammel, men fremdeles en kattunge i hodet på mange måter 😊 Nadina er en voksen dame, og hun nyter kastratlivet hjemme hos oss ❤😊
 
 
Her i huset er det Nadina som er sjefen over de andre 3. Ligger hun i fanget til matfar må ingen andre komme å prøve seg på å legge seg der. Matfar skal hun ha helt for seg selv.
 
 
Hvis Hera kommer snikende inn på for å finne seg en plass på matfar sitt fang ser Nadina strengt på Hera. Hjelper ikke et strengt blikk blir det fresing, og hjelper ikke fresing kommer det en labb. Her i huset er de eldste fremdeles eldst ❤😊
 
 
Nadina elsker å få kos, og hun maler lykkelig når hun får ligge i et fang ❤😊 Hun er bare kjempegod og kjempeherlig pusedame ❤😊 Det morsomste hun vet er når vi lyser med lys på veggen som hun kan fange. Da blir hun helt i hundre i sin iver etter å få tak i lyset 🤣😂
 
 
Fra hun var kattunge av har Nadina vært tålmodig, selvstendig, bestemt, kjælen, leken, tillitsfull med et kjempegodt lynne ❤❤❤ Hun vet hva hun vil og ikke vil.
 
 
Nadina har fått 4 kull etter seg, og hun har vært en supermamma til sine kattunger. De gangene hun har hatt kattunger har det ost kjærlighet på lang vei, og hun har forgudet sine kattunger ❤😊
 
 
I 2018 fikk Nadina sitt siste kull (H-kullet). Kullet måtte tas med keisersnitt. Etter keisersnittet fikk Nadina betennelse i magen med brook, og hun måtte reoperere såret. Hun var kjempedårlig med lite melk slik at vi måtte støttemate kattungene. Til og med da var hun kjempeomsorgsfull mot sine kattunger og stelte og dullet med dem ❤❤❤
 
 
Når det gjelder tålmodighet viste godpusejenta Nadina at hun virkelig var tålmodig. I juli 2013 brakk Nadina labben på to plasser, og måtte gipses for å få bruddet på plass. Hun fikk gips på hele bakfoten og rundt livet. Vi fikk klar beskjed fra veterinæren om at Nadina måtte holdes rolig og over hodet ikke fikk lov til å gå på foten, hoppe og løpe omkring i 6 uker!
 
 
Hallo! Dette er en abyssiner med mye energi, og det går ikke an å holde en abyssiner rolig. Gode råd var dyre. Vi fikk lånt oss det største hundeburet som går an å ha. Der satte vi inn kattedo, en katteseng, mat-og vannskål, og vi lot Nadina være der for å ha kontroll på henne. Nadina var verdens tålmodigste katt, og hun godtok å være i buret. Det var som om hun forstod at hun måtte være der for sin egen del. Hun gikk på kattedoen og klarte det kjempebra. Flere ganger om dagen tok vi henne ut av buret, og satt med henne på fanget for å kose med henne.
 
 
I 6 uker frem til gipsen ble fjernet var Nadina tålmodig og var buret ❤😊 Er temmelig sikker på at ingen andre av mine abyssiner hadde akseptert å være i et bur med gipset labb i 6 uker! Det er det bare Nadina som har klart 😊
 
 
Nå er hun 12 år gammel, og vi ser hun begynner å dra på årene. Hun er ikke akkurat fullt så elegant lengre, og en dommer ville nok sagt at hun har “godt kjøkken hjemme” (litt rund om buken) 🤣😂 Det er en diplomatisk måte å si det pent på.
 
 
Nadina er og blir en kjempeherlig godpusejente til matmor og matfar som vi elsker kjempehøyt ❤😊
 
 
Gratulerer med 12 års dagen kjære godpusejenta vår Nadina ❤❤❤
 
 

Godpusejenta noen måneder gammel høsten 2009 ❤😊

 
 

Nadina ca. 5 måneder gammel ❤😊

 
 

Fotografbilde av Nadina tatt i 2015 ❤😊

 
 

Fotografbilde av Nadina tatt i 2015 ❤😊

 
 

Godpusejenta Nadina i hundeburet med gips på labben da hun brakk labben i 2015 ❤😊

 
 

Godpusejenta mi Nadina ❤😊

 
 

Godpusejenta mi Nadina med sin førstefødte kattunge (Grace) i (N) Hakrilas G-kull ❤😊 Bildet ble tatt i mai 2016.

 
 

Gratulerer med 12-årsdagen godpusejenta Nadina ❤😊

JEG SPURTE DA VEL IKKE “BEDREVITERNE” OM Å STILLE EN NY REUMATSIMEDIAGNOSE PÅ MEG!

Som sagt så har jeg kronisk betennelsesreumatisme, og det gjør at jeg får betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre. Jeg har hatt reumatismen siden 1995, og jeg har lært meg hvordan jeg skal takle reumatismen min. Vet hva jeg skal gjøre når jeg kjenner at jeg våkner med smerter, og jeg vet hva slags medisiner jeg kan og ikke.
 
 
De dagene jeg våkner, og kjenner at hælene mine er stive tar jeg en varm og god dusj for å myke opp kroppen. På vinters tid har jeg dager hvor jeg ikke får på meg sko, for hælene er så betente at jeg får røde kuler rett bak hælbeinet.
 
 
Mine nærmeste familie, slekt og venner vet at jeg er reumatiker, og de har full aksept og forståelse for hva jeg kan gjøre og ikke. Når de spør hvordan det går med meg får de svar hvordan jeg har det.
 
 
Dagene mine er opp og ned. Når været er kaldt, surt og rått har jeg mer smerter enn når været er stabilt.
 
 
Jeg er livredd for å virke klagete, og det ligger i underbevisstheten, men familie, slekt og venner som kjenner meg 100% sier at jeg har lov til å si at jeg har en dårlig dag hvis jeg har det. De sier at jeg skal ikke la være å si at jeg har en dårlig dag for å tilfredsstille andre mennesker rundt meg, Det gjelder absolutt alle som har en eller annen from for kronisk sykdom! Hvis mennesker ikke har aksept for at et menneske har smerter er de i mine øyne store egoister.
 
 
Likevel tror jeg at det ligger i oss fleste at vi ikke vil fremstå som klagete og sutrete.
 
 
Jo da, det finnes de som er kronisk syke som ikke gjør annet enn å snakke om sykdommen sin, men det tror jeg gjelder for de som ikke har akseptert sin helsesituasjon.
 
 
Jeg setter kjempestor pris på støtten jeg får fra min nærmeste familie, slekt og de nærmeste gode vennene jeg har. De bryr seg på en sunn måte, og de vet mine begrensinger.
 
 
Det verste jeg vet er de jeg kaller “bedreviterne”. Disse “bedreviterne” kan man møte i det virkelige liv og på nettet.
 
 
“Bedreviterne” man møter i virkeligheten er gjerne perifere bekjente som man ikke kjenner så godt, og har lite med å gjøre til daglig.
 
 
Andre gruppen med “bedrevitere” er de man møter på via nett som f.eks blogg eller andre nettsider. Felles for denne gruppen er at de over hodet kjenner deg personlig, for de har aldri noen sinne truffet deg som person.
 
 
Noen av “bedreviterne” som er perifere bekjente eller de jeg ikke kjenner personlig er de verste, for de prøver å belære meg om min kroniske reumatisme, og noen av disse “bedreviterne” har ikke helsefagutdannelse en gang! Likevel tar de ikke fem flate å stille seg spørsmålstegn om reumatismen min. Noen har ytret seg at reumatismediagnosen jeg har har må være feil. De stiller gjerne en ny reumatismediagnose på meg. Det verste er at de tror de vet best om min reumatismediagnose! Jeg spurte da vel ikke dem om å stille diagnose? Det er da vel det man har leger for?
 
 
Noen av “bedreviterne” som er anti skolemedisin, og kun sverger til alternative behandlingsmetoder. De er ikke sene om å gi meg tilbud om akupunktur, homeopatikurer, healing og gudene vet hva. Toppen av kransekaken har jeg fått høre at jeg kunne tenke meg frisk! Tenke meg frisk? Fint da! Hvis det hadde vært tilfelle, hvorfor har vi fremdeles bruk for leger og sykepleiere? Tenke seg frisk gir ingen mening! Jeg spurte heller ikke dem om å behandle meg, for jeg forholder meg til fastlegen min, ortoped, reumatologen og fysioterapeuten min, og hadde jeg ønsket deres hjelp, hadde jeg oppsøkt dem for lenge siden!
 
 
Den siste gruppen er de “bedreviterne” som er overhjelpsom for å finne fysiske aktiviteter jeg kan, bør og må drive med, og de mener at det er feil from for fysisk aktivitet jeg holder på med.
 
 
Svømming kan jeg holde på med, for jeg er allergisk mot klor. Sykling kan jeg ikke gjøre pga håndleddene mine etter jeg stivet av begge håndleddene mine i 2007 og 2008. Jeg er ikke sterk nok til å holde rundt sykkelstyret og til å trykke på bremsene. Skigåing er helt uaktuelt, for når det er vinter og kaldt ute får jeg fort betennelser i hælene mine og andre ledd. Jeg er heller ikke sterk nok i hendene mine p.g.a manglende brusk i håndleddene til å belaste dem med skistaver. Hva med å la meg holde på med den fysiske aktiviteten jeg selv har funnet ut fungerer for meg?
 
 
Jeg forstår at gruppen med bedrevitere som er perifere bekjente av meg ønsker å gi meg råd, er det fordi de ønsker å vise at de bryr seg.
 
 
Når “bedreviterne” som jeg over hodet ikke kjenner personlig kommer med råd blir det påtatt og plagsomt, nettopp fordi de aldri har truffet meg personlig. De glemmer i sin iver etter å blære den kronisk syke at det er den som er kronisk syk som kjenner seg selv best, og ikke “bedreviteren”!
 
 
Setter kjempestor pris på omtanke fra de som kjenner meg kjempegodt som person som familie, slekt og mine nærmeste venner, fordi de er ikke “bedrevitere” ovenfor meg ❤ 🙂
 
 

Nyoperert fot i 2016.

 
 

Etter mine achillessceneoperasjoner har jeg gått med slik spesialsko i 6 uker!

HIMMELSKE BILDER FRA TUREN 09.08.2021😊

Som jeg har skrevet om før var mannen min og jeg på en kjempekoselig tur til Rønningen Gård mandag 09.08.2021 hvor vi hengte opp hengekøyene våre og koste oss om ettermiddagen og kvelden 😊
 
 
Jeg har i to blogginnlegg delt bilder fra turen. Nå kommer del 3 av bildene.
 
 
På hjemtur var det kveldshimmelen kjempenydelig og magisk, og vi fikk se himmelens fargespill i forskjellige farger. Det var kjempeflott syn 😊
 
 
Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 😊
 
 

Kveldshimmelen sett over en av myrene som vi går forbi på veien til og fra Rønningen 😊

 
 

Kjempefin kveldhimmel over Kåttåtjønna 😊

 
 

Kjempenydelig og magisk farge på himmelen sett fra parkeringsplassen 😊

 
 

Noen skyer på himmelen 😊

 
 

På tur hjem kjørte vi forbi et sted hvor vi kunne se mer av den kjempefine og nydelige himmelen som var over Trondheim 😊

GRATULERER MED 15 ÅRSDAGEN TIL ( N ) HAKRILAS ABYSSA ❤😊

I 2006 ventet min første abyssiner (Topsy) sitt første kull. Jeg fikk også stamnavnet mitt (N) Hakrilas Abyssineroppdrett godkjent 😊
 
 
15.08.2006 kom det 2 kattunger til verden, en hannkatt (Aros) og en hunnkatt (Abyssa). Det var en kjempestor opplevelse for meg som fersk oppdretter 😊 Jeg var regelrett i syvende himmel når jeg fikk oppleve en kattungefødsel, og jeg vet ikke hvor mange timene jeg kunne sitte foran fødekassen å se på en lykkelig kattemamma Topsy og hennes to små kjempesøte kattunger ❤😊
 
 
Vi valgte å beholde Aros selv, og han gikk videre til mitt oppdrett. Aros fikk noen kull etter seg, og jeg har Aros bak linjene i Elvis 😊 Faktisk kan jeg kjenne igjen trekk fra Aros i det Elvis gjør ❤😊
 
 
Aros døde i 2015 p.g.a kreft i tarmen, og det var en kjempestor sorg ❤😢
 
 
Fremdeles lever Abyssa, og i dag 15.08.2021 fyller Abyssa 15 år ❤😊 Tenk 15 år gammel da, og det er helt utrolig 😊
 
 
Gratulerer så mye med dagen til godpusejenta (N) Hakrilas Abyssa 🎂🎁❤😊
 
 
Ønsker å dele noen bilder som er tatt av Abyssa, og jeg jeg håper dere liker bildene mine 😊
 
 

(N) Hakrilas Abyssa 3 uker gammel ❤😊

 
 

Godpusejenta (N) Hakrilas Abyssa ❤😊

 
 

(N) Hakrilas Abyssa ❤😊 Bildet ble tatt i september 2006.

 
 

Som fersk oppdretter var det kjempemoro å følge med utviklingen til kattungene, og det var jo utvikling fra dag til dag og uke til uke 😊 Her har Abyssa blitt ca.8 uker.

 
 

Godpusejenta Abyssa litt over 2 1/2 måned gammel ❤😊

 
 

(N) Hakrilas Abyssa litt over 7 måneder gammel ❤😊

 
 

I dag er Abyssa 15 år gammel ❤😊 15 år gammel flott kattedame ❤❤😊