En diskusjon eller en debatt er aldri feil. Så lenge debatten holdes på et konstruktivt og saklig nivå.
Dessverre er det ikke alltid slik at diskusjonen klarer og holdes saklig. Det kommer alt an på hvem som deltar i diskusjonen, engasjement og ikke minst kunnskap hos de som diskuteres.
Jeg er en samfunnsengasjert person med mine temaer som jeg brenner for bl.a: Katter- og dyrevelferd, Kattens status som kjæledyr, Skole og opplæring for barn og unge, Respekt for folk med skjulte kroniske sykdommer, Respekt for de som er uføretrygdete, Viktigheten av musikkfaget i skolen, Nettmobbing, Psykologi osv. Disse temaene føler jeg meg sikker på i en diskusjon.
Personlig har jeg opplevd å føle meg liten når jeg har deltatt i diskusjoner. Da har jeg følt at mine meninger teller ikke og man sitter der og føler seg litt dum. Alt dette har med de man diskuterer med. Vi har jo alle opplevd folk som er sterke i diskusjoner, min erfaring er at de gjerne “vinner” diskusjonen med å overhøvle andre diskusjonsdeltakere med sine synspunkt. Jeg regner med at flere kan kjenne seg igjen i dette.
Når jeg har opplevd eller opplever diskusjoner hvor jeg har følt eller føler meg overkjørt og liten så trekker jeg meg unna diskusjonen og blir stille. Jeg krasjer totalt med for sterke personligheter i en diskusjon.
Jeg synes diskusjoner har vært og er kjempevanskelig når noen bevisst provoserer for å få frem meningene sine, og det synes jeg er en dårlig hersketeknikk.
Jeg er mer enn gjerne med i god diskusjon, men da gjerne med mennesker jeg føler meg trygg på. Politiker blir jeg nok aldri 😂
I dag vil jeg presentere et dikt jeg har skrevet om mine opplevelser når det gjelder diskusjoner. Håper dere liker diktet mitt 😊
DERES MENINGER!
Deres meninger er sterke og klare,
og av og til kan de være nokså harde.
Av og til er de vanskelige å forstå,
dere liker ikke at noen urett skal begå.
Roper deres meninger ganske høyt,
selv om noen av dem er ganske drøyt.
Noen vil oppfatte dere som bastant,
og kanskje til og med kalle dere kverulant.
Stakkars dem som sier dere imot,
de kan fort føle seg som en idiot.
Dere knebler andres meninger og sier: «Dere tar feil»,
når skal dere begynne å se dere selv i et speil.
En diskusjon med slike som dere,
er bare å unngå mange gidder ikke mere.
Det er nok mange som har tendenser til å ta for stor plass i diskusjoner, meg selv inkludert. Når jeg blir engasjert i en «fakta-diskusjon» blir jeg både påståelig, rigid, sta og bastant ved rette temaer. Diskuterer jeg meninger og synspunkter blir jeg derimot mer lydhør. Jeg lærer nemlig mer av å lytte til de som er uenig med meg enn å utbasunere mine meninger.
Men jeg kan absolutt kjenne meg igjen som den som tar plass..
Nydelig dikt💖
Mamma’n til Vesla: Tusen takk for kjempefint innspill på blogginnlegget mitt 😊 Det har du helt rett i at det finnes noen som har tendenser til å ta for stor plass i diskusjoner.
En diskusjon er også lærerikt, og jeg lærer mer av å lytte i en diskusjon. Særlig på temaer jeg selv er usikre på.
Tusen takk for det, og kjempekoselig du likte diktet 😊
Ønsker deg en superfin tirsdags ettermiddag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Mamma’n til Vesla: Tusen takk for kjempefint innspill på blogginnlegget mitt 😊 Det har du helt rett i at det finnes noen som har tendenser til å ta for stor plass i diskusjoner.
En diskusjon er også lærerikt, og jeg lærer mer av å lytte i en diskusjon. Særlig på temaer jeg selv er usikre på.
Tusen takk for det, og kjempekoselig du likte diktet 😊
Ønsker deg en superfin tirsdags ettermiddag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Jeg føler meg også liten i diskusjoner og meningsytringer, spesielt om det har personlig preg. Jeg blir lett satt ut, og og kanskje fører ikke diskusjonen til noe som helst uansett. Når en diskusjonen går over i usakligheter og motparten bruker høy stemme og hersketeknikker, som for eksempel latterliggjøring, dropper jeg ut. Noen tenker at det er feigt, jeg dropper ut fordi det er meningsløst å prøve å endre på en annen persons meninger, fordi de har bestemt seg.
Kari: Jeg også, og den følelsen av å føle seg liten er ikke en behagelig følelse, for da føler man seg overkjørt.
Er helt enig! Når diskusjonen går over i usakligheter og motparten bruker høy stemme og hersketeknikker som latterliggjøring melder jeg meg ut. Da har vedkommende tapt diskusjonen.
Jeg synes ikke det er feigt å droppe ut av en meningsløs diskusjon for å prøve å endre på motpartens meninger. Da er det den personen som er det store problemet.
Ønsker deg en superfin tirsdags ettermiddag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
💖
Kari: Tusen takk i like måte 🥰🥰🥰
Diskusjoner kan være veldig utviklende – om de som diskuterer er nyanserte og villige til å lytte og lære! Den som går inn i en diskusjon med skråsikkerhet og “den eneste sanne og riktige mening” er det etter mitt syn ikke mulig å ha en diskusjon med. Da får vi eventuelt være enige om å være uenige! I den grad debattantene kan slå seg til ro med det🤔🙂
Syns diktet ditt hadde en veldig fin flyt der du fikk fram opplevelsen din. Jeg er nok ingen debattant, føler jeg ikke er god nok med ord i diskusjoner, det kan fort komme feil ord ut eller jeg glemmer ordet jeg gjerne skulle brukt. Ellers er kunnskapen min for dårlig. Men jeg er godt på å lytte og oppfatte og tenker at det handler aldri om å vinne. De som ønsker det er veldig forskjellige fra meg. Det finnes bare veldig mange ståsted. Faktisk når det handler om fakta også, men så klart er en meter en meter. Den korrekte meteren ligger vel oppbevart i Paris…mener jeg 🙂
BforB: Tusen takk for det, og kjempefint at du likte diktet 😊 Du er ikke alene om å føle det slik.
Jeg føler det slik når det foregår skriftlige diskusjoner på nettet. Hvis jeg skriver et blogginnlegg på min egen blogg med et tema jeg brenner for så går jeg igjennom teksten mange ganger. Jeg er livredd for at teksten skal støte den som leser blogginnlegget.
I dagens samfunn blir mange fort krenket bare vi nærmest sier: “Bø” til dem. Derfor synes jeg det er mye verre å skrive en diskusjonstema-blogginnlegg.
Som du sier hvis en diskusjon handler om fakta er en meter en meter som du sier, og 2+2=4.
Jeg lærer mye av å lytte til diskusjoner også, for jeg lærer om teamet som diskuteres, og kanskje kommer noen med opplysninger jeg ikke visste fra før.
Tror alle har vi emner eller temaer som vi er sikre og sterke på hvis vi diskuterer dem, og du er slett ikke dårlig med ord ❤❤❤
Det jeg ikke diskuterer med andre mennesker er mitt politiske ståsted, for jeg har opplevd folk har blitt rasende når de har fått ut av meg hva jeg mener politisk.
Samme med religion og personlig tro også. Folk må få tro på det de vil så lenge det ikke skader andre mennesker tenker jeg. Kanskje naivt å si.
Ønsker deg en superfin tirsdags ettermiddag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene