HVORDAN FINNE GLEDE I HVERDAGEN SOM UFØRETRYGDET 😊

Etter min første operasjon i ankelen våren 1995 fant ortopedene at leddhinnen min var betent, og de henviste meg videre til reumatolog. Ved nærmere blodprøver fant de ut at jeg hadde reumatisme. Kronisk betennelsesreumatisme med tilbakevennende betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre.
 
 
På den tiden var jeg i full jobb som førskolelærer, og jeg stortrivdes i yrket mitt 🙂 Det var først etter jul 1996 at betennelsene kom hyppigere og hyppigere, og førskolelæreryrket ble alt for tøft for meg. Mye løft, av- og påkledning, dytting av disser, akebrett m.m. Legen min sa at jeg ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Han anbefalte yrkesrettet attføring. Det så jeg på som en stor mulighet, og jeg var 100% motivert 🙂
 
 
Jeg hadde da to valg. Det ene å se framover, og det andre å sette meg ned for og synes synd på meg selv. Selvsagt valgte jeg å se fremover.
 
 
Fikk da innvilget det som kaltes for yrkesrettet attføring, og valgte videreutdanning på lærerhøgskolen med bl.a musikk grunnfag og spesial.pedagogikk mellomfag som to av fagene.
 
 
Etter 3 1/2 år jobbet jeg flere år som lærer i grunnskolen som spes.ped og timelærer i KRL og musikk. Jeg stortrivdes i jobben som lærer 😊
 
 
Betennelsene i kroppen blusset opp ved jevne mellomrom, og jeg var igjennom flere operasjoner i hæler, achillesscener, albuer og håndledd. Jeg lot meg ikke stoppe, for jeg trivdes jo kjempegodt i jobben min som jeg elsket ❤🙂 Etter operasjonene var jeg fort tilbake til jobb igjen, og nektet å bli sykemeldt. Jeg kunne jo gå på jobb med armen i bandasje eller foten i gips. Det er jo ingen hindring, og jobben fikk jeg til å gjøre likevel.
 
 
Mange år senere sa legen at nok var nok, og han mente at jeg burde uføretrygdes. Betennelsene herjet i leddene mine, og jeg var igjennom flere operasjoner. Ortoped, reumatolog og fysioterapeut sa seg helt enig, og de søkte meg til NAV. Legen sykemeldte meg med en gang. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å høre på de som kjente mine helseplager best utenom meg selv da.
 
 
Det tok sin tid før jeg fikk svar fra NAV. Før jeg fikk svar på om jeg hadde rett til å motta uføretrygd valgte jeg å studere musikk mastergrad, og jeg angrer ikke en dag for at jeg valgte å studere det 🙂 Jeg følte meg kjempeheldig som fikk studere en av mine aller største hobbyer, nemlig musikk 😊
 
 
Ble etter hvert innkalt til møte med NAV, og jeg ble søkt videre til å motta arbeidsavklaringspenger. Etter hvert ble det stille fra NAV, og jeg hørte ingenting. Ringte NAV, og spurte etter saksbehandleren min. Hun hadde sluttet i jobben, men da fikk jeg en ny saksbehandler som tok tak i saken min. Jeg fikk godkjent arbeidsutprøving på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor. Der stortrivdes jeg kjempegodt 🙂
 
 
Jeg begynte først i 50%. Fikk store smerter i leddene mine, at jeg måtte legge meg når jeg kom hjem fra jobb. Gikk så ned til 40% gikk bra en periode før jeg fikk store smerter. Hælene hovnet opp, og jeg fikk ikke på meg sko. Så gikk jeg ned til 30%. 30% gikk bra et par uker før jeg fikk de samme problemene.
 
 
Det var begrenset hva jeg kunne gjøre. Jeg kunne ikke stå lenge av gangen på føttene mine, for da ble hælene betent. Det ble for stor belastning å løfte for armene og skuldrene mine, og hvis jeg skrev lenge på dataen fikk jeg smerter i håndleddene og opp til albuen.
 
 
Til slutt ble 20%, og det fungerte kjempebra 🙂 Jeg jobbet ferdig perioden på kontoret til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og jeg fikk en kjempeflott attest fra dem. Hvis de hadde hatt økonomi til å ansette meg i 20% stilling skulle de ha gjort det på flekken, og de ordene har jeg tatt til meg 🙂 Etter jeg var ferdig med arbeidsutprøvingen var jeg 4 timer to dager i uka på kontoret og jobbet gratis, for jeg trivdes kjempegodt 🙂
 
 
Etterpå var det å vente på svar for hva NAV konkluderte med, og jeg fikk innvilget 80% uføretrygd.
 
 
Mange syntes synd på meg fordi jeg ble uføretrygdet, men jeg sier til dem. Det er slett ikke synd på meg, og jeg kan ikke synes synd på meg selv. Jeg har så mange gjøremål og hobbyer som jeg elsker å holde på med, og jeg synes ikke synd på meg selv.
 
 
Jeg har spillejobber litt under 20% på tverrfløyta i bryllup, begravelser, hyggetreff og ved gudstjenester, og hvem er så heldig å få lov til å jobbe med hobbyen sin? Det er ikke mange. Jeg får lov til å formidle musikk til folk som hører på, og når de som hører på musikken blir rørt av det jeg spiller har jeg gjort jobben min ❤😊
 
 
Av andre hobbyer har jeg korsang, katter, utstilling, oppdrett og avl, fotografering, håndarbeid, lesing, trening, gå turer, lese, skrive og være sosial med familie og venner 🙂
 
 
Det første bud når man blir uføretrygdet tror jeg er å ha en innholdsrik hverdag med hobbyer man liker å holde på med.
 
 
Da jeg var yngre drev jeg aktivt med turn og svømming. Måtte slutte med svømming a jeg ble allergisk mot klor. Etter jeg sluttet aktivt med turn drev jeg med med airobic. Jeg trente 3 ganger i uka. Alltid har det vært en stor del av livet mitt.
 
 
Det var først etter jeg begynte å bli operert at jeg la på meg en del. Plutselig ble jeg hoppende på krykker i 6-8 uker etter en operasjon, eller gående med bandasje eller gips. Jeg gikk til fysioterapeut i 6 måneder for å trene meg opp etter en operasjon, men etter 6-8 måneder ble det en ny operasjon. Dermed la jeg på meg.
 
 
Så kom jeg over bloggeren Anette-Marie, og jeg fulgte henne på bloggen hennes og snapchat. Jeg fulgte reisen hennes mot bikini fitness som hun hadde! Selv synes jeg bloggeren Anette-Marie er en kjempeflink blogger, og hun har sunne verdier i livet sitt! Etter hun var med i bikini fitness selv, opprettet hun “Team jeg liker” for andre som ønsket å stille i bikini fitness. Fra dag 1 da Team jeg liker startet opp begynte jeg å følge dem på snapchat.
 
 
Da kull 2 av “Team jeg liker” begynte laget de et team for de som hadde en litt lengre vei å gå, og jeg fulgte med snapchaten deres også. Har fulgt med alle kullene til “Team Jeg Liker” frem til jeg ble med i kull 10 😊
 
 
Jeg ble kjempeinspirert av jentene i “Vekt jeg liker” over hva de fikk til med riktig kosthold og trening! De jentene imponerte meg kjempemasse!
 
 
Selv har jeg ikke trent styrke på treningssenter, men har trent styrke gjennom turn og airobic jeg holdt på med. Jeg har alltid elsket styrketrening 🙂
 
 
Det var jentene i “Vekt jeg liker” som har vært den aller største motivasjonen for meg til å endre livsstilen min med kosthold, samt komme i gang med trening.
 
 
Høsten 2016 la jeg om kostholdet totalt, og prøver alt jeg kan å spise ren mat og mager mat (kylling, karbonadedeig, egg, mager cottage cheese, mager kesam, kyllingpålegg, søtpotet og ikke minst grønnsaker).
 
 
Skulle ha spist fisk, men jeg er dessverre allergisk mot fisk. Jeg blir rett og slett syk av lukten med kvalme, oppkast og kraftig hodepine når jeg spiser fisk, og av fiskelukten. Denne allergien har jeg arvet etter min far. Synes jo torsk og sei er kjempegodt 🙁
 
 
Jeg snakket med fysioterapeuten, og fikk lagt opp et treningsprogram som ivaretar styrke for hele kroppen! Siden jeg er reumatisker har jeg krav på å få trene gratis etter jeg har kommet opp i frikortbeløpet, og det benytter jeg meg av. Hos fysioterapeuten har de en kjempefin treningssal med gode treningsapparatene 🙂
 
 
Da jeg begynte med styrkeprogrammet i august 2016 og og det første halve året så det slik ut: Gå på tredemølle 2,5 km/t i 5-10 minutter, leggpress 40 kg (3×15), seated leg curl 20 kg (3×15), leg extension 15 kg (3×15), nedtrekk 5 og 10 kg (3 x 15), stående roing kabel 3,5 kg (3×15), kabel biceps curl 3,5 kg (3×15) og situps 3×15.
 
 
I dag trener jeg 4 ganger i uka. To underkroppsøkter og to overkroppsøkter. Før hver treningsøkt går jeg 2 km på tredemølle, og jeg avslutter treningsøkten med å gå 2 km på mølla. I tillegg går jeg turer de dagene jeg ikke trener styrke.
 
 
Jeg er kjempefornøyd selv med den progresjonen jeg har hatt siden januar 2016 🙂 På tredemøllen går jeg nå 5,8 – 6,1 km/t i hastighet 😊
 
 
På grunn av gjentatte betennelser i achillesscenen mine og hælene mine har jeg operert inn skruer inn i begge hælbeina mine for å gjøre hælene mer stabile. Det gjør at jeg ikke har god nok mobilitet til å løpe eller hoppe. Nå er ikke løping eller hopping det verste jeg kan gå glipp av.
 
 
Hvis achillessceneoperasjonen hadde blitt gjort før jeg kom i puberteten kunne ting ha vært annerledes der.
 
 
Det er kjempegøy å se resultatene jeg har fått til på treningen de siste årene, og jeg er kjempestolt av meg selv. Hele veien har jeg hatt familie, kjempegode venner, fastlege og fysioterapeut som har støttet meg 100%, og det er jeg kjempetakknemlig for 😊
 
 
Treningen gir meg energi, overskudd og glede 😊
 
 
Jeg blomstrer om dagen, og jeg må ærlig innrømme at det å være 80% uføretrygdet er ikke noe nederlag. Fordelen er at jeg kan styre dagene mine som jeg selv vil alt etter når jeg har smerter og er smertefri.
 
 
Jeg har dager hvor jeg har smerter, men jeg setter meg ikke ned i sofaen av den grunn. Da hjelper det meg å øve på fløyta eller pianoet, gå seg en tur ut for å fotografere, skrive, lese, trene, dra på kor og være sosial med familie og venner 🙂
 
 
Det handler om hva man gjør det til selv. Hvis man ønsker at det å være uføretrygdet skal være trist og tungt, så blir det trist og tungt.
 
 
Jeg har ofte spillejobber på tverrfløyta som til sammen blir ca. 20%, og det er noe jeg elsker å gjøre ❤ 🙂 Hvis jeg har en periode med smerter så takker jeg nei. Det er det som er fordel med at jeg kan styre dagene mine selv.
 
 
Et par venner av meg her i Trondheim er i inne i prosessen med å søke om uføretrygd, og jeg har anbefalt dem på det sterkeste å være en aktiv ufør enn en passiv ufør. Hvis man har en meningsfylt hverdag, blir hverdagen meningsfylt.
 
 
Selvsagt har jeg dager hvor smertene er store, men smertene for meg skal ikke overskygge alt det positive som jeg har, og det sa jeg fra første dag etter at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme!
 
 

 
 

Oppvarming på tredemølle 😊

 
 

 
 

 
 

Nå øver jeg på teknikk på markløft, og det er kjempegøy 😊

 
 

Sittende roing er en av øvelsene jeg gjør når jeg trener overkropp 😊

 
 

Trening har blitt en stor interesse i hverdagen min, og hjelper meg på en måte å smøre leddene mine slik at de føles varme og myke 😊

 
 

Koser meg på trening ja 😊

TRØTTENDE BILDER TIL Å GJESPE AV :)

I dag tenkte jeg å gi et tilbakeblikk over noen av blinkskuddbildene jeg har tatt av kattene som f.eks bilder tatt når de gjesper 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

(N) Hakrilas Dario Dizo (kullbror til Dixie Rose og datteren til Nadina) gjesper 🙂 Bildet ble tatt 20.02.2012.

 
 

(N) Hakrilas Florence (datteren til Dixie Rose) gjesper 🙂 Bildet ble tatt 15.03.2016.

 
 

(N) Hakrilas Gaya (datteren til Nadina) gjesper 🙂 Bildet ble tatt 13.06.2016.

 
 

(N) Hakrilas Dixie Rose gjesper en stor gjesp 🙂 Bildet ble tatt 20.09.2014.

 
 

(N) Hakrilas Hera gjesper 🙂 Bildet ble tatt 27.08.2020.

 
 

Elvis gjesper 🙂 Bildet ble tatt 20.04.2020.

BILDER FRA HENGEKØYETUR 26.06.2020 :)

26.07.2020 var det en av de varmeste sommerdagene i Trondheim, og vi hadde bestemt oss for å dra ut til sjøen.
 
 
Siden både mannen min og jeg har hengekøye bestemte vi oss for at i sommer skulle vi dra ut for å “henge”.
 
 
Kl.19.00 pakket vi ned sakene våre (hengekøyer, liggeunderlag, soveposer, noe å drikke, noe å spise og fotoapparat for å fotografere), og kjørte til et sted som heter Midtsandtangen. Det er et stort offentlig friluftsområde nært sjøen. Det er virkelig kjempefint og idyllisk der.
 
 
På Midtsandtangen friluftsområde er det mange gressplener rundt omkring hvor folk kan sitte på, det finnes en strand for de som foretrekker det, de har de en samlingsplass med sitteplasser under tak. Der finnes noen sittegrupper hvor folk skal slå seg ned. Det er også en stor grill der som besøkende kan bruke. Midtsandtangen friluftsområde er populært om sommeren 🙂
 
 
Da vi kom var det ingen der, og vi hang opp hengekøyene våre i samlingsplassen under taket. Vi koste oss, og det var en kjempeflott og nydelig sommerkveld. Igjen var vi kjempeheldig å få se en kjempenydelig kveldshimmel og en vidunderlig solnedgang.
 
 
Vi la oss opp i hengekøyene våre, lå og pratet, fotograferte og virkelig nøt den kjempefine sommerkvelden 🙂
 
 
Etter hvert kom det ca.8 gutter i alderen 25-30 år som også tenkte å overnatte under tak på samlingsplassen. Guttene var fremmedspråklige. Midtsandtanken Friluftsområde er offentlig område som alle kan bruke, og da kunne vi ikke nekte dem det. Noe av guttene i gjengen røykte. Et par av dem hadde vannpiper. Jeg har selv røyket, og jeg reagerte på lukten. Dette var ikke vanlig tobakklukt. Lukten var så kvalmende søt. Dette var nok kat de røykte. Guttene var stille, men røyklukten var kvalmende å ligge og kjenne på.
 
 
Knotten begynte også å bli litt vel plagsom innpåslitne. Vi var for sen til å få tak i oss myggnetting, fordi det var utsolgt over hele byen. Det var vår egen dumhet at vi ikke tenkte på å anskaffe oss myggnetting i god tid før sommeren.
 
 
Kl.01.30 gav vi opp pga den kvalmende røyklukten og plagsomme knotten, og vi kjørte hjem.
 
 
Uansett hadde vi en kjempekoselig kveld, og vi koste oss og slappet av. Det å ligge å hengekøyen og se på solnedgangen over havet er ren meditasjon, og det er som om tiden står stille 🙂
 
 
Ønsker å vise dere noen bilder som jeg tok, og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Kjempefin ettermiddagshimmel med sol over Midtsandtangen 🙂

 
 

Kjempefin sommerhimmel 🙂

 
 

Måsen på lyktestolpen 🙂

 
 

Måtte bare ta bilde av den kjempefine kveldssolen som speilet seg i Trondheimsfjorden 🙂

 
 

Ingenting er som en magisk solnedgang hvor bokstavelig talt tiden står bom stille 🙂

 
 

Utsikt fra hengekøya 🙂

 
 

Nattehimmelen over Midtsandtangen Friluftssenter 🙂

BILDER FRA UTFLUKT TIL SJØEN OG FJÆRA 01.06.2020 :)

Etter en nokså kjølig mai så håpet vi blåfrosne Trøndere på at juni måned skulle bli bedre værmessig sett. Det ble det så aboslutt Nesten 4 uker med sol og varme. Det skal jeg si var etterlengtet 🙂
 
 
Mannen min og jeg benyttet anledningen om ettermiddagen/kvelden og i helgene å dra ut til sjøen. Vi har funnet oss et paradis i fjæra ved sjøen. Det er kjempenydelig der 🙂 Når vi er der tenner vi bål, vi nyter solen, nyter lyden av bølgeskvulp, nyter lukten av sjø og fjære og nyter synet av magisk kveldssol og solnedganger. På utfluktene våre til fjæra og sjøen har vi fått fotografert fine motiver 🙂
 
 
Av og til drar vi dit alene, og av og til får vi med oss andre av våre venner dit. Vi har gjerne med oss en god kopp te/mineralvann og noe frukt å spise.
 
 
I juni har hadde vi flere kjempekoselige ettermiddager og kvelder i fjæra på godværsdagene vi hadde, og vi storkoste oss 🙂 Det å være ved sjøen er ren og skjær meditasjon, og det å sitte å høre på bølgeskvulpet fra sjøen som slår mot land er meditasjon i seg selv. Når man ser en kjempefin kvelssol og solnedgang er det som om tiden står stille.
 
 
01.06.2020 hadde mannen min, jeg og en sangervenninne fra koret en kjempekoselig utflukt til fjæra og sjøen. Ønsker å vise dere noen bilder som jeg tok på utflukten vår 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Første etterlengtet sommerkveld 01.06.2020 og utflukt til fjæra og sjøen 01.06.2020 🙂

 
 

Bildet tatt fra fjæra der vi var 🙂

 
 

Ingenting er som en vakker sommerkveld ved sjøen 🙂

 
 

Lyden av bølgeskvulp og sjøen som slår mot land er meditasjon 🙂

 
 

Fikk fanget et bilde av de to måsene som fløy over oss 🙂

 
 

Båltenning i fjæra 🙂

 
 

Vi fikk se en kjempefin kveldssol da vi var på utflukten vår 🙂

 
 

Ikke minst fikk vi se en kjempenydelig og magisk solnedgang 🙂

 
 

Et hjerte som skal minne oss om at alt blir bra igjen <3 🙂

MITT OPPHOLD PÅ SYKEHUSET PGA GULE STAFYLOKOKKER I ET SÅR!

Vi skriver 03.08.2020, og hverdagen er tilbake for mange av oss etter en etterlengtet sommerferie 🙂
 
 
Sommerferien har gått alt for fort, og ukene har fløyet av gårde. Selv har jeg tatt meg en god pause fra blogg, men nå kjenner jeg at motivasjonen er tilbake igjen. Om sommeren blir blogging for min del nedprioritert.
 
 
Jeg skal forteller om sommerferien min 2020 i blogginnlegg, samt dele noen bilder jeg har tatt i ferien 🙂
 
 
30.06.2020 ble jeg operert i venstre hånd. Jeg hadde vært plaget med at pekefinger og lillefinger hoppet ut av ledd. Det skjedde flere ganger i døgnet, og det hendte ofte at fingrene hoppet ut av ledd når jeg spilte fløyte. Røntgenbilder viste slitasje i leddene til pekefinger og lillefinger.
 
 
Operasjonen gikk kjempebra, og det var på tide at noe ble gjort. To uker etter operasjonen skulle jeg ta stingene, og det var litt rødt og betent. Trodde det var fordi stingene satt godt at det var rødt.
 
 
Ca. en uke etter stingene ble tatt var såret hovent og rødt, og jeg kontaktet fastlegesenteret. Ble satt på en antibiotikakur, og legen sa at jeg ville merke at betennelsen skulle begynne å gå tilbake om et par dager. Det gjorde det ikke.
 
 
Fredag 24.07.2020 tok jeg kontakt med legesenteret igjen, og legen sendte meg ned til St. Olavs Hospital for å få tilsyn på såret av en ortoped.
 
 
Kom ned på St. Olavs Hospital, og jeg var 100% sikker på at ortopeden kom til å si at såret så bra ut for så å sende meg hjem. Det gjorde hun ikke. Jeg ble lagt inn, og det ble bestemt operasjon samme kveld. Fikk lov til å gå hjem en tur for å pakke klær, og beskjed om å møte på ortopedisk elektiv avdeling.
 
 
Jeg gikk hjem, pakket sekken min og gikk ned på sykehuset. Møtte opp på avdelingen. Der ble jeg tatt imot av en kjempekoselig sykepleier, og jeg ble vist til rommet jeg skulle ha. Måtte ta på meg sykehusklær, og vente på at operasjonsstua ringte opp på avdelingen for å si fra at det var klart.
 
 
Ca. kl.20.00 ble jeg trillet ned på operasjonssalen, og de skyldte og renset såret. Det ble også tatt sårprøver av såret. Kl.21.00 ble jeg trillet inn på overvåkningen hvor jeg lå i litt over en time før jeg fikk komme opp på avdelingen.
 
 
Fikk beskjed om at jeg måtte være på sykehuset til og med mandag 27.07.2020, for jeg skulle ha antibiotika intravenøst 4 ganger om dagen kl.24.00, kl.06.00, kl.12.00 og kl.18.00. Første dose med antibiotika fikk jeg kl.24.00.
 
 
Lørdag morgen 25.07.2020 ble jeg vekket kl.06.00 hvor jeg fikk morgendosen min med antibiotika. Kl.10.30 kom legevisitten. Ortopeden sa såret var betent, og det var viktig at jeg fikk antibiotika intravenøst. Jeg fikk lov av ortopeden til å gå meg turer ut hvis jeg ville mellom antibiotikakurene.
 
 
Om ettermiddagen gikk jeg meg en tur hjem, og det var kjempegodt. Var hjemme til mannen min og kattene noen timer før jeg gikk tilbake på avdelingen.
 
 
Søndag 26.07.2020 gikk jeg meg en lengre tur etter frokost, og det var kjempegodt å gå en tur 🙂 Da jeg fikk antibiotikakuren kl.12.00 gjorde det vondt der venflonen satt, og sykepleieren fortalte at antibiotikaen man får via venflonen er nokså strek slik at den tærer på årene. Man må sette inn ny etter et par dager. Siden jeg har vanskelige årer måtte jeg ned på operasjonsstuen for å sette inn ny venflon der. Det gikk bra.
 
 
Om ettermiddagen gikk jeg meg også en tur hjem før jeg gikk tilbake på avdelingen. Bare det å få gå en tur ut er kjempegodt når man ligger på sykehus, og jeg var jo ikke dårlig på den måten.
 
 
Mandag 27.07.2020 kom legevisitten kl.10.30, og det var ortopeden som opererte meg som kom. Hun fortalte at det var gule stafylokokker i såret, og jeg fikk respekt på en nokså har antibiotikakur i tablettform som jeg har tatt frem til i dag.
 
 
Tablettene er kjempeharde for magen, og jeg har vært mye kvalm pga antibiotikaen. Har ikke hatt så mye matlyst, men har tvunget i meg mat fordi man må. I morgen 04.08.2020 skal jeg til fastlegen, og er jeg heldig kan det være at jeg får ta stingene. Hvis ikke blir det sårskift, og at stingene kan fjernes på fredag. Er temmelig sikker på at jeg har fått bukt med betennelsen. Takk og lov 🙂
 
 
Har ikke fått trent overkropp, men det venter jeg med frem til jeg har tatt stingene mine. Jeg har fått trent underkropp og gått på tredemølla da 🙂
 
 
Har tatt noen bilder som jeg vil dele med dere før og under sykehusoppholdet.
 
 

Såret som var betent.

 
 

Rommet som jeg hadde mens jeg var på sykehuset.

 
 

Sykehussenga var ikke den beste jeg hadde kjent.

 
 

Nyoperert hånd hvor de renset og drenerte ut såret.

 
 

“Følgesvennenn” min som jeg hadde (intravenøsstativet) mens lå på sykehuset.

 
 

Antibiotika og væske intravenøst.

 
 

Venflonen i armen som jeg hadde.

 
 

Utsikten fra vinduet på rommet jeg hadde på sykehuset.

 
 

Meg selv klart til å dra hjem mandag 27.07.2020.

 
 

Skifte av bandasje før hjemreise, og det var godt 🙂

 
 

Antibiotikaen jeg har tatt.

VÅR 17.MAI I ORD OG BILDER <3 :)

Det har blitt 20.05.2020, og 17.mai er over for i år. Jeg gleder meg alltid til 17.mai, for jeg synes dagen er en kjempekoselig dag. Jeg elsker å ha på meg bunaden min, og jeg bærer bunaden min med stolthet <3 🙂
 
 
Selv om mannen min og jeg ikke har unger har vi likevel planer sammen familie og venner 17.mai. Begge to liker 17.mai, og vi synes 17.mai er en viktig dag. Tidlig på dagen når det er 17.mai ser vi på toget hvor eldste ungen til min niese går sammen klassen sin.
 
 
Kl.13.00 bruker vi å dra ned til sentrum for å se på borgertoget. Om ettermiddagen pleier vi å være på besøk til familie eller venner av oss til grilling eller kaffeselskap.
 
 
I år var det merkelig å våkne opp 17.mai, for det var en rar dag hvor ting ikke var som det pleide. Følte det som en tomhet jeg aldri har kjent på før.
 
 
Det var stille i gaten og i nabolaget ellrs. Normalt sett på en 17.mai hører vi lyden av slagverk og marsjerende korpsmusikanter i det fjerne etter flaggheising på sykehusområdet.
 
 
Vi stod opp kl.08.00, og hang opp flagget. Kokte oss kaffe, og hadde en avslappende morgen 🙂 Satte på 17.mai-sendingen fra TV2, og da kom jeg litt i 17.mai-stemning. Etter TV2 var ferdige med programmet sitt slappet vi av med 17.mai-sendingen fra NRK 1. Da kom jeg i 17.mai-stemning, og da fikk jeg følelsen som jeg bruker å ha 17.mai med litt småkribling i magen 🙂
 
 
Kl.13.00 da hele Norge skulle synge Nasjonalsangen “Ja, vi elsker” sammen ble det en sterk følelse. En sterk følelse av fellesskap og kjærlighet til hverandre, og kjærlighet til Norge som nasjon.
 
 
Det var rørende å se på Kongefamilie når de dro ut til folket. Du verden for en kjempeflott Kongefamilie vi har <3 🙂
 
 
17.mai-sendingen på NRK 1 gjorde at jeg fikk en kjempefin 17.mai-stemning 🙂
 
 
Kl.16.00 gjorde vi oss klar, for kl.17.00 var vi invitert på 17.mai-middag og kaffe hjemme hos et vennepar av oss. Tenkte å ha på bunaden min, og jeg hadde gledet meg til å ha den på. Det kunne jeg bare glemme 🙁
 
 
Ble kjempelei meg da jeg innså at bunaden min måtte henges tilbake i skapet. Ikke fordi at bunaden var for trang. Stakken på bunaden falt rett ned da jeg tok på hektene, og stakken var alt for stor. Vesten var slamsete og stor, og den var ikke fin på meg en gang. Da ble jeg kjempelei meg 🙁 Slukøret måtte jeg henge tilbake bunaden i skapet, men trøsten er at skjorta er strøket ferdig til neste år 🙂 Ha, ha, ha 🙂 Jeg valgte å ha på meg en kjole jeg kjøpte i februar.
 
 
Vi hadde en kjempekoselig ettermiddag og kveld hos venneparet vårt, og vi fikk servert god middag, kaffe og pavlova. Satt og pratet og koste oss 🙂
 
 
17.mai ble en kjempekoselig 17.mai <3 🙂
 
 
Ønsker å vise dere noen bilder som jeg tok, og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Pyntet med 17.mai-lys på salongbordet 🙂

 
 

Pyntet med 17.mai-lys på spisebordet 🙂 Jeg elsker å pynte opp til de forskjellige høytidene 🙂

 
 

17.mai pyntet vi opp med grønt løv og flagg, og det ble kjempefint p verandaen 🙂

 
 

17.mai-pynt på verandaen vår 🙂

 
 

Det Norske flagget i rødt, hvitt og blått 🙂

 
 

17.mai-bilde av godpusejenta mi Hera <3 🙂

 
 

Pavlovakaken som venninnen vår hadde bakt til vi kom 🙂

BILDER FRA KJEMPEKOSELIG UTFLUKT TIL FJÆRA VED SJØEN :)

I midten av april hadde vi en ukes tid med sol og godt vær, og det måtte vi selvsagt utnytte.
 
 
På slike solfylte dager liker vi å ta turen ned til sjøen, og vi har en fast plass hvor vi buker å dra.
 
 
19.04.2020 fant vi ut at vi skulle ta turen til fjæra på stamstedet vi buker å dra. Stedet ligger ca. 25 minutter å kjøre litt utenfor Trondheim. Vi fikk med oss en korvenninne av oss som ikke var sein å be.
 
 
I fjæra tente vi bål, og satt og pratet. Har med oss hver vår stol, ett pledd (hvis det blir kjølig) og en kopp te/kaffe/frukt m.m. Vi fikk oppleve en kjempefin og magisk kveldshimmel, og magisk solnedgang 🙂
 
 
Bare det å sitte og høre på bølgeskvulp, høre sjøfuglene, se en kjempefin kveldhimmel og en magisk solnedgang gjør at tiden står stille, og man er på en måte i evigheten <3 🙂 Jeg kunne ha sittet i flere timer å nyte de magiske øyeblikkene det er å være i fjæra ved sjøen en vakker vårkveld 🙂
 
 
Tok noen bilder jeg ønsker å dele med dere 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Det var en kjempefin aprilkveld vi hadde 🙂

 
 

Kjempegodt å varme seg ved bålet 🙂

 
 

Måser er fugler som hører hjemme ved sjøen ja 🙂

 
 

Ved sjøen hører måseskrik hjemme 🙂

 
 

Magisk å sitte og se på en kjempefin og vakker kveldshimmel når solen er i ferd med å gå ned 🙂

 
 

Kveldssolen lager et maleri på himmelen og i sjøen med kjempenydelige farger, og det er som om tiden står stille 🙂

DETTE ER MIN VÅR, OG ENDELIG ER JEG MED I “TEAM JEG LIKER” KULL 10 :)

Så har vi kommet til mai måned, og landet holder på å åpnes litt etter litt fra koronastegning. Jeg tror de fleste ser frem til det. Håper bare at folk følger helsemyndighetenes råd om avstand m.m, og folk i samme rom. Regner med hvis smitten øker nå kan vi risikere at vi får restriksjoner igjen, og derfor håper jeg inderlig at alle gjør som vi får råd om.
 
 
Jeg beundrer alle lærere og alle de yrkesgrupper som brått fikk en bratt læringskurve når det gjelder digitalt verktøy i jobbene sine som f.eks. lærere som måtte ha hjemmeskole med elevene sine og prester som streamet gudstjenester over nettet.
 
 
Snakket med ei som jobber som lærer i ungdomsskolen. Hun fortalte at hun fort lærte at det ikke var lurt å ha alle elevene inne samtidig på det digitale læringsverktøyet som skolen bruker. Hun fortalte at der måtte hun ta inn en gruppe av elevene. Jeg tror dette at lærerne måtte ha undervisning på nettet har gjort at de har funnet både styrker og svakheter med læringsverktøyet de bruker.
 
 
17.mai står foran oss, men i år er barnetogene avlyst. Selvsagt er det kjempetrist, og særlig for ungene siden 17.mai er ungenes dag. Skal dagen bli en fin Nasjonaldag er det vi voksne som må gjøre 17.mai fin for ungene. Hvis vi voksne sprer negativ stemning om at 17.mai blir en trist dag, vil også ungene kjenne den negative stemningen. 17.mai blir slik vi ønsker den skal være.
 
 
Jeg håper av hele mitt hjerte at alle barnefamilier og alle som feirer 17.mai får en kjempefin feiring av Nasjonaldagen vår <3 🙂 Sammen skal vi gjøre Nasjonaldagen til en positiv dag 🙂
 
 
Jeg ble operert i tåa for halux valgus 23.03.2020, og mandag 04.05.2020 fikk jeg fjernet bandasjen. Det var kjempegodt 🙂 Tå var kjempefin, og den var helt rett. Det har den ikke vært på mange år! Den var hoven og tykk etter operasjonen.
 
 

Bildet av tåa mi tatt da jeg skulle skifte bandasje 🙂

 
 
Nå jobber jeg med å myke opp tåleddet, og det gjør jeg med å gå på foten. Jeg har på meg joggesko, og går frem og tilbake over gulvet for å myke opp tåleddet mitt. Utendørs må jeg ha på meg en spesialsko, for jeg får ikke på meg utesko på foten.
 
 
Innendørs får jeg nå på meg adidasslippersene mine, og jeg får til å gå med dem. Jeg kjenner at tåa er stiv i leddet ja, men det er ikke rart. Ortopeden satte inn 4 små skruer i hælbeinet. Ja, ja, ja 😀 Jeg har ingen skrue løs nå 😀 Ha, ha, ha 😀
 
 
Jeg gleder meg kjempemasse til å få på meg vanlige sko, og til at jeg får begynt å gå turer utendørs 🙂 Det skal bli kjempeherlig 🙂
 
 
Da Norge ble stengt pga koronapandemien ble jo treningssalen hos fysioterapeuten og treningssennteret stengt. Før jeg ble operert i foten gikk jeg trimturene mine ute, og jeg begynte med en gang med hjemmetrening med utstyret jeg hadde tilgjengelig som flasker med vann, treningsstrikk og gymmatte. Hvis jeg hadde ventet med å komme meg i gang med hjemmetrening er jeg stygt redd for at jeg hadde kommet inn i en vondt sirkel. Jeg ble inspirert av å se på forskjellige treningssnappere og instagrammere sine videoer, og hentet tips til hjemmetrening fra dem.
 
 
Mannen min og jeg gikk til anskaffelse, og vi kjøpte tre sett med vektmanualer, og jeg kjøpte to lengre treningsstrikk som kalles for power band. De strikkenene kan du få motstand når du kjører knebøy, markløft, stående roing m.m. Det var en super investering til hjemmetreningen. Derfor har hjemmetreningen min gått kjempebra.
 
 
Jeg trente helt frem til jeg ble operert i foten 23.03.2020, og hadde en pause på 1 1/2 uke pga operasjonssmerter i tåa. Etter 1 1/2 uke fikk jeg til å gå på foten inne med en spesialsko som jeg hadde, og da klarte jeg å komme i gang med gåtrening for å få kroppen i aktivitet. Satte meg på en stol og gjorde styrketrening med strikkene og vektene.
 
 
Etter hvert begynte jeg å gå raskere og i et høyere tempo med spesialskoa, og jeg klarte å gå 100-200 ganger frem og tilbake over stuegulvet. Det er 8 meter fra veranadadøre til kjøkkenvinduet. Så klarte jeg etter hvert å gå 450 meter frem og tilbake. Det blir tilsammen 3,6 km. Klarte å gå i raskt tempo slik at jeg kjente pulsen. Takket være spesialskoen klarte jeg å komme meg i gang med gåing i raskt tempo.
 
 
11.04.2020 var jeg endelig tilbake der jeg slapp med gåøktene mine over stuegulvet med spesialskoen på, og jeg kom meg opp i å gå 450 x 8 m = 3,6 km i rakst tempo. Da var jeg stolt, og etterpå gjorde jeg styrketrening med strikkene og vektene mine. Det var kjempeherlig 🙂 Siden 11.04.2020 har jeg gått frem og tilbake over stuegulvet (3,6 km) i raskt tempo hver dag. Bruker ca. 35 minutter, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Søndager tar jeg fri. Jeg gjør styrketrening 3-4 dager i uka. Det er kjempeherlig 🙂
 
 
Må ærlig innrømme at jeg gleder meg til at treningsrommet til fysioterapeuten og treningssenteret åpner igjen. Som fysioterapeuten sa det så er hjemmetreningen jeg har hatt vedlikeholdstrening for å holde seg i form, og det blir lettere å komme seg i gang på treningssenteret når man har trent jevnlig gjennom disse ukene 🙂
 
 
Nå går jeg til fysioterapeut for å få treningsøvelser for å myke opp tåa, og det er godt 🙂
 
 
Når det gjelder vekta var jeg bekymret for vekta skulle gå oppover når jeg ikke fikk trent som jeg var vant til, men jeg har vært stabil. Har gått ned 2 kg, og det er ikke bra. Jeg må passe på at jeg får i meg nok mat slik. Vet jo at det tar 2 år før kroppen stabiliseres etter en slik vektnedgang som jeg har hatt, og jeg er kjempestolt for at jeg har greid å holde vekta stabil 🙂
 
 
Har tatt en utfordring, og det er å bli med i teamet til Anette Marie Antosen som heter for “Team Jeg Liker”. Anette Marie har denne bloggen: http://www.anettemarie.no/. Hun stilte i bikini fitness selv, og etter hun selv stilte opprettet hun det første kullet i “Team Jeg Liker”. Har fulgt med på alle kullene til “Team Jeg Liker”, og jeg har blitt inspirert. Jeg ble utrolig inspirert over jentene som var med i “Team Jeg Liker” sin “Vekt Jeg LIker”. De var til stor motivasjon for at jeg også begynte å like trening 🙂
 
 
Jeg søkte om å få bli med i i 2016, men da turte jeg ikke. I april 2020 så jeg en annonse om at “Team Jeg Liker” skulle starte “Team Jeg Liker” kull 10″ ett onlinekull meldte jeg meg på 🙂 Det var nå eller aldri fant jeg ut.
 
 
Jeg sendte en søknad om å få bli med, og jeg fikk plass 🙂 I teamet er vi over 50 stk fra 18 år og oppover. Vi er også noen voksne på min alder, og det er kjempeflott 🙂 Alle kommer fra forskjellige deler av landet 🙂 Vi har alle forskjellige mål med hvorfor vi ville være med i “Team Jeg Liker”.
 
 
Målet mitt med at jeg meldte meg på “Team Jeg Liker” er å få lære mer om kosthold og trening. Jeg trenger hjelp til å ha en diettplan for å holde vekta mi stabil. Coachen som har utformet kostplanene våre har 20 års erfaring. Alle vi som er med på teamet har diettplaner som er tilpasset oss personlig. Min diettplan er tilpasset meg og mine forutsetninger.
 
 
Selv har jeg valgt at jeg kan ha en dag i uka hvor jeg kan unne meg noe godt. Det er fordi at jeg skal ikke ned i vekt, men holde vekta stabil slik at kroppen min kan venne seg til den nye vekten. Ett av målene jeg har er å øke treningsøktene mine fra 3 dager i uka som jeg har gjort nå til 4 dager i uka. Jeg har jo et lite ønske om at jeg kan få litt muskler i løpet av disse ukene jeg er med i teamet 🙂
 
 
Hvis noen trodde at diett er lite mat må de tro om igjen. Selv har jeg hatt problemer med å få i meg all maten, for det er så mye.
 
 
Begge coachene Anette Marie og Christian er supre, og de motiverer oss hele tiden på onlinegruppa vår med gode ord, tips og råd. Hvis det er noe kan vi alltid ta kontakt med dem.
 
 
Jeg har laget en facebookside som heter: “Aldri for sent”. Den kan dere finne her: https://www.facebook.com/Aldri-for-sent-Toril-sin-livsstilsside-108981464145671/?__tn__=%2Cd%2CP-R&eid=ARD-EcAyRPVBgS1EsrHs5RJ2hB5K2r0s3vLb-XW2cij471DbvNa6sMYVCChaJfxxTSa0Yu5IvHTF_2WJ
 
 
Facebooksiden jeg har opprettet vil handle om livsstil, helse og trening, og jeg håper at andre kan bli inspirert av meg slik har blitt inspirert fra andre. Der vil jeg dele treningsvideoer, oppskrifter m.m som jeg håper inspirerer andre.
 
 
Har også opprettet meg en ny instagramkonto som er i tilknytning til facebooksiden. Her er instagramprofilen min: https://www.instagram.com/aldri_forsent/
 
 
Dere er hjertelig velkommen til å følge meg på facebooksiden og på instagramprofilen min 🙂
 
 
Jeg vil beklage mitt fravær fra bloggen, men smertene etter operasjonen i tåa har vært vond, og det har tappet meg for krefter. Blogging har da blitt nedprioritert. Nå er jeg tilbake igjen med friskt mot 🙂
 
 

Et bilde jeg tok av spesialskoen min og krykkene mine før jeg skulle ta en gåøkt over stuegulvet 🙂

 
 

Bildet ble tatt mens jeg satt og ventet på å få komme inn på røntgen av tåa 🙂

OPERERT I FOTEN MIN, OG JEG HAR BRAKKESYKEN!

Som dere har sett har jeg ikke blogget på over en uke. Grunnen til det er fordi jeg ble operert i foten 23.03.2020. Ble operert for hallux valgus som er en skeivstilling i tåa. Den hallux valgus jeg hadde var arvelig, for flere av søskenbarna mine og to av mine tremenninger har blitt operert for det samme.
 
 
Selve operasjonen gikk kjempebra, og det var på tide operasjonen ble gjort. Siden røntgenbildet ble tatt var det mer skeivstilling i tåa enn hva det var.
 
 
Jeg ble operert kl.07.50 mandags morgen, og det ble gjort på Aleris Rosenborg. Mannen min kom og hentet meg kl.10.00, og jeg installerte med på sofaen med den nyopererte foten på ei pute.
 
 
Etter jeg kom hjem lå jeg på sofaen og sov. Jeg er den typen som må sove når jeg har smerter. Utover ettermiddagen/kvelden kom smertene, og jeg skal hilse å si jeg hadde smerter. Den typen smerte jeg kjente var rett og slett beinsmerte. Ortopeden har jo laget et brudd i beinet til tåa, og satt inn stålskruer! Nå kan ingen beskylde meg for å ha noen skruer løs 🙂 Ha, ha, ha 😀
 
 
De første 15 dagene skal jeg sitte med foten høyt på en pute, og jeg skal kjøle ned med ispose. Har fått en spesialsko som jeg skal ha på meg. Får ikke lov til å belaste for fullt før etter 5-6 uker.
 
 
Jeg har hatt kjempevondt etter operasjonen ja, og jeg har ikke hatt overskudd til å gjøre så mye. Det var først på onsdag og i går at jeg sov hele natten igjennom uten å våkne med smerter. Når jeg våkner har jeg vondt, for da er jeg stiv.
 
 
I går og i dag fikk jeg til å gå forsiktig ned på bakre del av foten. Når jeg sitter i sofaen sitter jeg med foten på puta, og har har ispose over.
 
 
Jeg er glad for at jeg ikke visste hvor vondt denne operasjonen var, for det var en smertefull operasjon!
 
 
Passer fint at det er “koronakarantene” på oss, for jeg må pent nøtt ta det med ro.
 
 
Dagene siden mandag 23.03.2020 har bestått i å sove når smertene har vært som verst. Jeg har lest bøker, lest blader, høre på musikk, løse kryssord, strikke, se TV og se filmer på PC.
 
 
Jeg kjenner brakkesyken har nådd meg, og den nådde meg ca. 4 timer etter jeg kom hjem fra operasjonen. Savnet etter å trene er kjempestor! Nå har jeg kun 3-4 uker igjen før jeg kan begynne å trene skikkelig igjen! Det blir lange uker! Lover at jeg blir ikke sen om å begynne og trene når ukene har gått, og jeg har vært på kontroll til ortopeden.
 
 
Normalt sett bruker det å være utstilling i Trondheim hver plamehelg. Det Trønderkatten som pleier å arrangere utstillingen, men pga koronakrisen ble den avlyst. Siste helgen i april skulle jeg også på en stor utstilling som heter for Scandinavian Winner Show. Den skulle arrangeres på Dal i Letohallen. Utstilling der ble også avlyst pga koronaen.
 
 
Vi katteutstillere støtter klubbene som har avlyst og må avlyse kommende utstillinger. Tankene våre går til de klubbene. Klubben jeg er med i skal arrangere vår utstilling i juli, men vi avventer til etter påske for å se om vi har kapasitet og mulighet til å arrangere utstillingen.
 
 
Nå står påsken for døren, og mannen min har begynt påskeferien. Planen for morgendagen er at mannen min og broren hans skal gå en tur. Om ettermiddagen skal vi på bursdagskaffe til broren til mannen min. Han fylte år i går. I disse koronatider er mannen min og jeg har bestemt av i treffer de samme menneskene som vi har gjort etter tiltakene begynte. Når vi er sammen så er vi toppen 4 stk samlet, og vi sitter med god avstand.
 
 
I påsken skal vi ta det med ro, slappe av, kose oss og lade batteriene. Mannen min kommer til å gå noen turer i marka. I morgen skal vi prøve å få pyntet opp til påske med gule lys, gul påskedyk og påskepynt.
 
 
Nå for tiden får søsteren min og jeg heller ikke besøkt min mor på omsorgsboligen, men vi hører fra pleierne at det går bra med henne. Tenkte å ringe på telefonen på omsorgsboligen for å prate med henne i morgen. Hun setter kjempestor pris på at søsteren min og jeg ringer henne for å prate med henne <3 🙂
 
 
Hos oss har det vært surt og kaldt de siste dagene. Vi har hatt regn og snø, og dag blåste det. Jeg så på værmeldingen av det var meldt varmere neste uke, og det blir kjempeherlig 🙂 Ser virkelig frem til våren nå ja. Trøsten er at snøen som har kommet er med på å smelte den gamle snøen.
 
 
Det var en liten fredagsoppdatering fra meg denne fredagskvelden 🙂 Jeg håper dere har en kjempefin fredagskveld, og ønsker dere alle ei kjempefin og god helg <3 🙂
 
 
Her kommer noen bilder som jeg har tatt, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Nyoperert fot med siste mote på sko 🙂

 
 

Leste ut denne boken, og den anbefales på det varmeste 🙂 Boken tok ting på kornet ja 🙂

 
 

Strikketøyet er godt å ha, og nå holder jeg på å strikke votter med kattemønster på 🙂

FRODITH SIN FARGEUTFORDRING :)

in bloggveninne Frodith har en fotofargeutfordring: https://frodith.blogg.no/psykolog-frodith-kommer-med-tiltak-utfordring.html, og jeg er med på den 🙂
 
 
Fargen jeg har valgt i dag er turkis 🙂
 
 

Bilde av meg selv på konfirmasjonsdagen min 02.05.1981 i min turikse “Gager-jakke” og turkise kjole 🙂 Følte meg kjempestolt ja 🙂

 
 

I mange år var jeg trener for barn og ungdommer i turn, og jeg var med som trener på mange turnstevner. I 1987 var det “Ungdommens Landsturnstevne” i Mandal, og jeg var med som leder for turnjenter fra Trondheim (i alderen 13-16 år). Bildet er tatt under fellestroppoppvisningen på stadion den siste dagen, og antrekket for gymnastene var turkis turndrakter 🙂