Få ting i livet varmer mer om hjerterøttene enn å bli hilst velkommen av en katt <3 🙂
Kilde: Boken “Katter!” – Den perfekte gave til alle katteelskere”.
Ordtaket er skrevet av Tay Hohoff.
Godpusejenta mi Nadina <3 🙂
Godpusegutten min Elvis <3 🙂
Er katter late? Vel, all ære til dem hvis de er det. Hvem av oss har ikke drømt om å kunne gjøre nøyaktig som vi vil, når og hvordan vil vil også mye av det som vi vil? <3 🙂
Kilde: Boken “Katter!” – Den perfekte gave til alle katteelskere”.
Ordtaket er skrevet av Fernand Mery.
Godpusejenta mi Hera koste seg mye ute på verandaen i sommer <3 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂
Det har blitt torsdag 07.11.2019, og en dag igjen så er det helg 🙂
Denne uken har vi hatt kulde, og vi har hatt temperaturer mot minus 10 grader. Med slik kulde har vi også hatt sol fra blå himmel. Det er den tørrkulden som er verst.
Ovnen står på, og vi fyrer i ovnen. Kattene ligger under vedovnen eller inntil varmovnen. Abyssinere er varmekjære katter, og de elsker varme. Jo mer varme jo bedre. Her passer matmor og kattene sammen 🙂
Det har vært for kaldt for min del å gå turer utendørs, derfor har jeg heller tatt turen bort på treningssenteret for å gå på tredemølla der 🙂
Kuldeeksmet på hendene og ansiktet og betennelsesreumatismen min blir forverret når det er så kaldt, men det gjør underverker å få ta lysbehandling. Det gjør kjempegodt med varme 🙂 Jeg må passe på å holde meg varm, og jeg må være flink å tilføre huden fuktighet.
Uka her fikk jeg trent styrketrening mandag og i går. I dag var jeg på øyeavdelingen og tok sprøyte i øyet mitt. Det gikk kjempebra i dag også. De som skulle sette sprøyta på øyet traff med øyesperreringen, og da slipper jeg å få rift på hornhinnen. Nå har jeg dusj- og sminkeforbud i tre dager.
I desember har jeg ny time til øyelege for å se hvor langt proppen har gått tilbake. Da jeg var til øyelegen i september var proppen tørket nesten helt bort
I morgen 08.11.2019 reiser vi i koret på Røros. Vi skal delta på noe som heter Korvake. Til Røros kommer det flere kor. En av de største nåtidens komponister kommer til Røros, og han skal ha kurs med oss, og åpen vurdering av flere av korene. Komponisten heter John Rutter, og han er hoffkomponist for Dronning Elisabeth av England.
Lørdag 08.11.2019 skal vi lære inn noen av John Rutter sine arrangementer, og det skal være en konsert med flere av korene hvor korene får vurdering av John Rutter. Vi i koret vårt skal også delta på dette. Det blir en helg med sosialt samvær med kjempegode korvenner. Ikke minst får vi bli kjent med andre korsangere 🙂
Lørdagskveld er det sangerfest med middag, og sangerfester bruker normalt seg å bli fulle av sang og god stemning 🙂
Det er meldt kaldt på Røros, og det er bare å kle seg godt! De sier at kulde på Røros ikke er så ille som når det er kulde i byen.
Neste helg er det julebord gjennom jobben til mannen min på Røros, og vi skal bo på det samme hotellet som vi i koret skal bo på nå.
Ønsker å vise dere noen bilder som jeg har tatt i oktober. Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Jeg har funnet interessen for kreativ fargelegging, og her et av mønstrene jeg nå har fargelagt 🙂
Jeg øver på tverrfløyta hver dag et par timer 🙂 Tenk så heldig jeg er som får lov til å jobbe med det som er hobbyen min 🙂
Ut på tur, aldri sur 🙂
Mannen min og jeg er med på et quiz-lag som består av 6 andre, og hver 14. dag er det quiz på en restaurant som heter Ladekaia 🙂 Her er utsikten fra Ladekaia til Trondheimsfjorden 🙂
Julebrusen for meg som kan nytes med god samvittighet, og den er kjempegod 🙂
19.10.2019 arrangerte Trønderkatten (den andre katteklubben i Trondheim) hobbyutstilling i Trondheim. To av mine rasekattvenner i klubben jeg er med i deltok på hobbyutstillingen. Her er den kjempeflotte maine coon hannkatten til min rasekattvenninne 🙂 Han er 8 måneder gammel <3 🙂
Rasekattvenninnen min med maine coon hannkatten sin fremme til utslagsduell hos dommeren 🙂 Dommeren valgte maine coon hannkatten 🙂
En annen rasekattvenninne av meg med en kjempefin devon rex hannkatt framme til utslagsduell <3 🙂
Maine coon hannkatten til min rasekattvenninne vant alle utslagsduellene, og ble best av de beste <3 🙂
Hvorfor blogger nettopp du?
Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg nettopp for å bevisstgjøre meg selv som blogger.
Selv blogger jeg fordi jeg vil dele hverdagen min med mine kjempeflotte bloggvenner, blogglesere, følgere, slekt og venner som ikke bor i samme by som meg. Jeg har langt fra et spennende liv, og jeg lever et helt vanlig A-4 liv.
Likevel synes jeg det er kjempekoselig å dele bilder og litt av det som skjer i hverdagen min. Ønsker å vise frem kattene mine slik at dere også får ta del i det å være rasekatteier, tar dere med på katteutstilling, deler bilder av kattene mine, deler bilder av kattunger når en av mine katter har kattunge kull, deler andre bilder som jeg tar, skriver om hverdagen min, forteller dere hvordan det er å ha kronisk betennelsesreumatisme, prøver å sette fokus på at det å være uføretrygdet ikke er det samme som å sette seg ned i sofaen, men vise at man kan ha et aktivt liv selv om man er uføretrygdet og jeg vil prøve å vise at selv om man har en kronisk sykdom er det viktig å ha godt humør. Alt dette prøver jeg så godt jeg kan å vise gjennom bloggen min.
Jeg er samfunnsengasjert og opptatt av politikk. Nå roper jeg ikke høyt om mine politiske meninger, for min politiske mening er min privatsak. Det er kun mine nærmeste familie og venner som vet hva jeg stemmer. På bloggen min skriver jeg ikke noe om det. Det er fordi jeg har sett at noen bloggere har bitt hudflettet når de har vært åpne om det partiet de støtter.
Har tatt opp flere samfunnsrelaterte temaer som jeg brenner for f.eks. nettmobbing. Heldigvis og takk og lov har jeg aldri opplevd å bli mobbet selv verken i det virkelige liv eller på blogg/nett. Noen usaklige og hjernedøde kommentarer har jeg fått, men med hånden på hjertet har jeg vært skånet fra selv å oppleve nettmobbing. Jeg har med egne øyne sett andre bloggere oppleve stygg nettmobbing, og da mener jeg stygg nettmobbing!
Da jeg gikk på skolen sa jeg fra til lærerne hvis jeg så noen som ble mobbet, og jeg sa også klart fra til de som mobbet. Det samme gjelder på nettet. Jeg sier klart fra når jeg ser noen blir hetset og mobbet på nettet. Nettmobbing godtar jeg ikke, og jeg lyne hakke forbannet når jeg ser f.eks. bloggere blir hetset og mobbet. Som i dagliglivet ellers kommer aldri de som er mobbere til å innrømme at de mobber. De er som en voldtektsmann som legger skylden på offeret! Dersom jeg ser en blogger bli hetset og mobbet kommer jeg til å si fra for å støtte vedkommende blogger.
Begynte å blogge i 2008. I begynnelsen av min bloggeperiode vil jeg si jeg var uforsiktig med min blogging. Delte bilder og navn på andre mennesker i hytt og pine uten å tenke meg om. Så kom debatten om å være forsiktig med hva man delte på nettet, og det fikk meg til å tenke. Da ble jeg mer forsiktig med deling av ting av privat karakter.
I dag er forsiktig med å dele for mye av private ting på bloggen min, og jeg tørr ikke å dele for mye personlig på bloggen min i frykt for hva andre med uærlige hensikter kan finne på. Har faktisk sett stygge eksempler på hva uærlige bloggere kan finne på mot andre.
Jeg har sett med egne øyne at bloggere har kommet på kant med hverandre, og det kun etter saklige diskusjoner hvor bloggerne var uenige med hverandre om ulike temaer.
Når vi blogger kan vi ikke forvente at våre blogglesere er enige med oss, men terskelen for å være saklig i bloggdiskusjoner og på nett ellers er mye lavere enn når man diskuterer ansikt til ansikt med andre mennesker. På nett og i kommentarfelt på blogg glemmer en god del fort hva normal folkeskikk og høflighet er når de er uenige i temaet som blir tatt opp.
Undrer meg på hvorfor? Det ene kan være at man som leser ikke leser blogginnlegget godt nok slik at man får med seg poenget i det bloggeren skriver. En annen ting er at bloggleseren kan bli provosert av overskriften til bloggeren, og dermed møter blogginnlegget med piggene ute. Det tredje er at jeg tror at noen blogglesere tar det som står skrevet i blogginnlegg personlig. De tror innlegget handler om dem selv.
Saklig diskusjon på blogg skal da ikke være så vanskelig. Her har faktisk vi bloggere ansvar for hvordan en diskusjon utarter seg. Ønsker vi en diskusjon på bloggene våre er det kjempeviktig at vi også har kontroll med kommentarer som kommer inn. Det er først ved uenighet om temaet at diskusjonen kan gå i gal retning f.eks. at noen går til personangrep mot andre som som måtte ha en annen mening. Man skal være klar over at det finnes de leserne som med viten og vilje skriver provoserende kommentarer for å begynne en krangel. Disse leserne gjennomskuer man fort!
Noen bloggere kan provosere med vilje med sine blogginnlegg for å få oppmerksomhet fra lesere. Disse bloggerne blir fort gjennomskuet. Da er det innlegg som er så kontroversielle at man som bloggleser sitter og rister på hodet av oppgitthet, fordi man ser på hele blogginnlegget som en stor provokasjon.
Jeg har gjennom mine år som blogger sett bloggere hyle “Ulv, ulv, ulv” om at de blir mobbet når de har fått saklige kommentarer fra leserne hvor leserne har sagt seg uenig i det bloggeren skriver. Da mener jeg saklige kommentarer med stor S. Det er ikke mobbing. Jeg mener det er respektløst ovenfor de som faktisk opplever å bli stygt mobbet i dagliglivet å hevde at man blir mobbet når det er snakk om å være uenig i en sak eller et tema.
Hvis en leser skriver på mitt kommentarfelt at han/hun liker hunder bedre enn katter er ikke det mobbing. Da har vi forskjellige synspunkt på kjæledyr vi liker.
Alle sammen av oss har vi bloggvenner, blogglesere og følgere som leser og kommenterer bloggene våre 🙂 Vi kommenterer på hverandres blogger, oppmuntrer hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger på innleggene våre. Alt dette gir oss motivasjon og glede til å fortsette og blogge. De aller fleste av oss har hatt våre faste blogglesere, bloggvenner og følgere i mange år. Noen av mine bloggvenner, blogglesere og følgere har fulgt bloggen min side jeg begynte å blogge, og det synes jeg er kjempekoselig <3 🙂 Dessverre er det noen av dem som selv har sluttet å blogge, men jeg setter kjempestor pris på at de følger med bloggen min, og kommenterer på mine innlegg 🙂
Jeg setter personlig kjempestor pris på hver og en av mine bloggvenner, blogglesere og følgere <3 🙂
Når vi bloggvenner kommenterer på hverandres blogger har vi en høflig og hyggelig tone, og det er første bud når man er bloggvenner.
Dessverre sitter det utenforstående bloggere som er rett og slett sjalu på at vi bloggere har gode bloggvenner og blogglesere som kommenterer på bloggene våre. Disse bloggerne kommer gjerne med usaklige beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten som f.eks. at vi slikker hverandre langs ryggen når vi kommenterer til hverandre. Slike beskyldninger viser at man rett og slett er sjalu, og ikke forstått hva blogg handler om. Det er noen bloggere som ikke ønsker å ha kommentarer på sine blogger, og det må man respektere på samme måte som de bloggerne som ønsker å få kommentarer på sine blogger.
Noe som er morsomt, og som jeg har sett mange ganger i løpet av de årene jeg har blogget er de bloggerne som hardnakket nekter for at de leser en eller annen blogg, for så i neste omgang skrive et skjult motinnlegg på sin egen blogg mot en eller annen blogger 🙂 Da har man avslørt seg mener jeg 🙂
Du finner de bloggerne som skriver provoserende blogginnlegg og som skyter vilt rundt seg med usaklig kritikk om hva andre bloggere blogger om. Om en blogger som elsker fjell- og friluftsliv skriver mange innlegg om fjellturene sine, trenger ikke en annen blogger komme med syrlig og negativ offentlig kritikk på sin egen blogg om at hun/han ikke liker bloggere som skriver om fjellturer. Kan man ikke akseptere andre bloggere sin måte å blogge på har man ikke noe å gjøre på en bloggplattform hvor man ønsker å skape et godt bloggfellesskap.
De aller fleste av oss bloggere kommenterer på de blogginnleggene vi føler vi har noe å komme med. Hvis en blogger skriver et innlegg om hardrock kommenterer jeg nok ikke på blogginnlegget hans/hennes, og det er fordi jeg selv ikke har preferanse i hardrock som musikksjanger. Jeg kommenterer ikke for å kommentere.
Hvis en annen blogger f.eks. skriver i et blogginnlegg hvorfor han/hun er i mot slakting, kan jeg skrive min mening om hvorfor jeg personlig mener at slakting er ok. Dersom bloggeren møter meg med en ovenfra-og-ned-holdning om at min mening ikke betyr noe vil jeg da trekke meg ut av diskusjonen for ikke å skape dårlig stemning på hans/hennes blogg.
Alle vi som blogger har et ansvar å skape et fint bloggfelleskap på de ulike plattformene vi blogger på. Det skjer gjennom respekt og toleranse for at man er ulike mennesker. I stedet for å rakke ned på ulikhetene kan vi se på ulikheter som noe vi kan lære av.
I det virkelige liv må vi også ta hensyn til hverandres ulikheter, og vi må respektere at vi alle er forskjellige. Det gjelder både i jobbsammenheng, blant familie og venner. Den som ikke tar hensyn til at man er forskjellige vil nok oppleve at venner trekker seg unna, og man vil få problemer i jobbsammenheng.
Så får vi tenke over hva slags blogger i bloggfelleskapet vi ønsker å være <3 🙂
Jeg personlig vil være en ærlig bloggvenn som viser nestekjærlighet til mine bloggvenner <3 <3 <3 🙂
Vi har kommet til 04.11.2019, og natt til i går var det den kaldeste natten i høst. Det var rim på hustakene, bilrutene og på bakken i dag. Første kuldeperiode er her, og det er tørrkulde ute nå ja!
Kroppen min er ikke så glad i kulda, for jeg får kjempevondt i leddene mine. På enkelte dager hovner hælene mine opp, og jeg får ikke på meg sko. Jeg må begynne dagen med en lang, varm og god dusj for å få myknet opp leddene mine.
Litt ut på dagen trosset jeg kulda og gikk meg en trimtur. Det var glatt, og jeg holdt på å gå på rata-taen flere ganger. Jeg gikk så anspent at jeg har hatt vondt i hælene og achillesscenene i ettermiddag. Når det er glatt og smålumsk på veiene og fortauet så går jeg så anspent, og da blir jeg stiv i anklene og hælene mine. Jeg forsøkte meg på en trimtur for å kjenne på hvordan det var.
Fremover nå i vinter kommer jeg til ta turen på treningssenteret eller til fysioterapeuten for å på tredemølla. Da slipper jeg å unngå skeivbelastninger i hælene og anklene mine. Dermed får jeg opprettholdt formen jeg er i. Når jeg har kommet så langt formmessig sett vil jeg fortsette jobben jeg har gjort, og da er det kjempebra å ta ca. 30 minuttes trimøkt på tredemølla. Så får jeg heller ta gåturene mine ute til våren igjen. Kommer selvsagt til å gå trimtur når det ikke er så glatt ute, men is- og holkeføre er vondt for hælene mine. Leddene mine ellers trives ikke når det er kaldt.
De to siste vintrene har jeg fått tilbake kuldeeksemen som jeg hadde da jeg gikk gymnaset. Har fått kuldeeksem på hendene og eksem i ansiktet. Ble henvist til hudlege, og på siste kontrolltime fikk jeg innvilget lysbehandling. Tar lysbehandling for bare hendene og for hele kroppen. Det skal jeg hilse å si gjør underverker for leddene mine også 🙂
Kuldeeksemen på hendene har ført til at fingrene mine har blitt så stive. Jeg har hatt flere små smertefulle sår på begge hendene, og det har vært vondt å få vann på hendene mine. Hudlegen gav meg en salve som jeg bruker i tillegg til lysbehandlingen. I tillegg bruker jeg bambushansker for å beskytte hendene mine.
Jeg hadde kuldeeksem på hendene da jeg gikk på gymnaset på samme måte, men har fått det igjen noe som er vanlig.
Det har vært noen travle uker siden sist, men du verden så mye vi har opplevd 🙂 11.10 – 12.10.2019 jobbet koret vårt som vakter på NM for kor i Vår Frue Kirke og i Olavshallen 🙂 Denne dugnaden hadde vi i koret sett frem til lenge, for det er ei helg fylt med kjempeflott kormusikk 🙂
Mannen min satt i arrangementskomiteen som hadde ansvar for NM for kor, og han var scenesjef i Vår Frue Kirke fredag 11.10.2019 og i Olavshallen på lørdag 12.10.2019.
Det var flere andre kor som hadde andre dugnader, men vårt kor var vakter. Noen av oss var tilstede i Olavshallen begge dagen og noen av oss var tilstede i Vår Frue kirke på fredag og i Olavshallen på lørdag. Oppgaven vår var å være hyggelige mot de som hadde spørsmål i Olavshallen.
Selv var jeg dørvakt i lille sal på fredag og lørdag. Oppgaven min var å åpne døren for korene når de skulle inn på scenen for å synge under NM. Jeg fikk med meg masse god og kjempefin korsang 🙂
I lille sal viste det bredden av kor, og vi fikk se bevist for at NM for kor er for absolutt alle som liker å synge 🙂
Lørdagen fikk vi vaktene som ønsket være tilstede i store sal i Olavshallen under selv NM-finalen. Det var mektig. Hele Olavshallen var full av korsangere. Både parkett og galleri var fullt. Finalekorene måtte vent back stage, for det var ikke plass til dem. Koraliansen fikk bekreftet at Olavshallen er for liten 🙂 He, he, he 🙂
Koraliansen består av flere kororganisasjoner som Norges Korforbud, Norsk Sangerforum, Ung Kirkesang, Ung i Kor, Norsk Sangerforbund osv.
Under finalen i NM for kor lørdagskveld 12.10.2019 fikk var vi vitne til høyt nivå av korsang, og vi kan kalle det vi hørte for kunst på høyt nivå 🙂
Kjempefin og vakker korsang er og blir balsam for sjelen, og korsang er kunst og meditasjon.
Ønsker å vise dere noen bilder jeg tok under helgen da det var NM for kor, og jeg legger ved et videoopptak som jeg gjorde av Sjetnekoret som synger sangen “Circle Of Life” fra filmen “Løvenes Konge” 🙂 Håper dere liker videoen og bildene mine 🙂
Videoopptak av Sjetnekoret som syhttps://dixierose.blogg.no/wp-admin/edit-comments.phpnger sangen “Circle Of Life” under NM for kor fredag 11.10.2019 🙂
To blide vakter i sekretariatet for NM for kor som tok imot korsangere og dirigenter 🙂
KoRetro på scenen under NM for kor i Lille sal i Olavshallen 11.10.2019 🙂
Sjetnekoret på scenen under NM for kor i Lille sal i Olavshallen 11.10.2019 🙂
Lørdag 12.10.2019 var det en ny dag og nye muligheter i NM for kor i Olavshallen 🙂
Bergen Vokalis på scenen under NM for kor i Lille sal i Olavshallen 12.10.2019. Jeg var korvert for Bregen Vokalis noen timer. Min oppgave var å følge koret til oppvarmingslokalet, være tilstede mens koret varmet opp, følge koret til Lille salen i Olavshallen før de skulle på scenen for å konkurrere og til slutt følge koret opp til fotografering 🙂
Malvik Blandakor på scenen under NM for kor i Lillesal 12.10.2019 🙂
Røros Sangforening på scenen under NM for kor i Lille sal i Olavshallen 12.10.2019 🙂
Olavshallen fylt til randen med NM-deltakende korsangere før finalen i store sal 🙂
Mannskoret Den Norske Studentsangforening på scenen under finalen i NM for i Olavshallen 12.10.2019 🙂
Gruppa Femme (fra Frøya) på scenen under finalen i NM for kor i Olavshallen 21.10.2019 🙂
Vokalgruppa Pitch holdt en minikonsert i pausen mens dommerne gjorde seg ferdig med bedømmelsene sine 🙂 Det var kjempeflott å oppleve, og jeg anbefaler alle en konsert med den vokalgruppen 🙂
Scenen i Olavshallen store sal fylt opp med dirigenter, ledere for premieutdeling og finalistene 🙂 Det var Den Norske Studentsangforening som vant NM i kor 2019 🙂
Jeg elsker høstens kjempeflotte farger, og høsten er nok den årstiden som har de fineste fargene. Ikke noe er som en solfylt høstdag hvor de kjempefine høstfargene speiler seg i solen 🙂
På slike godværsdager blir jeg inspirert til å ta bilder. 25.09.2019 gikk jeg meg en tur, og målet med turen var å fotografere 🙂 Har lyst til å dele bildene med dere, og håper dere liker bildene mine 🙂
Gule høstblader på grenene på dette treet og en blå himmel 🙂
Gule høstblader på grenene på dette treet 🙂
Dette er eksempel på hvorfor høsten fargespill er så kjempenydelig 🙂
Kjempefine høstfarger på bladene på dette treet 🙂
Kjempefin rødfarge på bladene på denne busken 🙂
Kjempefine og nydelige høstfarger på trærne 🙂
Høstløv på gresset 🙂
Høstløv på asfalten 🙂
Det er ikke å komme utenom at det lakker og lir mot vinter, for det har blitt kjøligere ute. Vi våkner til rim på gresset og rim på hustakene.
En ukes tid i september hadde vi grått vær og regn, og det var et hustrig høstvær, men den siste uka har vi hatt kjempefint høstvær med sol fra blå himmel, og høstfargene lyser opp i solen 🙂
Dagene og ukene flyr av gårde, og jeg synes at det kun er mandag og fredag før det er helg igjen.
Kan ikke tiden stoppe litt opp? Det må vi gjøre selv. Vi må ta oss tid til å stoppe opp. Ta oss tid til å ta innover oss sanseinntrykkene. Jeg tror at disse små pausene gjør oss mer oppmerksomme som mennesker. Mer oppmerksomme mot ting rundt oss, mer oppmerksom på samfunnet rundt oss, mer oppmerksom mot andre mennesker og mer oppmerksom mot oss selv.
Når jeg går turer hvor målet er å fotografere stopper jeg opp. Jeg prøver å være bevisst på ting jeg ser rundt meg. Plutselig oppdager jeg et motiv jeg vil fotografere. Bare å stoppe opp slik blir jeg mer bevisst og takknemlig hvor kjempefin naturen rundt oss er <3 🙂 Da setter jeg kjempestor pris for at jeg får oppleve og se alt det vakre rundt meg 🙂
Det er slike øyeblikk som er med på å gjøre meg som person mer takknemlig, oppmerksom og ikke minst glad 🙂
Hos meg har det vært travle dager. Når mannen min drar på jobb kl.07.55 står jeg opp. Jeg ordner meg i stand, spiser frokost, leser avisen og drikker morgenkaffen min før jeg går i gang med dagens gjøremål. Mandag, torsdag og lørdag er det treningsdager med styrketrening, tirsdag, onsdag og fredag går jeg trimtur.
De dagene jeg skal trene prøver jeg å komme meg på trening til kl.11.00. Da er jeg ferdig kl.12.30 – 13.00. Når jeg kommer hjem spiser jeg lunch før jeg går i gang og øver på tverrfløyte og piano.
Spillejobber på fløyta har jeg stort sett tirsdag og fredager når jeg får spillejobbtilbud. Siden august har det vært 1-2 spillejobber hver uke, og det er jeg kjempeglad for 🙂
De dagene jeg ikke trener styrketrening begynner jeg å øve på tverrfløyte ca.kl.11.00, og jeg kommer meg så ut på en trimtur kl.13.30. Så spiser jeg lunch før jeg setter meg ned ved pianoet og øver.
Mannen min kommer hjem fra jobb ca.kl.16.30 – 17.00, og vi spiser middag. Så er det avslapping, noen uker er det styremøte eller kommitearbeid, og hver tirsdag er det korøvelse.
Om kveldene når vi er hjemme slapper vi av med å se litt på TV, jeg synker ned i sofaen med et håndarbeid, koser meg med en god kopp te, redigerer bilder på PC’n, leser en god bok, leser et blad, hører på musikk, vi koser med kattene og nyter kvelden 🙂
I helgene er vi flinke til å være sosiale med familie og våre gode venner 🙂 Siden sommeren har mannen min og jeg vært kjempeflinke til å gå oss en søndagstur sammen 🙂
På koret øver vi nå til vi skal på Røros på korvake første helgen i november. Dit kommer det en Engelsk komponist som heter for John Rutter. Han er hoffkomponisten til Dronning Elisabeth. Innenfor kormiljøet er han en guru og en vi liker kjempegodt. Han har komponert mye kjempeflott kormusikk 🙂
På Røros skal vi i koret vårt få en offentlig bedømmelse av John Rutter i nærvær av andre kor som hører på. Det gleder vi oss kjempemasse til 🙂 Vi holder på å øve inn to sanger som vi skal fremføre for John Rutter. Dette gleder vi oss kjempemasse til 🙂 Helgen på Røros blir også en sosial helg sammen gode korvenner <3 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse 🙂
Så øver vi til romjulskonsert vi skal ha 4.juledag, og den romjulskonserten er en fast tradisjon 🙂
Jeg har ikke vært på katteutstilling siden april i år, men jeg skal melde på kattene på utstilling på Adelkatten i desember, og jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Gleder meg til å treffe mine kjente og kjære rasekattvenner og kollegaer igjen 🙂
Andre helgen i november skal mannen min og jeg på julebord gjennom jobben hans på Røros, og det blir nok en kjempekoselig og fin helg 🙂
I dag var jeg og fikk injeksjon på øyet mitt. Hver 4.uke får jeg injeksjon på øyet etter blodproppen jeg hadde, og det gikk fint 🙂 Jeg skal ha ny behandling i november. I desember skal jeg tilbake til øyelege for å sjekke om hvor langt tilbake blodproppen har gått. Sist jeg var på kontroll til øyelegen (i september) hadde jeg gått opp 3 linjer på bokstavlesing på tavla, og det var øyelegen kjempefornøyd med 🙂
Selve injeksjonen i øyet er ikke noe problem, men det verste er når de setter på øyesprreringen. Den kan gi rift på hornhinnen, og det skal jeg hilse er kjempevondt. Det skjedde hos meg de to første gangene.
Jeg er glad for at det gikk kjempebra i dag også, for i helgen er det full rulle. Det er NM for kor i Trondheim i helgen. Til Trondheim kommer det ca. 1600 korsangere (58 kor og vokalgrupper).
Koret vårt skal jobbe som frivillige fredag 11.10.2019 og lørdag 12.10.2019. Vi skal være verter (korverter som tar i mot korene og er sammen med dem før de skal på scenen å synge), vakter (dørvakter, trapppevakter og garderobevakter) og vrimlere (synlige mennesker som folk kan henvende seg til). Denne jobben får vi i koret betalt for, og det er fin inntekt til koret 🙂 Slik dugnad er også sosialt, og vi i koret synes det er kjempegøy å bli spurt om å bistå med jobbing 🙂
Vi får også lov til å høre på noen av korene hvis vi ønsker. Til slutt på lørdag er det noe som heter for Grand Prix finale der dommerne plukker ut de beste korene som får komme opp på scenen og synge. Deretter bestemmer dommerne hvem av korene som blir Norges mestre.
NM for kor arrangeres hver 2.år, og dette er det 3.året vi i koret vårt hjelper til. Mannen min skal jobbe som sceneansvarlig i Vår Frue Kirke 11.102.2019 og i den store salen i Olavshallen lørdag 12.10.2019.
Selv skal jeg være på vakt fra kl.11.00 – 22.00 fredag 11.10.2019 og fra kl.07.00 – 17.00 på lørdag 12.10.2010. Jeg skal også være korvært for et kor på lørdag 12.10. Da er min oppgave å møte koret 15 minutter før de skal ha oppvarming, følge dem til oppvarmingsrommet, passe på dem der at de har det bra, følge dem til den scenen i Olavshallen hvor de skal synge konkurranse og følge dem til fotografering etter de har sunget.
Det blir en kjempekoselig helg med mye god korsang 🙂
Siden jeg fikk injeksjon på øyet i dag og er opptatt i morgen og på lørdag trente jeg styrke mandag og onsdag denne uken. Jeg håper på at jeg kan få tid til en styrkeøkt på lørdags kveld eller søndag. Etter en intens helg med vakter under NM for kor er det godt med en treningsøkt for å røre på seg 🙂
Har lyst til å vise dere noen bilder jeg har tatt i september måned, og jeg håper at dere liker bildene mine 🙂
I midten av september måned hadde vi en ukes tid med overskyet og regn.
Bildet tatt på korøvelse 10.09.2019 hvor vi øvde til vi skulle synge på Kulturnatt 13.09.2019 🙂
Første paret med votter ferdigstrikket 🙂
Første paret med votter.
I gang med nytt par med votter med samme mønster 🙂
I gang med nytt par med votter med samme mønster 🙂
24.09.2019 var jeg og fikk ordnet neglene mine. Mine negler har faktisk blitt sterkere etter jeg begynte til negledesigner 🙂
Det har blitt 10.10.2019, og høsten lir mot vinter. Vi har hatt noen frostnetter. Den første frostnatten var allerede natt til 03.09.2019.
Høsten er en kjempefin årstid. En perfekt høstdag er sol fra skyfri og blå himmel og de kjempefine høstfargene glinser i solskinnet 🙂 Jeg tror høsten er den fineste årstiden som finnes når det gjelder farger.
Mange sliter med depresjon om høsten pga mørketiden. Nå er det bevist at mørket gjør noe med oss mennesker. Jeg har heldigvis aldri reagert på høsten og mørketiden.
En perfekt høstkveld for meg er sitte i sofaen med en god kopp te, håndarbeid og gjerne ha på seg et varmt teppe 🙂
Ønsker å dele et høstdikt med dere som jeg har skrevet, og jeg håper dere liker diktet mitt 🙂
HØSTDIKT!
Når sommeren er over,
legger sommeren seg og sover.
Høsten den er kommet nå,
med alle jordens grøde vi kan få;
epler, plommer, grønnsaker og bær,
og høstens vakre farger i naturen; på busker og trær.
Når høstsolen skinner fra en himmel klar og blå,
kan vi se høstens fargeprakt brun, rød og gul så langt øyet kan nå.
En høstmorgen så deilig, frisk og ren,
når solen skinner er vi ikke sen.
Vi kommer oss ut i Guds frie natur,
nyter høstluften, vi er ikke sur.
Mørke høstkvelder vi koser oss inne,
med levende lys, te, varme og fred i sinnet.
Løvet på tærne har falt ned på bakken,
snart vil kjenne vinterens snøfnugg på nakken.
Vi vinker farvel til høsten som sover,
snart kommer vinterdagen og tar over.
Friske duggdråper på bladet.
Duggdråper på bladet.
Jeg gjennomgikk en operasjon i nesen 02.09.2019 pga skeiv neseskillevegg. Etter operasjonen fikk jeg beskjed om at jeg skulle være forsiktig med hardtrening, men å gå en tur og å trene lett var helt i orden.
Jeg var ikke sen å be, og begynte å gå en tur 03.09.2019. Da gikk jeg en rolig tur for å kjenne på formen. Hvis jeg gikk for fort kunne det komme litt blodvæske ut fra nesen. Derfor måtte jeg ta det rolig når jeg gikk.
04.09.2019 gikk både mannen min og jeg en tur. Da gikk vi en lengre rute. Det var et kjempefint septembervær med sol fra skyfri himmel og fin temperatur.
På turen fotograferte jeg, for på noen at turene mine som jeg går er målet å finne noen motiver som jeg kan fotografere.
Ønsker å dele noen bilder med dere, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Hver 14.dag er mannen min og jeg med på et Quizlag sammen 6 andre. Da er det Quizkveld på Ladekaia restaurant i Trondheim. Sammen løser vi quiz-spørsmål. Vi har gjort det jevnt over bra, og har fått noen pallplasseringer. De som blir nr.1, nr.2 og nr.3 får et gavekort fra Ladekaia.
Her ser dere et bilde av Ladekaia som jeg tok 04.09.2019 om kvelden.
08.09.2019 gikk mannen min og jeg oss en liten søndagstur i septembersolen 🙂 På turen mannen min og jeg gikk gikk vi forbi en park som kalles for Regnbueparken.
Regbueparken.
Høyblokkene på Tempe i Trondheim sett fra Stavne.
Blå himmel sett gjennom grenene på treet.
Avblomstrede sommerblomster 🙂
Bladene begynner å få høstfarger.
På turen gikk vi forbi et tre med en slags frukt på grenene. Vi aner ikke hva slags tre det er, og hva frukten heter.
Flere frukt på greinen på treet.
Vi er kommet i gang med oktober måned, og høsten er for alvor over oss enten vi vil eller ei.
Forrige uke hadde vi et kjempefint høstvær med sol fra skyfri himmel. Ikke noe er slik som når høsten viser seg med sol fra blå himmel med alle de kjempefin høstfargene på bladene på trær og busker. Da er høsten perfekt <3 🙂
Nå har vi hatt et kaldt og rått høstvær med regn. Det er bare å kle på seg når man skal ut.
Jeg ønsker å gi dere en oppdatering om hvordan det går med livsstilsendringen jeg har holdt på med siden 2016 da jeg begynte.
Livsstilsendringen går kjempebra 🙂 Jeg har nådd vektmålet mitt og mer enn det. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er kjempestolt av meg selv 🙂
Jeg har hatt mange rundt meg som har stått på sidelinjen og heiet meg fram. Familie, slekt, gode venner, fastlege og fysioterapeut har hatt tro på meg hele veien. Jeg er så takknemlig for deres støtte at jeg finner ikke ord en gang <3 🙂
Jeg begynte å trene meg opp etter en operasjon i achillesscenen i juni 2016. På min første time hos fysioterapeuten sa jeg til fysioterapeuten at jeg ville prøve å gå ned i vekt samtidig med opptreningen. Fysioterapeuten fortalte at siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme hadde jeg rett til å trene gratis etter jeg nådde frikortgrensen. Selvfølgelig takket jeg ja til det tilbudet om trening.
Fysioterapeuten som har kjempegod kunnskap om kosthold tilbød meg å sette opp en kostholdsplan for meg med antall kalorier beregnet for min kropp og for mitt aktivitetsnivå. Målet for min vektnedgang var å bruke god tid. Fysioterapeuten fortalte at når man skal ned i vekt, er det lurt å bruke god tid på vektnedgangen. Grunnen til det er at da klarer kroppen å venne seg til den nye vekten. Vektmålet mitt var å gå ned til 70 kg!
Jeg fikk også et treningsopplegg jeg fulgte fra fysioterapeuten min som rommet opptrening for foten etter operasjonen og for å komme meg i form.
Da jeg begynte gikk jeg i 2 minutter på tredemølla på en hastighet på ca. 1,5 – 2 km/t. Jeg var i elendig form. Vekta mi på 120 kg gjorde det ikke bedre.
Det gikk ikke mange ukene før jeg klarte å øke på litt hastighet på tredemølla. Jeg merket at det ble mye lettere å gå på tredemølla. Samtidig merket jeg at jeg ble sterkere, for jeg klarte å øke på med vektbelastning på apparatene. Ikke minst fikk jeg mer energi av å trene 🙂
I begynnelsen brukte jeg ikke vekten som målestokk men jeg brukte klær. Jeg merket at buksene begynte å sitte løsere på meg.
Det første halve året trente jeg en gang i uka, men i januar 2017 bestemte fysioterapeuten min og jeg at jeg skulle øke på til to ganger i uka.
I begynnelsen var det tungt å trene to ganger i uka, men etter hvert gikk det kjempefint 🙂 Folk rundt meg begynte å kommentere at de så at jeg hadde gått ned. Selv viste jeg ikke hvor mye, men jeg merket det på klærne mine 🙂 Alt dette gav meg kjempestor motivasjon.
Jeg holdt meg til kostholdsplanen jeg fikk fra fysioterapeuten og spiste ikke godter eller søtsaker på ukedagene. Etter hvert forsvant søtsuget. Når vi ble invitert i bursdag tok jeg kanskje et lite stykke kake. Jeg oppdaget fort at alt kommer an på mengden, og det er snakk om begrensing og måtehold! På lørdager unnet jeg meg noe godt. Dette gav meg motivasjon til å stå på videre når mandagen kom 🙂
Det var noen ganger jeg spurte fastlegen min om han kunne henvise meg til fedmeklinikken for vurdering til slankeoperasjon, men jeg er kjempeglad for at legen sa nei. Fastlegen min sa rett ut til meg at jeg hadde funnet nøkkelen for vektnedgang som var sunt kosthold og trening. Han var overbevist om at jeg kom til å klare å nå målet mitt.
To dager i uka med trening ble til tre dager enkelte uker, og min jeg ble motivert til å fortsette med trening når jeg oppdaget at jeg ble sterkere.
Fra februar til juni var jeg sliten og trøtt og trening var tungt. Jeg forstod ikke hvorfor. Likevel kom jeg meg på trening. Det å gå på tredemølla var blytungt, men jeg gjorde det. Trodde det skulle gå over. Årsaken til at jeg var trøtt og sliten var pga skyhøyt blodtrykk.
Ble lagt inn på sykehuset 13.06.2019, og jeg begynte på blodtrykksmedisiner. De fant jo ut at etter operasjonen hadde jeg hatt en propp i foten som hadde gått til lungen. Hadde en propp bak øyet pga høyt blodtrykk pga nesespray bruk. Begynte på blodproppsmedisin med god virkning.
På sykehuset måtte jeg veie meg for å få nøyaktig rett dose med medisin. Da viste det seg at jeg hadde gått ned til 81,7 kg. Bare det var en kjempestor seier i seg selv, og jeg var kjempefornøyd. Da forstod jeg at vektmålet mitt på 70 kg var innen rekkeviddde 🙂
Uka på sykehuset førte til enda mer vektnedgang, men det var fordi jeg mistet en del vann pga medisinene jeg hadde begynt på.
Da jeg ble utskrevet fra sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne trene, og dagen etter jeg ble utskrevet gikk jeg min første tur. Turen var på 1,6 km. Jeg merket at kroppen var lett, og jeg ble hadde overskudd etter jeg gikk tur 🙂
Den første uka etter jeg ble utskrevet fra sykehuset gikk jeg turen på 1,6 km hver dag. Jeg merket at kroppen spilte på lag. Veide meg 22.06.2019, og da så jeg at jeg hadde gått ned til 75 kg. Målet om 70 kg var nære 🙂
Jeg begynte med treningen igjen til fysioterapeuten 27.06.2019 etter jeg kom ut fra sykehuset. Det var kjempegodt å komme i gang igjen 🙂 Som vanlig begynte jeg med oppvarming på tredemølle, og første gang klarte jeg å gå 2 km på 4,0 km/t. Jeg ble kjempeglad at jeg begynte å gråte, for dette var en milepæl for meg. Utvidet gåturene mine til 2 km, og det gikk kjempebra 🙂 På tredemølla økte jeg hastigheten, og det gikk kjempebra 🙂
Jeg la en treningsplan for sommeren 2019 som jeg holdt meg til, og fortsatt holder meg til, og det var/er helkroppsøkt mandag og torsdag, overkorppsøk på lørdager, trimturer tirsdag, onsdag og fredag og søndager restitusjonsdag.
Det var en gledens dag da jeg gikk på vekta og så at målet om 70 kg var nådd, og da kom det noen gledens tårer 🙂
I dag er vekta mi på mellom 67-69 kg, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Det er faktisk trivselsvekta mi. Kroppen min har det mye bedre, humøret mitt er bedre, jeg har mer energi og jeg har mer overskudd i hverdagen.
Treningen har blitt en stor del av livet mitt, og den inngår i hverdagsrutinene mine. Gjennom årene mine livsstilsendringen min har jeg lært at alt handler om menge av mat og aktivitetsnivå.
Jeg ble henvist til ernæringsfysiolog av fastlegen min, for jeg er livredd for å gå for mye ned i vekt. En ernæringsfysiolog kan gi råd og veiledning til hvordan jeg kan vedlikeholde vekten min slik at jeg ikke går opp i vekt, men at kroppen min stabiliserer seg på vekten kroppen min vil ha.
18.09.2019 hadde jeg time til ernæringsfysiolog. Jeg tok en kroppsvektscreening som fant ut min muskelmasse, fettprosent, BMI osv, og ut fra den screeningen regnet den ut antall kalorier kroppen min må ha i hvile. Fikk også vite nøyaktig hvor mange kalorier kroppen min trenger hver eneste for å vedlikeholde vekten jeg har nådd.
Ernæringsfysiologen sa at når jeg har holdt på med livsstilsendring og vektnedgang siden 2016 vil jeg klare å holde en stabil trivselsvekt. Hun gav meg en kostholdplan med samme maten jeg har spist mens jeg har holdt på med vektnedgangen og livsstilsendringen min, men nå øker jeg i kalorier. I helgene skal jeg med god samvittighet unne meg noe godt, men det handler om å begrensninger. Den maten jeg har spist når jeg har holdt på med livsstilsendringen og vektnedgangen min er mat som jeg merker leddene mine har godt av.
Etter jeg har jobbet med livsstilsendringen og vektnedgangen er begrensning på matinntak ikke noe problem lengre. Det er bar så kjempeherlig 🙂 Ta f.eks. da vi var i 18 års dag til nevøene til mannen min. Vi fikk først servert pizza og så bløtekake. Jeg tok to små pizzastykker og et lite stykke bløtekake. Det var mer enn nok for meg 🙂 Da kan jeg kose meg i sosiale settinger uten frykt for å frotse.
Første ønsket ernæringsfysiologen at jeg skulle forholde meg til øyemål på måltidene, men hun forstod at den kontrollen ville jeg ikke gi slipp på. Tanken på det gjorde meg stresset, og ernæringsfysiologen sa det er normalt når man har veid maten i mange år.
Dermed bestemte vi oss i fellesskap at jeg fortsatt skal veie maten min, men jeg må ligge på det oppgitte nye kaloriinntaket som kroppsvektscreeningen la grunnlag for.
Ernæringsfysiologen sier at grunnlaget for og lykkes med å holde trivselsvekten stabil har jeg allerede lagt da jeg begynte med treningen i 2016. Videre er ernæringsfysiologen er overbevist at jeg kommer til å holde meg stabil på trivselsvekta mi, og siden trening allerede har blitt en rutine for meg, vil det bli mye lettere for meg å holde trivsesvekta stabil enn om jeg skulle ha begynt med å lage meg nye treningsrutiner nå.
Jeg skal tilbake til ernæringsfysiologen i desember, for hun ønsker å følge meg opp. Det er viktig at hodet henger med kroppen, for det er fort gjort at hodet ikke vil henge med når man går mye ned i vekt. Har kjempegod støtte i fysioterapeuten min og fastlegen min, og ikke min familie, slekt og kjempegode venner.
Jeg raser heldigvis ikke ned i vekt, og jeg ser at vekta har vært stabil de siste ukene 🙂 Det er jeg kjempeglad for 🙂 Denne livsstilsendringen er for meg en varig livsstilsendring!
Ønsker å dele noen bilder med dere, og håper dere liker bildene mine 🙂
Meg selv mai 2016 i bunad og meg selv nå.
Jeg begynner alltid treningen til fysioterapeut og på treningssenteret med å gå på tredemølle 🙂
Leggpress er en av mine favorittøvelser 🙂
Seated leg curl er også en favorittøvelse for bein 🙂
Leg extension er øvelsen jeg er svakest i, men jeg har økt i vektbelastning 🙂
I biceps curl bruker jeg to forskjellige vekter. På høyre arm hvor jeg har dårlig håndledd bruker jeg en manual på 3 kg, og på venstre hånd en manual på 4 kg 🙂
En perfekt lunch etter trening er kokt egg, familieskinke og grønnsaker, og det metter 🙂
Speltlompe med familieskinke og paprika eller agurk er kjempegodt 🙂
En av mine favorittmiddager er karbonadedeig med bukettgrønnsaker og mager cottage cheese som topping 🙂
Jobben med å stabilisere vekta mi har begynt 🙂
Disse kjempeviktige ordene står skrevet i treningsdagboken min, og det er så sant som det står skrevet 🙂
