KJEMPEHERLIG PÅSKEFERIE ER OVER, OG DET ER VÅR :)

Påsken er over for denne gang, og vi er i gang med en ny arbeidsuke. Jeg håper alle sammen har hatt en like fin påske som jeg?

Til å begynne med var ikke værmeldingen så lovende for Trondheim, men vi Trøndere fikk kjempefint vær med sol fra onsdagen i påskeuken, og sola varte til og med i går. Været i påskedagene var vi Trøndere kjempeheldige med 🙂 I dag har det vært overskyet, men foreløpig ingen nedbør.

Vi har passert halve april måned, og det våres utendørs 🙂 Det er kjempeherlig 🙂 Våren er en av mine farvorittårstider, og for hver dag som går blir det grønnere og grønnere. Vårblomstene har kommet fram etter vinterdvalen, og fuglene kviterer 🙂 Akkurat nå har måkene paringstid, og de de gjør seg yndige for hverandre 🙂

Det som er godt nå som det er vår, er at jeg kan begynne å tur innimellom treningene mine på treningssenteret. Turen jeg går er på litt over 1 km, men jeg presser meg selv slik at jeg får opp pulsen. Som fysioterapeuten min sier er det kjempebra med 1 km, enn ingen, og jeg får smerter i achillesscenen hvis jeg går for mye. Da kjenner jeg at det strammer seg i hælen. Jeg får ikke smerter når jeg går på tredemølla, og achillesscenene mine tåler ikke å gå på ujevnt underlag. Likevel er det kjempeherlig å gå en tur ute 🙂

Timeplanen min når det gjelder trening er: Mandager styrketrening hos fysioterapeuten min, onsdager går jeg en tur, fredag styrketrening til fysioterapeuten min og søndager gå en tur eller bryst- og overkropptrening på treningssenteret 🙂 De dagene jeg trener hos fysioterapeuten prøver jeg å være på plass kl.09.00 når de åpner. Etter det har jeg dagen fri til å øve, ta på meg spillejobber på tverrfløyta, fotografere, skrive, øve på piano og øve på sangene som vi har i koret 🙂

Påska var kjempeherlig, og jeg fikk slappet av, og ladet batteriene 🙂 Mandag 10.04.2017 ble Elvis kastrert. Jeg gikk noen runder med meg selv før jeg tok endelig avgjørelse. Trøsten min er at det er 3 hunnkatter etter Elvis her i Norge som går videre i avl, og en i Tyskland. Som oppdretter er det også viktig å tenke på at genene ikke blir brukt opp. Hvis det blir for mange avkom etter en hannkatt, møter vi abyssineropdprettere oss selv i døren.

Onsdag 12.04.2017 var mannen min og jeg på besøk til min mor, og det var kjempekoselig 🙂 Torsdag 13.04.2017 reiste mannen min, broren hans, svigerinnene min og onkelbarna til mannen min opp til Namdalen for å besøke svigermor. Siden Dixie går med skjerm måtte jeg bli hjemme. Hun går med skjerm fordi pelsen etter keisersnittet skal få vokse skikkelig ut igjen, og det har kommet en del pels nå 🙂 Dixieprinsessen min godtar å gå med skjerm, og hun er kjempetålmodig <3 🙂

Fredag 14.04.2017 slappet jeg av, tok det med ro, holdt på med håndarbeid, leste og på ettermiddagen gikk jeg meg en liten tur 🙂 Om kvelden fikk jeg besøk av barndomsvenninnen min Else Marit, og det var kjempekoselig å treffe henne igjen <3 🙂 Som vanlig hadde vi mye å prate om, og vi ble sittende til kl.01.30 å prate før Else Marit kjørte hjem til foreldrene sine 🙂

Påskeaften 15.04.2017 kjørte min yngste nevø, min mor og jeg på hytta til søsteren min. Vi fikk en kjempenydelig dag med sol og blå himmel. Vi tok på oss godt med klær, tente opp i bålpannen og koste oss ute 🙂 Det var perfekt påskestemning 🙂 Våren der søsteren min og mannen hennes har hytte hadde kommet mye lengre enn her i Trondheim. Min mor jeg reiste hjem til Trondheim kl.17.55.

Søndag 16.04.2017 var været også kjempefint her i Trondheim, og jeg gikk meg en tur. Tok med mobilen og fotograferte litt på turen min 🙂 Om kvelden kom mannen min hjem, og han hadde hatt noen kjempefine dager hjemme 🙂

Mandag 17.04.2017 dro jeg nokså tidlig på treningssenteret og trente, og det var kjempegodt 🙂 Det var en deilig følelse å få begynne uka med trening.

I går tirsdag 18.04.2017 var det første korøvelse etter påskeferien, og nå er det fult fokus på sangerstevne som skal være i Bjugn i juni 🙂 Vi har virkelige kjempeherlige sanger vi skal synge på konserten den helgen 🙂

I dag stod jeg opp kl.08.00, og ordnet meg i stand. Gikk så i gang med å øve på fløyta, og senere på dagen gikk jeg meg en trimtur 🙂 Jeg skal trene styrke til fysioterapeuten på fredag.

Det nærmer seg SW (Scnadinavian Winnershow, en stor katteutstilling) som skal foregå på Scandic Lerkendal Hotell i Trondheim 🙂 Gjett om jeg gleder meg 🙂 Jeg gleder meg til å treffe kjente og kjære abyssiner- og somalivenner og andre rasekattkollegaer 🙂 Av mine katter skal jeg ha med Elvis, Nadina og Grace. Oppdretteren til Elvis kommer til Trondheim, og hun har med seg faren til Elvis 🙂 Til helgen er det bading av Elvis og Nadina, samt kloklipp av alle 3 kattene.

Jeg har det kjempebra, og har faktisk ingenting å klage over 🙂 Har fått så mye overskudd etter jeg begynte å trene, og jeg storkoser med alt jeg holder på med. Føler at jeg har så mye meningsfylt å holde på med, og alt jeg gjør gir meg kjempemasse tilbake 🙂

Jeg har tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂

 
 
 
Kjempeherlig vårtegn når vårblomstene begynner å blomstre 🙂
 
 
Det stod en liten leirfivel 🙂
 
 
 
 
To stk. leirfivel 🙂
 
 
 
Bildet tatt på ferjekaia mens vi ventet på ferja som skulle ta oss over dit hvor søsteren min og mannen hennes har hytte 🙂
 
 
 
Bildet tatt på ferjekaia 🙂
 
 
 
Kjempefin utsikt fra hytta til søsteren min og mannen hennes 🙂 
 
 
 
Utsikten utenfor hytta til søsteren min og mannen hennes, og derfra kan man se Hitra, Frøya og Fjellværøya 🙂
 
 
 
Den kjempefine utsikten fra hytta til søsteren min og mannen hennes 🙂
 
 
 
Bålpanna ble fyrt opp, og da ble det virkelig påskestemning 🙂
 
 
 
Bildet tatt på ferjeleiet på tur hjem 🙂
 
 
 
Bildet tatt på ferjeleiet på tur hjem 🙂
 
 
 
Bildet tatt fra ferjeleiet 🙂
 
 
 
Solskinn gjennom treet 🙂 Bildet ble tatt søndag 16.04.2017. 
 
 
 
De første påskeliljene har også dukket opp etter vinterdvalen 🙂
 
 
 
Skudd på dette treet også 🙂
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

“FASTFOOKMÅKENE” HILSER VÅREN VELKOMMEN SAMMEN MED GRÅGÅSA, OG ENDELIG ER VÅREN HER :)

Mange av oss får følelser inne i oss når vi leser diktet: “Jeg velger meg april” av Bjørnstjerne Bjørnson. Vi kjenner hvordan våren får det til å bruse i blodet vårt, det blir varmere i været, vi ser at naturen på nytt våkner til liv, trær får knopper på grenene, de første vårblomstene begynner å spire og alt i naturen blir så levende <3 🙂 Selv om jeg må ta allergitabletter for pollen elsker jeg våren <3 🙂

I dag er det mandag 10.04.2017, og det er påskeferie, og det er kjempegodt 🙂 Påsken er jo den viktigste høytiden for kristne, og påsken blir feiret til minne om Jesu korsfestelse og oppstandelse. De fleste Nordmenn har ikke det forholdet til påske som de har til julen, og for de fleste er påsken det å reise på hytta, stå på ski, lese påskekrim, spille spill og være sosiale med familie. Påsken er noen etterlengtede dager med fri fra jobb, skole og studier. Selv går jeg ikke på ski pga at jeg er stå stiv i leddene mine. Jeg måtte legge skiene bort for godt etter mine første operasjoner i achillesscener og operasjonene i albuene mine på 90-tallet. Prøvde å ta en skitur vinteren 1998, men smertene i achillesscenene og albuene var uutholdelig.

På fredag skjedde det igjen dessverre 🙁 Et nytt terrorangrep rammet Europa, og denne gangen Sverige 🙁 Når det i nabolandet vårt, blir det nært. Vi Nordmenn har jo også blitt rammet av terroren 22.07.2011 av en politisk radikal terrorist. Likevel er vi aldri skånet fra et nytt terrorangrep. Selv om vi i Norge også er et utsatt land for terrorangrep må vi likevel leve, og vi kan ikke gå rundt å engste oss unødvendig. Da blir vi i hvert fall paranoide. Vi skal ikke la terroren vinne!

Jeg føler virkelig med de etterlatte til ofrene, deres familier og de som selv ble skadet i angrepet <3 <3 <3 Heldigvis har de tatt gjerningsmannen som stod bak dette, og jeg må berømme politiet i Sverige hvor fort de fikk tatt gjerningsmannen! All ære til dem!

Det blir en stille og rolig påske, og det er kjempegodt. Mannen min reiser opp til Namdal på skjærtorsdag. Selv blir jeg hjemme. Hunnkatten vår Dixie går med skjerm etter hun fikk eksem på magen etter keisersnittet i januar. Det kom fordi hun slikket og slikket på ruren der veterinæren hadde sydd. Nå er hun kjempefin, men hvis hun får av seg skjermen for tidlig vil hun begynne å slikke igjen, og da vil mest sannsynlig eksemet komme tilbake. Det har kommet litt pels tilbake, men for sikkerhetens skyld får hun ha på skjermen en stund til. Dixie greier seg kjempefint med skjermen på, men jeg må passe på slik at det alltid er nok mat i skålen, og at vannskålen er fylt opp med nok vann. Hun får til å spise med skjermen på seg, men hvis det blir for lite mat i matskålen har hun problemer med å komme seg godt nok til ned i matskålen.

Planen min er å slappe av, øve på tverrfløyta til spillejobber som jeg har etter påske, jeg har planer om å besøke familie og venner, jeg får besøk og jeg har planer om å ta et par turer på treningssenteret for å trene.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er kjempefornøyd med meg selv at jeg har kommet inn i en god rutine med trening. Normalt sett trener jeg styrketrening med vekter hos fysioterapeuten min to ganger i uka. Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme må jeg komme opp i frikort for å få fortsette å trene hos fysioterapeuten ut 2017. Utenom å trene til fysioterapeuten to ganger i uka, trener jeg en gang i uka på treningssenteret. På treningssenteret trener jeg det programmet jeg har fått av fysioterapeuten.

Programmet mitt hos fysioterapeuten og på treningssenteret er: Gå på tredemølle i 18 – 20 minutter som oppvarming, beinpress 3 x 15 (71,1 kg), seated leg curl 3 x 15 (40,8 kg), leg extension 3 x 8 (31,8 kg), nedtrekk foran 3 x 10 (20 kg), nedtrekk smalt grep 3 x 10 (20 kg), stående roing 3 x 15 (9,5 kg), kabel biceps curl 3 x 15 (5,5 kg) og stiups. I tillegg tar jeg knebøy med stang 4 x 5.

På treningssenteret kjører jeg det samme programmet, men da vektlegger jeg å trene mer skuldre og bryst.

Jeg er kjempemotivert, for jeg merker stor forskjell fra da jeg begynte å trene hos fysioterapeuten i midten av januar etter operasjonen jeg hadde i desember. Merker at jeg har blitt sterkere i hele kroppen, og jeg har økt med vekter på alle øvelsene. Det i seg selv er kjempemotiverende og morsomt 🙂 Jeg har blitt bitt av basillen.

Etter operasjonen i achillesscenen jeg hadde i mai 2016 fikk jeg sceneplatebetennelse, og dermed ble det så som så med trening. Betennelsen satte en stopper for det jeg kunne gjøre.

I desember fikke jeg operert sceneplaten, og jeg begynte på nytt til fysioterapeuten i midten av januar. Jeg har alltid likt å trene styrketrening, men da jeg begynte var formen elendig. Jeg greide en runde på tredemøllen med 2,6 km i timen i 10 minutter. Nå er jeg oppe i 3,6 km/t i 20 minutter 🙂 Noe fortere behersker jeg ikke. Siden jeg har forlenget achillesscenen har jeg ikke kontroll på det å gå så alt for fort. Løping og hopping kan jeg bare glemme, for da snubler jeg i mine egne føtter. Fysioterapeuten sier at det er kjempebra at jeg nå har greid å komme meg opp i 3,6 km/t, og jeg bør holde meg der. Til sommeren kan målet været å komme opp i 4,0 km/t, men mer bør jeg ikke forvente.

Hele høsten 2016 hadde jeg 10 kg på nedtrekk, og det hadde jeg frem til januar. I februar økte jeg til 15 kg i nedtrekk, og i mars gikk jeg opp til 20 kg i nedtrekk.

Jeg har funnet min treningsmåte nå som jeg stortrive med. Hælene og achillesscenene mine tåler rett og slett ikke at jeg går turer på ujevnt underlag og i oppvoerbakke. Da får jeg smerter, og fysioterapeuten min sier at jeg skal ikke provosere frem dette. Mellom treningsdagene mine kan jeg gå en tur rundt ved der jeg bor på 20-30 minutter, og det kommer jeg til å gjøre nå som det er blitt vår 🙂

Jeg vet jeg må igjennom en operasjon i min venstre achillesscene i løpet av 2017, men den operasjonen vil jeg drøye så lenge som mulig slik at jeg får trent meg enda bedre i form.

Etter at jeg begynte å trene er jeg mye mer opplagt, jeg har enda mer overskudd og jeg føler meg så kjempebra 🙂

I går søndag 09.04.2017 begynte jeg dagen med trening. Jeg dro på treningssenteret en tur, og kjørte igjennom treningsprogrammet mitt 🙂 Ble litt overrasket over at det var en del mennesker der. Da jeg kom dit var det ikke så mange, men det kom flere etter hvert.

Jeg har levert abyssinerhannkatten min Elvis til veterinæren kl.10.30 i dag, for jeg har tatt en beslutning om at han skal kastreres. En slik avgjørelse er både for og i mot, men Elvis har 15 kattunger etter seg, og 4 av katttungene går videre i avl 🙂 Elvis kommer til å bli verdens beste kosepuskastrat <3 🙂

I morgen skal jeg til fysioterapeuten for å trene, og det blir kjempegodt 🙂

Resten av påsken skal jeg få til en trening til, jeg skal kose meg med håndarbeid. Nå strikker jeg tøfler som jeg skal tove. Skal slappe av med å øve på fløyta og piano, øve til korøvelsen neste tirsdag, lese bøker og blader og lade batteriene.

Jeg håper på ok påskevær, men værmeldingen så ikke så bra ut. Fint vær til å trene på treningsstudioet og til å slappe med kjempekoselige gjøremål 🙂

Har i det siste fått inn noen få kommentarer fra anonym leser. Har ikke godkjent kommentarene fra vedkommende! Jeg ser at ip-numrene som blir bruk er i serie med hverandre, og det tyder på at vedkommende bruker mobilt bredbånd, skriver fra mobil eller nettbrett. Har forsøkt å blokkere ip-numrene som kommer frem, men når ip-numrene endrer seg får man ikke til å blokkere dem. Da legger kommentarene seg til godkjenning.

Vedkommende anonyme leser kommer med unødvendige stikk for at jeg er uføretrygdet, og det har kommet fram i kommentarene at vedkommende mener jeg ikke har krav på å være uføretrygdet, og at jeg må tenke på de som har det verre enn meg. I noen av kommentarene er det kritikk av meg at jeg må trene på den og den måten. Vedkommende leser trekker frem eksempler fra andre bloggere som trener annerledes enn meg. Det frekkeste vedkommende leser har skrevet i kommentarene som har haglet inn er beskyldninger mot meg at jeg stjeler bilder fra andre bloggere!

Til deg du anonyme leser. Du skal vite at jeg har sterke mistanker om hvem du er! Jeg skal ikke nevne navnet ditt offentlig på bloggen min. Har jeg spurt deg anonyme leser om din mening angående min uføretrygdt? Nei! Jeg har aldri spurt etter din mening! Hvilken rett har du til å dømme meg for at jeg er uføretrygdet? Hvis du er den vedkommende leser jeg mistenker, er du uføretrygdet selv! I så fall gir det ingen mening at du sitter på din høye hest og kritiserer meg for at jeg er uføretrygdet! Jeg har like mye rett som deg å være uføretrygdet, og jeg har min kroniske sykdom, og du din!

Du kjære anonyme leser mener at jeg må ta lærdom av hvordan andre bloggere trener. Hallo! Når ble du fagperson på området? Kjenner du min kroniske reumatsime, og vet hva som er best for meg når det gjelder trening? Svaret her er også klart nei! Det er vel derfor jeg går til min fysioterapeut som kjenner meg best? Du som en feig anonym leser som slenger om deg med antakelser om meg og min kronsike betennelsesreumatisme skal være den siste til å ytre deg om hva jeg burde gjøre og ikke gjøre. Begynn med deg selv du!

Hva??? Ja vel, så jeg har altså stjålet bilder som jeg bruker på bloggen min? Hvor henter du det fra??? Jeg bare spør, for det gir ingen mening. Ha det helt klart for deg at bildene jeg bruker på bloggen min deler jeg på instagram, snap og facebook, men på facebook har jeg blokkert flere som jeg overhodet ikke ønsker skal snoke på profilen min. Dermed får ikke du og de andre jeg har blokkert snoke i bildene mine og på vennelisten min. Synd for deg! Derfor må du bare dikte opp at jeg stjeler bildene mine som jeg bruker på min egen blogg!

Jeg håper dette var svar nok til deg kjære anonyme leser som bruker av din dyrebare tid for å sitte på bloggen min å skrive kommentarer 🙂 Jeg tar ingenting av det du har skrevet i dine kommentarer til meg, for de betyr ingenting. Vet du hvorfor? Fordi du overhodet <strong>ikke</strong> kjenner meg personlig, eller har <strong>møtt meg personlig</strong>. Du er bare en fremmed anonym leser som ikke en gang står fram med riktig navn, og slike kommentarer tar jeg ikke seriøst når de slenger om seg med kommentarer hvor de fremstår som “bedrevitere” eller synser på feil grunnlag! Nok om det.

Akkurat nå har det pissregnet ute, og det er grått vær. Fordelen er at snøen regner bort. Mange steder her i Trondheim er snøen råtten og skitten. Det er fin temperatur ute. Forrige uke så jeg gåsetrekk over hustakene, og måkene har gjort sitt inntog i nærmiljøet 🙂 Dermed kan vi vel erklære våren for åpnet 🙂 Jeg kaller måkene for “fastfoodmåker”, for de hekker på noen hustak i tettbygget strøk. Når ungene blir født blir de hissige, og stuper ned. I fjor sommer da måkeungene hadde kommet på bakken satt måkeforeldrene og passet på ungene sine. Når de oppdaget kattene på verandaen, stupte de mot nettingen. Kattene ble livredde og sprang inn med flaskekosthaler!

Jeg ønsker alle en kjempefin og god påske. Ta godt vare på dere selv <3 🙂 Her kommer noen bilder som jeg har tatt i det siste 🙂 Håper dere liker dem.

 

 Ikke noe er som å begynne dagen på trening, og det er en kjempeherlig følelse 🙂
 
 
 
Beinpress er alltid med i treningsprogrammet mitt 🙂
 
 
 
På beinpress kjører jeg 3×15 med 70 – 71 kg 🙂
 
 
 
Du vet at våren er kommet når blomsterkrukkene rundt om i byen har fått kjempefine blomster <3 🙂
 
 
 
Synes det er kjempekoselig å pynte opp med gul påskepynt <3 🙂
 
 
 
Jeg elsker tulipaner, og for meg er tulipaner vårblomster. Her er mer påskepynt jeg har pyntet opp med 🙂

 

 

 

ABYSSINERE = NOEN SMÅ TYVER :) OPPDATERING OG NYE BILDER AV HJERTEKNUSERNE MINE

Det er blitt 03.03.2017, og hvor har ferbruar måned blitt av? Swisj, borte vekk.

Ikke så mye nytt har skjedd her hjemme, og dagene forløper seg som normalt for hjerteknuserne mine <3 🙂

Siste helgen i april 2017 er det en kjempestor utstilling her i Trondheim. Det er Scandinavian Winner Show som skal arrangeres Scandic Lerkendal hotell. Til en slik utstilling må kattene ha oppnådd forskjellige krav gjennom NOM (nominasjon), BIS (best in show), Ex1 for kattunger og ungdyr og ulike cert.

De kattene jeg skal stille er: Elvis, Nadina og Grace. Det kommer utstillere fra Norge, Sverige, Finnland, Danmark og også utlandet, og det skal bli kjempegøy 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse, og jeg gleder meg til å treffe mine abyssinervenner og andre rasekattvenner 🙂 Bare det å oppleve Scandinavian Winner Show utstilling er en kjempestor opplevelse å få være med på som utstiller. I forhold til en vanlig utstilling foregår det mye mer rundt utstillingen, og det er flere salgsstander hvor man kan få kjøpt katterelaterte varer. Selv har jeg deltatt på 2 Scandinavian Winner Show 🙂

Kampen om certene er mye hardere på Scandinavian Winner Show er mye hardere enn på en normal utstilling, og det kommer kjempeflotte katter. Det skal bli kjempegøy 🙂

Det går kjempebra med kattetrioen <3 <3 <3 🙂 Nadina er ei kosepusjente, og hun liker å ligge fanget for å få kos <3 🙂 Det er matfar som er høyest på rangstigen for Nadina, og hun lar seg ikke be to ganger når fanget til matfar er ledig 🙂 Selv om Nadina er 7 1/2 år gammel, så dukker plutselig “kattungen” opp i Nadina, og da løper hun frem og tilbake over stuegulvet som en rakett, og da erter hun både oss tofotinger og de andre kattene 🙂 Avisen kan vi bare glemme å lese når Nadina er våken… Oppdager hun at vi leser avisen, går hun til angrep på avissidene, legger seg opp på avisen slik at vi ikke får bla om sidene og herjer villmann med den 🙂 Godpusejenta Nadina har en kjempeherlige personlighet som jeg elsker, og hun vet å innynde seg hos oss tofotinger 🙂 Hver gang vi får gjester, er ikke Nadina sein om å ta en tur for å legge seg på fanget deres slik at de må kose med henne 🙂

Godpusejenta Dixie Rose er også ei kosejente <3 🙂 Hun deler litt mer på både mannen min og meg. Hvis fanget til matfar er opptatt, kan gjerne Dixie komme på mitt fang for å legge seg 🙂 Etter at Dixie ble kastrert, har hun blitt mye roligere, og hun har gått opp fra 2,4 kg til 2,6 kg. Hun trenger virkelig å få litt vekt på kroppen sin. Dixie har også kattungen i seg, og hun kan også ha noen raptuser hvor hun løper frem og tilbake som en virvelvind 🙂 Hun lar seg heller ikke be to ganger når det kommer gjester på besøk, og da finner hun fort et fang å legge seg på 🙂

Godpusegutten Elvis er en kosepusegutt <3 🙂 Han har tatt eiendom på matmor i huset 🙂 Elvis kan ligge å sove i sin dypeste søvn, og når jeg setter meg i sofaen er han på plass i fanget fortere enn hva jeg rekker å tenke 🙂 Jeg kaller den pusegutten for en liten “ertekrok”, for han er den “lillebroren” som elsker å erte småjentene. Det er ikke alltid like populært, men heldigvis sier de i fra når nok er nok 🙂 Han har fått seg noen små rapp fra Nadina når han har ertet, men det er til pass for ham der og da. Nadina og Dixie skal ikke finne seg i å bli ertet, og de må få si fra hvor skapet skal stå. Elvis er den første av alle kattene som går bort til gjestene som kommer på besøk, og han vet å innynde seg 🙂

De som har Grace på fòr forteller at hun er ei trygg lita frøken, og hun er kjempeglad i sin storesøster Signe (Felicia). Grace er altetende, og for ikke så lenge siden fortalt fòrverten at hun hadde forsynt seg av middagen hennes i et ubevoktet øyeblikk. Fòrvert hadde gått fra middagen i noen få sekunder, og hvem andre stod og forsynte seg av middagen 🙂 He, he, he 🙂 Har man abyssinere i hus går man ikke fra maten uten tilsyn, for det straffer seg 🙂 Abyssinere er noen ravner til å stjele 🙂

At abyssinere er som noen ravner til å stjele har jeg flere gode eksempler på 🙂 Noen som kjøpte en abyssinerkattunge for meg hadde hatt en abyssiner tidligere. De bodde i rekkehus, og det var åpen verandaløsning. Noen av naboene hadde grillet, og den abyssineren så sitt snitt å ta en kotelett fra grillen som den kom hjem med 🙂 En annen abyssiner til noen jeg kjenner var som en ravn til å stjele klær som hang til tørk på tørkestativet. Den abyssineren kom hjem med naboens BH 🙂 En venninne i av meg i Oslo hadde abyssiner, og i entreen hadde ungene hver sine kurver hvor de la fra seg ullsokker, votter og skjerf. Venninnen min ble en smule irritert, for hun fant aldri noen like par av ullsokker og votter, og hun var litt irritert på ungene sine for at de ikke kunne holde litt orden. En dag så hun abyssinerhannkatten snappet en lue fra den ene kurven til en av ungene, og venninnen min fulgte etter abyssinerhannkatten sin, og hun oppdaget at katten smatt inni kattehula. Venninnen min så inni kattehula, og hva ser hun? Savnede votter og ullsokker 🙂 Der fant hun mysteriet for det som hadde forsvunnet 🙂

Abyssinere er en kjempeherlig rase, og jeg angrer ikke en eneste dag for at jeg valgte den rasen. Jeg sier at en abyssiner kan ikke beskrives, for den må oppleves live 🙂 Det er en rase som krever at en abyssinereier må være forutsigbar å ligge i forkjøpet av det abyssinere kan finne på. Abyssinere er løsningsorienterte så det holder. De finner løsninger på ting, og ingenting stopper dem når de har satt seg et mål. Grace f.eks. er “døråpneren”, og fòrvertene til Grace må passe på at ytterdøren til en hver tid er låst.

Har jo tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere 🙂 Håper dere liker dem 🙂

 

Godpusejenta mi Nadina <3 🙂
 
 
Godpusejenta Dixie Rose slapper av <3 🙂
 
 
 
Godpusegutten min Elvis <3 🙂 
 
 
 
Godpusejenta Grace slapper av i senga hos fòrvertene sine <3 🙂 Foto: Linnea Höök
 

 

 

 

GODPUSEGUTTEN OG “BRUNOSTEN” MIN ELVIS FYLLER 2 ÅR 22.02.2017 :)

I dag 22.02.2017 fyller godpusegutten og “brunosten” min CH (Champion) S*Skommerdal’s Elvis to år <3 🙂

Elvis har en kjempeherlig og kjempenydelig personlighet. Han har en innvendig trygghet, og det gjenspeiler seg i at han er trygg på alle mennesker og andre katter. Elvis tror godt om alle mennesker, og han vil gjerne være venn med andre katter.

Godpusegutten min er “matmor” sin katt, og han er så avhengig av meg. Jeg kan gå på WC, og Elvis sitter og hyler etter meg. Mannen min kan sitte i sofaen, men nei da. Det er matmor som gjelder for ham 🙂

Elvis går kjempefint sammen med Nadina og Dixie, men han vet å erte Nadina litt. Takk og lov sier Nadina i fra når nok er nok, men da synes Elvis det er enda mer morsommere å erte henne. Akkurat som søsken.

Over oss bor det et par, og de har fått seg huskatt. Huskatten heter Sølvi. Nå er Sølvi nesten ett år gammel, og får lov til å gå ut. Siden vi bor i firmannsbolig er det ikke lett å slippe en katt inn og ut. De har laget en slags trapp ned fra verandaen deres slik at Sølvi kan gå ut og inn som hun vil. Trappen stopper opp ved verandaen vår, og Sølvi har funnet ut at inne hos oss er det katter. Elvis har sett Sølvi gjennom vinduet, og han sitter og lokker på henne. I dag fikk Elvis komme ut på katteverandaen, og Sølvi og Elvis stod lenge og snuste på hverandre gjennom nettingen 🙂 Jeg fikk nesten ikke Elvis inn igjen, for han ville være ute på verandaen 🙂

Elvis er en liten snik. Han vet kjempegodt at det ikke er lov til å være på spisebordet når vi spiser middag, men det har Elvis funnet en løsning på. Nesten hver gang vi sitter og spiser middag, kommer Elvis snikende bakfra, og legger seg over skulderen min. Der ligger han, og han maler kjempehøyt 🙂 Akkurat der og da er det vanskelig å kjefte på ham når han innynder seg slik.

Alle som møter Elvis smelter for hans kjempeherlige personlighet, og Elvis vet hvordan han skal smelte hjertene til folk som kommer på besøk <3 🙂

Tenk Elvisgodgutten blir to år i dag. I løpet av 2016 ble Elvis pappa til 15 kattunger, og han ble pappa før han fylte ett år 🙂 Den gutten greide å pare seg med Dixie i november 2015 uten at jeg visste det 🙂

Nå er Elvis kjemisk kastrert med chip, men jeg håper på at han kan få sin IC (Internasjonal Champion) tittel våren 2017 slik at jeg kan kastrere ham.

Gratulerer med dagen godpusegutten og “brunosten” min Elvis <3 <3 <3 🙂

 

Godpusegutten min S*Skimmerdal’s Elvis ca. 10 uker gammel 🙂 Bilde tatt av fotograf Maria Westling 
 
 
 
 

VI VOKSNE SKAL IKKE MOTIVERE EN 17-ÅRING TIL Å TA EN KOSMETISK BEHANDLING! VOKSNE HAR ET STORT ANSVAR SOM FORBILDER PÅ SOSIALE M

Bloggeren Kristin som kaller seg “Styleconnection” hadde et innlegg på sin blogg med tittelen “Nå er det nok”: http://styleconnection.no/nok-er-nok-2/

Kristin (Styleconncetion) bruker sin stemme som en av landets største toppbloggere til å få øynene opp for det sykelige kroppspresset som daglig unge og usikre jenter blir utsatt for på de ulike sosiale mediene (blogg, instagram, snapchat og facebook).

Uten tvil er de sosiale mediene som instagram, blogg, snapchat og facebook det som har har den største påvirkningskraften til unge og usikre jenter. Unge og usikre jenter blir daglig foret gjennom sosiale medier der deres idoler ikke tar fem flate øre for å fortelle og reklaere at de benytter seg av kosmetiske behandlinger som å ta en skjønnhetsoperasjon, ta botox eller restylane. Selvfølgelig er det et galt bilde av hvordan verden virkelig er 🙁 De unge og usikre jentene får et helt galt bilde av hva som er normalt, og mange av de uskre unge jentene streber etter å se ut som sine såkalte “perfekte” idoler. Flere av dem sparer lommepengene sine, og har planlagt å spare konfirmasjonspengene sine til den dagen de blir 18 år, slik at de kan ta en kosmetisk behandling 🙁 De tror de får det så mye bedre bare ved å ta en neseoperasjon.

Denne trenden i samfunnet er så feil som det går an å få bli, og det er på tide at folk står opp, og sier i fra at nok er nok! Nettopp dette gjør bloggeren Kristin (Styleconnection)! All ære til henne for det!

Jeg skrev en kommentar på bloggen til Kristin (Styleconnection), for jeg også engasjerer meg i denne saken. Min målgruppe er voksne på sosiale medier, og da mener jeg de fra 30 år ++++.

Her om dagen dukker det opp en melding på facebookchatten min fra en 17 år gammel jente som hadde lest min kommentar. Jenta fortalte at hun i mange år hadde hatt noen av toppbloggerne som sitt idol, og hun hadde planlagt å uføre en neseoperasjon samt å ta fyll i leppene når hun ble 18 år. Den 17-årige gamle jenta hadde spart nok penger. Jeg chattet lenge med jenta som skrev til meg, og hun sa det var godt å få snakke med en utenforstående person. Foreldrene hennes hadde sagt mange ganger til henne at hun var bra nok som hun var, men det trodde ikke jenta på. Hun mente at alle foreldre sier slikt til sine unger. Jenta fortalte at hun hadde sett på mange youtubefilmer, sett instagrambilder hos sine følgere og lest og sett bilder hvor bloggere fortalte at de hadde utført en kosmetisk behandling. Den 17-årige jenta fortalte at hun stolte mer på når en voksen bruker på sosiale medeier fortalte om sine kosmetiske behandlinger enn de yngre. Hun kunne fortelle at mange voksne brukere på sosiale medier (instagram, youtube og blogg) hadde lagt ut videoer og bilder tatt på benken når de får en sprøyte i leppen, eller tatt etter en neseoperasjon 🙁 Akkurat det skremmer meg!

Der sitter det voksne brukere på sosiale medier og gladelig deler bilder og videoer hvor de viser bilder av seg selv under en kosmetisk behandling! Jeg blir kjempesint og opprørt! Hva tenker de med? Jeg bare spør.

Det verste av alt var at jenta hadde fortalt en vosken dame på et av de sosiale mediene om planene hennes, og hun hadde spurt om råd hvorvidt denne damen hadde anbefalt å ta restylane i leppene. Denne voksne damen hadde sagt at når jenta fylte 18 år var det ingen som kunne bestemme over henne. Den voksne damen hadde sagt at jenta ikke kom til å angre! Jeg spurte jenta om denne personen visste at jenta var 17 år, og hun hadde skrevet alderen sin i kommentarfeltet.

Hallo! Hva tenker det voksne mennesket med når hun indirekte oppfordrer en ung jente til å utføre en kosmetisk behandling? Ville dette voksne brukeren på sosiale media oppfordret sin egen datter til å ta en kosmetisk behandling? Det tror jeg ikke.

Voksne mennesker på de ulike sosiale medier burde vite bedre enn som så, og min mening er at det er ren og skjær idioti å støtte opp under en ung jente sitt ønske om å benytte seg av kosmetisk behandling. Det gjør meg kjempesint og rasende!

Unnskyldningen som jeg har hørt noen voksne sier at når unge jenter er 18 år så er de myndige til selv å bestemme om de vil benytte seg av kosmetiske behandling. Det er den dårligste unnskyldningen jeg hører blir sagt. En usikker 18 år gammel jente med dårlig selvtillit til sitt eget utseende er ikke i stand til å ta den riktige avgjørelsen om sitt ønske om å benytte seg av kosmetsike behandlinger. Forskning har vist at man er ikke ferdig med sin kognitive utvikling når man er 18 år. Greit nok myndig på papiret, men hvis en jente på 18 år er så usikker med dårlig selvtillit til sitt eget utseende bør jenta heller få hjelp fra en psykolog for å få tankene sine på rett kjør. Det siste jenta trenger er å begynne med å ta silikon i brystene, ta restylane for å få større lepper, ta botox for å minske på rynkene de ikke har og evt. ta en neseoperasjon.

Dersom en ung og usikker jente begynner med en kosmetisk behandling, vil kanskje jenta oppdage at selvtilliten ikke blir noe bedre, og jenta vil finne nye feil på seg selv. Dermed vil kanskje jenta begynne å planlegge en ny kosmetisk behandling, for i jentas hode tror hun at da kommer hun til å bli lykkelig. Til slutt vil det bli en psykisk sykdom ut av det på samme måte som anorexi og trangen til å bli tynn.

Voksne mennesker som selv benytter seg av kosmetisk behandlinger på sosiale medier (youtube, insta, snapchat, facebook og blogg) bruk vettet. Det er lov å tenke seg om flere ganger før dere stolte deler innlegg hvor dere forteller om den kosmetiske behandlingen dere har tatt, eller deler bilder og videoer fra de kosmetiske behandlingene deres.

Enten dere tror det eller ei, så vil en usikker ung jente som går med tanker om å ta en kosmetisk behandling i form av en skjønnhetsoperasjon, ta restylane for å få større lepper eller botox pløye alt av informasjon om teamet. Den unge jenta vil suge til seg alt av informasjon temaet, og det hjelper ikke om bloggeren heter Sophie Elise på 22 år eller Anne 35 år på instagram!

Her er en vlogg som jeg laget 08.02.2017, for jeg var så oppgitt og lei meg etter å ha chattet med denne 17-årige jenta. Til deg kjære M C. husk på det jeg skrev til deg forleden dag. Du er god nok akkurat som du er <3 I stedet for å finne negative ting ved utseende ditt, så se deg selv i speilet å si høyt det som er positivt. Ikke tro at dine idoler som du ser opp til har det så mye bedre fordi de har tatt en skjønnhetsoperasjon eller restylane i leppene. Det gjenspeiler et forvrengt bilde av virkeligheten <3 Ta godt var på deg selv, og som jeg skrev til deg er du hjerteligvelkommen tilbake for å chatte med meg hvis det er noe du har på hjertet <3 🙂
 

 
 
En vlogg hvor jeg oppriktig er kjempelei meg og frustrert over den totalt gale utviklingen vi har fått i samfunnet med at kosmetiske behandlinger “normaliseres”.
 
 
 

Bilde lånt fra google.com.
 
 

BLOGGOPPDATERING MED BILDER FRA JANUAR MÅNED. GRATULERER ALLE SAMER MED SAMENES DAG :)

Hjelpe meg som dagene og ukene i januar har rast av gårde! Vanligvis er januar en kjedelig måned hvor det ikke skjer så mye, men i år har det vært det stikk motsatte. Januar måned har passert alt for fort.

I dag er det 06.02.2017, og det er Samenes Nasjonaldag. Gratulerer så mye med nasjonaldagen, og jeg er stolt av å være 1/4 sjøsame siden min bestemor sin familie var sjøsamer 🙂

 

Gratulerer med Nasjonaldagen til alle samer <3 🙂
 
 
 
Vi har hatt en kjemepfin januar måned når det gjelder været. Det har vært mildt og fint vær. Fikk litt snø tidligere i januar, men den ble liggende noen få dager før den regnet bort. 
 
Som dere vet så døde begge kattungene til Dixie Rose ved et par dagers mellomrom 🙁 Det var kjempetrist, men 99% sikkert hadde kattungene en infeksjon, og det som mest sannsynlig som følge av at de hadde lagt sammen en død kattunge som trolig hadde vært død siden uke 7 i drektighetsperioden. Når slikt skjer blir man litt satt ut. Heldigvis og takk og lov gikk det kjempebra med Dixie. Hadde de kattungene lagt lengre i magen til Dixie kunne Dixie kanskje fått bukhulebetennelse. Nå skjedde heldigivs ikke det 🙂 Dixie har det kjemepfint, og hun koser seg som kastrat nå <3 🙂 
 
Jeg trengte tiden etter det som skjedde til å få litt avstand, og det har ført til at jeg ikke har hatt overskudd til å blogge. Nå endelig er overskuddet til å blogge tilbake 🙂 
 
Dere som leser og følger med på bloggen min vet at jeg ble operert for betennelse i sceneplaten i desember måned. Det ble 3-4 uker på krykker etter operasjonen, men nå er jeg heldigvis i gang med treningen. Dere kan tro det er kjempegodt 🙂 
 
To ganger i uka trener jeg stryketrening med vekter hos fysioterapeut. Det skal jeg gjøre ut mai måned. Jeg elsker å trene stryketrening, og jeg merker at jeg har fremgang. Jeg ble satt litt tilbake, og måtte ta lettere vekter på, men på fredag 03.02.2016 økte jeg vektene på to apparater 🙂 Det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Jeg får skikkelig overskudd etter jeg er ferdigtrent. Det har hendt at jeg har dratt på trening når jeg har vært trøtt og sliten, men det er særlig da det er kjempegodt å trene, for man blir så opplagt etter treningsøktene 🙂 
 
Jeg prøver å komme meg mellom kl.08.00 – 09.00, for det er kjempegodt å begynne dagen med en treningsøkt. Etter jeg har trent ferdig kjører jeg hjem og dusjer før jeg går i gang med øving på fløyta og andre daglige gjøremål. 
 
I koret er vi godt i gang med vårsemesteret, og vi har mye å se frem til i vår. Lørdag 04.02.2017 hadde vi i koret vår årlige årsfest, og det var kjempegøy 🙂 Det var leid en nyåpnet restaurant, og vi fikk servert buffèt, drikke, kaffe og kaker 🙂 I tillegg sørget flere av kormedlemmene for underholdning. Ingen fest uten levende musikk. Normalt sett så er musikken på slike fester alt for høy, og man blir sittende å rope til hverandre, men de som spilte opp til dans for oss hadde et kjempeflott lydnivå slik at det gikk at nå sitte å prate uten å anstrenge stemmen 🙂 Bandet spilte variert og kjempefint musikk 🙂 
 
04.03.2017 skal koret delta på et sangertreff sammen med noen andre kor. Først blir det en konsert hvor hver av korene synger 4-5 sanger. Etter konserten med korene blir middag, kaffe, kaker og dans til levende musikk 🙂
 
I midten av juni er det sangerstevne som koret skal delta på, og det blir kjempegøy 🙂 Det er årets høydepunkt for korene, og man møter mange kjente og kjære sangervenner fra andre kor 🙂 
 
Jeg har også kommet meg i gang igjen etter ukene på krykker med spillejobber på fløyta, og jeg har hatt to fløytespillejobber i bisettelse. I uka her har jeg en spillejobb i bisettelse. Neste uke er litt mer usikkert, for mandag 13.02.2017 skal jeg til tannlegen å rotfylle en tann som jeg fikk betennelse i. Jeg må se an formen etter rotfyllingen. Det var i desember jeg plutselig oppdaget en kul ved tannen, og det gjorde vondt da jeg spiste. Jeg fryktet tannkjøttbetennelse, men det var rotbetennelse. Tannlegen min bedøvde tanna mi, og det kom puss ut da hun klemte på kulen. Ergo rotbetennelse. Jeg fikk midlertidig fylling i tanna mi, og den har holdt til nå. Det skal bli kjempegodt å bli ferdig med rotfyllinga! 
 
I alle år har jeg hatt tannlegeskrekk, men tannlegen jeg går til nå har gjort at jeg er kvitt tannlegeskrekken. Nå gruer jeg meg ikke hvis jeg må plombere. Det er et stort framskritt. Hun er kjempeflink å sette bedøvelse, og så lett på hånda når hun jobber. Hvilken tannlege man går til har mye å si. 
 
Jeg tror min tannlegeskrekk kommer fra skoletannlegen vi hadde på barneskolen vi gikk. Husker jeg hadde hull i 1.klassen, men etter det hadde jeg ikke hull frem til jeg var 35 år. I klasserommene på barneskolen vi gikk var det telefon i hjørne av klasserommet ved kateteret. Når telefonen ringte i A-klassen skjønte vi at det nærmet seg vår tur til tannlegen. Det gikk som et sug i magene våre da telefonen ringte i vår klasse, for da visste vi at det var vår tur til å gå til skoletannlegen. Innkallingen til skoletannlegen gikk i alfabetisk rekkefølge. Guttene fra A – R, og så jentene fra A – W. Jeg har vært skånet med å ha sterke tenner, men tannlegen min sier at plomberingen av de tennene jeg gjorde våren 1974 har blitt plombert alt for dypt, og amalganet de brukte den gangen går ned mot nerven i tanna, og lager rotbetennelser. Derfor prøver jeg å skifte ut fyllingene i en og en tann for å forebygge rotbennelser. En ting er at amalganfyllingene har holdt bra, men en annen ting er når de skaper problemer slik at det blir rotbennelse ut av det. 
 
I dag har vi kjempefint vær her hos oss. Solen skinner fra en skyfri himmel, og det er et perfekt februarvær 🙂 Det er kjempeherlig å se at vi nå har fått lysere ettermiddager, og faktsik er det også lysere om morgen når man står opp 🙂 
 
Jeg savner det å gå en tur, men pga at jeg får så vondt i hælene mine pga gal belastning når det er småglatt ute går jeg heller flere minutter på tredemølle. Gårturer kan jeg ta når det blir vår og bart på veiene 🙂 
 
Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt i januar måned 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 
 
Jeg er overhodet ikke et frokostmenneske, men drikker et glass hjemmelaget smoothie hver eneste morgen 🙂
 
 
 
 De to dagene jeg er på trening til fysioterapeuten varmer jeg alltid med å gå på tredemølla i 15 – 20 minutter 🙂
 
 
 
Leggpress er en fast del av treningsprogrammet 🙂
 
 
 
Økte på belastningen på leggpress, og gikk opp til 68 kg der 🙂 
 
 
 
Kjører også legg extensions med og uten curl som et fast innslag i treningen min 🙂
 
 
 
Skriver alltid en treningsdagbok, og det er motiverende. Ikke minst motiverende å se fremgangen 🙂
 
 
 
Ikke noe er som å pynte opp til helgen med tulipaner i januar, februar og mars 🙂 Jeg elsker tulipaner 🙂
 
 

 

 

 

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX)

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år <3 <3 <3 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.

Husker de 12 – 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂

Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.

Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.

Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt <3 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.

Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂

 

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) <3 🙂 Bildet ble tatt april 2016.
 
 
 
(N) Hakrilas Florence <3 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.
 
 
 
(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.
 
 
 
(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen <3 <3 🙂 Bildet ble tatt i april 2016.
 
 
 
Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) <3 <3 <3 🙂

 

 

 

 

 

 

 

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT :(

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁

Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.

Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt <3 Kloke snille Dixiemor <3 <3 <3 Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet <3 <3 <3

Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis <3 🙂

Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på <3 Rørende og trist på samme tid <3 🙁

Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.

Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.

Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene <3 <3 <3 🙂

Hvil i fred lillegutt <3 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen <3

 

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle <3 <3
 
 
 
Et bilde av lillegutten jeg tok i går <3 <3 

HUNNKATTUNGEN DØDE NATT TIL LØRDAG :(

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 🙂

Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.

Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.

Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.

Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.

Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 – 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!

Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂

Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂

Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma <3 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.

Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.

Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!

Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂

 

 
Lillegutten <3 🙂
 
 
 
Første fotoshooten med lillegutten <3 🙂