Mandags ettermiddag kjente jeg tegn på sår hals. Min kjære mann og jeg valgte å ta en selvtest (pinne i nesen) for å være på sikre siden…. Testen viste negativ.
Selvsagt blir man optimistisk når man ser kun 1 strek. Tirsdag 23.11.2021 kom. Jeg hadde mer vondt i halsen. Om ettermiddagen tok mannen min og jeg nok en selvtest som viste negativ. I tillegg valgte vi å ta spyttest (pcr-test) som vi leverte inn.
Onsdag 24.11.2021 kom. Jeg var enda mer hes, og kroppen kjentes ikke bra ut. Typisk forkjølelse. Kjente likevel at jeg gruet meg til å få sms fra Mitt Helse Norge med beskjed om å logge meg på for å se prøveresultatet. Den følelsen tror jeg gjelder de aller fleste av oss.
I 2 år har vi hørt dag ut og dag inn om hvor forferdelig covid-19 er, og vi har sett forferdelige scener fra sykehus med døende pasienter.
Onsdag 24.11.2021 ca. kl.18.00 kom den fryktede sms’en fra Mitt Helse Norge, og jeg kjente i et sug i magen når jeg gikk inn for å sjekke. Svaret på prøveresultatet slo i mot meg.
Covid-19 var kommet i hus. Først ble jeg livredd. Begynte å google om hvordan coronasykdommen utartet seg hos vaksinerte med underliggende sykdommer.
Jeg ble roligere av å lese dette. Skrev melding til min fastlege om at jeg hadde fått corona.
Torsdag fikk jeg melding fra fastlegen min, og han bekreftet de samme som det FHI gått ut med i media flere ganger i det siste om at vi som er vaksinerte vil få et mildere sykdomsforløp. Han sa at dette kom til å gå bra.
I gårsdagens Adresseavis gikk helsedirektøren i Trondheim Kommune ut og fortalte at det er de eldste av befolkningen som blir syke og dør av koronaviruset.
I dag er jeg på dag 4 koronasykdommen, og jeg må si jeg takker med lykkelig for at jeg har fått 2 doser vaksine. Har hatt et lett sykdomsforløp, og jeg har hatt de typiske tegnene for viruset som: Sår hals, tett nese, rennende nese, nysing, luktesansen er borte og lett, lett feber. Da jeg hadde svineinfluensaen hadde jeg høy feber, og jeg sov nesten i 3 dager.
Hvis jeg føler at jeg ikke har symptomer eller har tatt febernedsettende på 24 timer på mandag kan jeg kontakte fastlegen min, og han kan friskmelde meg. Da er jeg ute av isolasjonen.
Jeg har noen tanker omkring testing. Nå har det blitt sagt at selvtest skal være sikker, men i artikkelen (se linken) står det at hvis man er det mindre sannynlig å få 2 streker som indikerer for at man har fått covid-19. Det synes jeg er skremmende å tenke på! Da kan det være mange smittede som kun har stolt fullt og helt på disse hjemmetestene. Hva om dette er årsak til smitteøkningen?
Jeg vet av flere fullvaksinerte som har tatt både 2 og 3 hjemmetester som viste seg å være negative, men når de tok spyttesten (PCR) så slo den ut positivt! Dette er faktisk noe å tenke over.
Kanskje har noen som har tatt 2-3 hjemmetester solt for blindt på resultatet, og så kanskje viser det seg at de har vært smittet av korona?
Jeg er kjempeglad for at jeg tok spyttesten selv om jeg kjente sug i magen over testresultatet! Hva om jeg hadde stolt de to negative hjemmetestene jeg tok? I verste fall kunne jeg spre covd-19-viruset videre til min familie og venner. Da hadde jeg aldri tilgitt meg selv.
Jeg har fått flere spørsmål i det siste om jeg ikke bærer nag til vedkommende som smittet meg? Hvordan kan jeg bære nag til noen som kanskje selv ikke vet at han/hun hadde korona? Er temmelig sikker på at en slik smitte skjer uten at den som er smittebærer eller blir smittet er klar over det selv, og ingen kan eller skal lastes. Hva om vedkommende faktisk har tatt flere hjemmetester som viste negativ, og stolt på denne/disse? Da vet jo ikke vedkommende at han/hun er smittebærer. Hvorfor skal vi på død og liv finne en syndebukk for hvem som sprer smitte videre? Det er så unødvendig!
Har faktisk hørt noen (ytterst få) si at de ikke tør å ta PCR-test, fordi de er livredde for at testen viser at de er smittet av covid-19. De unnskylder seg med at de stoler helt på prøvesvaret på hjemmetestene. Det er i disse tilfellene at smitten brer seg videre!
Etter å ha vært syk med korona noen dager, så har jeg begynt å tenke. Det burde opplyses bedre at hjemmetester kanskje ikke viser positivt for de som er fullvaksinerte hvis de er smittet av korona. Min mann ringte koronatelefonen for å høre litt om testing, og der fikk han til svar at hjemmetestene var 100% sikre, noe man har sett at de slett ikke er! I artikkelen fra NRK som jeg har lenket til står det noe helt annet!
Min mening er at testsystemet slett ikke er bra nok, og de som gruer seg til å ta en spyttprøve har ingenting å være redd for! Ta en spyttprøve for å være sikker!
Formen min er såpass bra at mannen min og jeg har pyntet opp til advent i leiligheten, og jeg har tørket litt støv 😊 I dag har jeg ikke hatt feber i det hele tatt, og jeg har ikke tatt paracet.
14.08.2021 gikk mannen min og jeg oss en tur. Det var regn og grått vær, men temperaturen var fin 😊
Normalt sett liker jeg best å fotografere når det er oppholdsvær, men fant ut på turen at jeg ville prøve meg å fotografere noen motiver i regnværet som f.eks duggdråper.
Jeg har ikke fotografert så mye duggdråper før, og det var moro å prøve 😊
Ønsker å vise dere noen bilder jeg tok på truen lørdag 14.08.2021, og jeg håper dere liker bildene mine 😊
Vi har kommet godt i gang med 2020, og de aller fleste er i gang med skole, studie, jobb og fritidsaktiviteter.
I aviser, på sosiale medier og reklame på TV florer det av reklame for å komme i form etter julen, gå ned i vekt og få sommerkroppen 2020! I ukeblader kan vi se oppskrifter på duetter som visstnok skal få deg ned i vekt på noen få uker.
Jeg kjenner jeg blir matt ved tanken! Det er nettopp slike reklamer som popper opp i ukeblader og media som fører til et forvrengt syn på kropp og utseende! Den perfekte sommerkroppen er medieskapt!
Hva er sommerkroppen? Hvem bestemmer hvordan sommerkroppen skal se ut? Det er i hvert fall ikke de kroppsfikserte influencerne eller media sitt bilde av hvordan sommerkroppen skal se ut.
Den kroppen vi har selv, en sunn og frisk kropp og den kroppen vi selv er fornøyd med er det som er sommerkroppen vår!
Vi ser og hører at folk setter seg skyhøye nyttårsløfter som f.eks. at de skal trene hver dag, holde seg unna søtsaker, gå ned i vekt og bli så sprek og sunn som aldri før.
Det er kjempeflott å ha nyttårsløfter, men personlig synes jeg ordet “nyttårsløfter” er et forpliktende ord hvor man forplikter seg til å gjennomføre det man har bestemt seg for.
Selv synes ord det klinger bedre med ordet: “Mål”. Da kan jeg ha ett overordnet hovedmål som jeg vil gjennomføre i løpet av ett år, og så kan jeg ha flere undermål for å ett hovedmål.
Typisk for januar og nytt år er at treningssentrene er fylt opp med masse folk som har kjøpt seg medlemsskap for å trene. I januar og februar er det kø ved apparatene. Kjempeflott at folk vi trene, og trening er en stor helsegevinst for alle sammen. Likevel glemmer mange at det er det man gjør gjennom ett helt år som teller.
Personlig har jeg holdt på med livsstilsendring siden 2016, og jeg har gått ned fra ca. 55 kg. Nå er jeg på det som er min trivselsvekt! Er kjempestolt over det jeg har klart på disse årene.
På hverdagene spiser jeg fremdeles den maten jeg spiste da jeg talte kalorier. Spiser ren mat som kylling, kalkun, karbonadedeig, grønnsaker, eple, havregryn, mager smøreost i forskjellige typer, egg, yoplait yoghurt, mager cottage cheese, mager kesam m.m. Nå er ikke mitt fokus på å gå ned i vekt, men fokuset er at jeg skal være stabil. I tillegg er maten jeg spiser den maten som kroppen min personlig liker at jeg spiser. Maten jeg spiser er mye av maten som Grethe Roede anbefaler i sine måltider.
Jeg må ærlig innrømme at jeg var redd for hvordan det skulle gå i julen, for i julen er det jo fet mat og litt mer søtsaker enn normalt sett. Julematen er jo tung mat, og man blir ubehagelig mett av julemat.
På julaften spiste vi ribbe. Jeg har aldri vært noe begeistret for saus. Da lot jeg være å ha på saus over ribba. Jeg koste meg med ribbestykket og medisterkaken. I tillegg hadde jeg postet og rosenkål til ribba. Jeg koste meg masse med julemiddagen, og ribba var kjempegod 🙂
Spiste også dessert, men jeg tok en liten porsjon. Da vi drakk kaffe var jeg mett, og da fristet ikke det å spise småkaker.
1.juledag var vi på brunch hjemme hos søsteren min. Der var det børd, påslegg, eggerøre, laks, skinke, grønnsaker, ribberester, medisterkakerester, tomatsild, sursild, rakfisk m.m. De fleste av oss var mett etter julemiddagen. Da var det godt å spise noe lett som eggerøre og skinke.
I juleselskapet 2.juledag var det flere ting til middag som kjøttkaker og kalkun med tilbehør. Da valgte jeg kalkun, potet, litt valdorfsalat og vanlig salat. Til kaffen tok jeg et lite stykke sjokoladekake bak av svigermor.
Nyttårsaften spiste vi kalkun, og da tok et en liten porsjon med kalkun, potet og bitte litt valdorfsalat.
Det handler om mengde på hva man spiser. Man kan fint være med og kose seg med forskjellig jule- og nyttårsmiddager, men det handler om mengde. Siden jeg ikke har noe til overs for sauser lar jeg være å ha saus over kjøttet. Da kan jeg erstatte sausen med f.eks. mager kesam som er like så god på smak.
Gjennom hele julen fikk jeg tatt gåøktene mine på tredemølla, og jeg fikk trent styrkeøktene mine. Resultatet er at vekta var stabil da jeg gikk på vekta 01.01.2020!
Det handler ikke om hva du gjør den uken i julen, men gjennom ett helt år! Om du ikke er vant med å trene styrke 3 ganger i uken, og plutselig begynner når i januar med flere styrkeøkter i uka vil jeg tro du fort går på en smell. Særlig hvis du er den typen som kanskje har et rolig liv. Begynner du for hardt vil du mest sannsynlig gå på en smell etter noen uker.
Selv er jeg sjeleglad fordi jeg har innarbeidet trening som en rutine i hverdagen min, og har fått innarbeidet rutinen gjennom snart 4 år! Trening er for meg en stor del av hverdagen min, og jeg gleder meg til hver eneste treningsøkt jeg skal ha! Jo da, selvsagt synes jeg dørstokkmila kan være lang og tung, særlig når det er vinter, snø og kulde. Det er lang dørstokkmil når gradestokken kryper ned mot minus 10 grader, og jeg må skrape is av bilrutene. Da er fristelsen for å ikke dra på trening stor. Likevel er det alltid kjempeherlig å gjennomføre den treningsøkten når jeg kommer meg på treningssenteret eller til fysioterapeuten 🙂
Jeg har satt meg treningsmål for 2020 for hva jeg skal bli bedre på. Mine to første treningsdelmål har nådd. Det ene var at jeg skulle øke gåøktene mine på tredemølla fra 3,20 km til 3,60 km de dagene jeg kun har tredemølleøkt. Delmål nr.2 var av at jeg skulle øke å jogge på tredemølla 8 runder 25 sek. x 2. Det delmålet har jeg også nådd.
Mitt hovedmål for treningen min i 2020 er at jeg vil bli sterkere ved å bygge litt flere muskler. Det skal jeg oppnå gjennom å fokusere på at trening er lystbetont. Trening for meg er lystbetont, og det har det vært det siste 1 1/2 året. Grunnen til det er fordi jeg føler mestring, og jeg merker at kroppen min har kjempegodt av treningen.
Mestringen merker jeg gjennom at jeg har brutt barrierer for ting jeg har begynt å gjøre på treningen. I desember begynte jeg å jogge på tredemølla. De første ukene jogget jeg i 20 sekunder på en runde som er 400 m. Nå jogger jeg 25 sek. x 2 pr runde i 8 runder. Husk jeg har ikke jogget siden 1996 da jeg hadde achillessceneforlengelsen for første gang! Det er en stor milepæl for meg. Fysioterapeuten sier det er viktig med pauser mellom joggesekundene, for hun vil jeg skal ha en positiv opplevelse med jogging, og hun sier jeg ikke skal jogge slik at jeg å får smerter i hæler og ankler. Hittil har det gått kjempebra 🙂 Jeg har blitt sterk nok ti å kjøre markløft med stang + vekt, og knebøy med stang + vekt. Det er mestring for meg 🙂 Jeg prøvde meg på å kjøre knebøy med stang for over ett år siden, og da var øvelsen alt for tungt for meg. Nå synes jeg det går lett 🙂 Det viser at jeg har blitt sterkere i kroppen 🙂
Hvis det er noe jeg har lært av min livsstilsendring, er det at alt handler om kalorier inn og kalorier ut. Regnestykket skal gå opp i opp. I jula fikk jeg bevist at det går an å kose seg uten å gå opp i vekt. Jevnlig trening gjennom hele året gjør at noen dager i året ødelegger ikke!
Jeg ser frem til 2020, og jeg ser frem til å utvikle meg på treningen. Ser også frem til å fortsette å spise ren mat som kroppen min har godt av. Jeg kommer til å unne meg noe godt i helgene, men det er snakk om mengde.
Er kjempeglad for at jeg tok tak og begynte med livsstilsendring i 2016, og at jeg har kommet dit jeg har nå er kjempefornøyd med 🙂 Familie, mine nærmeste venner, fastlegen og fysioterapeuten har heiet meg frem hele veien, og de har trodd på at jeg kom til å klare det <3 🙂
Har lyst til å gi et råd til alle som plutselig har gått fra å være sofaslitere til å begynne og trene. Begynn forsiktig. Ikke begynn å hardtrene 4-5 ganger i uka hvis du er helt utrent som jeg var. Da kommer du fort til å gå på en smell. Bygg deg gradvis opp. Det gikk en god stund før jeg begynte å trene 2 ganger i uka, og det var først etter 1 1/2 år at jeg begynte å trene 3 ganger i uka.
I dag ser min treningsuke slik ut:
Mandag: Styrketrening (helkropp) egentrening til fysioterapeut med 30 minutter oppvarming på tredemølle + jogging på tredemølle.
Tirsdag: Tredemølleøkt ved å gå 3,60 km.
Onsdag: Tredemølleøkt ved å gå 3,60 km.
Torsdag: Styrketrening (helkropp) egentrening til fysioterapeut med innlagt 30 minutter oppvarming på tredemølle + jogging på tredemølle.
Fredag: Tredemølleøkt ved å gå 3,60 km.
Lørdag: Styrketrening (overkropp + rumpe) på treningssenter med innlagt 30 minutter oppvarming + jobbing på tredemølle.
Søndag: Restitusjonsdag.
Treningen min har også gitt meg helsegevinst. Blodtrykket mitt har gått kraftig ned. Da jeg målte blodtrykket hos fastlegen i desember 2019 var det så lavt som aldri før, og jeg lå i nedre del av det som er normalt for min aldersgruppe. Fastlegen min er 100% sikker på at det er treningen som har gjort blodtrykket mitt så lavt. Bare det er en kjempestor motivasjon til å fortsette å trene!
Livsstilsendring for meg er en endring for livet. Det har ikke bare endret kroppen min, men også tankene mine og meg som person har vokst.
Ønsker å vise dere noen bilder av maten jeg spiser, og håper dere liker bildene mine 🙂
Jeg har aldri vært noe til frokostmenneske før jeg våkner skikkelig, men jeg må ha i meg mat før jeg skal trene. Begynner dagen med havregryn med yoplait yoghurt og et eple. Til frokosten koser jeg meg med kaffe 🙂
En god og lettvint lunch etter trening er speltlompe med kokt egg på 🙂
Rugsprøknekkebrød med kokt egg på heller aldri feil 🙂
Rugsprø med kavli skinkeost, kyllingost eller smøreost med pestosmak er kjempegodt med agurk eller paprika på 🙂
En av favorittmiddagene mine er karbonade deg med bukettgrønnsaker, mager cottage cheese og paprikakrydder over 🙂
En annen favorittmiddag er kylling med bukettgrønnsaker og mager kesam over 🙂
På tirsdager har vi alltid omelett, fordi da skal mannen min og jeg på kor 🙂
Hvis jeg blir fysen på noe godt til kvelden tar jeg meg gelè som jeg har laget av fun light saft med smak av bringebær. Tar mager kesam med vaniljesmak over 🙂 Det lover jeg er kjempegodt 🙂
Jeg er det man kaller en godt voksen blogger. Har vært tenåring, 20-åring, 30-åring og 40 åring.
Da jeg var tenåring var jeg stille og sjenert, og jeg hadde kjempegode venninner som jeg var sammen med. Det var klassevenninner, turnvenninner og tensingvenninner. Felles for vår generasjon som dagens generasjon var at vi ønsket også å være lik hverandre i både klesstil og utseende.
Populære klær for oss var rød lewis bukse, busnellklær (votter, lue, skjerf. genser og jakker), pringlegenser, lacoste t-skjorter m.m. Vi hadde våre idoler og forbilder som vi så opp til. Det var idoler og forbilder som popartister og skuespillere. Vi leste om dem i ungdomsbladet som het for “Det Nye”. Dette ungdomsbladet kom ut hver tirsdag, og når det kom ut gikk turen fort på butikken ja 🙂
Etter hvert som vi ble eldre prøvde vi å sminke oss som våre idoler og forbilder, og vi begynte å utforske det med å sminke oss. Mange av oss jentene hadde samme hårfrisyre som våre idoler og forbilder.
1979 kom filmen Grease på kino for aller første gang, og vi jentene hadde da Olivia Newton John som et stort idol. Mine klassevenninner og jeg fylte 13 år i 1979. Da vi var 12-13 år synes at karakteren Sandy var dum som endret utseendet sitt for å få Dandy til å bli forelsket i dag. Vi likte da best den uskyldige versjonen av Olivia Newton John.
Noen av oss jentene klippet panneluggen slik som Oliva Newton John i filmen. Hun var et kvinnelig idol for oss i 1979.
Våre tenåringsidoler hadde gode verdier, og det var lite kroppspress i forhold til hva ungdommer møter nå.
Selvsagt ble vi påvirket av reklame vi også, men reklamen vi møtte var på kino og i ukeblader. Reklamene vi ble påvirket av var reklamer for sminke, klær, hårprodukter og mat.
Det var først etter kabel-TV sitt inntog i de Norske hjem på midten av 80-tallet og utover at reklamen kom nærmere oss via reklamefinansierte TV-kanaler.
Mange unge jenter i vår aldersgruppe fulgte med to såpeserier. Den ene het for “Dynasty” og den andre for “Falcon Crest”. Det var nok “Dynasty” som var den mest populære. To av de kvinnelige hovedrolleinnehaverne (Linda Evans og Joan Collins) var to damer som var voksne, og de vi syntes de var kjempepene. Selv om de var over 30 år gamle holdt de seg unge. Uten en rynke! Det vi ikke forstod var at de hadde tatt botox for å glatte ut rynkene sine. Botoxbehandling var noe som hørte Hollywoodkjendisene til. Først i ettertid skjønte man hvordan de holdt seg så unge og pene.
Linda Evans som var et av 80-tallets kvinnelige idoler, og vi forstod ikke hvorfor hun holdt seg så vakker. Linda Evans er født i 1942, og var voksen da hun spilte Krystle i “Dynasty”. Bildet lånt fra denne siden: https://www.imdb.com/title/tt0081856/characters/nm0002067
Etter hvert som jeg ble eldre ble det mer og mer kroppspress. Jeg tror jeg må tilbake til midten av 80-tallet før jeg hørte snakk om noen som hadde anorexi. Det var ei som gikk i klassen min på gymnaset. Hun danset ballett, og trente flere ganger i uken. Klassevenninnen min var kjempeflink på skolen og som ballettdanser, og hun fikke gode karakterer i alle fag. Hun spiste alltid sunt, og hun ble tynnere og tynnere. Da vi gikk i 2.klasse på videregående var bunnen nådd, og hun var så tynn at til og med vi reagerte på hvor tynn hun var. Det var fælt å se henne, og det endte med at hun sluttet på skolen. Foreldrene hennes satte inn all hjelp for å få henne frisk. Hun måtte til og med slutte med ballettdansing som var livet hennes. Jeg møtte henne noen år senere, og da var hun blitt frisk.
Selv var jeg instruktør for barn- og ungdomspartier i turnforening. På midten av 80-tallet begynte det å bli snakk om dette med spiseforstyrrelser blant barn og ungdom. Det var på 90-tallet vi instruktørene ble kurset i hva det var for noe, og vi fikk streng beskjed om å passe på at alle ungene fikk i seg mat når vi var på turnstevner og konkurranser. Vi fikk også kursing i hvilke faresignal vi skulle se etter.
Jeg begynte etter hvert å dirigere ungdomskor (ungdommer i alderen 13-20 år). Der også måtte vi vi lederne ha øynene åpne for om noen hadde problemer med spiseforstyrrelser. På turer passet vi på at alle spiste maten sin. Vi lederne og jeg som dirigent ble kurset.
Den kursingen om spiseforstyrrelser jeg fikk gjennom instruktørjobben min i turn og dirigentjobben min i ungdomskoret var til stor hjelp for meg da jeg begynte å jobbe som lærer i ungdomsskolen.
Det var først da jeg begynte å jobbe som lærer i ungdomsskolen jeg så hvilken vei tenåringenes påvirkningskraft hadde gått. Husker jeg overhørte noen av jentene i den ene klassen jeg hadde. Jentene var 14-15 år gamle. De satt og så i et ukeblad, og diskuterte kroppen til både de mannlig og kvinnelige skuespillerne. Den ene jenta sa hun ville legge inn silikon, for hun ville likne på noen av de kvinnelige skuespilleridolene sine. Hun sa til venninnene sine at hun skulle mase seg til at foreldrene skulle betale silikon. Den eleven og noen få av hennes venner var betatt av utseende, og de ble aldri fornøyd. Hvis de ikke hadde lagt sminken sin perfekt kunne hun og venninnene komme flere minutter for sent på skolen. Flere av de andre elevene reagerte på dette, og de ristet litt på hodene sine.
Traff denne eleven igjen da hun var 25 år gammel, og da hadde hun lagt inn både silikon, hun hadde tatt restylane og tatt botox.
Denne eleven jeg hadde har jeg dårlig samvittighet for, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke så tegnene for hennes innvendige usikkerhet, for det skriver seg fra uttrygghet og usikkerhet til sitt eget utseende. Jeg vet ikke hvordan det går med jenta i dag.
På begynnelsen av 2000-tallet var ikke internett så utbredt som nå. De fleste som hadde internett på den tiden hadde en oppkoblingsknapp på for å få bruke internett, men da gikk det på tellerskritt på fasttelefonen. Da ble internett brukt til å sende en mail, for etterpå å slå av oppkoblingsknappen til linjen. Derfor kunne man ikke bruke nettet så mye slik man kan i dag.
På skolen fikk elevene kun sitte på datamaskinene når de skulle jobbe med skoleoppgaver, og da ble internett låst slik at elevene ikke skulle sitte og surfe unødvendig på nettet.
Det gikk noen år før verden til internett ble åpent for alle. Ja, det er fremdeles reklamer på reklamefinansierte TV-kanaler, i ukeblader og på kino, men det er reklamer med målsetning om å kjøpe et produkt.
I dag kan de unge sitte på rommene sine å følge med sine forbilder og idoler direkte på dataskjermen, og de kommer så mye nærmere sine idoler og forbilder enn hva vår generasjon gjorde. Det gjør de gjennom idolenes/forbildenes sosiale medier.
Mange av idolene/forbildene til spesielt de unge jentene er toppbloggere som Anna Rasmussen, Isabell Eriksen, Sraad, Sophie Elise med flere. Grunnen til at unge jenter ser opp til dem og har dem som idoler og forbilder er fordi at de lett å identifisere seg med som vanlige mennesker.
Anna Rasmussen, Isabell Eriksen, Sraad, Sophie Elise og andre er helt vanlige unge jenter som har nådd bloggtoppen. Felles for disse jentene er at de jobber og lever av selge seg selv ut mot sitt publikum via sosiale medier. Disse toppbloggerne i dag kalles for influencere eller direkte oversatt påvirkere.
Influencernes følgere kan følge med sine idoler og forbilder på deres sosiale medier som faceboo, insta, blogg og you tube. Alderen deres er fra 18 år og oppover, og følgerne deres er fra 12 år og oppover.
Nå skulle man tro at disse influencerne er seg bevisst hva slags publikum de har, og hvor gamle de er. Nei, da, det er de langt i fra!
Når en blogger er 18 år, forstår jeg at de ikke tenker over hvem som følger dem og hvor gamle de er. Da er den 18 årige bloggeren unnskyldt om hun legger inn silikon i puppene for å få større bryster, for så å skrive om det og dele bilder på bloggen sin. Slikt kan man se igjennom fingrene på når en bloggerjente er ung. Den samme bloggeren var tidlig ute med å fylle restylane i leppene sine. Bloggerens leserskare og de som så opp til henne skrøt av henne. Som voksen håper man at dette er en fase denne unge bloggerjenta kom seg over, og at det handler om å være uttrygg på seg selv.
Vi fikk følge denne bloggeren som la inn silikon og tok restylane i TV-programmet “Blogerne” på en av TV’2 kanaler. Bloggeren var med i flere sesonger. Jeg fulgte med programmet, fordi som en voksen blogger selv er jeg interesser å se hvordan disse toppbloggerne er og hva de tenker. Det var flere andre bloggere med i programmet.
Det var flere ganger i løpet av sesongene at denne bloggeren som var 18 år da hun la inn silikon kom med uttalelser om at hun syntes hun var stygg, og at hun trodde at bloggleserne og følgerne syntes at hun var stygg. Bare det i seg selv å sitte og rakke ned på seg selv styrker ikke akkurat selvtilliten og selvfølelsen.
I en av sesongene sa hun foran kamera at hun vil operere nesen sin fordi noen av leserne hadde påpekt at nesen hennes var stygg. Jeg ble sjokkert over at denne bloggerjenta i det hele tatt kunne tenke i de baner, og som voksen blogger skjønner de fleste at her sitter problemet på innsiden av hodet. Det er ikke bare usikkerhet til sin egen kropp det handler om… Jeg er ingen psykolog, og jeg skal ikke slenge rundt meg med diagnose uten å ha en grunn. Gjennom mine studier bl.a spes.ped 2.avd (mellomfag) har jeg hatt både barne- og ungdomspsykologi. Jeg kan se tegn.
Hva skjedde så? Jo, den stakkars bloggeren var misfornøyd med nesen sin at bloggeren reiste til Spania for å høre med en kirurg om å operere nesen sin igjen. Heldigvis den gangen sa kirurgen nei, for det skal gå over ett år før man kan ta en ny neseoperasjon.
I mellomtiden fylte bloggerjenta på med botox i ansiktet og restylane i leppene. Bloggeren fikk også kapsel pga silikonet i puppen sin som hun måtte operere.
I sesong nr.2 av “Bloggerne” reiste bloggerjetna til Stockholm sammen sin venninne. Bloggeren skulle på en bloggprisutdeling. Dagen etter prisutdelingen måtte bloggeren og hennes venninne reise tilbake til Oslo, for bloggeren skulle operere ut en kapsel i det ene brystet.
På venterommet før operasjonen sitter bloggeren og gråter, for hun grudde seg til operasjonen, og til å våkne opp til noe stygt. Venninnen spør: “Hvorfor tar silikon når faren for kapsel er tilstede?” Da svarer bloggeren: “Jeg vil heller ha vondt i kroppen av operasjoner bare jeg får se fin ut!”
Det første jeg som voksne tenker, er at bloggeren har et temmelig utsunt og skummelt fokus til kropp og utseende 🙁
I en av sesongene av “Bloggerne” var bloggeren med i TV-programmet “Mitt danse crew”. Vi fikk se i et av programmene i serien “Bloggerne” at hun stod hun fram og fortalte offentlig at “Mitt Danse Crew” hadde hjulpet henne personlig. Bloggeren fortalte at hun ikke lengre var så opptatt av perfekt utseende. Hun kunne fortelle at før “Mitt Danse Crew” lette etter feil på seg selv som kunne la seg opereres. Det ble som en avhengighet for henne. Der og da innrømmet hun at hun var avhengig av operasjonene sine. Bloggeren sammenlikner det med en avhengighetssykdom på lik linje med spiseforstyrrelser.
Fansen og idolene hennes forguder bloggeren, og de er totalt blinde for hva slags verdier bloggeren har. Andre rister oppgitt på hodene, for de synes inderlig synd på bloggeren som de skjønner sliter med seg selv.
Bloggerjenta har ofte blitt konfrontert fra andre bloggere og journalister om sin fronting på blogggen sin av plastiske operasjoner og kosmetiske inngrep. Det rettes fokus på bloggerens rolle som toppblogger og hennes ansvar ovenfor hennes yngre lesere, idoler og fans. Mange av hennes yngre lesere er jenter ned i 12-års alderen som er en skummel alder for påvirkning! Bloggeren henviser til at foreldre skal snakke med sine unger om påvirkningen de får fra bloggeren og andre toppbloggere.
Flere av disse unge jentene har selv uttalt at de vil spare sine konfirmasjonspenger til å ta en plastisk operasjon eller kirurgisk inngrep når de blir 18 år. Det er ikke slik det skal være 🙁
Årene har gått, og bloggeren har blitt eldre. Da skulle man tro at bloggeren har fått andre verdier enn å operere sine feil gjennom plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger. Bloggeren har sagt og skrevet at hun sliter psykisk. Hun begynner å gå stillere i dørene på bloggen sin om plastsik kirurgi og kosmetiske behandlinger.
Plutselig begynte bloggleserne hennes å lure, for på bildene som bloggeren la ut viste tydelig forskjell på rumpen. Jammen kom det ikke frem at bloggeren hadde tatt en plastsik operasjon og fylt rumpen for å få større rumpe. Igjen er diskusjonen om bloggerens rolle som toppblogger og påvirkningskraft til sine yngre lesere uunngåelig.
Bloggeren gjennomgår en kjeveoperasjon pga kraftig overbitt, men en slik operasjon skjønner man er nødvendig pga feilstilling i kjeven fører til hodepine og stiv nakke.
Hvis det ikke hadde vært nødvendig for helsen til bloggeren hadde hun aldri fått dekket en slik kjeveoperasjon!
Rett skal være rett. Bloggeren har jobbet målrettet og hardt for å komme dit hvor hun er i dag, og hun har gitt ut 2 bøker hun har skrevet selv. Det i seg selv er en bragd, og bøkene er godt lest.
Bloggeren blir hyllet som Norges mektigste foretningskvinne og bloggeren mottar flere priser. Mange rister på hodene sine, for de forstår ikke hvordan denne bloggeren kan bli hyllet med en usunn fronting av kropp og utseende som gjennom sine plastiske operasjoner og kosmetiske behandlinger. Da med tanke på hennes yngre blogglesere, følgere og fans. Fansen og idolene på sin side hennes hyller henne, og de legger seg langflat for henne.
Tidligere i vår var bloggeren igjen i fokus etter at hun innrømmet at hun hadde tatovert hårfestet sitt pga dårlig selvtillit og selvbilde pga lite hår på hårfestet. Det var flere av hennes lesere som hadde oppdaget det samme selv, og de begynte å lure på om de skulle gjøre det samme selv.
Begeret rant over for mange da tatoveringen av hårfestet til bloggeren ble kjent, og bloggeren ble stemplet som “Norges farligste forbilde”. Det var nok en diskusjon i aviser angående bloggeren rolle som et forbilde og idol for mange yngre lesere og følgere.
Det skal sies at på noen nettforum ble bloggeren stygt mobbet, og mobbing skal ikke skje samme hva! Helt i orden at man har synspunkter om bloggerens usunne holdninger om kropp, utseende, plastiske operasjoner og kosmetiske behandlinger, men en annen ting er usaklig, stygg og hatefull mobbing omkring utseendet hennes. Det er ikke i orden å stemple bloggeren som en hore som jeg leste med egne øyne noen gjorde, og det er langt fra konstruktiv kritikk!
Bloggeren var med i NRK på debattprogrammet om dette temaet, og la seg flat. Det varte ikke lenge…
Dette går bare ikke lengre! Nok får være nok! Er det riktig at denne bloggeren med slik usunt fokus på kropp, utseende, lettvint løsning om at alt går an å fikses på gjennom plastisk operasjon og kosmetisk behandling skal få være et idol og et forbilde for unge jenter helt ned i 11-12 års alderen? Nei, nei,nei! Det er ikke riktig!
Jeg er selv voksen, og jeg er gammeltante til grandnevøer og grandnieser. Hvilket kroppspress og fokus på utseendet skal mine gammeltanteunger møte via internett den dagen de blir store nok til å bruke internett selv, og den dagen de får idoler og forbilder de ser opp til?
Jeg er bekymret for utviklingen. Skal mine to gammeltantenieser vokse opp med idoler og forbilder som legger seg under kniven hvis de ikke er fornøyde med utseendet sitt? Skal de møte et samfunn som sier at det er bare å fikse på seg så får de det bra?
Usunt kroppsfokus og fokus til sitt eget utseende kan gå så langt at det blir psykisk lidelse til slutt.
Atferden er at vedkommende aldri fornøyd samme hva vedkommende gjør med kroppen sin. Først kan en legge inn silikon i puppene. Vedkommende tror at nå blir alt så mye bedre, så kommer vedkommende til et punkt hvor ting ikke blir bedre, og vedkommende leter med lys og lykt etter en ny feil å operere. Dermed er vedkommende i en ond sirkel, og fokuset på kropp og utseende har blitt et psykisk problem.
TV2 viste for noe år siden dokumentaren “Sykt Perfekt hvor vi fikk bli kjent med noen jenter som strevde med ulike problemer på det personlige plan i jaget etter å bli perfekt. Serien kan dere se her: https://sumo.tv2.no/programmer/underholdning/sykt-perfekt/
Hvorfor kalles disse influencere for påvirkere når de fronter et usunt og psykelig forhold til kropp og utseende, og som legger seg under kniven for å ta en plastisk operasjon pga en feil vedkommende har sett på seg selv. Der slett ingen positive påvirkere!
Vedkommende influencer og andre influencere med samme type holdninger er ingen gode påvirkere til sine yngre lesere! Det er kjempeskummelt å tenke på at disse influencerne har så mange yngre jenter som nesten tilber dem og har dem som et idoler og forbilder!
Er det slike påvirkere vi ønsker i dagens samfunn? Svaret er soleklart “Nei!”. Hvorfor fortsetter da idolene og fansen deres å tilbe dem som idoler? Det forstår jeg ikke!
Når man vet hvor stor påvirkningskraft influencerne har gjennom bloggene sine og sine sosiale medier å påvirke sine unge lesere med sitt usunne kroppsfokus er det galskap å kalle dem for påvirkere!
Jeg kaller slike influencere/påvirkerne for dårlige og elendige påvirkere. De er totalt blinde for det ansvaret de har i samfunnet. Dette er blitt et stort samfunnsproblem!
Jeg som en voksen blogger ser at det usunne fokuset på kropp og utseende er et kjempestort problem hos flere influencere/påvirkere, og jeg ser hva det kan gjøre med selvtilliten til deres unge blogglesere, og i verste fall kan de få katastrofale følger for deres yngre blogglesere, følgere og idoler hvis de sluker alt det influenceren skriver og sier for god fisk!
Det er alt for lett å be foreldrene prate med ungene sine og vips så er problemet borte. Unge jenter vil uansett lese blogger, følge med på instagram, you tube og snapchat til sine store idoler og forbilder på nettet. Ansvaret er ene og alene influenceren sitt, og når en influencer er over 20 år burde influenceren vite bedre enn å pøse ut med å fortelle om sine plastiske operasjoner og kosmetiske behandlinger!
I alle generasjoner har den oppvoksende barn og tenåringer hatt sine idoler som de har sett opp til, og slik vil det fortsette å være. Idolene og forbildene er personer som barn- og ungdommer kan identifisere seg med. Samfunnet og tidene har forandret seg. Noen av idolene og forbildene til tenåringer har i dag har et usunt forhold til sitt eget utseende, og det er dèt som ikke er bra!
Hvordan kan en influencer/påvirker med et slikt usunt fokus på kropp og utseende få sitt eget TV-program, motta flere priser, jevnlig besøk hos “God Morgen Norge” og andre TV-programmer og spalteplass i aviser og blader? Vi snakker om en influencer/påvirker som har gjennomgått mange operasjoner fordi influenceren har hatt en vrangforestilling om at hun har vært stygg, noe vedkommende blogger har uttalt i sine blogginnlegg, i sine videoblogger og på TV.
Jeg velger å si at det er like mye media sin skyld for at denne influenceren får herje videre med å fronte et usunt kroppsfokus i form av at plastisk kirurgi er løsningen.
Influenceren har selv uttalt at operasjonene ikke har hjulpet henne til å føle seg bedre, og hun advarer unge jenter til ikke å gjøre det samme. Hva hjelper det når influenceren ved neste korsvei legger seg under kniven i narkose for å rette på noe som hun ikke er fornøyd med?
Influenceren har også uttalt at hun føler seg tryggere til sitt eget utseende, men hvorfor legger influenceren seg under kniven hvis influenceren er så trygg som hun sier? Det er noe som ikke stemmer helt ved den uttalelsen.
Tidligere var den influenceren nokså åpen om sine plastiske operasjoner, men etter influenceren har opplevd å få en del kritikk både fra andre influencere og medier har influenceren blitt stillere angående sine plastiske operasjoner hun har tatt.
Nå forteller hun om sine plastiske og kosmetiske inngrep i ettertid. Det er uansett bra at influenceren er ærlig om at hun har tatt et kirurgisk inngrep.
Uansett om influenceren forteller om sine kosmetiske/kosmetiske inngrep i forkant eller i etterkant gjør ikke det influenceren til en positiv påvirker. Tvert om! Gjennom sitt usunne fokus på kropp og utseende, kosmetiske og plastiske operasjoner fronter influenceren dårlige verdier til sine unge følgere!
Jeg vil si at media som TV og ukeblader er skyld i at vedkommende influncer har så mange følgere som hun har. Denne inflenceren og noen andre influencere med usunt kroppsfokus får så mye spalteplass i media. Da har media mye av skylden for at man ikke får bukt på det usunne kroppsfokuset som noen av de største influencerne bidrar til.
Media skal være de første som vet hvor stor skade disse influencerne/påvirkere med det usunne kroppsfokuset kan føre til, og likevel så melker de dem for alt som det er verdt. Her motarbeider media oss som reagerer på dette!
Hallo! Politikere! Nå må noe gjøres. Det må komme en lov som regelrett forbyr store influencere/påvirkere å skrive om sine kosmetiske og plastiske operasjoner på sine blogger. Slik påvirkning er ikke bra for yngre og lettpåvirkelige følgere. De influencerne/påvirkerne som blogger om sine usunne kroppskompleksene de har burde hatt en advarselsplakat på bloggene sine, og det burde være aldersgrense for å lese deres blogger!
Når skal dere i ulike TV-kanaler, og da særlig TV2, Fem, Livsstil forstå at dere er med til å bidra til dette usunne kroppsfokuset når dere trekker frem slike influencere/påvirkere som fremmer et usunt kroppsbilde for sine lesere/følgere! Det er på tide at dere boikotter disse usunne influencerne/påvirkerne en gang for alle!
01.12 – 02.12.2018 var det duket for årets siste katteutstilling for 2018 i Norge. Utstillingen foregikk i Letohallen på Dal ikke så langt fra Eidsvoll. Jeg hadde med Elvis og Hera på utstillingen.
Reiste sammen en rasekattvenninne (Anita) ned til utstillingen. Hun er med i samme rasekattklubb som meg, og hun har barnebarnet til Elvis 🙂
Her kommer noen bilder som jeg tok på utstillingen, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Tenk nå er vi over halvveis i november måned, og det er bare 4 uker til jul 🙂 Vi har hatt en forholdsvis mild november. Det har vært en god del regn, men de siste ukene har det vært kaldere, og med nattefrost på ca. minus 4-5 grader.
I dag kom det litt snø. Ikke så mye, men mer som melisstrø på bakken.
Jeg er ikke et vintermenneske, og det verste jeg vet er når det snør en dag, snøen blir liggende noen dager, regn og etterfulgt av is- og holkeføre. Det er kjempeslitsomt for føttene mine å gå, og da blir jeg anspent i anklene og hælene. Selv liker jeg stabil vinter hvor snøen ligger.
Som kronisk reumatiker er vinteren verste årstiden for spesielt hælene og anklene mine. Hælene og anklene mine blir ofte betente om vinteren. Da kan hælene mine bli illrøde, og jeg får store kuler rett bak hælbeinet slik at jeg ikke får på meg sko på føttene. Det blir ingen gåturer ute på meg på vinteren, men nå har jeg heldigvis treningen hos fysioterapeuten og treningssenteret tre ganger i uka, og da får jeg gode treningsøkter inkludert oppvarming med intervalltrening på tredemøllen. Treningsøktene mine er kjempeherlige aktiviteter om vinteren.
Ukene og dagene bare flyr av gårde. I koret holder vi på å øve til en to konserter vi skal ha 01.12 – 02.12.2018 sammen med et orkester. Det er en julekantate, og det blir kjempespennende 🙂 Dessverre kan ikke jeg delta på de to konsertene, for jeg skal reise bort den helgen. Likevel er jeg med på korøvelsene, for jeg skal lære meg sangene til romjulskonserten vi skal ha 4.juledag 🙂
03.11.2018 var mannen min og jeg på besøk til et vennepar av oss og ungene deres. Det var kjempekoselig 🙂
Lørdag 10.11.2018 var det korfest, og det var kjempegøy 🙂 Som vanlig når korsangere samles til fest er det godt humør, allsang og dans 🙂
Søndag 11.11.2018 var min mor på besøk til oss til en kopp kaffe, og vi satt og pratet og hadde en kjempekoselig ettermiddag 🙂
Jeg har nevnt før at jeg sitter i redaksjonen i koravisen til Norges Korforbund Sør-Trøndelag, og det stortrives jeg med. Koravisen heter Bel Canto, og den kommer ut 3 ganger i året. Mandag 12.11.2018 hadde vi redaksjonsmøte hvor vi planla julenummeret. Jeg stortrives i redaksjonen i koravisen, og jeg føler jeg får brukt meg selv. Siden jeg elsker å ta bilder får jeg den oppgaven, og jeg liker også å skrive. Det er et verv jeg har likt kjempegodt, men etter jul gir jeg meg. Jeg har hatt vervet i 7 år, og jeg synes det er på tide å slippe nye kreative sjeler til.
Jeg sitter også i styret i Aby- og somaliringen som er en interesseklubb for oss som har rasekattene abyssiner og somali. Våre medlemmer kommer fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det er kjempeflott å være med i en interesseklubb for oss som har samme raser, for våre lokale katteklubber omfavner jo alle rasekattene.
Jeg har dessverre ikke fått blogget noe, men det har vært fordi jeg har kraftig betennelse i min høyre skulder, og jeg har hatt forbud mot å skrive på PC, strikke og hekle, men nå er forbudet opphevet. Jeg får nå trene med lette vekter, for det skader ikke skulderen. Var til fastlegen hvor jeg tok kortisonsprøyte. Fytti rakkern det gjorde vondt! Jeg skal tilbake om 3 uker for å få en nye sprøyte, og jeg vil også få henvisning til ortoped.
Siden jeg likevel går til fysioterapeuten får jeg behandling for opptrening av foten etter operasjonen og skulderen. Da får jeg lette styrkeøvelser for å styrke leddet. Uansett er det bra med tanke på hvis jeg må ha en operasjon. Fysioterapeuten sa at de øvelsene jeg gjør skader ikke skulderen.
Hjemme skal jeg unngå å strekke hånden over hodet. Jeg må selv kjenne på hva jeg tåler av å holde på med håndarbeid. Det er en stor forskjell på å sitte 5-6 timer med strikketøyet og 1 time 🙂
Det går kjempebra med opptreningen av foten til fysioterapeuten etter operasjonen jeg hadde. I 6 uker etter operasjonen må jeg være forsiktig, for det er fare for at jeg kan få innvendig blødning i muskelen. Ute avlaster jeg med krykker, men innendørs går det kjempefint. Den kvelden mannen min og jeg var på fest satt jeg rett opp og ned på en stol. Jeg fikk press rett på arret på den opererte foten, og det førte til kneet hovnet opp. Arret sitter hvor de gikk inn er rett bak kneet. Søndag 11.11.2018 satt jeg med foten i sofaen med ispose på foten for det meste.
Om kvelden 11.11.2018 dro mannen min og jeg på besøk til broren til mannen min, samboeren hans (svigerinnen min) og guttene deres. Vi satt og pratet, så på RBK-kampen på TV og hadde en kjempefin og koselig kveld 🙂
Jeg begynte til opptrening til fysioterapeut, og jeg fikk klar beskjed om å ikke overanstrenge foten. De første timene sa fysioterapeuten at jeg ikke fikk lov til å gå mer enn max 10 minutt på tredemøllen, og jeg måtte ta av vekter slik at jeg ikke overbelastet foten. Akkurat det var ikke så moro, men jeg forstår at jeg måtte være forsiktig siden jeg hadde vært igjennom en stor operasjon i foten hvor de hadde løsnet muskelfestet fra achillesscenefestet bak kneet.Da jeg begynte med opptreningen kunne jeg begynne der jeg slapp. Fysioterapeuten sa det var fordi jeg trente så godt før jeg ble operasjonen, noe som viste seg å være til stor fordel for å komme tilbake for meg 🙂
Jeg holdt på vektene som fysioterapeuten sa i 3 uker før jeg fikk øke på med vekter på øvelsene jeg har for beina, og det gikk kjempefint 🙂 Nå er jeg tilbake der jeg var før operasjonen 🙂
Jeg trener tre dager i uken, og da har jeg to helkroppsøkter og en overkroppsøkt. Selv om jeg har operert i achillesscenene mine vil de aldri bli helt slakke. Jeg vil alltid ha problem med f.eks. å sykle på ergometersykkel. De stramme achillesscenene gjør at det er vondt å trø rundt pedalene på en ergometersykkel eller en vanlig sykkel. Det er også vondt for meg gå på ujevnt underlag utendørs, og de gangene jeg går en tur må jeg gå sakte for ikke å få store smerter. Går jeg for fort, kjenner jeg at det river i achillesscenene. Dette må jeg ta hensyn til.
Fysioterapeuten sier at jeg kun får lov til å gå på tredemølle. Jeg klarer å gå 4,5 km/t i hastighet, men over der må jeg holde meg fast for ikke å snuble i mine egne føtter. Normalt sett er det å gå på tredemølle kjedelig, men nå kjører jeg intervaller på tredemøllen. Det gjør at det blir mye mer moro å gå på tredemølle. Jeg begynner å gå 4,5 km/t, og kjører 6 intervaller med 5,0 km i timen. Merker godt at jeg får bedre puls, og det er kjempegøy. Nå skal jeg kjøre dette i 1 1/2 måned før jeg setter opp ett hakk på intervallene. Fysioterapeuten sier at jeg bare må holde meg fast når jeg føler at hastigheten hindrer meg slik at jeg snubler i mine egne føtter.
Resten av øvelsene går kjempefint 🙂 Jeg øker i vekter, og jeg kjenner jeg blir sterkere 🙂
Det går kjempebra med vektnedgangen og dietten 🙂 Gikk på vekten, og det viste at jeg hadde gått ned 10 kg på litt over ett år, og det er jeg personlig kjempefornøyd med 🙂 Det motiverer meg til å fortsette kostholdsendringen min hvor jeg teller kalorier 🙂 Mye av maten er det samme som på Grethe Rodekurs, og maten er kjempegodt. Blir stappmett av maten jeg spiser. Jeg holder meg langt unna sjokolade på ukedagene, men unner meg noe godt i helgene. Er kjempemotivert til å fortsette nå ja 🙂
Jeg har fått noen kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme)med spørsmål om hvorfor jeg ikke viser bilder av meg selv slik at dere kan se vektnedgangen min på bildet, og jeg har fått noen anonyme kommentarer som med beskyldninger om at jeg lyver når jeg forteller om vektnedgangen min. Svaret mitt til dere er at jeg ikke er komfortabel med å dele bilder som viser bilder av kroppen min, og hvis dere må ha bilde som bevis for å tro meg er det kun deres eget problem. Ikke mitt. Jeg forholder meg til fakta, og til det jeg ser på badevekta.
Jeg har også fått kommentarer fra noen lesere (både anonyme og ikke anonyme) med spørsmål om hvorfor jeg aldri legger ut bilder av meg selv på treningen, og kun bilder med treningsapparatet. Svart til dere er fordi det er langt utenfor kommforsonen min å ta selfier av meg selv under trening når det er andre tilstede i samme rom. Jeg vet at dere som følger bloggen min fast vet jeg forstår dette 🙂
Tenk neste helg er det 1.søndag i advent, og vi går inn i førjulstiden. Vi går inn i årets siste måned (desember). Jeg er og blir et julemenneske, og både mannen min og jeg liker julen. Selv synes jeg det er kjempekoselig med førjulstiden. Det er kjempekoselig å pynte opp i huset og gjøre huset julefint til jul 🙂 Julemusikken er lastet ned på spotify, og jeg må ærlig innrømme at jeg har begynt å lytte til julemusikk 🙂
Min perfekte førjulstid er å sette seg ned i sofaen etter en lang dag, se en kjempekoselig julefilm, tenne adventslys, holde på med håndarbeid, kose seg med mandariner og lytte til julemusikk <3 🙂
Førjulstiden handler om ro og harmoni. Den roen og harmonien er det kun vi selv som mennesker som skaper. Jeg liker å ta vare på hver eneste dag i adventstiden, for det er en kjempekoselig tid 🙂
Selv vil jeg ikke stresse rundt på jag etter dyre julegaver. Førjulstiden blir hvordan man gjør den til selv når det gjelder stress, mas og jag.
I familien vår er ikke julegavene det viktigste. Det har det aldri vært. Når vi først gir hverandre julegaver gir vi noe som vedkommende virkelig har bruk for og trenger. Det være seg gavekort slik at vedkommende kan kjøpe seg det de har lyst på selv, klær, mat, hjemmelagede julegaver som strikkede koppkluter, grytekluter, sokker, votter m.m.
Har skrevet oss opp for å kunne hjelpe til ved juletilstelningen i Vår Frues Kirke i Trondheim i regi av Kirkens Bymisjon, men det er 3-4 års ventetid for å bli med. Det hadde vært en drøm å få bistå med hjelp på julaften slik at de hjemløse, narkomane og rusmisbrukere som bruker å feire julaften i Vår Frues Kirke i regi av Kirkens Bymisjon kan få oppleve å få en jul preget av nestekjærlighet og omtanke <3 🙂 Personlig synes jeg det er mye bedre å gi enn å få!
01.12 – 02.12.2018 reiser jeg ned på Adelkatten sin årlige juleutstilling. Den foregår i Letohallen på Dal. Jeg skal ha med Elvis og Hera. Gleder meg kjempemasse til utstillingshelgen, og jeg gleder meg kjempemasse til å treffe kjente og kjære abyssiner- og somalivenner igjen. Elvis konkurrerer i kastratklassen. Lørdag 01.12.2018 konkurrerer Hera i juniorklasse for katter fra 6-10 måneder. Søndag 02.12.2018 går Hera over til å konkurrere sammen voksne, men da i åpen klasse siden hun blir 10 måneder. Den voksenklassen kan bli litt tøff ja, og særlig når Hera er yngst i den klasse. Hun kommer til å konkurrere med eldre katter som kan være godt over ett år. Det gjenstår å se, og det er dommerne som skal dømme.
Kattene har det kjempebra alle 4, og de er gode venner. Elvis og Hera er de som er bestevenner. Elvis blir gjerne med på en lekerunde sammen med Hera, og de to er som erteris 🙂
Dixie fikk det for noen uker siden med å hente lekemus som hun leverte foran meg eller ved siden av meg i sofaen. I det hun slipper lekemusen ser jeg at huner så stolt så stolt. Det er tydelig at hun vil ha ros fra meg. Slik holdt Dixie på da hun hadde kattunger i 2016.
Etter noen få uker begynte også Hera å hente lekemusen for så å slippe den foran meg eller i sofaen ved siden av meg. Jeg tror at Dixie lærte Hera opp til denne å hente og levere lekemusen 🙂 Hera blir også kjempestolt når hun kommer og leverer musen 🙂
Nadina er blitt rolig etter hun ble kastrert i sommer, og du verden som hun har lagt på seg 😮 Kastrater blir litt runde om magen. Hun er så kosete mot alle hun ser, og elsker å ligge i fanget. Fredag 16.11.2018 fikk jeg besøk av ei venninne jeg gikk på folkehøgskolen sammen med for 34 år siden. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Nadina var den første til å legge seg i fanget på henne, og hun ble liggende lenge å kose seg <3 🙂
Da Nadina ble kastrert tok de en blodprøve av henne, og det ble påvist at nyreverdiene er for høye. Jeg skal tilbake å ta ny blodprøve av Nadina nå i desember. Det er kjempetrist at hun nå har begynt å slite med nyrene 🙁 Nadina er jo 9 år, og det er da nyreproblemer kan begynne å dukke opp. Nå er jeg psykisk forberedt når jeg vet at nyreverdiene er høye hvis noe skulle skje med jenta mi.
Hun får nyrefòr, og det spiser også Elvis og Dixie siden de to også er kastrert. Kastrater er dårlige på å skille ut et stoff fra kroppene sine, og derfor er det bra for dem å spise nyretørrfòr som ikke inneholder det stoffet. Jeg er spent på hva nyreverdiene ligger på nå når jeg skal ta blodprøve på henne.
Jeg ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt siste tiden. Håper dere liker dem 🙂
Vil ønske alle en kjempefin og god helg <3 🙂 Ta godt vare på dere selv <3 🙂
Var til negledesigneren jeg bruker, og fikk lagt på ny gelack-forsterkning 🙂
Middag med kylling stekt i vann med brokolliblanding, søtpotet og mager kesam 🙂 Det er kjempegodt 🙂
24.10.2018 var min første dag på trening til fysioterapeuten min etter operasjonen. De første ukene fikk jeg kun gå 10 minutt på tredemøllen. Bedre 10 minutt enn ingenting!
Jeg måtte gå ned på vektbelastning på beinøvelser de første ukene slik at jeg ikke presset den opererte foten min.
Samme med øvelsen seated leg curl måtte jeg også gå ned i vektbelastning de første ukene.
Godpusejenta mi Nadina <3 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂
Godpusegutten min Elvis <3 🙂
Godpusejenta mi Hera slapper av og sover oppe på gardinstangen <3 🙂
Har lyst til å dele diktet “Høst” som jeg skrev for noen år siden, og jeg håper dere liker diktet 🙂
HØST!
Når sommeren er over,
legger sommeren seg og sover.
Høsten den er kommet nå,
med alle jordens grøde vi kan få;
epler, plommer, grønnsaker og bær,
og høstens vakre farger i naturen; på busker og trær.
Når høstsolen skinner fra en himmel klar og blå,
kan vi se høstens fargeprakt brun, rød og gul så langt øyet kan nå.
En høstmorgen så deilig, frisk og ren,
når solen skinner er vi ikke sen.
Vi kommer oss ut i Guds frie natur,
nyter høstluften, vi er ikke sur.
Mørke høstkvelder vi koser oss inne,
med levende lys, te, varme og fred i sinnet.
Løvet på tærne har falt ned på bakken,
snart vil kjenne vinterens snøfnugg på nakken.
Vi vinker farvel til høsten som sover,
snart kommer vinterdagen og tar over.
Dette innlegget har jeg postet før, men jeg velger å publisere det en gang til!
Jeg har lyst til å rett og slett lyst til å gråte, for så sint og fly forbannet på ondskapsfulle nettroll er jeg. Da mener jeg nettroll i ordets rette forstand.
Selv ser jeg på “Skal Vi Danse” på TV2. Jeg liker programmet, og har alltid likt programmet. Blir kjempeimponert over hvor flinke deltakerne er 🙂 Deltakerne er under konstant press, og de har en uke på å lære seg dansene sine på. Det står det kjempestor respekt av.
Selv spiller jeg tverrfløyte, og jeg har spilleoppdrag ved gudstjenester, hyggetreff, begravelser, bryllup, til kor som trenger fløytespill ved julekonsert etc. Jeg har spilt publikum til tårer. Flere ganger har f.eks. folk på en gudstjeneste kommet og takket meg for at jeg spilte, og de har kommet bort med tårer i øynene. Når jeg som fløytist skal spille i en begravelse, er det i seg selv kjempetrist, men jeg skal gjøre en jobb. Da må jeg koble ut, og jeg må fokusere på melodien jeg skal spille. Samtidig så vil jeg formidle noe til de som hører på. De som hører på skal føle de er i sangen jeg spiller.
Det samme gjelder på andre spillejobber jeg har. Jeg må formidle det jeg spiller til de som hører på. Hvis jeg klarer å formidle følelse og nerve i musikken, da har jeg gjort jobben min, og når folk kommer med tårer i øynene og takker meg for fløytespillingen. Da har jeg gjort en jobb, for da har jeg gitt publikum noe. Det skjer ofte når jeg spiller en melodi på fløyta at jeg begynner å gråte etterpå, og det er fordi jeg er i musikken.
Musikk er kunst på samme måte som dans, drama, film, tegning, dikt, form og farge. I alle disse kunstformene handler det om følelser, og det å uttrykke seg uten ord!
Deltakerne i “Skal vi danse” holder på med en kunstform på nøyaktig samme måte som musikk. Dans handler om følelser, og det er følelser uten ord! På lørdag 20.10.2018 skulle deltakerne gi dansen til noen. Deltakerne hadde forskjellige uttrykksformer i dansene sine som glad, takknemlig, romantisk, trist osv.
Sophie Elise danset til minne om sin avdøde venn, og dansen hennes var så sterk, så inderlig, ekte, ærlig og med en nerve som gjorde til at jeg satt med gåsehud. Det gikk ikke lang tid før tårene mine strømmen ned kinnene, fordi jeg ble så rørt! Noen vil sikkert si: “Det går ikke an å få gåsehud av en dans”. Jo det gjør det så absolutt! På samme måte som når man hører på et musikkstykke som går rett til hjertet <3 🙂
Selv blir jeg lett rørt til tårer av kjempefin musikk, av et vakkert dramastykke, av en fin film eller et dikt. Hvis dette treffer meg i hjertet begynner jeg å gråte. Det betyr at musikken, diktet eller filmen har gitt meg noe som har rørt ved hjertet mitt.
Jeg har aldri opplevd å bli rørt til tårer av dans før. Aldri! Helt til Sophie Elise greide prestasjonen å røre meg til tårer i første sending av “Skal vi danse”. Jeg er en helt vanlig utenforstående TV-seer, og jeg kan ikke noe om dans selv. Hat gått ett år på danseskole i min barndom, men det er ikke å kunne dans 🙂
Sophie Elise klarer gjennom dansen å ta meg som TV-seer inn i dansens indre kjerne som handler om å formidle en følelse uten ord! Det har ingen klart før henne. Sophie Elise har knekt koden om hva dans som er en estetisk kunstform handler om <3 🙂
Dansen Sophie Elise danset på lørdag var noe av det sterkeste jeg har sett følelsesmessig noen gang. Den var tvers igjennom ærlig og oppriktig <3 🙂
Så til det jeg reagerer kraftig på nemlig de hatefulle, ondskapsfulle, sjalu og motbydelige anonyme nettrollene som klarer å lire ut av seg de kvalmeste kommentarer som finnes i kommentarer på bloggen til Sophie Elise.
Dèt på en dag hvor Sophie Elise skulle igjennom en sterk og emosjonell dans til ære for sin venn, og hvor fortiden innhentet henne.
Der kan dere også lese hva de anonyme nettrollene lirer ut av seg. Selvfølgelig dukker de feige anonyme nettrollene opp i kommentarfeltet til Soohie Elise, og de spyr ut av seg hjernedøde og sårende kommentarer 🙁 Det var det siste Sophie Elise trengte å få på bloggen sin på en slik emosjonell dag <3 🙁
Kommentarene fra nettrollene er beskyldninger om at Sophie Elise fisker etter stemmer ved å sutre, være i fokus, beskyldninger om å ikke stille opp for kameraten sin før han døde m.m. Da jeg leste kommentarene som de anonyme nettrollene hadde skrevet ble kvalm, uvel og jeg fikk vondt i sjelen. Ingen, og da mener jeg ingen bloggere eller nettbrukere fortjener å motta slike stygge og kvalmende kommentarer i kommentarfeltene sine!
Jeg greide ikke dy meg, og jeg måtte sende Sophie Elise støttekommentarer på blogginnlegget hun hadde skrevet, og i hvert fall når hun skulle danse en dans til sin avdøde venn <3 <3 <3 Da jeg leste de stygge kommentarene fra de feige anonyme nettrollene kunne jeg ikke sitte passivt å se på at det skjedde. Jeg måtte si fra, for jeg følte det var min plikt som en medblogger.
Så kan man spørre seg selv hva som driver slike anonyme nettroll til å skrive slike stygge kommentarer på blogger sitt kommentarfelt. Det blir en klisjè å si at det skyldes sjalusi.
En ting er sikkert, og det er at nettrollene forholder seg kun til janteloven at man ikke skal tro at man er noe når de tråkker på Sophie Elise.
Da er spørsmålet mitt: “Hva har nettrollene klart å oppnå?” Svaret mitt til det er ingenting! De klarer ikke se på at Sophie Elise lykkes med dansen i “Skal vi danse”, og de klarer ikke se at Sophie Elise er i sitt ess når hun får danse, og dansen gjør henne godt. Derfor har de et indre behov for å trykke henne ned 🙁 Jo mer jeg tenker over det, jo mer sint blir jeg 🙁
Nettrollene har faktisk ikke forstått hva dans som kunstform handler om, nemlig beskrive følelser uten ord.
Kjære Sophie Elise! Du leser mest sannsynlig ikke dette blogginnlegget mitt, men jeg håper noen du kjenner leser det slik at de kan videreformidle mitt budskap til deg <3 🙂
Siden sist jeg publiserte dette blogginnlegget trakk Sophie Elise seg fra “Skal Vi danse”. Selv om det var trist at favoritten røk ut, står det respekt for avgjørelsen hun valgte å gjøre ved å tenke på seg selv. Hun valgte å sette sin egen helse først, og det er noe alle mennesker har rett til å gjøre! Sophie Elise skrev et ærlig innlegg hvor hun skrev at hun var psykisk sliten, og at ting var et ork for henne. Hun fant ikke glede med det hun gjorde, og hun gråt mye <3 🙁
Til og med det presterer feige anonyme nettroll å skrive stygge kommentarer til henne for 🙁 Jeg skjønner ikke hva de anonym nettrollene tenker med, men det er vel det at de ikke tenker. De har et behov for å tråkke Sophie Elise ned i søla 🙁 De mener at henne psykiske problemer kommer av måten hun framstår i sosiale medier, og at hun misbruker psykiske lidelser. Hallo! Hvem er det som har retten på sin side å si det? Jeg blir oppgitt og lei meg at ikke enkelte folk har mer medfølelse med noen som sliter med psykiske problemer. Nå er faktisk angst og depresjoner en del av psykiske lidelser, og diagnosen settes av en lege.
Sophie Elise hadde mange som heiet på henne og som stemte på seg lørdag etter lørdag. Det var fordi vi faktisk s så med våre egne øyne at hun var en av dem som var vært jevnest i årets sesong, og hun hadde en enorm utvikling fra første program <3 🙂
Som en utenforstående TV-seer av “Skal vi danse” klarte hun kunststykket å danse på meg gåsehud og tårer <3 🙂 Dèt uten å si et ord. Hun er et dansegeni, og hun visste hva kunstformen dans handlet om, nemlig formidling av følelser <3 🙂
Det har vært mange som har tatt avstand fra de feige anonyme nettrollene som har dukket og som dukker opp i kommentarfeltet på bloggen hennes og rakker ned på absolutt alt hun foretar seg, og det er kjempetrist å se <3 🙁 Ingen, absolutt ingen bloggere skal behøve å oppleve og få slike stygge anonyme kommentarer fra feige anonyme nettroll <3 🙁 Jeg får vondt langt inni hjertet når jeg leste kommentarene Sophie Elise har mottatt på bloggen sin, for kommentarene styres av sjalusi, janteloven og til dels hat!
Den kvelden Sophie Elise danset til minne om sin avdøde venn var det mange hatkommentarer på blogginnlegget hennes fra anonyme nettroll, og normalt sett bruker ikke jeg å kommentere på bloggene til toppblgogerne, men jeg valgte å skrive noen sannhetens ord til disse nettrollene, for jeg ble kjempelei meg for Sophie Elise sine vegne 🙁 Det siste hun trengte etter å ha danset for å ære sin avdøde venn var stygge kommentarer fra de anonyme nettrollene 🙁 Da følte jeg på å si fra om slik nettoppførsel! Jeg tolererer ikke og aksepterer ikke slik stygg nettoppførsel fra feige anonyme nettroll!
Hvis vi hadde vi møtt de anonyme nettrollene ansikt til ansikt hadde nettrollene tapt!
Ønsker Sohie Elise lykke til <3 🙂 Håper hun får hjelpen hun trenger, og at hun kommer seg på føttene igjen <3 🙂
