Som uføretrygdet vet man at det kan være trangt om økonomien, og særlig hvis man bor alene. Da er vi som er gift eller samboere i en mye bedre situasjon, selv om man merker at man ikke har den inntekten som man en gang hadde.
Uansett hvilken situasjon man finner seg i må man ta tæring etter næring. Da jeg ble uføretrygdet fant jeg ut at jeg måtte slutte å røyke, og det har jeg spart mye penger på. Førsteprioriteten er å betale regningene sine før man bruker noe annet. Alt handler om planlegging! Det gjelder både for den som er i fast jobb og de som har uføretrygd.
Jeg får kjempevondt inni meg når jeg hører de som er uføretrygdet slite med økonomien, men det er ikke lett å være alene når man er uføretrygdet. Kanskje har man ikke opparbeidet seg nok slik at man får minstetaksten utbetalt. I slike tilfeller har man krav på å få innvilget penger til livsopphold og evt. stønad til bolig. Dette er selvsagt behovsprøvd, og hver Kommune i Norge har egne satser for hvor grensen går før man kan få innvilget stønad til livsopphold og bolig.
Uansett om man er i fast jobb eller uføretrygdet har man ansvar for økonomien sin, og for å prioritere det viktigste som er regninger.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg får vondt langt inni hjertet mitt når jeg hører om de som er uføretrygdet som sliter med å få økonomien til å gå rundt. Man må prioritere det viktigste før man tenker på seg selv. Noen måneder må man bare sutte på tommelen.
Det er først man man ikke betaler husleie, strøm og andre regninger det kan balle på seg og komme ut av kontroll.
Sosiale medier som instagram, blogg og facebook blir brukt til mange forskjellige formål. Blant annet å samle inn penger til gode formål. Da mener jeg gode formål som f.eks. å hjelpe en kreftrammet med hjelp til medisiner. Slike innsamlingsaksjoner er helt legitimt, og greit synes jeg.
Så har du de som tigger om penger til seg selv hvor de forteller at Namsmannen vil komme inn i bildet for å kaste ut noen fra hjemmest. Selvsagt er det vondt når noen blir får varsel fra Namsmannen om at de tar pant i bolig!
Jeg mener det er stor forskjell på å be om økonomisk støtte til et barn som har kreft for å få råd til den rettmessige behandlingen i form av medisiner og til å be om økonomisk støtte for noe man er skyld i selv.
Når en sak har gått så langt som til Namsmannen, har det gått for langt for lenge siden! De har hatt flere muligheter til å ordne opp.
Ved noen anledninger har jeg sett bloggere (voksne bloggere) som tigger etter penger i blogginnleggene sine. I innleggene sine forteller de åpent og ærlig at de har fått varsel fra Namsmannen om utkastelse. De får ikke min økonomiske støtte til å redde seg ut av økonomisk rot som de selv har rotet seg opp i. Kall meg gjerne egoist. Det er ikke min oppgave å hjelpe noen som har kommet opp i økonomisk rot, og som har fått varsel fra Namsmannen. Det de bør gjøre er å kontakte de rette instanser for å motta hjelp, og det kan være hjelp til bostøtte, stønad til livsopphold og en avbetalingsordning til kreditorene. Hvis man gir penger til de som har økonomisk rot vil de aldri lære, og det er å sy puter under armene på dem.
Selvsagt reagerer andre bloggere og lesere på at de bruker bloggene sine til å be om økonomisk hjelp. De kommer med gode råd, men rådene bloggleserne kommer faller ikke i god jord. Den som har bedt om hjelp for å få penger blir fornærmet for å få gode råd. Det var ikke mangel på gode råd fra lesere som anbefalte å kontakte NAV for å be om hjelp til å sette opp budsjett, ta ansvar for sin egen økonomi, ikke være for snill å betale andre familiemedlemmer sine regninger m.m.
Det er kjempetrist, og jeg synes synd på de som har så lite å rutte med, men noe heter å ta tæring etter næring. De som selv har forårsaket rot i sin egen økonomi må ordne opp selv, og særlig når det gjelder voksne mennesker.
Ville dere ha støttet økonomisk en blogger dere ikke kjente i en slik sak?
Bilde lånt: https://ndla.no/nb/node/95862
#samfunn #økonomi #tiggingompengerpåblogg #ansvarforegenøkonomi #penger
Dette var et meget godt innlegg. Jeg er helt enig. Det er en uting å bruke andre til å “forsørge” seg. Det er kun den som er skyldig, som må betale det den skylder. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Noe av det viktigste man kan lære barna sine er faktisk økonomi. Dessverre så er det mange som aldri fikk med seg en slik lærdom i bagasjen, og mange følger i sine foreldre sine fotspor. Er foreldre dårlig økonomisk anlagt, så er det en meget stor sjanse for at deres etterkommere også vil arve det anlegget.
Man trenger en smell innimellom for å lære av sine feil, og noen ganger er det faktisk hjelp i å ikke hjelpe. Jeg er helt klart for å hjelpe mennesker i nød, men opplever ofte at folk ikke er klar for hjelp. De vil bare rote det bort eller rote det til. Gi aldri penger til rusmissbrukere være seg alkohol eller andre stoffer. Disse trenger andre former for hjelp, og mat og klær kan ofte være nok.
Det er bedre å hjelpe dem som har kommet seg litt på vei. En oppmuntring til å fortsette med den gode utviklingen og da gjerne i form av ting de trenger for å forenkle hverdagen, eller for å inspirere til fornuftige fritidssyssler, hobbier, etc.
Det må lønne seg å gjøre det rette
Sist eg ga penger var til ei bekjent som ikke hadde mat til unga sine. Dagen etter var hun på byn og unga måtte spise hos besteforeldra i ei uke. Dette er en del år siden, og eg har aldri mer gitt til noe annet enn Superselma (støtteforening for kreftsyke barn) etter det.
Når man gir penger i god tro og ser det blir misbrukt til enten der måtte være fest eller blogshouts, da gir man ikke flere ganger…
Nei..jeg hjelper ikke folk som tigger på blogg og sosiale medier…Nå har jeg lite å rutte med selv, så har ikke mulighet til det uansett..men jeg syns det er en uting..Det er mange som får vondt av dem, og gjerne vil hjelpe, og tar av sine små midler selv..OG kanskje er det bare tull fra noens side..de har lite penger..men bruker de feil..Så ja..tenker som deg…De må ha noe ansvar selv..og bør be om hjelp andre steder….Vet mange syns jeg er hard når jeg sier det sånn..men jeg blir nesten sint når jeg ser sånne tigger innlegg…Det er noen som “går på” og trer støttende til..men som du sier..de lærer jo ikke noe av det…og runddansen fortsetter…Ha en god dag!
Jeg tenker at dersom en blogger skal motta penger fra meg, så gjør isåfall noe for det. Lag noen videoer eller et slags produkt som jeg kan “støtte”. Slik at jeg heller kan støtte arbeidet med å lage bra innhold, på samme måte som det koster å lese enkelte artikler i avisen.
due: Tusen takk for kjempefin kommentar med innspill på blogginnlegget mitt 🙂
Jeg er helt enig med deg! Dersom det er en organisasjon som dyrebeskyttelsen, røde kors, frelsesarmeen støtter jeg gladelig, men ikke fremmede mennesker som har satt seg selv i en pengeknipe. De har hatt god tid på å ordne opp. Dersom det hadde vært en nær og god venninne så ja. Da hadde jeg stilt opp.
Opplevde noe liknende på 90-tallet. Var sammen med en venninnegjeng, og i den venninnegjengen var det ei som ringte meg 1 1/2 år etter vi mistet kontakt med henne. Hun spurte om å få låne penger. Jeg sa nei, fordi jeg ikke kjente henne så godt. Hun kunne sikkert være til å stole på, men man ringer ikke folk man nesten ikke kjenner for å spørre om å få låne penger.
Ønsker deg en kjempefin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke <3 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Ola: Tusen takk for en kjempefin kommentar fra deg 🙂
Så absolutt om man gjør! Jeg ønsker å hjelpe folk i nød, men da seriøse organisasjoner som Redd Barna, Dyrebeskyttelsen, Bymisjonen etc. Ikke fremmede mennesker som jeg over hodet ikke kjenner personlig!
En gang når jeg traff på en narkoman som satt og tagg penger gikk jeg inn på butikken og kjøpte mat til ham. Han ble kjempetakknemlig 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Doc og Dask: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg 🙂
Det å gi penger til noen man kjenner blir noe helt annet! Jeg også har gjort det, for de kjenner jeg personlig, og vet hvem er. Aldri noen fremmede på nettet som jeg ikke kjenner.
Gir penger til frivillige organisasjoner som dyrebeskyttelsen, Redd Barna og Kirkens Bymisjon m.m, men det er fordi jeg vet at de gjør en god jobb.
Hvis man har så dårlig råd shouter man heller ikke innlegg på blogg tenker jeg.
Ønsker deg en kjempefin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Toini: Tusen takk for en kjempefin kommentar fra deg 🙂
Jeg kan gi penger til noen jeg kjenner godt personlig, men da er det fordi jeg kjenner dem. Mennesker som bruker sosiale medeier til å tigge fordi de selv har stilt seg i en vanskelig situasjon får ikke en krone fra meg.
Jeg er jo selv uføretrygdet, men takk og lov er jeg gift slik at vi har bra med penger både mannen min og meg. Vi har en egen sparekonto som vi setter av penger til ferier hver måned, og vi setter opp budsjett.
På 90-tallet opplevde jeg at ei jeg kom i kontakt med gjennom et par venninner ringte meg etter 1 1/2 år. Da hun ringte lurte jeg på hvorfor hun ringte nettopp meg. Det var fordi hun lurte på om hun kunne få låne penger fra meg. Jeg sa nei jeg, fordi jeg kjente henne ikke så godt.
Voksne mennesker har ansvar for hva de bruker pengene sine til, og når de har kommet i knipe har det hatt god tid på å ordne opp.
Jeg syr ikke puter under armene deres.
Ønsker deg en kjempefin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Stian Tørstad: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg 🙂
Hvis jeg også skulle gi penger eller støtte økonomisk på sosiale medier skal det være en velkjent organisasjon som Redd Barna, Kreftforeningen, Dyrebeskyttelsen, Kirkens Bymisjon. Ikke en fremmed blogger som jeg over hodet ikke kjenner.
Selv går jeg med tanken på å lage en kalender for 2019 med bilder av kattene mine som vennene mine kan kjøpe, og inntekten skal gå til Dyrebeskyttelsen. Det er rett og slett fordi jeg vet at det kommer noen måneder hvor de ikke har kapasitet til å ta imot hjemløse katter som blir dumpet i sommerhalvåret.
Ønsker deg en kjempefin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Sett det selv, og nei.. kommer ikke til å støtte dem. Men kjipt når man må gå så langt å bruke sosiale medier for å få penger…-_-
Nei, det støtter jeg ikke! Støtter heller ikke opp om tiggere, som ofte viser seg å være en del av et større kriminelt nettverk.
Det er mange jeg støtter opp om, men jeg gir ikke “blåøyd”!
Flott innlegg, ha en fin kveld 🙂
Råbra skrevet innlegg snuppa mi;))
Aldri i verden om jeg støtter noen som tigger om penger på nettet. Jeg har også sett sånn tigging. Og jeg reagerte på at noen bruker blogg til å tigge om penger fordi de har stilt seg dårlig økonomisk.
Hvis de har stilt seg i en vanskelig situasjon er det deres plikt å ordne opp. De lærer ikke av at andre hjelper dem med penger.
Jeg har hjulpet en venninne med penger som trengte hjelp. Men til gjengjeld kjenner jeg henne godt. Og jeg vet at du sårt trengte økonomisk hjelp. De pengene fikk tilbakebetalt da hun fikk seg fast jobb. Men det hadde jeg ikke regnet med.
Aldri i verden om de får et rødt øre fra meg. Men noe helt annet blir det med seriøse organisasjoner som du nevner.
Ha en råfin kveld;))
Stooor klem fra Else Marit
Jeg har ingenting imot å støtte gode saker.Jeg støtter diverse dyrevernorganisasjoner,jeg har to fadderbarn i plan,jeg bidrar fast hver måned til norsk folkehjelp og i tillegg bruker jeg å gi et beløp i julegryten til Frelsesarmeen.Tilsammen blir dette et ikke ubetydelig beløp for året.
Men,jeg ville aldri gitt penger til tiggere på blogg,har man blogg og i tillegg shouter innleggene,spiller bingo og røyker så er man ikke fattig.Jeg gir heller aldri penger til “dama med koppen”,har sett altfor mange av disse røyke og jeg har også sett seddelbunker.
Jeg vet ikke så mye om hvor og hva som finnes av økonomisk hjelp å få,men min mening har alltid vært at har man en fast inntekt vil man alltid komme seg ajour med gjelda,det er et snakk om prioriteringer.
Ha en nydelig søndag,Dixirose 🙂 Hilsen synskepeggy.
Sandra Marie: Tusen takk for kjempefin kommentar på blogginnlegget mitt!
Jeg er helt enig med deg. Det å tigge penger på sosiale medier som facebook, blogg eller instagram hører ikke hjemme.
Selvsagt er det trist at noen sliter så fælt med økonomien, men når de selv har satt seg i den situasjonen de har, har de hatt godt tid til å ordne opp.
Ønsker deg en kjempefin mandagsettermiddag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Lillja.blogg.no: Tusen takk for kjempefin kommentar med innspill på blogginnlegget mitt 🙂
Det hører ikke hjemme å tigge om penger fra andre på sosiale medier som blogg, instagram og facebook. Har man satt seg i en økonomisk dårlig situasjon syr ikke jeg puter under armene på noen jeg ikke kjenner.
Jeg har hjulpet en venninne en gang, men det blir noe helt annet når jeg kjenner vedkommende.
Har man satt seg i en dårlig økonomisk situasjon må de ta ansvar for det de holder på med, og de har hatt god til å ordne opp!
Ønsker deg en kjempefin mandagsettermiddag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Else Marit: Tusen takk for kjempekoselig kommentar fra deg Else Marit-vennen 🙂
Jeg er helt enig med deg. Støtter heller ikke, og jeg mener at hvis de har stilt seg i en vanskelig økonomisk situasjon skal de ordne opp selv. De lærer ikke av å få sydd puter under armen.
Jeg også har hjulpet en venninne med penger som trengte dem, men nære venner er noe helt annet enn vilt fremmede mennesker på nettet!
Jeg også støtter seriøse organisasjoner som dyrebeskyttelsen, Kirkens Bymisjon eller Redd Barna.
Ønsker deg en kjempefin mandagsettermiddag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
synskepeggy: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg med innspill på blogginnlegget mitt 🙂
Jeg er 100% enig med deg. Det har heller ikke jeg. Støtter opp om Dyrebeskyttelsen, Kirkens Bymisjon og Redd Barna.
Aldri i verden om jeg gir penger til fremmede mennesker som selv er skyld i at de har havnet i økonomiske problemer. De må selv ta ansvar for økonomien sin, og de lærer aldri hvis andre skal sy puter under armene deres.
Jeg har hjulpet en venninne, men en venninne blir noe helt annet enn mennesker man ikke kjenner i det hele tatt!
Det hele er snakk om prioriteringer ja, og for alle sammen er noen måneder tøffere enn andre. Man må ta tæring etter næring.
Ønsker deg en kjempefin mandagsettermiddag, og ei kjempefin og god uke 🙂
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene