Riktig god onsdag kjære bloggvenner og følgere 😍 Ny dag og nye muligheter 😍 Våknet av at arbeiderne på byggeplassen ikke så langt fra oss begynte å spunte i dag også. Herlighet som huset dirrer når det pågår! Viktig med trygge bygg.
Planen i dag er egentlig at jeg skal ut å gå en tur, men det regner som bare det. Kan tenkes jeg kjører bort på treningssenteret og går på mølla. Vi får se hva dagen bringer.
Nå har jeg en periode på bloggen min hvor jeg deler visdomsord om lykke. Lykke er så mye forskjellig, og det er ingen fasit på hva som er lykke.
Lykke for meg så mye mer enn å være takknemlig takknemlig. Det å føle på lykke gjør at jeg kjenner det kribler i kroppen min. Lykke er å få oppleve f.eks. en magisk solnedgang, lykke er å få synge sammen andre i et kor, og danne toner som klinger sammen i harmoni og lykke er å bare få leve og oppleve vakre sanseinntrykk. Når jeg ser andre mennesker rundt meg bli glade er det en lykke for meg 😊 Jeg synes lykke er så uendelig stort begrep 🥰 Hva mener du lykke er?
Dagens visdomsord synes jeg var kjempefint, og det sier så mye om hva lykke er 🥰
Her er dagens visdomsord, og håper dere liker det:
Det er tid for “Kveldens bilder”. Noen dager fremover nå vil jeg vise dere bilder som jeg har tatt av kattene jeg har hatt som dessverre ikke er blant oss lengre ❤❤❤
Hver og en av kattene har hver sin store plass i hjertet mitt 🥰
Første katt ute som jeg vil presentere er Svartfot huskatt. Han ble født i august 2003, og vi hentet ham i oktober 2003.
Som kattunge var Svartfot en herlig kattunge, og han fant på mye moro som vi fikk oss en god latter av. Han var innekatt frem til han var ett år gammel og kastrert. Da fikk han være ute, men han likte ikke å være ute. Han gikk aldri langt av gårde. Søkte ly under bilen vår, og kom fort inn når vi ropte på ham.
Når han ville inn hoppet han opp på vinduskarmen på utsiden og satt der og mjauet. Det var ikke vanskelig å skjønne hva han ville.
Som kattunge hadde han en periode hvor han på død og liv skulle drikke vann fra toalettskålen. Det pågikk en god stund. En morgen mannen min var ferdigdusjet ser han huskatten står å drikke av toalettskålen. Han ser at han ramler opp i vannet, men spretter opp av toalettskålen som et prosjektil. Mannen min holdt på å le seg skakk av synet. Etter dette var det slutt med å drikke vann derfra.
Svartfot var alenekatt frem til 2005. Da fikk jeg min første abyssinerhunnkatt Topsy. Det forandret Svartfot totalt. Det var tydelig at Svartfot elsket å få selskap i en annen katt, og han viste fort hvem som var sjefen i huset. Svartfot tok ikke fem flate øre for å tuske den lille selvsikre Topsy hvis han mente hun fortjente det, men han var veldig forsiktig.
I 2006 ble Topsy mamma til to kattunger (Abyssa og Aros). Fra dette kullet tok jeg vare på Aros. Aros og Svartfot ble bestevenner, og de var som erteris. Der Aros var der var også Svartfot.
I 2007 fik vi abyssinerhunnkatten Ariel Corvette. Hun ble også tatt kjempegodt i mot av Svartfot. Det var tydelig at abyssinertrioen elsket å være sammen Svartfot, og de så opp til ham.
Min abyssinere er ikke utekatter, fordi de rett og slett ikke har pels nok til å være utekatter. Da Svartfot skjønte at abyssinerne mine ikke var ute ville han heller ikke gå ut. Han ville være innekatt, og begynte plutselig å bruke kattedoen som om han skulle gjort det hele livet.
Svartfot begynte jammen meg å oppføre seg som en abyssiner. Han gjorde ting som over hodet ikke han gjorde før vi fikk abyssinere i huset. Plutselig begynte han å hoppe opp på bokhyller og skap akkurat som abyssinerne gjorde, han la seg på steder hvor abyssinerne likte å ligge, han lekte masse med abyssinerne ved å løpe frem og tilbake sammen med dem og han ble lært opp til å drikke rennende vann fra kranen.
Når noen av mine abyssinerhunnkatter hadde kull ble Svartfot huspus den store helten for kattungene, og kattungene fotfulgte ham over alt hvor han var 🥰 Det var kjempegøy å se 😊
I 2007 begynte jeg å stille Svartfot på katteutstilling, og han elsket utstillinger og oppmerksomheten han fikk der. Han gjorde det kjempebra på utstillingene, og fikk flere Best In Show. Siden Svartfot var korthårskatt stilte han i klassen for korthårskatter huskatt.
Det var en kjempestor sorg når Svartfot døde av kreft i juni 2013 ❤😢 Den superherlige store huspusen min har en stor plass i matmors hjerte 🥰
Ønsker å vise dere noen bilder av Svartfot, og håper dere liker bildene mine 😊
Svartfot elsket å ligge og slappe av i dobbeltsenga vår 🥰
I dag våknet jeg kl.08.00. Hadde satt vekkerklokken på 08.30, men når man blir vekket av at de spunter jernplater ned i bakken, ja da var det bare å gi opp den søvnen.
Ikke så langt fra oss holder de på å bygge på et vernet bygg. De er ferdig med første del av påbygget, og nå har de begynt med byggetrinn nr.2. Da må de spunte for å sikre grunnen.
Den spuntingen høres. I går kveld holdt de på med spunting til klokka var 18.30. Det rister jo bokstavelig talt i huset. Stakkars naboer sier jeg. Vet hvordan de har det, for i 2018 holdt de på å spunte rett utenfor stuevinduene våre da de skulle bygge fem nye boligblokker.
Jeg stod opp, og fikk på meg treningstøy. Spiste frokost før jeg dro på trening hos fysioterapeuten. Hos fysioterapeuten trente jeg styrketrening og intervall. Det gikk kjempebra 👍😊 Svetten silte da jeg var ferdig med intervallen, men så utrolig deilig når man er ferdig 😊
Etter jeg kom hjem slappet jeg av før jeg spiste lunch. Tok et par telefoner. Snakket med fastlegen min som sa at jernet på blodprøvene mine holder på å gå opp, men blodprosenten er fremdeles lav. Skal fortsette med jerntablettene jeg går på, men i tillegg skal jeg ta Floradix Formula som et kosttilskudd. Det er i hvert fall positivt at jernet går opp for hver gang, men jeg må ha tålmodighet. Tar tid å bygge opp jernlageret igjen.
Været hos oss er kjempefint med blå himmel og sol, og det er en superfin oktoberdag 😊 Jeg elsker høsten når vi får slike dager selv om jeg ikke er et høst- og vintermenneske.
Ønsker å vise dere noen oktoberbilder, og håper dere liker bildene mine 😊
Riktig god tirsdag kjære bloggvenner og følgere 😍 Ny dag og nye muligheter 😍
Planen for dagen er at jeg skal på trening til fysioterapeuten. Ukens første helkroppsøkt 😊 Formen kjennes fin ut, og jeg er motivert for ukens første treningsøkt 😊
Før trening starter jeg alltid frokosten min med en deilig havregrøt, og det gjør at jeg holder meg mett lengre, og jeg får energi på trening 😊
Nå har jeg en periode på bloggen min hvor jeg deler visdomsord om medmenneskelighet, nestekjærlighet og omsorg for andre mennesker 🥰
Det å vise medmenneskelighet for andre mennesker rundt oss er kjempeviktig 🥰 Synes det er viktig å tenke over at vi dagens samfunn bryr oss om hverandre 🥰
Dagens visdomsord synes jeg var kjempefint, og det sier så mye om nestekjærlighet og omtanke 🥰
Her er dagens visdomsord, og håper dere liker det:
“Jeg skal jo bare én gang vandre gjennom denne verden. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise noe menneske, må jeg gjøre nå, ikke utsette og forsømme, for jeg kommer aldri denne veien igjen.”Av: Ukjent
Kilde: https://www.ordtak.no/index.php?emne=Medmenneskelighet
Tid for “Kveldens bilder” 😊 Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i å fotografere ulike motiver knyttet til de ulike årstider. Når jeg går mine turer hvor jeg fotograferer åpner det øynene mine for ulike motiver jeg kan ta bilder av.
I kveld vil jeg vise dere noen nye oktoberbilder som jeg har tatt, og jeg håper dere liker bildene mine 😊
Mandag 02.oktober, og vi har begynt på en ny måned 😊 Som jeg sier. Ny måned og nye muligheter.
Jeg føler virkelig med de som sliter med høstdepresjon, og som synes høsten er en mørk årstid 🥰 Tenker masse på dem, og forstår dem godt ❤ Det er så lett å sitte og si at man må prøve å gjøre det beste ut av denne årstiden.
Selv velger jeg å gjøre det ekstra hjemmekoselig om ettermiddagene med å tenne levende lys på salongbordet og i leiligheten. De levende lysene gir en fredfull og fin stemning i huset. I tillegg har jeg pyntet opp med en orange duk. Har dekorert med høstpynt inni en glasskolbe som er en del av et kubbelysestake. Jeg liker orange farge om høsten 😊
I tillegg har jeg mye bedre samvittighet om høsten å kose meg hjemme om ettermiddagene med et håndarbeid, en god film, en god bok, et koselig TV-program og kose meg under et pledd. Det gjør man ikke så mye om våren og sommeren. Da vil man være mer ute.
I dag stod jeg opp kl.09.00. Våknet egentlig kl.08.15, men lå og koste meg til klokka var 09.00. Ordnet meg i stand på badet, spiste frokost og koste meg med kaffe før jeg gikk meg en tur. Akkurat da var det oppholdsvær ute, og det var godt. Gikk turruta mi som er på ca. 4,30 km.
Når jeg kom hjem ordnet jeg meg i stand og dro ned til sentrum. Jeg skulle på kontroll til øyelegen. Alt så kjempefint ut 😊 Etter øyelegetimen gikk jeg en tur i byen og gjorde noen ærender. Kjøpte meg en kardigan jakke som er god til å ha på seg til høsten.
Jeg kom hjem kl.14.00. Spiste lunch og rydda litt i leiligheten. Denne mandags formiddagen har gått fort.
Ønsker å vise dere noen bilder som jeg tok i byen i dag, og det var høststemning i byen 😊 Håper dere liker bildene mine 😊
Gulde høstblader på dette treet på Trondheim Torg 😊
Riktig god mandag kjære bloggvenner og følgere 😍 Det er ny uke og nye muligheter 😊 Dette blir en travel uke med mange gjøremål.
Jeg gleder meg kjempemasse til helgens NM for kor som foregår her i Trondheim 06.10 – 07.10.2023. Dette arrangeres annet hvert år. Derfor er det stort å få være med på. Vi i korene (begge korene jeg synger i) er jo med på dette som dugnad, og det er penger til korkassa vår 😊 Vi får med oss masse flotte konserter 😊
I dag skal jeg på kontroll til øyelegen. Skal også gjøre unna noen ærender i byen når jeg først skal dit. Planen for mannen min i kveld er at han skal på curlingtrening med bedriftslaget han spiller på. De har 1-2 treninger i uken.
Nå har jeg en periode på bloggen min hvor jeg deler visdomsord om medmenneskelighet, nestekjærlighet og omsorg for andre mennesker 🥰
Det å vise medmenneskelighet for andre mennesker rundt oss er kjempeviktig 🥰 Synes det er viktig å tenke over at vi dagens samfunn bryr oss om hverandre 🥰
Dagens visdomsord synes jeg var kjempefint, og det sier så mye om nestekjærlighet og omtanke 🥰
Her er dagens visdomsord, og håper dere liker det:
Det er tid for “Kveldens bilder”, og i dag ønsker jeg å vise noen bilder som jeg kaller for “Kveldsstemningsbilder i Oktober”. Håper du liker bildene mine 😊
Dette blogginnlegget er faktisk selvopplevd for 3-4 år siden hvor ET par personer som selv var uføretrygdede rett og slett satte seg til doms over at jeg og andre var uføretrygdet.
Hvem er du som sitter på din høye hest, og kritiserer at folk er uføretrygdede? Du som kritiserer er jo selv uføretrygdet. Er ikke det litt dobbeltmoralistisk? Jo det er det faktisk. Har du mer rett enn andre til å være uføretrygdet? Du som selv er uføretrygdet kaller andre uføretrygdede for late!
Du kan sitte foran meg å kritisere meg for at jeg som uføretrygdet må ta medisiner som jeg har fått foreskrevet av min fastlege som er den som kjenner meg godt gjennom mange år. Disse medisinene må jeg ha for å holde reumatismen min i sjakk, og for at jeg skal slippe å ha smerter. Selv går jo du på nokså sterke medisiner.
Jeg har sagt det til deg at dine uttalelser gir ingen mening, men du snur det døve øret til. Du fortsetter å rakke ned på andre som er uføretrygdet, du påstår vi er late og du påstår at vi er snylter på samfunnet. Ja vel. Da er du også en snylter da på samme måte som meg.
Jeg har forsøkt å forklare deg at det å bli uføretrygdet ikke har blitt gjort over natta. I min situasjon har det tatt mange år før jeg til slutt fikk innvilget 80% uføretrygd. Etter mange år som førskolelærer måtte jeg omskoleres til lærer. Førskolelæreryrket ble alt for tøft for kroppen min.
Som førskolelærer er det mye løft av unger. Hvis en unge ramler og slår seg, må du løfte ungen opp for å trøste ham, det er skyving av akebrett, skyving av disser, av- og påkledning, og du må være ute i all slags vær og vind.
I 1994 begynte jeg å kjenne at det verket i håndledd, albuer og skuldre da jeg skulle hjelpe ungene i barnehagen hvor jeg jobbet ved av- og påkledning, det verket i håndledd, albuer og skuldre da jeg dro ungene på akebrett og skyve dissene. Hvis jeg løftet opp en unge for å trøste ham/henne verket det i begge armene, og når jeg stod ute i regn- og snøvær verket det i hælene og anklene mine. Ved arbeidsdagens slutt hadde jeg store kuler bak hælene, slik at jeg nesten ikke fikk på meg sko!
Når jeg kom hjem fra jobb, måtte jeg ta meg paracet for å få bort smertene, og jeg måtte legge meg på sofaen når jeg kom hjem fra jobb. Da verket det i hele kroppen. Likevel fortsatte jeg å jobbe i jobben min som jeg elsket kjempehøyt! Etter hvert begynte jeg å være stiv i leddene om morgenen. Det eneste som hjalp var en lang og varm dusj. Kan vel kanskje si reketemperatur 😜
På våren 1995 ble jeg henvist til ortoped, og jeg ble operert i ankelen. De fjernet leddhinnene mine i begge ankler. De var betente, og det var en indikasjon på at jeg kunne ha det som kalles kronisk betennelsesreumatisme. Jeg ble henvist videre til reumatolog. I mellomtiden opererte jeg begge albuer for betennelse. Da jeg kom til reumatologen fant han fort ut at jeg hadde diagnosen kronisk betennelsesreumatisme. Han anbefalte meg på det varmeste å tenke i nye baner når det gjaldt yrke. Det var ikke noe morsom beskjed å få, men jeg tenkte for meg selv: “Dette skal fader meg ikke knekke meg!”. Jeg grep muligheten, og fikk omskolering.
Høsten 1996 begynte jeg på lærerhøgskolen i Trondheim hvor jeg tok flere fag, for å få adjunkt med opprykk. Ble ferdig på lærerhøgskolen våren 2000, og fikk meg jobb som faglærer ved en ungdomsskole her i Trondheim.
Jeg stortrivdes i yrket mitt, og det var kjempeherlig å få jobbe med ungdommer 🙂 Ingen dag på jobben var like 🙂
Jeg hadde smerter i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre mens jeg jobbet som lærer også. Verst gikk det utover ankler, hæler og skuldre. Som lærer står man mye, og nesten hver dag når jeg kom hjem fra jobb hadde jeg store kuler bak hælene som var ildrøde. Jeg måtte sitte med føttene høyt på ei pute når jeg var hjemme. Til tider måtte jeg også bruke krykker for å avlaste, men jeg gikk på jobben, for jeg stortrivdes i jobben min, og ville ikke være borte. Etter jeg hadde hatt inspeksjon var det kjempevondt i hælene og anklene mine at jeg neste grein.
I løpet av de årene jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen, ble jeg operert 6 ganger i hæler og albuer pga at jeg måtte fjerne betennelse som var dannet seg. Etter et par uker med sykemelding var jeg tilbake på jobb. Rektor sa det til meg en gang at han beundret meg og mitt stå på humør.
Hele tiden hadde jeg kjempegodt samarbeid med ortoped og reumatolog. De mente at jeg måtte fritas for turdager om høsten og skidager siden jeg fikk så fort betennelser. Det gikk skolen med på, og jeg fikk slippe høstturdager og skidager de dagene det var rått og kaldt.
Høsten 2002 var skolen så snill at de dekket tilleggsutdannelse i musikk, slik at jeg fikk ta musikk mellomfag. Etter jeg var ferdig med musikk mellomfag fikk jeg jobbe som timelærer i musikk og KRL, og det var to fag jeg stortrivdes med å ha.
Skolen var også kjempegrei med meg slik at jeg fikk ta musikk mastergrad ved NTNU i Trondheim. Jeg jobbet i 50% stilling som faglærer i musikk, og studerte musikk mastergrad ved siden av. Det gjorde jeg frem til desember 2006. Jeg stortrivdes med musikkstudiet, og jeg visste at jeg var på rett hylle 😊
Betennelsesreumatismen min i ankler, hæler, håndledd, albuer og skuldre ble verre, og MR av høyre og venstre håndledd viste at begge håndleddene var totalt utslitte.
Våren 2005 måtte jeg ty til operasjon hvor de stivet av høyre håndledd. Det ble 8 uker med gips og pinner gjennom håndleddet. Jeg fikk jobbet de dagene jeg skulle jobbe, for siden jeg er halvveis høyre- og venstrehendt skrev jeg med venstre hånd på tavla. Elevene spurte noen ganger om hva det var som stod skrevet, og de var ærlige på at håndskriften minnet mer om en slurvete 3.klasse håndsskrift 😂🤣
Smertene i leddene mine ble verre og verre, og jeg fikk en 30% stilling på skolen hvor jeg jobbet. Det merket jeg var mye bedre for meg, og jeg kunne fungere som noenlunde smertefri på jobb om dagene. Jeg skjønte nok innerst inne at dette kom til å gå mot uføretrygd på sikt, men så vil man prøve alt man kan for å fortsette i jobben man stortrivdes i
I januar 2006 begynte jeg å ta på meg freelance spillejobber på fløyta i bryllup, begravelser, ved hyggetreff og ved gudstjenester, og det gav meg kjempemasse. Det var en glede å få formidle musikk til de som hørte på. Jeg merket at mitt venstre håndledd kranglet med meg når jeg spilte, og plutselig kunne håndleddet hoppe ut av ledd. Det var j… vondt!
Jeg fikk meg 20% stilling som kordirigent for et blandetkor her i Trondheim, og det trivdes jeg også kjempegodt med.
Innimellom hadde jeg en del operasjoner i ankler og hæler hvor jeg måtte fjerne betennelser som hadde kommet tilbake, og reumatologen og ortopeden sa at det måtte jeg venne meg til, for når jeg har kronisk betennelsesreumatisme, må jeg regne med å operere betente ledd for å bli smertefri.
Jeg gikk også til fysioterapeut som fulgte meg godt opp med treningsprogram, og det gjør jeg fremdeles den dag i dag. Har gått til samme fysikalske institutt siden 2005. Styrketreningen til fysioterapeuten hjelper meg kjempemasse, og de dagene jeg trener styrke kjenner jeg at leddene mine blir varme. Akkurat som de smøres.
I 2009 hadde fastlegen min, ortopeden, reumatologen og fysioterapeuten min hadde møte med med meg, og på det møtet sa de rett ut at de syntes lærerjobben ble alt for tøff for meg. Jeg hadde store smerter i skuldre etter jeg hadde skrevet på tavla, jeg hadde smerter i ankler og hæler fordi jeg måtte stå så mye og håndledd og albuer tålte ikke at jeg skrev for hånd. De mente at uføretrygd var det beste for meg, og fastlegen sa at han ville sykemelde meg 100%, men det ville ikke jeg. Til slutt ble vi enige om at jeg ble sykemeldt i 80% slik at jeg kunne fortsette å dirigere koret jeg var dirigent for, og freelancejobbingen på tverrfløyta måtte jeg fortsatt holde på med. Fastlegen, ortoped, reumatolog og fysioterapeut var enige om at jeg holdt på med rovdrift på kroppen min når leddene mine var betente som de var.
Dermed ble jeg sykemeldt, men jeg var heldig å få fortsette med å jobbe i 20% stilling som kordirigent, og ta på meg spillejobber på tverrfløyta.
Sykemeldingsperioden pågikk ett år, så kom jeg over på rehabiliteringspenger i påvente av videre arbeidsutredning.
Veilederen min på NAV hadde også kjempegod kontakt med fastlegen, ortopeden, reumatologen og fysioterapeuten min. Hun var helt enig i avgjørelsen til fastlegen min om at jeg måtte se hvor mye kroppen min tålte av belastning i et yrke.
Våren 2012 fikk jeg meg praksisplass hvor jeg skulle være under min arbeidsutrpøvingsperiode, og jeg var kjempeheldig at jeg fikk være på kontoret på Norges Korforbund Sør-Trøndelag 😊 Det var 4 kjempeherlige måneder, og jeg stortrivdes på arbeidsplassen hvor jeg var 😊 Siden smertene er verst om morgenene begynte jeg kl.10.30 på jobben. Om morgenen er ankler og hæler så stive at jeg nesten ikke greier å gå på foten, men etter en god og varm dusj fungerer kroppen sånn noenlunde igjen.
Jeg begynte først i 50 %, men jeg fikk fort betennelser i hæler, ankler, håndledd, albuer og skuldre. Gikk så ned i 40% , og det samme skjedde da. Måtte gå ned til 30%, og det gikk nesten bra, før jeg prøvde meg opp til 40% som ikke gikk. Så prøvde jeg meg i 30% ennå lengre, men til slutt sa det stopp. Til slutt måtte jeg gå ned til 20%, og det gikk kjempefint!
Jevnlig under hele arbeidsutprøvingen hadde veilederen min kjempegod kontakt med meg og hun som var fast ansatt på Norges Korforbund Sør-Trøndelag sitt kontor.
Etter de fire månedene skulle det gis en rapport, og der står det svart på hvitt: Engasjert, gjør jobben sin, og mer enn det hun skal, ser det som skal gjøres, pliktoppfyllende, god orden, god arbeidsmoral, møter presis, sosial, godt humør, og de skulle mer enn gjerne ha ansatt meg i 20% stilling hvis de hadde hatt midler til det. I rapporten stod det at kroniske betennelser i ankler, hæler, håndledd, albuer og skuldre satte en stopper for meg, og NAV støttet en uføregrad på 80%.
Etter dette var det bare å vente på svar om jeg fikk uføretrygden innvilget, og i februar 2013 fikk jeg innvilget 80% ufør. Det siste veilederen min på NAV sa at hun var over hodet ikke bekymret for at jeg ble uføretrygdet, for hun visste at jeg hadde mange fritidsinteresser som musikk, kor, katter, katteutstilling, fotografering, håndarbeid og at jeg var sosial med familie og venner.
Til deg som som sitter og tror at vi uføretrygdede bare har knipset i hendene for å få trygd må du tro om igjen! Du som selv er uføretrygdet vet det like så godt som meg at det tar tid!
Når du sitter og sier at jeg må lære meg å leve med smertene mine, kjenner jeg at jeg blir temmelig irritert. Hvem er det som sitter og snakker om sin sykdom? Jo det er deg!
Jeg lærte meg tidlig å leve med smertene mine, og jeg vet hva jeg skal gjøre for å ha en bra dag. Det dager hvor jeg ikke får på meg sko på føttene fordi jeg har store ildrøde kuler bak hælene, og leddene verker. Det er dager hvor jeg må ta frem krykkene mine å avlaste føttene mine, og det er dager hvor håndledd, albuer og skuldre verker og verker. Jeg har ett hovedmål, og det er at jeg ikke vil synke ned og synes synd på meg selv, for det blir det aldri bedre av. Siden jeg vet at du sitter og kritiserer holder jeg heller kjeft om reumatismen min til deg. Det er for å slippe å høre at jeg ikke fortjener å være uføretrygdet, slippe å høre deg formane og belære meg om min reumatisme.
Du selv vet best hva som er best for deg og din sykdom, og jeg vet best om min reumatsime, og hva som fungerer best for meg. Det som fungerer for deg, fungerer ikke nødvendigvis for meg.
At du mener at jeg trener mitt styrkeprogram på feil måte er din mening. Jeg forholder meg til det styrketreningsprogrammet + intervalltreningen jeg har fått av min fysioterapeut, for det er han som kjenner meg og reumatismen min gjennom mange år. Han vet hva kroppen min tåler og ikke tåler.
Vær så snill å vise hensyn neste gang du uttaler deg om det å være uføretrygdede, og spesielt med tanke på at du selv er 70% uføretrygdet i samme situasjon som meg.
Riktig god søndag kjære bloggvenner og følgere 😍 Helgen flyr jo alt for fort av gårde, og vips er det søndag igjen.
Ikke minst ny måned. 01.oktober! Bladene på trærne blir mer og mer gule, og mer og mer høstløv ligger på bakken. Kveldene blir mørkere og mørkere, men da er det kjempekoselig å gjøre det koselig inne om kveldene med levende lys, håndarbeid, en god kopp te og noen koselige programmer å se på TV, høre på radio, lese en god bok, løse kryssord eller lese et koselig blad.
Jeg vet at mange reagerer på høsten og mørketiden, og jeg forstår dem kjempegodt. Selv så har jeg funnet ut at å kose opp hjemme er en viktig del for min del for å gjøre høsten koseligere 🥰 Jeg tenker som så at jeg kan kose meg med god samvittighet inne om høsten og vinteren. Når det er vår og sommer og varmt i været ønsker man å være ute for å nyte det fine været 🥰
Dagen i dag går til å slappe av, og helgene er så deilige til å få ladet batteriene før en ny uke med flere gjøremål. Til helgen som kommer 06.10-07.10.2023 er det NM for kor i Trondheim, og da skal begge korene jeg synger være med å være vakter på de ulike arenaene hvor konkurransene skal være. Det bruker alltid å være kjempegøy, og jeg gleder meg masse 😊 Det kommer kor fra hele landet hit.
Jeg slapper av, koser meg, ser litt på TV, strikker og bare nyter søndagen. Kl.19.00 skal bedriftscurlinglaget hvor mannen min spiller spille kamp. Forrige kamp tapte de, men de har det kjempegøy når de spiller, og de spiller for moro skyld 😊
Nå har jeg en periode på bloggen min hvor jeg deler visdomsord om medmenneskelighet, nestekjærlighet og omsorg for andre mennesker 🥰
Det å vise medmenneskelighet for andre mennesker rundt oss er kjempeviktig 🥰 Synes det er viktig å tenke over at vi dagens samfunn bryr oss om hverandre 🥰
Dagens visdomsord synes jeg var kjempefint, og det sier så mye om nestekjærlighet og omtanke 🥰
Her er dagens visdomsord, og håper dere liker det:
