Det er blitt 03.03.2017, og hvor har ferbruar måned blitt av? Swisj, borte vekk.

Ikke så mye nytt har skjedd her hjemme, og dagene forløper seg som normalt for hjerteknuserne mine <3 🙂

Siste helgen i april 2017 er det en kjempestor utstilling her i Trondheim. Det er Scandinavian Winner Show som skal arrangeres Scandic Lerkendal hotell. Til en slik utstilling må kattene ha oppnådd forskjellige krav gjennom NOM (nominasjon), BIS (best in show), Ex1 for kattunger og ungdyr og ulike cert.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

De kattene jeg skal stille er: Elvis, Nadina og Grace. Det kommer utstillere fra Norge, Sverige, Finnland, Danmark og også utlandet, og det skal bli kjempegøy 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse, og jeg gleder meg til å treffe mine abyssinervenner og andre rasekattvenner 🙂 Bare det å oppleve Scandinavian Winner Show utstilling er en kjempestor opplevelse å få være med på som utstiller. I forhold til en vanlig utstilling foregår det mye mer rundt utstillingen, og det er flere salgsstander hvor man kan få kjøpt katterelaterte varer. Selv har jeg deltatt på 2 Scandinavian Winner Show 🙂

Kampen om certene er mye hardere på Scandinavian Winner Show er mye hardere enn på en normal utstilling, og det kommer kjempeflotte katter. Det skal bli kjempegøy 🙂

Det går kjempebra med kattetrioen <3 <3 <3 🙂 Nadina er ei kosepusjente, og hun liker å ligge fanget for å få kos <3 🙂 Det er matfar som er høyest på rangstigen for Nadina, og hun lar seg ikke be to ganger når fanget til matfar er ledig 🙂 Selv om Nadina er 7 1/2 år gammel, så dukker plutselig “kattungen” opp i Nadina, og da løper hun frem og tilbake over stuegulvet som en rakett, og da erter hun både oss tofotinger og de andre kattene 🙂 Avisen kan vi bare glemme å lese når Nadina er våken… Oppdager hun at vi leser avisen, går hun til angrep på avissidene, legger seg opp på avisen slik at vi ikke får bla om sidene og herjer villmann med den 🙂 Godpusejenta Nadina har en kjempeherlige personlighet som jeg elsker, og hun vet å innynde seg hos oss tofotinger 🙂 Hver gang vi får gjester, er ikke Nadina sein om å ta en tur for å legge seg på fanget deres slik at de må kose med henne 🙂

Godpusejenta Dixie Rose er også ei kosejente <3 🙂 Hun deler litt mer på både mannen min og meg. Hvis fanget til matfar er opptatt, kan gjerne Dixie komme på mitt fang for å legge seg 🙂 Etter at Dixie ble kastrert, har hun blitt mye roligere, og hun har gått opp fra 2,4 kg til 2,6 kg. Hun trenger virkelig å få litt vekt på kroppen sin. Dixie har også kattungen i seg, og hun kan også ha noen raptuser hvor hun løper frem og tilbake som en virvelvind 🙂 Hun lar seg heller ikke be to ganger når det kommer gjester på besøk, og da finner hun fort et fang å legge seg på 🙂

Godpusegutten Elvis er en kosepusegutt <3 🙂 Han har tatt eiendom på matmor i huset 🙂 Elvis kan ligge å sove i sin dypeste søvn, og når jeg setter meg i sofaen er han på plass i fanget fortere enn hva jeg rekker å tenke 🙂 Jeg kaller den pusegutten for en liten “ertekrok”, for han er den “lillebroren” som elsker å erte småjentene. Det er ikke alltid like populært, men heldigvis sier de i fra når nok er nok 🙂 Han har fått seg noen små rapp fra Nadina når han har ertet, men det er til pass for ham der og da. Nadina og Dixie skal ikke finne seg i å bli ertet, og de må få si fra hvor skapet skal stå. Elvis er den første av alle kattene som går bort til gjestene som kommer på besøk, og han vet å innynde seg 🙂

De som har Grace på fòr forteller at hun er ei trygg lita frøken, og hun er kjempeglad i sin storesøster Signe (Felicia). Grace er altetende, og for ikke så lenge siden fortalt fòrverten at hun hadde forsynt seg av middagen hennes i et ubevoktet øyeblikk. Fòrvert hadde gått fra middagen i noen få sekunder, og hvem andre stod og forsynte seg av middagen 🙂 He, he, he 🙂 Har man abyssinere i hus går man ikke fra maten uten tilsyn, for det straffer seg 🙂 Abyssinere er noen ravner til å stjele 🙂

At abyssinere er som noen ravner til å stjele har jeg flere gode eksempler på 🙂 Noen som kjøpte en abyssinerkattunge for meg hadde hatt en abyssiner tidligere. De bodde i rekkehus, og det var åpen verandaløsning. Noen av naboene hadde grillet, og den abyssineren så sitt snitt å ta en kotelett fra grillen som den kom hjem med 🙂 En annen abyssiner til noen jeg kjenner var som en ravn til å stjele klær som hang til tørk på tørkestativet. Den abyssineren kom hjem med naboens BH 🙂 En venninne i av meg i Oslo hadde abyssiner, og i entreen hadde ungene hver sine kurver hvor de la fra seg ullsokker, votter og skjerf. Venninnen min ble en smule irritert, for hun fant aldri noen like par av ullsokker og votter, og hun var litt irritert på ungene sine for at de ikke kunne holde litt orden. En dag så hun abyssinerhannkatten snappet en lue fra den ene kurven til en av ungene, og venninnen min fulgte etter abyssinerhannkatten sin, og hun oppdaget at katten smatt inni kattehula. Venninnen min så inni kattehula, og hva ser hun? Savnede votter og ullsokker 🙂 Der fant hun mysteriet for det som hadde forsvunnet 🙂

Abyssinere er en kjempeherlig rase, og jeg angrer ikke en eneste dag for at jeg valgte den rasen. Jeg sier at en abyssiner kan ikke beskrives, for den må oppleves live 🙂 Det er en rase som krever at en abyssinereier må være forutsigbar å ligge i forkjøpet av det abyssinere kan finne på. Abyssinere er løsningsorienterte så det holder. De finner løsninger på ting, og ingenting stopper dem når de har satt seg et mål. Grace f.eks. er “døråpneren”, og fòrvertene til Grace må passe på at ytterdøren til en hver tid er låst.

Har jo tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere 🙂 Håper dere liker dem 🙂

I dag 22.02.2017 fyller godpusegutten og “brunosten” min CH (Champion) S*Skommerdal’s Elvis to år <3 🙂

Elvis har en kjempeherlig og kjempenydelig personlighet. Han har en innvendig trygghet, og det gjenspeiler seg i at han er trygg på alle mennesker og andre katter. Elvis tror godt om alle mennesker, og han vil gjerne være venn med andre katter.

Godpusegutten min er “matmor” sin katt, og han er så avhengig av meg. Jeg kan gå på WC, og Elvis sitter og hyler etter meg. Mannen min kan sitte i sofaen, men nei da. Det er matmor som gjelder for ham 🙂

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Elvis går kjempefint sammen med Nadina og Dixie, men han vet å erte Nadina litt. Takk og lov sier Nadina i fra når nok er nok, men da synes Elvis det er enda mer morsommere å erte henne. Akkurat som søsken.

Over oss bor det et par, og de har fått seg huskatt. Huskatten heter Sølvi. Nå er Sølvi nesten ett år gammel, og får lov til å gå ut. Siden vi bor i firmannsbolig er det ikke lett å slippe en katt inn og ut. De har laget en slags trapp ned fra verandaen deres slik at Sølvi kan gå ut og inn som hun vil. Trappen stopper opp ved verandaen vår, og Sølvi har funnet ut at inne hos oss er det katter. Elvis har sett Sølvi gjennom vinduet, og han sitter og lokker på henne. I dag fikk Elvis komme ut på katteverandaen, og Sølvi og Elvis stod lenge og snuste på hverandre gjennom nettingen 🙂 Jeg fikk nesten ikke Elvis inn igjen, for han ville være ute på verandaen 🙂

Elvis er en liten snik. Han vet kjempegodt at det ikke er lov til å være på spisebordet når vi spiser middag, men det har Elvis funnet en løsning på. Nesten hver gang vi sitter og spiser middag, kommer Elvis snikende bakfra, og legger seg over skulderen min. Der ligger han, og han maler kjempehøyt 🙂 Akkurat der og da er det vanskelig å kjefte på ham når han innynder seg slik.

Alle som møter Elvis smelter for hans kjempeherlige personlighet, og Elvis vet hvordan han skal smelte hjertene til folk som kommer på besøk <3 🙂

Tenk Elvisgodgutten blir to år i dag. I løpet av 2016 ble Elvis pappa til 15 kattunger, og han ble pappa før han fylte ett år 🙂 Den gutten greide å pare seg med Dixie i november 2015 uten at jeg visste det 🙂

Nå er Elvis kjemisk kastrert med chip, men jeg håper på at han kan få sin IC (Internasjonal Champion) tittel våren 2017 slik at jeg kan kastrere ham.

Gratulerer med dagen godpusegutten og “brunosten” min Elvis <3 <3 <3 🙂

Bloggeren Kristin som kaller seg “Styleconnection” hadde et innlegg på sin blogg med tittelen “Nå er det nok”: http://styleconnection.no/nok-er-nok-2/

Kristin (Styleconncetion) bruker sin stemme som en av landets største toppbloggere til å få øynene opp for det sykelige kroppspresset som daglig unge og usikre jenter blir utsatt for på de ulike sosiale mediene (blogg, instagram, snapchat og facebook).

Uten tvil er de sosiale mediene som instagram, blogg, snapchat og facebook det som har har den største påvirkningskraften til unge og usikre jenter. Unge og usikre jenter blir daglig foret gjennom sosiale medier der deres idoler ikke tar fem flate øre for å fortelle og reklaere at de benytter seg av kosmetiske behandlinger som å ta en skjønnhetsoperasjon, ta botox eller restylane. Selvfølgelig er det et galt bilde av hvordan verden virkelig er 🙁 De unge og usikre jentene får et helt galt bilde av hva som er normalt, og mange av de uskre unge jentene streber etter å se ut som sine såkalte “perfekte” idoler. Flere av dem sparer lommepengene sine, og har planlagt å spare konfirmasjonspengene sine til den dagen de blir 18 år, slik at de kan ta en kosmetisk behandling 🙁 De tror de får det så mye bedre bare ved å ta en neseoperasjon.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne trenden i samfunnet er så feil som det går an å få bli, og det er på tide at folk står opp, og sier i fra at nok er nok! Nettopp dette gjør bloggeren Kristin (Styleconnection)! All ære til henne for det!

Jeg skrev en kommentar på bloggen til Kristin (Styleconnection), for jeg også engasjerer meg i denne saken. Min målgruppe er voksne på sosiale medier, og da mener jeg de fra 30 år ++++.

Her om dagen dukker det opp en melding på facebookchatten min fra en 17 år gammel jente som hadde lest min kommentar. Jenta fortalte at hun i mange år hadde hatt noen av toppbloggerne som sitt idol, og hun hadde planlagt å uføre en neseoperasjon samt å ta fyll i leppene når hun ble 18 år. Den 17-årige gamle jenta hadde spart nok penger. Jeg chattet lenge med jenta som skrev til meg, og hun sa det var godt å få snakke med en utenforstående person. Foreldrene hennes hadde sagt mange ganger til henne at hun var bra nok som hun var, men det trodde ikke jenta på. Hun mente at alle foreldre sier slikt til sine unger. Jenta fortalte at hun hadde sett på mange youtubefilmer, sett instagrambilder hos sine følgere og lest og sett bilder hvor bloggere fortalte at de hadde utført en kosmetisk behandling. Den 17-årige jenta fortalte at hun stolte mer på når en voksen bruker på sosiale medeier fortalte om sine kosmetiske behandlinger enn de yngre. Hun kunne fortelle at mange voksne brukere på sosiale medier (instagram, youtube og blogg) hadde lagt ut videoer og bilder tatt på benken når de får en sprøyte i leppen, eller tatt etter en neseoperasjon 🙁 Akkurat det skremmer meg!

Der sitter det voksne brukere på sosiale medier og gladelig deler bilder og videoer hvor de viser bilder av seg selv under en kosmetisk behandling! Jeg blir kjempesint og opprørt! Hva tenker de med? Jeg bare spør.

Det verste av alt var at jenta hadde fortalt en vosken dame på et av de sosiale mediene om planene hennes, og hun hadde spurt om råd hvorvidt denne damen hadde anbefalt å ta restylane i leppene. Denne voksne damen hadde sagt at når jenta fylte 18 år var det ingen som kunne bestemme over henne. Den voksne damen hadde sagt at jenta ikke kom til å angre! Jeg spurte jenta om denne personen visste at jenta var 17 år, og hun hadde skrevet alderen sin i kommentarfeltet.

Hallo! Hva tenker det voksne mennesket med når hun indirekte oppfordrer en ung jente til å utføre en kosmetisk behandling? Ville dette voksne brukeren på sosiale media oppfordret sin egen datter til å ta en kosmetisk behandling? Det tror jeg ikke.

Voksne mennesker på de ulike sosiale medier burde vite bedre enn som så, og min mening er at det er ren og skjær idioti å støtte opp under en ung jente sitt ønske om å benytte seg av kosmetisk behandling. Det gjør meg kjempesint og rasende!

Unnskyldningen som jeg har hørt noen voksne sier at når unge jenter er 18 år så er de myndige til selv å bestemme om de vil benytte seg av kosmetiske behandling. Det er den dårligste unnskyldningen jeg hører blir sagt. En usikker 18 år gammel jente med dårlig selvtillit til sitt eget utseende er ikke i stand til å ta den riktige avgjørelsen om sitt ønske om å benytte seg av kosmetsike behandlinger. Forskning har vist at man er ikke ferdig med sin kognitive utvikling når man er 18 år. Greit nok myndig på papiret, men hvis en jente på 18 år er så usikker med dårlig selvtillit til sitt eget utseende bør jenta heller få hjelp fra en psykolog for å få tankene sine på rett kjør. Det siste jenta trenger er å begynne med å ta silikon i brystene, ta restylane for å få større lepper, ta botox for å minske på rynkene de ikke har og evt. ta en neseoperasjon.

Dersom en ung og usikker jente begynner med en kosmetisk behandling, vil kanskje jenta oppdage at selvtilliten ikke blir noe bedre, og jenta vil finne nye feil på seg selv. Dermed vil kanskje jenta begynne å planlegge en ny kosmetisk behandling, for i jentas hode tror hun at da kommer hun til å bli lykkelig. Til slutt vil det bli en psykisk sykdom ut av det på samme måte som anorexi og trangen til å bli tynn.

Voksne mennesker som selv benytter seg av kosmetisk behandlinger på sosiale medier (youtube, insta, snapchat, facebook og blogg) bruk vettet. Det er lov å tenke seg om flere ganger før dere stolte deler innlegg hvor dere forteller om den kosmetiske behandlingen dere har tatt, eller deler bilder og videoer fra de kosmetiske behandlingene deres.

Enten dere tror det eller ei, så vil en usikker ung jente som går med tanker om å ta en kosmetisk behandling i form av en skjønnhetsoperasjon, ta restylane for å få større lepper eller botox pløye alt av informasjon om teamet. Den unge jenta vil suge til seg alt av informasjon temaet, og det hjelper ikke om bloggeren heter Sophie Elise på 22 år eller Anne 35 år på instagram!

Her er en vlogg som jeg laget 08.02.2017, for jeg var så oppgitt og lei meg etter å ha chattet med denne 17-årige jenta. Til deg kjære M C. husk på det jeg skrev til deg forleden dag. Du er god nok akkurat som du er <3 I stedet for å finne negative ting ved utseende ditt, så se deg selv i speilet å si høyt det som er positivt. Ikke tro at dine idoler som du ser opp til har det så mye bedre fordi de har tatt en skjønnhetsoperasjon eller restylane i leppene. Det gjenspeiler et forvrengt bilde av virkeligheten <3 Ta godt var på deg selv, og som jeg skrev til deg er du hjerteligvelkommen tilbake for å chatte med meg hvis det er noe du har på hjertet <3 🙂

Hjelpe meg som dagene og ukene i januar har rast av gårde! Vanligvis er januar en kjedelig måned hvor det ikke skjer så mye, men i år har det vært det stikk motsatte. Januar måned har passert alt for fort.

I dag er det 06.02.2017, og det er Samenes Nasjonaldag. Gratulerer så mye med nasjonaldagen, og jeg er stolt av å være 1/4 sjøsame siden min bestemor sin familie var sjøsamer 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år <3 <3 <3 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.

Husker de 12 – 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂

Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.

Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt <3 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.

Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁

Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.

Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt <3 Kloke snille Dixiemor <3 <3 <3 Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet <3 <3 <3

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis <3 🙂

Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på <3 Rørende og trist på samme tid <3 🙁

Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.

Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.

Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene <3 <3 <3 🙂

Hvil i fred lillegutt <3 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen <3

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 🙂

Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.

Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.

Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.

Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 – 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!

Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂

Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂

Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma <3 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.

Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.

Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!

Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂

Torsdag 12.01.2017 kl.07.30 så (N) Hakrilas H-kull dagens lys 🙂

Onsdag 11.01.2017 la jeg merke til at noe var på gang. Dixie fotfulgte meg over alt hvor hen jeg gikk. Jeg kunne ikke gå på do, for da måtte hun bli med. Hun er kjempekosete ellers også, men som dette bruker hun aldri å være.

Jeg la merke til at hun hadde sammentrektninger, for pelsen reiste seg, og det rykket i baklabbene hennes. Ut på ettermiddagen la jeg merke til at slimproppen kom til syne, og jeg tok Dixie inn på kattungerommet slik at hun kunne roe seg der. Elvis på sin side luktet “løpetid”, for en hunnkatt som nærmer seg fødsel vil få samme lukt som en hunnkatt med løpetid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kl.20.20 onsdagskveld 11.01.2017 gikk vannet, og Dixie begynte med veer. Disse veene hun hadde var mye sterkere enn de veene hun hadde da hun fikk F-kullet. Da var Dixie passiv, og gadd ikke presse. Nå derimot presset hun og presset hun, og hun jobbet intenst hele tiden!

Fra vannet går til den første kattungen kommer kan det gå opp til 12 timer, og kanskje enda mer. Så jeg satt våken hele natten og fulgte med veene hennes. Utstyrte meg med strikking, kaffe, drikke og lesestoff som jeg hadde. Dixie ble sliten, og slappet av et par timer før hun begynte å presse igjen.

Da klokka nærmet seg 06.00 fant jeg ut at jeg skulle ringe veterinæren, og jeg fortalte hvordan veene hadde vært. Veterinæren ville at vi skulle komme, og kl.07.00 var vi på plass.

Det første veterinæren gjorde var å ta ultralyd, og han la merke til at det var ett hjerte som ikke banket. Veterinæren kulle se to stk, og de to han så var store. Den kattungen lå først i hornet i fødselskanalen, og det fører til at den sperrer for de andre kattungene. Dermed ble det bestemt keisersnitt.

Når veterinæren åpnet lå den først for å komme ut, og den var død. Morkaken hadde løsnet på den. Hvor lenge den hadde lagt slik vet vi ikke. Den var stor, og hele 112 gram. Ikke rart at Dixie ikke fikk den ut.

Kattunge nr.2 var nok en hannkatt, og han veide 100 gram da han kom til verden, og tror dere ikke at det var en kattunge til da? Det var en hunnkatt 🙂 Hun veide 80 gram da hun ble født.

Dette var Dixie sitt andre keisersnitt, og i mattilsynet og dyrevernet sine regler skal hunnkattene kastreres. Det valgte jeg å gjøre. Jeg skal ikke ha flere kull på henne, og hun blir 6 år i november. Første gang hun ble mamma var hun godt voksen. Nå skal Dixie Rose kose seg som kastrat 🙂

Vi kom hjem ca.kl.09.00, og vi la kattungene på et pledd i senga på kattungerommet. Dixie var temmelig omtåket, og sjanglet beruset omkring. Beruset på to bein er en ting, men beruset på fire bein. Ja, det må være verre 🙂

Hun hadde smerter, og sutret litt på grunn av det, men utover ettermiddagen ble hun klarere i hodet sitt, og hun skjønte ikke hva hun skulle gjøre med kattungene.

Hun fikk det for seg at hun skulle flytte dem, og jeg måtte passe på som en smed slik at hun ikke tok dem med seg. Dixie begynte å lokke etter kattungene, men skjønte ikke at de ikke kunne gå selv. Du snakker om å være tussete.

Utover ettermiddagen og kvelden begynte jeg å jobbe med pattene hennes for å stimulere dem for melkeproduksjon, og jeg la en og en kattunge til puppen. Det gjorde jeg flere ganger, og det siste forsøket godtok hun kattungene, og lot dem ligge ved puppen sin. Da lå hun i 45 minutter. I hele går kveld lå hun sammen ungene sine og de fikk kjenne mammas trygghet og varme <3 🙂

Jeg må tilleggsfòre jenta, for gutten er den som er størst, og tar de beste pattene. Begge to er sterke, og jeg skal hilse å se at de gir lyd fra seg hvis det er noe de vil. Tipper denne duoen kommer til å tvinne mamma Dixie Rose rundt lillefingeren 🙂

I dag har Dixie lagt pal sammen med kattungene. Hun har prøvd seg på å spise litt mat, men så fort det piper fra en av kattungene går hun tilbake tvert, men hun har ikke vært på kattetoalettet. Det har hun ikke tid til 🙂

Det er merkelig å se hvor fort kattemamma blir knyttet til ungene sine, og en kattemamma synes sine kattunger er de fineste i hele verden 🙂 Jeg ser hvor lykkelig og stolt Dixie er over ungene sine, og hun nyter å være mamma 🙂 Flinke Dixie jenta <3 🙂

Selvfølgelig har jeg tatt noen bilder av kattungeduoen i torsdag 12.01.2017  🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂

Det er blitt fredag 06.01.2017, og dag 57 av drektighetsperioden til Dixie Rose 🙂 I magen hennes er det liv og røre, og til tider fotballkamp som foregår. Det kan ikke beskrives, men det er en helt magisk følelse å se når kattungene beveger seg i magen til Dixie, for det er da det går opp for en at det ligger søte små nurk som snart skal få møte mammaen sin <3 🙂

Dixie er i kjempefin og god form, og hun spiser som en hest. Hun har blitt mye større nå, og jeg tipper at hun er kommet opp i 3 kg.

Det er tydelig å se at det har vært en tronskifte på gang blant Dixie og Nadina. Akkurat det gjør Elvis en smule forvirret, for han elsker å erte Nadina, for å se hva hun tåler. Takk og lov sier Nadina i fra når han må slutte med ertinga si. Nadina har akseptert at hun har rykket ned til å bli “prinsesse”, men Dixie Rose nå er “dronning”. I likhet med sin mamma er Dixie en inkluderende “dronning” som ønsker å ha det rolig rundt seg. Det er jeg kjempeglad for 🙂 Det er når den hunnkatten som rykker ned fra “dronningposisjonen” sin at det kan oppstå fullstendig krasj mellom to hunnkatter, og det har det heldigvis ikke blitt noe av mellom Nadina og Dixie 🙂 Derfor sier jeg at tronskiftet har gått kjempefint 🙂

Både Elvis og Nadina må lukte litt ved halen til Dixie, for jo nærmere fødselen hun kommer, jo mer vil det lukte av henne. Lukten av en katt som er i gang med fødsel vil lukte som løpetid for hannkatter. Da får man håpe på at Elvis ikke er like ivrig på den lukten nå som han har hormonchip i nakken og er kjemisk kastrert 🙂

Siden det er ca. 1 uke igjen til jeg kan begynne å vente kattungene, består dagene til Dixie i å spise og sove. Hun vil spise seg opp, for etter fødselen vil hun nesten ikke forlate kattungene på 24 – 48 timer.

Jeg krysser alt jeg har for at fødselen går bra, og at vi slipper keisersnitt på henne, men veterinæren sa at det vi opplevde sist var fordi kattungene var født litt for tidlig, og de hadde ikke løsnet fra livmoren. Det er helt vanlig på for tidlig fødte kattunger.

Sist gang da Dixie var drektig vet jeg ikke når hun paret seg, for jeg hørte ikke eller så noe som helst. Jeg husker hun hadde løpetid, men tenkte i mitt stille sinn at Elvis var for ung til å forstå hva han skulle gjøre. Der tok jeg fei 🙂 He, he, he 😀

Dixie har vært i kjempefin form under hele drektighetsperioden. De siste to dagene har hun slukt maten, og vips har maten kommet ufordøyd opp. Når hunnkatter er drektig vil de presse på mageskken til kattemamma, for de tar jo plass.

Akkurat ligger kattene og slapper av. Elvis og Dixie i den ene sofaen, og Nadina oppe på toppen av TV’n 🙂

Siden jeg er operert i foten, og må bruke en krykke tar jeg ingen spillejobber på fløyta før jeg får lov til å kjøre bil igjen. Derfor tilbringer jeg dagene mest mulig hjemme for å være i nærheten av Dixie de siste dagene hun har igjen av drektighetsperioden. Som sin mamma Nadina ønsker Dixie å ha meg i nærheten. Det er tryggheten til Dixie. Bare jeg går på toalettet sitter Dixie og piper etter meg.

Elvis er også likedan. Mannen min kan sitte i sofaen, og er tilgjengelig for Elvis hvis han vil ha kos, men nei da. Da sitter han på kommoden vi har på stuen og mjauer høyt etter meg hvis jeg går på badet.

Når enten mannen min eller jeg setter oss ned med avisen skal du være 100% trygg på at Nadina kommer og spolerer hele avislesningen. Hun gjør alt for å spolere den som å gå opp på avsien slik at ikke vi får bladd opp sidene, eller stå å tråkkemassere med labbene slik at det går hull i avispapiret. Gjett om hun er fornøyd når hun får oppmerksomheten vår bort fra avisen. Da maler hun lykkelig ja 🙂

I jula har det nok en gang gått kjempefint med kattene og juletreet. Elvis har prøvd seg noen få ganger med å få tak i glitteren som henger på treet, men ellers har de ikke rørt juletreet. Vi skylder på at kattene er godt oppdratt 🙂

NRR har hvert år noe som heter “Årets Kattlister” innenfor forskjellige kategorier: Ungdyr, Voksne, Senior, Veteran, Oppdrett, Avlshunn og Avlshann. De tre beste kattene innenfor hver av kategoriene premieres de tre beste kattene. I 2016 ble Elvis nr.2 av 4 avlshannkatter på NRR sin liste 🙂 Jeg er så kjempeglad at dere aner ikke 🙂

På de utstillingene jeg har stilt ham som avlshannkatt har han hatt med seg kattunger og ungdyr. Kattunger og ungdyr gir ikke så høy poengsum som når kattene konkurerer i voksenklassen om cert. Jo høyere cert katten får, jo høyere poengsum får katten, og det er poengsummene til avkommene til en avlshunnkatt eller avlshannkatt som teller. Da må det være med minst 3 kattunger fra to forskjellige kull.

Jeg er kjempeglad at det kan ikke beskrives med ord. 2.plass til og med! Det hadde ikke jeg over hodet ikke forventet 🙂

Jeg ønsker å dele noen nye biler av kattene og en video av fotballkampen i magen til Dixie Rose, og håper dere liker bildene og videoen 🙂