Når vi blogger sitter vi trygt bak hver vår PC-skjerm. Noen av oss har valgt å stå frem med fornavn, noen har valgt å stå frem med både for- og etternavn, men noen ønsker å være 100% anonyme.

Hva blogger vi om da? Det er så forskjellig fra person til person. Noen blogger handler om klær, sminke og mote, andre bloggere har en hobby blogg hvor de viser frem kjempefine håndarbeid de har laget, andre har en fotoblogg med kjempeflotte bilder, noen er politisk engasjerte, noen er mammabloggere, noen bloggere velger å stå åpent frem om sine psykiske problemer, noen bloggere står åpent frem og forteller om sine kroniske sykdommer (fysiske plager), og sist men ikke minst noen blogger om familielivet sitt. Det som er kjempefint er at det er plass til alle typer bloggere uansett alder, kjønn og nasjonalitet.

Alle vi som blogger har et mål, og det er at vi ønsker oss lesere på bloggene våre. Det er kjempekoselig å få kommentarer og tilbakemelding på det vi skriver. Vi ønsker konstruktive tilbakemeldinger som gjør at vi blir bedre bloggere. Ikke nok med det. Det som også er kjempekoselig er at vi som bloggere får kontakt med forskjellige andre bloggere, og dét igjen fører til at nye bloggvennskap knyttes noe som gjør at man får inspirasjon til å blogge videre 🙂 Personlig leser jeg bloggene til mine bloggvenner hver dag. Det er fordi det de skriver på bloggene sine gir meg noe, og de har et budskap som de greier å formidle til meg som leser.

I tillegg leser jeg flere andre blogger også som fenger meg, og grunnen til at jeg leser disse bloggene er fordi jeg synes bloggeierne av disse bloggene skriver kjempebra, og de har noe de ønsker å formidle til meg som leser. Disse bloggerne er for meg ærlige og troverdige bloggere, for det de skriver er det hold i.

Jeg har 2 venninner som jeg kjenner personlig som har evner, og deres personlighet er bare det jeg vil si kjempeherlige 🙂 De viser nestekjærlighet til andre mennesker, de viser hjertevarme, de har evnen til å lytte til det de andre sier, de er ydmyke, de har humor, de er ærlige, de har et positivt menneskesyn på mennesker rundt seg, de dømmer ikke andre med evner, deres evner kommer fra hjertet og de har en personlighet som jeg mener er forenelig med det å ha evner. Jeg er ikke i tvil at de har åndelige evner.

Leser fast 3 blogger hvor alle 3 bloggerne har evner (klarsynt, healer, sjaman m.m.).  Felles for disse 3 bloggerne er at de er kjempeflinke til å formidle sine budskap til oss lesere. De skriver på en engasjerende og kjempefin måte som gjør bloggen deres spennende å lese. I tillegg lærer jeg som leser å se ting fra deres side, og det er kjempeinteressant å lese hva de opplever i dagliglivet med sine evner.

Jeg også lest noen andre blogger hvor bloggeiere påberoper seg av å ha evner. Et par av disse bloggerne som påstår at de har evner har jeg null tillit til! Det er fordi deres væremåte (på deres egen blogg i kommentarfelt hos andre bloggere) ikke er forenelig med det jeg anser som viktige hos personer som faktisk har reelle evner.

Når jeg leser at den ene bloggeren som påstår at han/hun har evner rakker ned og sverter en annen blogger som har evner, er det noe som skurrer voldsomt. Jeg mister fullstendig tillit til den bloggeren som rakker ned og sverter den andre bloggeren! Den andre bloggen kom jeg tilfeldigvis inn på ved en ren tilfeldighet for en god stund siden.

Bloggeren fortalte i en kommentar hos en annen blogger at hun hadde evner. Det første som slo meg da jeg leste den bloggen var at den bloggeren ikke brukte sine evner på en god måte. Innlegg etter innlegg bestod i å rakke ned på overvektige mennesker, bloggeren skrev at overvektige mennesker er stygge, bloggeren viste frem puppene sine, bloggeren mente av at det var viktig å ha silikon i puppene sine for at en gutt skal like deg, slanketips for gravide, slanketips for de som ammer m.m.

I mine øyne skurret det voldsomt at denne bloggeren i det hele tatt kan ha noe som heter evner, for bloggeren brukte i hvert fall ikke sine evner på en positiv og konstruktiv måte. Jeg fikk ikke respekt for denne bloggeren, og stilte meg spørsmål om hun virkelig hadde evner, eller om det var bare noe hun skrev for å få oppmerksomhet. 

 Det samme gjelder hvis en blogger påstår at han/hun er kristen. Da forventer jeg at hans/hennes kristne tro er forenelig gjennom handlinger og væremåte. Nå står det i Bibelen at tro kommer ikke av gjerninger, men at gjerningene kommer som en følge av troen. Hadde bloggeren skrevet i sin blogg om at han/hun hadde drukket seg sørpe full, stjålet, hatt tilfeldig sex gang etter gang, og f.eks. mobbet andre mennesker, ville jeg mistet all tillit til at hans/hennes Gudstro kom fra hjertet. 

Vil de som har evner at utenforstående skal se på dem som troverdige personer som virkelig har evner, bør dette gjenspeiles i deres handlinger og holdninger. Hvis ikke vil jeg si at evnene deres er en stor bløff, uten mål og mening. Jeg som utenforstående leser blir direkte flau når jeg ser at en blogger med evner rakker ned på en annen blogger med evner. Det er viktig å tenke på hvordan dette oppfattes utenfra. 

 Sånt skjer dessverre også innenfor det kristne miljøet. Jeg har overhørt diskusjoner hvor en kristen stiller seg som dommer over en annen kristen ved å si: “Du kan da ikke være kristen som gjør ditt og datt!”. Hvem har rett til å stille seg som dommer over en annens evner og tro? Jeg vil si at det er den som rakker og sverter den andres evner som er den tapende parten, og ikke den som blir rakket ned på. Med egne øyne har jeg lest beskyldninger hvor en blogger påstår at han/hun har evner, påstår at en annen blogger med evner lyver om sine evner.

Hvordan kan man få seg til å ytre seg slik om en person man ikke kjenner personlig, eller har truffet? Er den personen som rakker ned på en annen person sine evner klar over at utenforstående heller stiller seg spørsmålet om hans/hennes evner er reelle?  Hvordan kan man selv forvente respekt for sine evner fra utenforstående når man selv ikke viser andre respekt for deres evner? Er dine evner mer riktig enn motpartens evner? 

Vil man fremstå som en troverdig person som virkelig har evner, må man begynne å tenke på hva slags signaler man sender ut til andre mennesker. Vil en person at utenforstående skal tro på at han/hun har evner, er det viktig å være klar over hvordan man behandler mennesker rundt seg. Jeg mener at tanker, ord, handlinger og holdninger automatisk vil gjenspeiles hos en person som har åndelige evner. Eller hva mener du?                  

Hver dag står det annonser i avisen om katter som er forsvunnet fra sine hjem. På butikken bugner det i annonser om katter som er savnet. Jeg får vondt langt inni sjelen, for jeg vet at der ute går det en katt og leter og leter etter hjemmet sitt, og der hjemme er det engstelige katteiere som savner katten sin <3

Når man mister en katt på den måten er det som om hjertet blir smuldret opp av sorg.

 Dette innlegget skal ikke være en debatt om kattene bør få gå fritt ute!

Målet med innlegget mitt skal være å gi noen gode råd og tips for dere som har huskatter som får lov til å gå ut, og dere som kanskje har skaffet katter som dere kommer til å slippe ut. De aller fleste som har huskatter lar kattene sine få gå ut, og jeg mener at dersom du bor slik til så er det ikke noe i veien med å slippe ut katten din. Er katten vant med å få være ute er det bare dyreplageri å ha den inne. 

Bjarne O. Braastad har skrevet en bok som heter: “Katten Atferdg og velferd”. Han skriver følgende angående utekatter: “Bor man slik til at man kan la katten sin få være ute uten tilsyn, er det en del forhold man bør være oppmerksom på. Det gjelder forhold som går spesielt på katten, men også hensynet til naboer og omgivelser. Det påhviler katteeiere et særlig ansvar for å være med på å høyne kattens status i samfunnet. Ansvarlig kattehold innebærer derfor at man påser at katten ikke påfører andre unødvendig ubehag, eller bidrar til å forverre livssituasjonen for andre katter”.

Som minimumskrav skal eier av utkatter skrive Braastad:
 – Påse at anbefalt vaksinasjonsprogram følges til punkt og prikke.
 – Daglig undersøke katten med henblikk på sår, skader og parasitter. Ved funn av parasitter eller sår og skader av mer alvorlig art skal veterinær kontaktes omgående.
 – Hannkatter som får gå fritt ute, skal være kastrerte. Dette dels for at kastraksjon bidrar til å beskytte katten selv mot smitterisiko, slåsskamper, lange vandringer fra hjemmet der faren for å bli skadet i trafikk osv. øker, dels for at hannkatten ikke skal bidra til at det fødes flere uønskede kattunger.
 – De anbefales at hunnkatter som får lov til å gå ute også blir sterilisert nettopp med tanke for å bidra til at det ikke skal fødes flere uønskede kattunger (min egen mening).

Braastad skriver videre:
 – Utekatter som ikke fritt kan gå inn for eksempel via katteluke i ytterdøren skal ha en lun, beskyttet plass (“boplass”) ute, dit de kan søke tilflukt ved dårlig vær (kulde, regn, vind). Tilfluktsstedet kan være i form av et “kattehus”, en eske eller liknende som verner mot vær og vind, og som utgjør en myk soveplass for katten.
 – Kostholdet må tilpasses utekattens økte behov for energi.
– Også utekatten har behov for samvær med sin eier. Det må settes av tid til daglig kos og stell av katten.
 – Det er ekstra viktig at utekatten får ormekurer jevnlig. Nå er det delte meninger om når en kan kastrere en hannkatt og sterilisere en hunnkatt.

Braastad skriver at det bør ventes med kastrering til rundt kjønnsmodenalder for katten, 7 – 8 måneder for hunnkatter og 8 – 10 måneder for hannkatter. Dersom du tenker på at katten din skal være utekatt, så er det kjempeviktig at den ikke slippes ut før etter fylte 8 – 10 måneder. Grunnen til det er for at kattens stedsans ikke er utviklet før da.

Dessverre opplever mange katteiere at kattene blir borte når de tar med seg katten på ferie f.eks. på hytta, eller at katten går seg bort dersom du slipper den ut for tidlig hvis du flytter til et nytt bosted. Et godt råd er å holde katten inne i minst 3 uker før du slipper den ut på ny plass! Jeg har hørt om mange tilfeller der katter har forsvunnet nettopp pga av at eierne har sluppet katten ut for tidlig etter flytting til et nytt bosted. Mange av oss liker å stille opp for familie, slekt og venner, og sier kanskje “ja” til å passe katten deres. Dersom katten kommer hjem til deg for å bo mens eierne er borte på f.eks. sommerferie, må du for all del ikke slippe ut katten hjemme hos deg! Katten kjenner ikke området der den er kommet, og den vil etter all sannsynlighet forsøke å finne tilbake der den kom i fra.

Sier du “ja” til å passe en annens katt hjemme hos deg, så har du også sagt “ja” til en oppgave, og eierne stoler 100% på deg!

Da vår kjære Svartfot huspus var ca. 2 år bodde vi på en plass hvor han fikk lov til å være utekatt. Han var ikke så veldig glad i å være ute, og han var ute i ca. 5 – 15 minutter før han satt utenfor vinduet og ville inn igjen. Vi bodde der med Svartfot frem til januar 2007. Da flyttet vi i en annen leilighet. Jeg holdt Svartfot inne i 3 uker, og da jeg skulle prøve å slippe ham ut for første gang, nektet han å gå ut! Etter det forble han lykkelig som innekatt i likhet med abyssinerne våre, og gjorde aldri noe tegn til å ville ut 🙂 Det gikk ca. 2 år fra vi fikk Svartfot til vi fikk vår første abyssiner.

Da Svartfot var 1 1/2 år skulle vi reise bort på ferie, og jeg fikk en bekjent av meg til å passe ham. Hun ønsket å ha ham hjemme hos seg, og det var helt i orden for meg.

En dag ringte hun meg, og spurte om hun fikk lov til å slippe ut Svartfot, for han ville ut, og hun greide ikke holde ham inne. Jeg sa blankt “nei”, og at det kom ikke på tale! Vi kom hjem etter 2 uker, og etter noen måneder kunne hun fortelle meg at hun likevel slapp ut Svartfot mens hun passet ham, og hun kunne også fortelle meg at Svartfot hadde vært borte i 2 dager før han kom tilbake. Jeg ble kjempesint på henne, og hun fikk aldri passe ham noe mer! I mine øyne var det tankeløst av henne og i det hele tatt slippe Svartfot ut på en totalt fremmed plass! Jeg tenker på hvor redd stakkars Svartfotpusen måtte ha vært når han var borte de to dagene før han kom tilbake til henne, og hadde noe hendt Svartfot, hadde jeg aldri tilgitt henne for at hun slapp ham ut! Nå er jeg kjempeglad for at det gikk bra 🙂

Nå er blitt kaldt rundt om i Norges land, og når gradestokken kryper under minus 10 grader skal man ikke slippe ut katten! Dere kan selv lese på denne linken at å ha katter ute i kulde ikke er bra: http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyheter/pass-pa-dyrene-i-kulda#.UtMN8fTuKKg

 Håper dette var litt nyttig å lese for dere 🙂

 Purr, purr fra meg og kattene    

Nå synes jeg det begynner å gå litt for langt når programledere på TV nektes å bruke et korssmykke!
 

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/stoppet-programlederkors-etter-seerklager-4150160.html

Hva har det å si om en programleder på TV bruker korssmykket sitt? Hva slags smykke en programleder har på seg har jeg aldri tenkt over!

Hvilke personer er det som klager over at en programleder på TV bruker et kors?  Nyhetsartikkelen sier ikke noe om hvem som har klaget inn bruken av korssmykke til Siv Kristin Sællmann, men ut fra artikkelen er det tydeligvis seere som har klaget!

Greit nok at NRK-ansatte skal være mest mulig nøytral når de er på skjermen, men et lite korssmykke må de da få kunne bruke!

Det korssmykket som Siv Kristin Sællmann har på seg på bildet er jo over hodet ikke ruvende eller forstyrrende i det hele tatt! Jeg kunne ha skjønt klagen fra seere om smykket til Siv Kristin Sællmann var stort og forstyrrende, men dette smykket var slett ikke stort og forstyrrende på noen måte!

Jeg synes ærlig talt at det begynner å gå for langt at folk skal bli støtt pga et lite korssmykke!  Ja vi har ytringsfrihet her i Norge, og folk må få mene hva de vil om bruken av et korssmykke, det være seg på programledere eller på andre folk.  Jeg ser mange som bruker korssmykke uten å mene noe som helst med det. Kanskje betyr smykket mye for dem rent personlig, for kanskje har de arvet smykket fra noen som står eller har stått dem nær.

Bruken av et korssmykke for dem handler ikke om å forkynne sin tro, men å ha på seg et smykke som de er glade i og setter pris på! En del kristen som bekjenner seg til til den kristne tro bruker korssmykket som et symbol, og for dem er også bruken av korssmykket  av en personlig art! 

Selv har jeg et korssmykke i gull. Dette smykket fikk jeg til min konfirmasjon av min mormor, og smykket betyr kjempemasse for meg den dag i dag siden jeg fikk det fra min mormor som betydde kjempemasse for meg <3  Man må da få lov til å ha på seg de smykkene man vil enten om det er i form av et hjerte eller et kors uten at folk skal bli provosert over det uansett om man er programleder på TV eller ikke. Det sier mer om de som blir provoserte enn de som bruker korssmykket, og jeg mener at de som klager over bruken av et korssmykke viser mangel på respekt for andre! 

 Det blir fullstendig feil å nekte bruk av et korssmykke når man godtar hijab i mange ulike sammenhenger!

Jeg skjønner bare ikke hva som er så provoserende med å bruke et lite korssmykke? Hva med det Norske flagget vårt da? Flagget vårt har jo også kors som et symbol for at vi er et kristen land selv om vi har religionsfrihet her i landet.  Dere som blir provoserte over at folk bruker et korssmykke bør begynne å tenke dere om før dere klager!                   

Jeg lurer mange ganger på hvor dum det går an å bli, og særlig når godt voksne bloggere som gang etter gang skriver innlegg på bloggene sine om at de kan finne ut hvor en leser som kommenterer på bloggen bor ved hjelp av ip-adressen som står under kommentarfeltet! Det er bare tull fra ende til annen! 

Selv har jeg mitt eget private webhotell hvor bloggen min er knyttet opp mot, og denne betaler jeg selv for. Bloggoppsettet jeg bruker er wordpress sitt bloggoppsett, og ved siden av hver enkelt kommentar står et ip-nummer.

Jeg skal nå vise to eksempler som beviser at man ikke finner nøyaktig bostedsadresse. Gikk inn på denne linken: http://www.ip-adress.com/ip_tracer/ Aller først søkte jeg opp mitt eget ip-nummer. Når jeg nå legger ut disse to ip-numrene har jeg fjernet de siste tallene i ip-nummeret av hensyn til personvern!

Dette er opplysninger som kom opp da jeg søkte på mitt eget ip-nummer:  

 

 

My IP address:	95.35.224.xxx
IP country:	Norway
IP Address state:	Sor-Trondelag
IP Address city:	Trondheim
IP latitude:	63.4167
IP longitude:	10.4167
Your ISP:	Canal Digital Kabel TV AS
Organization:	Canal Digital Kabel TV AS
Host:	115.68.202.84.customer.cdi.no
Speed:	Cable/DSL
Browser:	Chrome 0.0
Operating System:	Win7

Det sier overhodet ikke noe om hvor jeg bor, og min hjemmeadresse! På en annen ip-søkemotor står det Lerkendal på ip-nummeret mitt. Prøver jeg denne søkesiden: http://whatismyipaddress.com/ får jeg disse opplysningene om mitt eget ip-nummer:

 

 

 

Your IP address is 95.35.224.xxx

 

ISP:	Canal Digital Kabel TV AS
Organization:	Canal Digital Kabel TV AS
Connection:	Broadband
Services:	None Detected
City:	Trondheim
Region:	Sor-Trondelag
Country:	Norway

Bor jeg ved Jonsvannsveien i Trondheim? Nei! Det gjør jeg ikke!   Det andre beviset jeg vil vise frem for dere er ip-nummeret til en bloggvenninne. Jeg har også i dette eksempelet fjernet de siste tallene i ip-nummeret hennes for å anonymisere det.

 

 

 

IP address:	88.90.114.xxx
IP country:	Norway
IP Address state:	Oslo
IP Address city:	Oslo
IP latitude:	59.9167
IP longitude:	10.7500
ISP:	Telenor Norge AS
Organization:	Telenor Norge AS
Host:	ti0009a380-dhcp3072.bb.online.no

Bloggvenninnen min bor slett ikke i Oslo, men en helt annen plass på Østlandet! Jeg har en bloggvenninne som bor på en øy utenfor Bergen, og når jeg søker opp hennes ip-nummer får jeg beskjed om at ip-nummeret er tilknyttet Bergen, selv om hun ikke bor der!

Så til dere som roper og skriker høyt at dere kan finne privatadresser ut fra ip-numrene til den som kommenterer på bloggene deres går det ikke an! Det er helt umulig! Disse ip-numrene viser kun hvilket nettverk man bruker, og ikke noe annet.

Dette med ip-numre er kjempestrengt, og teleselskaper har faktisk noe som kalles taushetsplikt pga personvern! Det er kun politi i straffesaker som kan gå inn å finne ut bostedsadressen til den som eier ip-nummeret, og ikke du som privatperson! På en bloggplattform har de ansatte gått klart ut og sagt i fra at hvis en blogger blir alvorlig trakassert og mobbet må bloggeier selv anmelde mobbingen og trakasseringen til politiet! Det er fordi bloggstedet ikke har myndighet til å finne ut hvor personer bor ut fra ip-nummeret som vises i kommentarfeltet. Det må en politianmeldelse til, for det er kun politi som har myndighet til å spore opp personlige opplysninger som hjemmeadresse, navn og telefonnummer knyttet til en ip-adresse! 

Disse opplysningene jeg skriver her på bloggen min angående ip-adresser har jeg dobbeltsjekket hos datatilsynet! Datatilsynet sa på telefon til meg: “Ip-nummer som f.eks. jeg får opp ved siden av en kommentar på bloggen min, viser kun hvilket teleselskap mine lesere bruker, og ikke noe annet!

Kun politi f.eks. i straffesaker som kan få hente ut personlige opplysninger vedrørende et ip-nummer! Det er ikke så lenge siden det var en straffesak hvor politiet ville ha tilgang til en brukers facebook-konto for å få slettet den, men i den saken hadde politiet store problemer med å få det gjort! 

Hvis dere/du som bloggeier virkelig tror at du kan spore en privat hjemmeadresse ut fra et ip-nummer til en som kommenterer på bloggen din tar du skammelig feil! Du står bare frem som dum når dere/du skriver slikt offentlig på bloggene deres!

Det verste er at de som roper høyest om at de kan finne ut hvor du bor via ip-adressen som følger med en kommentar på bloggen, er sykelig opptatt av ip-numre og hvem de tilhører! Mulig dere/du kan få naive lesere til å tro på det dere/du skriver, men oppegående mennesker som skjønner at det er helt umulig at dere/du som bloggeier kan vite hvor jeg som kommenterer på bloggen din bor! Neste gang du som leser en blogg ser at en blogger skriver at han/hun kan se hvor du bor kan du bare ta det helt med ro! Det er en tom trussel!  

 

 

 

I dagens Adressavis på nettet står det: “Mange menn mener kvinner har ansvar for voldtekt”.

Selve artikkelen kan dere lese på linken under: http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7210453.ece

Dette er en undersøkelsen som Ipsos MMI har gjort for Amnesty. Heldigvis faller ikke dette i god jord for Amnesty, og det gjør det heller ikke hos meg! Slike holdninger hos menn skremmer meg. Hvordan er det mulig at menn kan ha slike gammeldagse, syke, absurde og nedlatende holdninger? Jeg skjønner det bare ikke.

Min mening som kvinne er at ingen menn har rett til å voldta ei jente! Jeg har selv hørt menn unnskylder seg med å si: “Ja men jenta gikk jo så lettkledd!”. Til og med i straffesaker hvor ei jente har blitt voldtatt, har saken blitt henlagt fordi juryen i rettssalen mente at jenta gikk for lettkledd, og da var hun selv skyld i at hun ble voldtatt! Slike holdninger gjør meg så provosert og sint. En voldtekt er en kjempestor traumatisk opplevelse for ei jente som opplever dette, og det siste hun trenger å høre i en rettssak (og fra menn generelt) er at hun selv i skyld i voldtekten!

Vi som ikke har opplevd å bli voldtatt kan ikke sette oss inn i hvordan det oppleves, men vi kan ane og skjønne at det er en traumatisk, grusom og forferdelig opplevelse! Det ei jente som har blitt voldtatt trenger fra familie, venner og utenforstående er forståelse og respekt, og ikke bli fordømt av andre! Det er ingen unnskyldning for å voldta en jente! Jenter er ikke “fritt vilt” som menn kan kaste seg over etter sitt eget forgodtbefinnende! Hva med alle de kvinnene som går i bikini på stranda en varm sommerdag? På stranda er jo jenter virkelig et lett bytte for menn med slike gammeldagse holdninger som mener at klesstil har noe å si. Hvorfor skjer det ikke voldtekter der?

Jeg har et eksempel på at klesstil ikke har noe å si når det gjelder voldtekt og overfall. Selv har jeg ei venninne. Hun er i 40 årene, og har to unger. Dette her skjedde for noen år tilbake. Det var vinter og kaldt, og hun skulle hjem fra kveldsvakt. Hun hadde på seg masse vinterklær. Venninnen min bor i gangavstand til sentrum. På veien hjem legger hun merke til at en mann av utenlands opphav følger etter henne, men hun tenkte ikke noe mere over det. Hun gikk litt fortere, og det samme gjorde mannen. Da begynte hun å bli redd, og hun gikk ennå fortere. Plutselig merker hun at hun bli dratt inn i et portrom mellom noen blokker. Venninnen min hylte, skrek og sparket.

Til alt hell kom det noen forbi, og hørte at hun skrek. Mannen som overfalt henne slapp taket og la på sprang. Jeg fikk oppringing fra venninnen min den samme kvelden om jeg ville være med henne på politistasjonen som støtte, og selvsagt det gjorde jeg. Hun anmeldte overfallet, men jeg ble provosert over et spørsmål som politibetjenten spurte venninnen min om: “Provoserte du fram noe slik at du ble overfalt!”. Jeg ble sittende stum av sjokk pga det spørsmålet. Hvordan kunne politibetjenten stille et slikt spørsmål til venninnen min som hadde blitt overfalt på vei hjem fra jobb? Ikke var hun lettkledd. Hun var iført en boblejakke, topplue, skjerf og votter! Jeg vil ikke si den påkledningen skulle provosere noen som helst.

Venninnen min møtte en forskrudd mann på et galt tidspunkt. Hun var på feil sted til feil tid. Hadde ikke det kommet folk forbi portrommet hvor hun ble dratt inn, vet vi ikke hvordan det ville gått. Denne episoden med venninnen min som ble overfalt beviser at klesstil ikke har noen betydning. Heller ikke alder spiller noen rolle om man blir overfalt eller ikke. Overfall kan skje alle kvinner uansett alder! Dersom du er på feil sted til feil tid, og møter en forskrudd mann som plutselig overfaller deg har du lite å stille opp med!

En god del voldtektssaker har blitt begått når jenta har vær full pga å ha drukket alkohol. Det er heller ingen unnskyldning for at en mann fritt kan kaste seg over ei jente å voldta henne! En mann skal respektere kvinnens kropp! Sier ei jente at hun ikke vil, så skal mannen respektere det! Tilbake til spørreundersøkelsen synes jeg personlig det er skremmende å vite at så mange prosent av menn mener at kvinner er skyld i voldtekt!

I 2013 skulle man tro at menns holdninger til kvinner hadde forandret seg, men dessverre i følge undersøkelsen som jeg viser til ser det ikke slik ut når så mange prosent har en slik holdning 🙁 Jeg har flere venner som har døtre som er i alderen 16 – 20 år.

Flere av vennene mine innprenter døtrene sine at det er kjempeviktig å ikke gå alene på vei hjem fra byen. Hvis de er ute på byen skal de alltid passe på drinken sin, og aldri forlate drinken uten at noen venner man stoler på passer på drinken. Et annet godt råd jeg vet de fleste av vennene mine gir til døtrene sine, er at de skal være forsiktige med å drikke så mye alkohol at de ikke vet hva de gjør. Vennene mine oppfordrer døtrene sine til å alltid være to stykker eller flere hvis de må ta taxi hjem fra byen, og aldri ta pirattaxi! I tillegg har flere av foreldre i dag utstyrt døtrene sine med f.eks. pepperspray og alarm. Dessverre forhindrer ikke slike gode tips og råd fra foreldre at voldtekt skjer. Man vet aldri om man møter en forskrudd mann som kan finne på å voldta ei jente.

Før jeg skriver det jeg tenker å si, vil jeg si at jeg over hodet ikke er rassist, men vet og har hørt uttalelser fra menn med utenlandsk opphav som rett ut har sagt at de synes at Norske jenter som går lettkledd inviterer en mann til å voldta dem! Menn med utenlands opphav skal respektere de Norske jentene, og Norske jenters kleskode! Det er ikke riktig at kvinner skal gå rundt å være engstelig for å bli voldtatt, og det er ikke kvinnen sin skyld at voldtekt skjer!

Menn skal vise respekt for kvinnen! Ingen kvinner er “fritt vilt”!