Det er blitt torsdagskveld, og jeg slapper av. I morgen tidlig kl.07.30 skal jeg møte på Aleris Rosenborgklinikken, for jeg skal opereres i høyre håndledd. Jeg skal møte kl.07.15. Ser frem til å få operasjonen gjort, og er kjempespent på hva som vil skje videre. I morgen skal bare ortopeden se inni håndleddet, få bort betennelse og arrvev. Jeg gruer meg litt, men er glad det er artroskopi slik at man slipper stort arr og mange sting. Vet ikke hvor lenge jeg må vente med å få bruke hånda, men jeg regner med en ukes tid før jeg får belaste igjen.
Jeg kommer til å savne treningen kjempemasse, men hvis formen er bra over helgen, kommer jeg til å dra på trening for å gå på tredemølla samt å kjøre styrke for føttene. Er kjempeglad, for jeg fikk til to fullkroppsøkter denne uken også 🙂 Jeg trente fullkropp på mandag og i går. Det var kjempegodt 🙂 Skulle så gjerne ha fått til en treningsøkt til i uka, men det rakk je ikke, og det er bedre med to treningsøkter enn ingen!
Det går kjempefint med kostholdsendringen, og jeg spiser ren mat som kylling, karbonadedeig, mager cottage cheese, mager kesa, grønnsaker, egg, havregryn, magert kyllingpålegg, bringebær og blåbær. Har byttet ut sukker med sukrin gold og sukrinmelis, sukkerfri saft osv. Jeg teller kalorier, og veier maten min. Ønsker ikke å gå ut med antall kalorier jeg ligger på her på bloggen min, og heller ikke vekten! Merker at kroppen min har mye bedre av slik mat enn blandingsmat som kjøttdeig, farseprodukter osv. Kroppen fungerer så mye bedre med kostholdet jeg har nå.
Jeg merker på kroppen at jeg har gått sammen. I dag prøvde jeg på meg en treningsdrakt jeg ikke har bruk siden 2001, og nå får jeg på meg treningjakka. Prøvde på meg treningsjakka for ett år siden, og da fikk jeg ikke glidelåsen igjen. Slike ting gir meg ekstra stor motivasjon til å fortsette kostholdsendringen og treningen min når jeg er blitt smertefri etter operasjoen 🙂 Det kribler i kroppen etter å fortsette med treningen når håndleddet har blitt smertefritt etter operasjonen 🙂
Jeg regner med dette blir en stille og rolig helg hvor jeg slapper av på sofaen med hånda på ei pute, koser meg med TV-program, lese og høre på musikk. Normalt etter et en artroskopi i håndleddet må man ta det med ro 1 – 1 1/2 uke slik at leddet får leges.
Egentlig skulle jeg ha blitt med mannen min på julebord på Frøya i helgen, men siden jeg blir operert i morgen utgår det. Helsa er viktigere enn julebord, og jeg vet jo ikke hvordan formen blir med tanke på smerter heller. Mannen min reiser til Frøya på lørdag morgen. De kommer sikkert til å få det kjempekoselig 🙂
Til uken som kommer er det nok en uke med mange gjøremål.Jeg har takket nei til fløytespilling de to neste ukene med tanke på operasjonen i håndleddet. Tirsdag 21.11.2017 er det korøvelse. Torsdag 23.11.2017 har vi styremøte i Aby- og somaliringen som er en interesseklubb for oss som har abyssiner og somali. Lørdag 25.11.2017 er det GF i katteklubben jeg er med i, og søsteren til mannen min (min svigerinne) og mannen hennes kommer til Trondheim. Vi har planer om å treffe de for å gå ut for å spise sammen dem. Det blir kjempekoselig 🙂
Jeg ønsker å dele noe bilder med dere som jeg har tatt 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
Begynner alltid dagen med et glasss vann og disse vitaminene 🙂
Jeg er kjempestolt av meg selv, for nå har jeg kommet opp i hastighet 4,2 på tredemølla 🙂
På leggpressmaskinen har jeg også økt vektbelastsning 🙂
Seated leg curl er en av mine favorittøvelser 🙂
Lex extension kjennes ja, og den svir!
Jeg fører alltid opp mine treningsøkter hver eneste gang jeg trener 🙂
Mandag, ny uke og nye muligheter, og vi nærmer oss halvveis i november måned. I dag hørte jeg på radioen at mange sliter med med høst- og mørke depresjon, og at november måned var den verste måneden for dem.
Jeg er kjempeglad for at jeg aldri har kjent på et enest fnugg av høst- og mørkedepresjon, og jeg aner personlig ikke hva det vil si. Kjenner jo noen som sliter med høst- og mørkedepresjon, og jeg har jo hørt hvordan de har det. Det er spesielt mørket som de reagerer på, og som gjør dem deprimert.
Personlig foretrekker jeg våren og sommeren, men det er pga at reumatismen min er bedre om våren og sommeren. Jeg elsker også kjempefine og solfylte høstdager med de kjempefine og nydelige høstfargene som naturen blir farget med. Ikke noe er som en høstkveld med levende lys på bordet, håndarbeid og en god kopp te. Da er høstkvelden perfekt for min del 🙂
Helgen som var fløy av gårde. Lørdag 11.11.2017 fra kl.12.00 – 17.00 var jeg sammen med katteklubben jeg er medlem i på dyrebutikken Hund Som Hobby på kattevisning i anledning “Kattens Dag”. Vi hadde 8 forskjellige raser med på kattevisningen. Det var hellig birma, ragdoll, burmeser, seltic rex, maine coon, sibir, abyssiner og devon rex. Mange kunder kom bort til oss for å høre litt om de forskjellige rasene vi hadde, og det var kjempegøy å treffe den vanlige mann på gata som ikke har den kjenneskapen til rasekatt som det vi har. Timene fløy av gårde.
Om kvelden kom to kusiner av meg til Trondheim. Mannen min og jeg tok de med på besøk på omsorgsboligen hvor min mor bor. Det var kjempekoselig, og min mor syntes det var kjempegøy at de kom på besøk.
Kusinene mine kom med bobil, og de fikk stå med bobilen ute i gårdn vår. De fikk også strøm for å holde bilen varm. Om kvelden etter vi kom hjem satt vi og pratet sammen før vi gikk og la oss.
Søndag 12.11.2017 stod vi opp i rett tid. Kusinene mine, mannen min og jeg slappet av med kaffe før vi dro på besøk til min mor. Moren min satte kjempestor pris på å treffe kusinene mine 🙂 Kusinene mine reiste videre kl.14.00.
Det er dessverre ikke så ofte vi kusinene på min fars side treffes, for de bor jo i Finnmark Målet mitt er å reise til Finnmark for å besøke dem, og de sier at vi må komme nordover på besøk. Jammen det skal vi gjøre!
I dag begynte jeg uka med å dra på trening (hos fysioterapeuten). Det var kjempegodt 🙂 Jeg er kjempestolt av meg over hvor langt jeg har kommet siden juni 2016. Da jeg begynte å trene meg opp ettre operasjonen i mai 2016 gikk jeg med hastighet 1,2 km/t, og jeg klarte å gå 1/2 runde. Nå begynner jeg med hastighet på 4,1 km/t, og øker på til 4,2 km/t. Målet mitt i desember er å begynne med hastighet 4,2 km/t, men øke på til 4,3 km/t! Fysioterapeuten min er kjempefornøyd, og det er jeg også 🙂 Når jeg trener slik jeg gjør er det kun meg selv jeg konkurrerer mot. Jeg sammenlikner meg aldri med andre når jeg trener, men kun min egen fremgang, og det er min egen fremgang motiverer meg 🙂
Målet om å trene to dager i uka har jeg holdt gjennom hele året, og de ukene jeg har fått trent 3 dager i uka er rett og slett en bonus for meg 🙂 Jeg begynte jo helt fra skretsj da jeg begynte å trene meg opp etter achillessceneoperasjonen i mai 2016, men måtte opereres under hælen i sceneplaten i desember 2016. Dermed fikk jeg noen uker med avbrekk før jeg tok opp treningen i slutten av januar 2017. Da jeg begynte på med treningen i slutten av januar holdt jeg treningen til en dag i uka.
Når man skal komme i dag med trening etter et lengre avbrekk, er det viktig å sette seg oppnåelige mål, for da blir ikke fallgruven så høy. Selv holdt jeg meg en dag i uka i en lengre periode, men etter hvert som jeg var kommet i gang økte jeg til to dager uka. De ukene jeg kun får til en treningsdag i uka er det mye bedre enn ingen, og jeg tar ikke det som et nederlag. Første bud jeg har lært meg nå som jeg har kommet i gang med trening og kostholdsendring er overkommelige mål.
Uken kommer til å gå fort, og jeg har planer om få til en helkroppsøkt på onsdag og overkroppsøkt på torsdag.
Tirsdag 14.11.2017 er det korøvelse, og nå er det julerepertoar for fullt 🙂 Koret skal delta på en julekonsert 07.12.2017 og på 4.juledag. Det gleder jeg meg til 🙂
Fredag 17.11.2017 skal jeg opereres i høyre håndledd ved artroskopi. Ortopeden skal inn for å se hvordan det ser ut der inne, samt fjerne betennelse og arrvev. Ved artroskopi blir det ikke store arr, men små hull, og man slipper å sy mange sting. Blir bandasje noen dager, og jeg må jo komme i gang med opptrening og bruk av armen etter et 3-5 dager. Ut fra CT-bildene så ikke håndleddet så bra ut, og det var minimalt med brusk slik at bein ligger og gnisser mot hverandre.
Ønsker å dele noen bilder som jeg har tatt den siste uken, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Har jo lagt om kostholdet, og her er en frokosttype jeg spiser som består av mager kesam og frosne blåbær 🙂
Sunn og kjempegod lunch 🙂
Dixie Rose i sturdiburet sitt på kattevisningen på dyrebutikken Hund Som Hobby 🙂
En kjempesøt maine coon kattunge og kullet var med på kattevisningen 🙂
En kjempefin devon rex hunnkatt koser seg i matmors armkrok 🙂
Jeg lovte å dele en video av abyssinerhannkatte min Elvis når han gjør noen triks han har lært seg. Elvis har lært seg å sitte, high five og hoppe over føttene mine 🙂 Nå for tiden øver vi på et triks til 🙂
Nå er det noen rolige uker for kattene før neste katteutstilling, og det er egentlig kjempegodt. Neste planlagte utstilling er på Letohallen på Dal (ikke så langt fra Eidsvoll) i begynnelsen av desember. Jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Det er den siste utstillingen i 2017, og utstillingen er blitt en førjulstradisjon for oss som år etter år deltar på den utstillingen 🙂 Denne gangen melder jeg på alle tre kattene mine.
Planen er at Nadina skal være med oppdretterne sine hjem til dem hvor hun skal pares med en kjempeflott og fin hannkatt. Det er litt vemodig å tenke på at det er aboslutt siste kullet hennes før hun blir kastert i løpet av våren 2018. Nadina er mamma til mange kjempenydelige abyssinerkatter <3 🙂
Lørdag 11.11.2017 er det “Kattens dag” på dyrebutikken Hund Som Hobby i Trondheim, og vi fra katteklubben hvor jeg er medlem skal være med å vise frem kattene våre på en kattevisning! Det foregår fra kl.12.00-17.00. Vi prøver å få vist frem flest mulig raser som vi har i klubben. Tilstede vil de som kommer innom få se: Abyssiner, Miane Coon, Burmeser, Hellig Birma, Ragdoll, Devon Rex og Sibir. På en slik dag møter vi den vanlige mann å gaten som kanskje ikke har forhold til rasekatt. Jeg skal ha med Dixie. Hun er lettere å dra med enn Elvis 🙂
Det går kjempefin med kattene, og som vanlig er de kjempegode venner alle 3 <3 🙂 Abyssinertrioen min er avhengige av hverandre. De ligger alltid i nærheten av hverandre når de ligger og sover. De gangene jeg er bortreist med to av kattene blir den katten som er hjemme, og de to som har vært med matmor på tur kjempeglade for å se hverandre igjen. Jeg har lagt merke til at de har sitt faste “velkommen hjem” rituale. Det første de gjør er å stå snute til snute, og jeg ser det på kroppsspråket at de synes det er kjempegodt å være sammen igjen <3 🙂 Katter er kjempekloke dyr <3 🙂
Jeg har ikke angret en eneste dag for valget av rasen abyssiner! Det som kjennetegner rasen er at den er kjempesosial, vil være med på alt som skjer når det skjer, inteligent, oppfinnsom, lik en hund siden den er lett å lære bort kunstner, kreativ rase, er hengiven mot absolutt alle mennesker, uredd, går kjempefint sammen hunder, er 100% familiekatt, abyssineren elsker å få ligge på skulderen, den elsker å ligge i høyden hvor den kan ha oversikt, den er glad i barn og den er løsningsorientert 🙂 Når jeg skriver at abyssineren er løsningsorientert må vi som er abyssinereiere flere ganger tenke oss godt om før vi har gjort noe i huset for abyssinersikkert. Ta f.eks. dører. Abyssinere lærer kjempefort hvordan de kan åpne dørene, og da må vi abyssinereiere snu dørhåndtakene slik at de ikke får åpnet dørene. De sitter og observerer oss tofotinger før de selv finner ut teknikken på det de vil utføre.
Hjemme her elsker både Dixie og Nadina å ligge oppe på flatskjermen på TVn. På hotellrommet i Ålesund var TV’n skrudd fast tett inntil veggen mye høyere oppe, men etter at Dixie hadde sittet og observert TV’n på hotellrommet en stund fikk hun til å hoppe opp på TV-skjermen for å legge seg! Da måtte matmor bare kapitulere 🙂
Hjemme hos oss har vi en regel for kattene, og det er at de ikke får være på spisebordet når vi spiser middag. Dette vet abyssinertrioen vår. Nadina og Dixie gjør ikke en gang forsøk på å hoppe opp på spisebordet når vi spiser. Det gjør for så vidt ikke Elvis heller. Han har funnet ut at det går fint an å ligge over skulderen min, eller stå på to å strekke seg lang som han han er. Akkurat det er ikke å være på bordet når matmor og matfar spiser 🙂 Smarting sier nå jeg da 🙂
Jeg holder på å trene Elvis til å lære ham opp for å gjøre noen knustner. Når man skal lære et dyr å gjøre kunstner belønner man dyret ved at den får en godbit. Det gjør også Elvis. Den godbiten gjør at det jeg trener ham til blir positivt forsterket. Jeg sitter på gulvet, og Elvis hopper over foten min. Så får han en godbit. Han sitter og gir labb også. Når han gjør det får han en godbit. På kjøkkengulvet har vi en Royal Canin fòrbøtte. Den hopper Elvis opp på, setter seg og gir labb. Han blir belønnet med en godbit 🙂 Nå begynner det å gå automatikk i det jeg har trent Elvis til, og det er kjempegøy. Jeg skal filme Elvis etter hvert slik at dere får se 🙂
Når man trener dyr er det ut fra pavlovrefleksen, og det vil si at når hunden/katten får en godbit når den gjør en positiv ting i form av å gi labb vil dyret forbinne godbiten med det den gjør 🙂
Nå er det blitt betraktelig kjøligere ute, og kattene vil ikke ut på katteverandaen. Abyssinere er varmedyr, og jo varmere de har det jo bedre. Dixie og Nadina elsker varme kjempemye, og de to ligger helt tett inntil varmovnen på stua.
Hvis kattene hadde fått bestemt kunne de ha lagt i fangene til mannen min og meg hele dagen, for ingen av våre fang er tomme når vi setter oss i sofaen for å slappe av. Nadina er den som eier matfars fang. Hun kan dele fanget til matfar med Dixie. Elvis har tatt beslag på mitt fang, og det fanget deler han med Dixie. Ikke noe er så avslappende som å sitte med en varm og malende katt i fanget, og jeg blir så avslappet at det hender jeg sovner på sofaen om ettermiddagene 🙂 Katter er det dyret som er bevist medisinsk er avstressende for oss mennesker, og du må ha en katt selv for å forstå hva jeg prater om!
23.11.2017 fyller Dixie 6 år, og jeg synes det er kjemperart at lille Dixie blir 6 år <3 🙂 Husker den kvelden da Dixie og søsknene hennes ble født <3 🙂 Nadina var en kjempeflink og beskyttende mamma til kattungene sine, men hun var bestemt med dem.
Mine tre hjerteknusere er kjempeherlig, og jeg elsker dem alle tre <3 <3 <3 🙂 De har alle tre hver sine kjempeherlige personligheter som jeg elsker, og jeg er kjempeglad i kattene mine <3 <3 <3 🙂
Her kommer noen bilder som jeg har tatt av hjerteknuserne mine, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Godpusejenta mi Nadina <3 🙂
Godpusejenta mi Nadina slapper av på puta i sofaen <3 🙂 Jeg har to slike puter, og de blir brukt som soveplasser for Nadina og Dixie 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose slapper av på puta i sofaen <3 🙂
Godpusegutten min Elvis slapper av <3 🙂
Godpusegutten min og lille “brunosten” min Elvis <3 🙂
Mandag, ny uke og nye muligheter med blanke ark som ligger foran oss 🙂
I dag skriver vi 30.10.2017, og i morgen er det 31.10.2017, halloween og siste dagen i oktober.
Været har blitt betraktelig kjøligere hos oss, og vi har hatt litt nedbør de siste par ukene. I dag har det kommet litt snø her i byen, men det er mest sludd og slaps. Snøen har lagt seg oppe i høyden. Varmovnen på stua står på, og jeg er avhengig av å ha det varmt. Vi må bestille ved slik at vi har til vinteren, for vi vet jo ikke om det blir en kald vinter. Foreløpig holder det med varmeovnen. Abyssinertrioen min elsker å ligge nært varmovnen på stua, og spesielt Dixie og Nadina. De liggger tett inntil ovnen når de skal varme seg. Abyssinere elsker varme!
Jeg merker på leddsmertene spesielt i hælene nå som været er så rått som det er. Enkelte dager har jeg store betente kuler bak hælbeinet, og på de dagene får jeg ikke sko på på foten. Da må jeg ha sandaler eller småsko som ikke presser på hælen. Det er upraktisk når det er snø ute. Av og til hender det at jeg også må bruke krykkene på de dagene hælen ikke er samarbeidsvillig.
Tiden for å gå turer ute er over for i år. Har fått beskjed både fra ortoped og fysioterapeut om å heller gå på tredemølla i vinterhalvåret, og det er helt i orden. Holder meg fortsatt på 2-3 treningsøkter. Derav to helkroppsøkter. Verden går ikke under om jeg ikke får trent 3 ganger i uka. Enkelte uker strekker ikke tiden min til, og i de ukene er det bedre med 2 treningsøkter enn med ingen.
Som sagt så kjører jeg to helkroppsøkter i uka, og helkroppsøkter kjører jeg hos fysioterapeuten min. Siden jeg er kronisk reumatisker er det tryggere å trene helkroppsøkt hos fysioterapeuten min, for da kan jeg spørre om råd hvis jeg trenger det. Treningsdag nr.3 kjører jeg på treningssenteret, og da kjører jeg kun overkroppsøkt med hovedvekt på overkroppen, skuldre, rygg, biceps, triceps og mage.
Treningen gjør underverker for kroppen min, og jeg er blitt avhengig av treningsøktene.
Jeg var en av de som gruet meg voldsomt til å gå inn på treningssenteret, og det var fordi jeg var redd for hva de andre som trente der skulle tro om meg når jeg kom som en utrent ny person. Det viste seg å være bortkastet, for alle de som trener på treningssenteret har nok med seg og sin egen trening. Hører flere også sier at de gruer seg for å gå inn på et treningssnter i frykt for hva de andre skal mene og synes om dem. Til dere som tenker slik skal dere vite at alle har vært nye en gang, og det er ingen som står og følger med deg. Alle som er trener på treningssenteret har nok med sine treningøkter, og de har musikk på ørene som gjør at de fokuserte på det de holder på med.
Når jeg trener har jeg på musikk på ørene, og det gjør at jeg får enda mer energi når jeg trener. Med musikk på ørene er jeg i min egen lille treningsboble verden, og jeg kobler ut alt rundt meg. Treningssenteret har en regel, og det er at så lenge de som trener der har musikk på ørene vil de ikke forstyrres. Den reglen synes jeg er en grei regel. Når jeg trener vil jeg ikke stå å småprate med andre, men jeg vil trene for å ha kontinuitet i treningen.
Samme regel er det hos fysioterapeuten også. Hvis noen som trener der har musikk på ørene vil de ikke bli forstyrret, men de vil konsentere seg.
En annen fin regel er at det ikke er lov til å ha singlett som viser magen. Overdelen man trener i skal dekke magen, og det er for å ungå kroppspress.
Jeg hadde ukas første treningsøkt i dag, og jeg hadde helkroppsøkt hos fysioterapeuten. Det var kjempeherlig 🙂 Planen er å få til en helkroppsøkt på onsdag eller fredag.
Lørdag 28.10.2017 arrangerte koret hvor mannen min og jeg synger i korpub. Vi hadde invitret et mannskor som vi pleier å arrangere 4.juledagskonsert med. Koret vårt sang noen sanger, mannskoret sang noen sanger, det var allsang, vi arrangerte en quiz, det var årealg, salg av kaffe, kaker, øl, vil og mineralvann. Det var en kjempekoselig og morsomt kveld 🙂
Søndag 29.10.2017 hentet mannen min og jeg min mor hjem til oss. Søndager er en kjedelig dag for moren min, og da er det godt for henne å komme hjem til enten oss eller søsteren min og familien. Vi koste oss med kaffe, og satt og pratet. Om kvelden så vi på kampen mellom RBK og Stabekk. Etter kampen var ferdig kom min abyssinervenninne fra Nesna på besøk til oss. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Hun hadde vært på Lerkendal på kampen.
Tirsdag 31.10.2017 er det korøvelse, og vi begynner å øve på julesangene vi skal synge. I desember skal vi synge på en førjulskonsert i kirka, og 4.juledag synger vi alltid på romjulskonsert i kirka. 4.juledag. Jeg elsker den tiden på året hvor vi øver på julesanger, for da kommer vi i julestemning 🙂
Torsdag 02.11.2017 om kvelden skal vi på Europaligakampen på Lerkendal hvor RBK spiller mot sine Russisk motstandere. Det tror jeg blir en kjempemorsom kamp 🙂
Fredag 03.11.2017 har jeg spillejobb på fløyta, og det ser jeg frem til 🙂 Lørdag 04.11.2017 skal vi på besøk til et vennepar av oss om kvelden, og det blir kjempekoselig 🙂
I morgen er det halloween, og de fleste av ungene skal ut for å gå rundt på rundene sine. Egentlig synes jeg det er litt trist at det ikke bor så mange unger i nabolaget. Det kommer da noen, og ungene er jo så kjempesøte der når de ringer på døren og sier: “Knask eller knep” 🙂
Mange av vår generasjon synes ikke noe om tradsisjonen halloween, for tradisjonen kom jo til Norge etter vi selv ble voksne. Ungene som vokser opp i dag har vokst opp med tradisjonen, og de vil nok ha en annen måte å se tradisjonen halloween på når de selv en gang blir foreldre. Uansett om vi liker halloween eller ikke mener jeg at vi må akseptere at halloween er kommet for å bli, og på en slik dag bør vi ha ungene i fokous. Det er jo tross alt ungenes dag. Jeg gir alltid noe til ungene som kommer på døren, og når jeg ser hvor glade de blir gjør det meg glad også. Alle ungene jeg har truffet på halloween har vært kjempehyggelige og høflige. Nå har jo tradisjonen satt seg litt hos oss Nordmenn, og ungne vet mer om hvilke regler som gjelder.
Selv om vi ikke har ungr liker jeg kjempegodt å pynte opp med halloweenpynt i leiligheten med orange lys, gresskarlysestaker, gresskarpynt i glas med leddlys inni og en høstbukett. Jeg synes orange er en kjempefin høstfarge.
Jeg var til fastlegen min i august, og fastlegen min ønsket at jeg skulle søke om parkeringsbevis for forflytningshemmede. Han mente at jeg hadde krav på det siden betennelsesreumatismen min er verst om vinteren med stive ankler, betente kuler bak hælbein og betente ledd. Som sagt så hender det nokså ofte når det er rått og kaldt vær at jeg ikke får på meg sko på føttene, og legen min la ved en attest om min kroniske betennelsesreumatisme. Forrige uke fikk jeg parkeringsbeviset, og det gjør at jeg har rett på å stå på handicapparkering. Fredag forrige uke var jeg på City Syd, og jeg parkerte på handicapparkeringen. I det jeg går ut av bilen kommer det en dame bort til meg. Hun skjeller meg huden full, og hun mener jeg ikke er handicapet nok til å stå på parkeringen! Damen mente at jeg var egoist og hadde to føtter å gå på, og burde tenke på de som virkelig er handicapet.
Jeg ble kjempeirritert, og jeg sa rett ut til damen at når jeg har handicapparkeringsbeviset har jeg min fulle rett til å stå på parkeringen, og jeg sa at man trenger ikke sitte i rullestol for å være handicapet. Sa også at hun gjerne kunne få overta kulene på hælene mine, og jeg sa rett ut til damen at jeg syntes hun var respektløs! Jeg tviler på at denne damen leser bloggen min, men det kan være andre som kronisk syke som også har handicapparkeringsbevis i bilvinduet.
Det er nokså strenge regler for å få slik parkeringsbevis i de ulike kommunene. I Trondheim Kommune er det i hvert fall strenge regler for å få slike parkeringsbevis! Takk og lov for det!
Man må ikke sitte i rullestol for å være forflytningshemmed! Det er lov å bruke hodet når man ser en person parkerer på en handicapparkeringsplass. Kanskje har personen en usynlig sykdom som gjør at han/hun nettopp må parkere på handicapplass! Hvis du er kronisk syk og har handicapparkerigsbevis skal du over hodet ikke ha dårlig samvittighet over at du må benytte deg av handicapparkering! Benytt parkeringsplassen med god samvittighet!
Ønsker å dele noen bilder jeg har tatt i det siste, og jeg håper at du liker bildene 🙂
Parkeringsbeviset som gjør at jeg har full rett til å stå på handicapparkering!
Pyntet opp med litt halloweenpynt 🙂
Litt halloweenpynt i vinduskarmen også 🙂
Dette gresskaret i glass har jeg lagt inn leddlys, og det gjør den ekstra fin 🙂
Meg selv ferdig med mandagens treningsøkt 🙂
Jeg fører alle treningsøktene mine i en treningsdagbok 🙂
21.10 – 22.10.2017 var det duket for Sunnmørskatten sin årlige utstilling i Borgundhallen i Ålesund. Jeg hadde med meg to av kattene mine, Dixie og Nadina. Her er litt av utstillingshallen 🙂
Nadina konkurrerte i veteranklassen for katter fra 7 år og oppover. Her er Nadina på dommerbordet 🙂
Nadina på dommerbordet til sin grunnbedømmelse i veteranklassen 🙂
Nadina fikk kjempebra bedømmelse av dommeren 🙂
Lørdag 21.10.2017 ble Nadina nr.1 av hunnkattene i veteranklassen, og hun ble Best In Show i veteranklassen 🙂
Dixie på dommerbordet til sin grunnbedømmelse lørdag 21.10.2017 🙂
Dixie på dommerbordet under sin grunnbedømmelse 🙂
Dixie fikk kjempebra bedømmelse 🙂
Dixie fikk sitt første CAGPIB-cert, og hun ble også NOM (dommerens beste) til panelet 🙂
Den kjempefine NOM-sløyfen som Nadina fikk 🙂
Runa med sin kjempenydelige somalihunnkatt som ble BIS i sin klasse 🙂
Dixie under panelet lørdag 21.10.2017 🙂
Dixie under panelet 🙂
Dixie under panelet lørdag 21.10.2017 🙂
Dixie under panelet 🙂
Dixie under panelet 🙂
Den kjempefine BIS-sløyfen som Nadina fikk da hun ble Best in Show i veteranklassen 🙂 Dette var Nadina sin 5 BIS i veteranklassen i 2017 🙂
Nadina i utstillingsburet sitt, og den kjempefine BIS-sløyfen pyntre opp 🙂
Min rasekattvenninnen (Anne Grethe) som er med i samme katteklubb som meg sin kjempefine ragdoll hannkatt ble BIS i sin klasse 🙂
Søndag 22.10.2017 var det en ny utstillingsdag, og nye muligheter for kattene på utstillingen. Her er Nadina i utstillingsburet sitt 🙂
Nadina fikk kjempeflott bedømmelse av dommeren, men søndag 22.10.2017 var det en kjempefin 13 år gammel balineser hunnkatt som ble Beste Veteran 🙂
Dixie i utstillingsburet sitt 🙂
Dixie fikk også kjempebra bedømmelse av dommeren lørdag 22.10.2017, og hun fikk sitt 2. CAGPIB-cert samt at hun ble NOM (dommerens beste) til panelet 🙂
Dixie i utstillingsburet sitt, og den kjempefine NOM-sløyfen pynter opp 🙂
Jammen ble ikke Dixie BIS (Best In Show) for kastrerte hunnkatter i sin klasse 🙂
Noen av de kjempefine sløyfene som Nadina fikk under Sunnmørskatten sin utstilling 🙂
Noen av de kjempefine sløyfene som Dixie fikk under Sunnmørskatten sin utstilling 🙂
Utstillingsburene som Nadina og Dixie hadde under Sunnmørskatten sin utstilling 🙂
20.10 – 22.10.2017 var jeg i Ålesund i forbindelse med at jeg skulle delta på Sunnmørskatten sin katteutstilling i Borgundhallen. Jeg hadde med meg to katter (Nadina og Dixie Rose). Reiste sammen en rasekattvenninne som er med i samme katteklubb som det jeg er.
Når man reiser med katter ønsker man å bo på et hotell hvor det er tillat å ha dyr på hotellet. De fleste hoteller har rom hvor det er tillatt med dyr. Noen hoteller tar seg 100,- – 200,- kr betalt for å ha dyr på rommet, og det sier jeg ikke noe på. Det blir jo litt mer renhold når man har dyr på hotellrommet enn ellers.
Likevel stiller jeg noen få personlige krav for hva jeg mener et godt hotellopphold er for meg, og de kravene som er viktig for meg personlig:
Radisson Blu Hotell i Ålesund ligger så sentralt i Ålesund som det overhodet er mulig å ligge. Jeg er 100% sikker på at hotellet har den beste tomten i hele Ålesund med dens kjempeflotte beliggenhet 🙂 Det er 700 m til bussterminal, 700 m til båthavnen hvor katamaranen går og 18 km til Vigra Flyplass Ålesund. Noen få meter fra hotellet finner du Ålesunds handlegater med butikker og restauranter på rad og rekke. Vil du rusle en tur langs kaia bare for å har du kjempegode muligheter til det 🙂
Hotellet har 131 moderne rom og suiter med kjempeflott og nydelig utsikt. Fra hotellvinduet kan du se sjøen og de kjempevakre Sunnmørsfjellene 🙂 Hotellet er også godt tilrettelagt for rullestolbrukere når det gjelder å komme seg frem. Dørene er brede, og det er minimalt med dørstokker. Det trekker opp standarden på hotellet!
Hotellet tilbyr tråløst internett til sine gjester, og det syntes jeg fungerte kjempebra! Radisson Blu Hotell Ålesund er et røykfritt hotell. Hotellet har også rom hvor det kan avholdes kurs og konferanser, de har møterom hvor det kan avholdes møter og forelesningssal med plass til 250 personer.
I hotellets første etasje finner du hotellets kjempekoselige restauranter. Den ene restauranten heter Bulls Brygge. Der kan du nyte en bedre middag. Restauranten har en kjempenydelig og flott utsikt mot sjøen. Om sommeren kan du nyte en bedre middag ute på restaurantens terrasse, og der får du den flotteste utsikten du bare kan drømme om 🙂 Du finner også Sjøsiden Terasse som er kjempeidyllisk om sommeren når været viser seg fra sin beste side 🙂 Etter en god middag kan du ta turen innom Skanzen Bar for å slappe av med en drink. Baren er åpen mandag – lørdag fra kl.18.00-24.00.
Restauranten Bulls Brygge på Radisson Blu Hotell i Ålesund.
Den kjempekoselige Skanzen Bar på Radisson Blu Hotell Ålesund.
Den kjempekoselige Skanzen Bar på Radisson Blu Hotell Ålesund.
Den kjempekoselige Skanzen Bar på Radisson Blu Hotell Ålesund.
Da jeg kom inn i resepsjonsområdet/lobbyen ble jeg stående å måpe av beundring. Jeg ble rett og slett satt ut, for resepsjonsområdet/lobben var noe av det flotteste jeg har sett på et hotell som jeg har bodd på!
Fargene i resepsjonsområdet/lobbyen var så beroligende og harmoniske at jeg personlig følte en innvendig ro og harmoni da jeg kom inn. Det var et kjempenydelig og lunt resepsjonsområde/lobbyområde 🙂 Når man ankommer et hotell, er det resepsjonsområdet og lobbyen hotellgjestene først møter. Resepsjonsområdet/lobbyen hadde virkelig hjemmekoselig og lunt interiør.
Resepsjonisten som registrerte min ankomst var serviceinnstilt, blid og positiv, og hun hilste oss velkommen 🙂 Hun lurte på hva slags katter både jeg og min rasekattvenninne hadde. Nettopp denne velkomsten gjorde at jeg personlig følte at jeg som hotellgjest følte meg sett. Etterpå fikk jeg nøkkelen til hotellrommet.
Den ene resepsjonsdisken på Radisson Blu Hotell Ålesund.
Det kjempekoselige resepsjonsområdet/lobbyområdet på Radisson Blu Hotell Ålesund.
I resepsjonsområdet/lobbyen stod det en koselig sofakrok hvor man kunne sette seg ned for å slappe av.
Hotellet hadde en tralle som vi fikk låne siden både min rasekattvenninne og jeg hadde mye bagasje å bære på. Når man reiser på utstillinger har i hvert fall jeg med meg en koffert med egne klær, en bag med matskåler, tørrfòr, kattetoalettspade, poser for å ta opp avføring og urin etter kattene, sand for å ha i kattetoalettet og i tillegg har jeg med meg et kattetoalett som kattene kan bruke. Da var tralla kjekk å ha 🙂
Jeg fikk rom i 2.etg. Når man bor på et nytt hotell er i hvert fall jeg spent på hvordan hotellrommet ser ut.
Kom opp til rommet, og satte nøkkelkortet i døren. I det jeg åpner døren utbryter jeg høyt: “Wow!” Det var et ektefølt “Wow!” fra min side! Jeg hadde fått hjørnerom med to vinduer med utsikt til sjøen og til en terrasse på baksiden av hotellet. Hotellrommet mye større enn hva jeg noensinne hadde forestilt meg! Det var mye større enn andre hotellrom jeg noen gang har bodd på! Trodde ærlig talt ikke at det fantes hotellrom som var så stort, men jo da, det har de på Radisson Blu Hotell i Ålesund 🙂 Oppriktig og ærlig så var hotellrommet på Radisson Blu over all forventning 🙂 Min rasekattvenninne fikk nabohotellrommet, og rommet hennes var like stort som mitt.
Førsteinntrykket mitt var at hotellrommet var gjort grundig rent da jeg ankom hotellet. Har jo opplevd litt ymse når det gjelder renhold på hotellrom. Det er særlig avslørende når jeg har med katter. Det første kattene mine gjør når de kommer inn på hotellrommet er å gå litt rundt på hotellrommet for å lukte. De er raske med å ta seg en tur under sengen, og det har hendt noen ganger at de har kommet frem med lodotter i pelseen, og de er grå pga støvet. Grundig renhold på hotellrommet når man ankommer hotellet er en viktig del av førsteinntrykket.
Mitt personlige førsteinntrykk av hotellrommet er toppkarakter 10 blank fra meg! Hotellrommet var hjemmekoselig, lunt og kjempefint 🙂 Jeg hadde overhodet ikke lyst til å forlate hotellrommet om kvelden, og jeg storkoste meg på hotellrommet og slappet av 🙂
Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme i leddene sliter jeg med at jeg våkner med smerter i leddene mine flere ganger om natten. Jeg våkner med at jeg er stiv i leddene, og må opp for å gå meg myk. Hotellsengen på Radisson Blu var kjempegod å sove i, og jeg sov som en stein hele natten 🙂
Hotellrommet sett fra utgangsdøren til gangen.
Avslappingshjørnet på hotellrommet med vinduet med utsikt mot sjøen, en stol for å slappe av i og TV.
På hotellrommene står en skrivepult for de av hotellgjestene som må jobbe litt mens man bor på hotellet.
Den kjempegode hotellsengen med kjempego madrass 🙂 På bildet ser dere det andre vinduet på hotellrommet.
Da jeg åpnet døren til badet kom det nok et gedigent: “Wow!” fra meg, for badet var også stort, luftig og kjempefint! Normalt sett er bad på andre hotellrom mye mindre, og det er nesten slik at man må ut for å skifte mening. Badet var også grundig og skikkelig rengjort 🙂 Badet får også toppkarakter 10 fra meg! Interiøret og fargene på badet var også noe av det fineste jeg har sett på et hotellbad. Det var ikke bare et sterilt hvitt baderom som det er på de fleste hotellrom.
Det kjempeflotte store badet på Radisson Blu Hotell.
Jeg tenkte ikke over at jeg hadde utsikt mot sjøen da jeg gikk til sengs fredagskveld. Første natten til dag 1. av en katteutstilling sover jeg alltid dårlig, for jeg er redd for å sovne av. Slik er jeg første natten før hver eneste katteutstilling jeg er på. Denne gangen intet unntak.
Våknet mellom kl.24.00 – 00.30 om natten av en lyd jeg overhodet ikke kjente til. Lyden stemte ikke med noe som var fornuftig, men jeg kunne registrere at lyden kom utenfra. Jeg våknet mer opp, og gikk bort til vinduet for å se hva det var for noe. Da var det hurtigruta som la til kai bare noen få meter fra vinduet mitt. Jeg ble stående å se på mens hurtigruta la til. Det var utrolig fasinerende å følge med på for ei byjente som meg 🙂
Lørdag 21.10.2017 skulle min rasekattvenninne og jeg kjøre til utstillingshallen kl.07.15, og det medførte at vi ikke rakk å spise frokost. På de fleste hotell er frokosten fra kl.07.00 og utover i helgene.
Hotellet tilbød seg å smøre matpakker til oss, og matpakkene fikk vi før vi dro fra hotellet. Det har jeg aldri aldri opplevd, og det kaller jeg kjempeservice fra hotellet sin side 🙂 Resepsjonisten ønsket oss lykke til på utstillingen før vi dro fra hotellet 🙂
Kom tilbake til hotellet kl.18.00, og resepsjonisten spurte oss om hvordan det hadde gått med kattene. Det synes jeg var kjempekoselig 🙂
Jeg kom opp på hotellrommet, og da hadde renholdpersonalet reid opp sengen, skiftet nye og rene håndduker på badet og støvsuget teppet. Det var kjempekoselig å komme tilbake til 🙂
Både min rasekattvenninne og jeg var slitne etter en lang dag på utstilling, og begge to ønsket vi å slappe av om kvelden.
Siden hotellrommet var så stort, luftig, lunt og hjemmekoselig som det var gjorde det til at jeg ønsket å slappe av på hotellrommet lørdagskvelden 🙂 Jeg fikk med meg når nordgående hurtigrute la ut fra kaia i Ålesund. Storkoste meg og slappet av på hotellrommet hele lørdagskveld 🙂
Søndag morgen 22.10.2017 skulle vi være på plass i utstillingshallen kl.09.00, og jeg stod tidlig opp for å bære sakene mine ut i bilen. De gangene jeg jeg er på katteutstilling rekker jeg aldri å spise frokost på lørdager, men søndager når utstillingen begynner senere får vi tid til å nyte en kjempegod frokost 🙂
Frokostbuffeten var anrettet på en kreativ og kjempedelikat måte, og det var et kjempegodt utvalg av frokostbuffeten man fikk velge mellom 🙂 Jeg er ikke et frokostmenneske i det hele tatt, og i hvert fall ikke kl.07.00 om morgenen. Selv med det flotteste utvalget på frokostbuffeten velger jeg alltid en grovbrødskive med kjøttpålegg, hvitost, paprika, agurk og litt eggeomelett.
På noen hotell må man betale et lite beløp hvis man skal ha med seg lunch fra hotellet, men kelneren som hadde ansvar for frokostbuffeten var virkelig serviceinnstilt for jeg slapp å betale for å ta med meg lunch fra hotellets frokostbuffet! Det kaller jeg kjempegod service 🙂
Noen av bordene i frokostsalen.
Litt av frokostbuffeten på Radisson Blu Hotell Ålesund 🙂
Litt av frokostbuffeten på Radisson Blu Hotell Ålesund 🙂
Hovedinntrykket mitt av mitt opphold på Radisson Blu Hotell i Ålesund var over all forventning, og mer enn det! Jeg har bodd på noen hotell gjennom årenes løp gjennom mine katteutstillingsreiser, men Radisson Blu Hotell Ålesund var desidert det fineste hotellet jeg noen gang har bodd på, og det mener jeg ærlig og oppriktig! Hotellrommene har høy og moderne standard! Igjen vil jeg trekke frem den kjempeflotte servicen som de ansatte viser til hotellgjestene 🙂 Prismessig er det heller ikke så dyrt å bo på Radisson Blu Hotell.
Personlig vil jeg med hånden på hjertet anbefale alle jeg kjenner samt alle dere som leser bloggen min å bo på Radisson Blu Hotell hvis dere skal reise til Ålesund en gang! Det vil dere over hodet ikke angre ett eneste sekund på, og det er ærlig og oppriktig ment fra meg personlig!
Tusen hjertelig takk for at jeg fikk lov til å bo hos dere fra 20.10 – 22.10.2017! Det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Tusen takk!
Det er blitt torsdagskveld. Utstillingskofferten er ferdigpakket, min koffert er ferdigpakket og kattedoene er pakket i bilen. Nadina er ferdigdusjet, og har tørket. Vi klippet klørne til Dixie og Nadina 🙂 Det er kvelden før jeg kjører til Ålesund for å delta på Sunnmørskatten sin utstilling som går av stabelen 21.10 – 22.10.2017 🙂 Jeg hadde ikke tenkt å reise på den utstillingen, men da de sårt ba om flere påmeldte katter så greide jeg ikke motstå fristelsen 🙂 Meldte på Dixie i vanlig klasse, og Nadina som veteran 🙂
Jeg skal kjøre sammen en rasekattvenninne som er med i samme katteklubb om meg til Ålesund, og vi skal bo på samme hotell. Vi håper på å starte i rett tid fra Trondheim. Det er tross alt fredag, og det kan bli litt ventetid for å bli med ferja. Det er kjempekoselig å reise sammen noen, og kjempekoselig med selskap 🙂
Sist gang jeg var bortreist på utstilling med Dixie og Nadina gikk Elvis og sutret etter meg hele helgen! I følge ham var det blodig urettferdig at matmor hadde reist bort, og dèt uten ham! Han var utrøstelig stakkar, men han har godt av å være sammen matfar et par dager. Dixie og Nadina har godt av tid alene sammen matmor. Det er kun matmor som teller for Elvis. Jeg kunne tatt ham med meg, men å reise med tre katter har jeg ikke hender til nå som jeg sliter med et utslitt håndledd.
Nå er Elvis, Dixie og Nadina utrolig avhengige av hverandre. De sier at kattene ikke er flokkdyr, men katter som bor tett sammen slik som mine tre er avhengige av hverandre, og når en eller to av kattene er borte savner de andre kattene hverandre. Det har vi sett mange ganger, og de blir kjempeglade når de som har vært borte kommer hjem 🙂 Da hilser de hverandre velkommen på på sin måte ved å stå snute til snute <3 Det er kjempeherlig og rørende å se på <3 🙂
Jeg er kjempeglad for at kattene mine sjelden eller aldri krangler, for jeg har hørt skrekkeksempler fra andre rasekattvenner hvor kattene deres ikke tåler hverandre, og de må holde dem atskilt. Her er det sjelden eller aldri konflikter mellom kattene. Det er jeg kjempeglad for. Selvagt kan de bli irriterte på hverandre, men da er det fordi en av de har ertet. De må få lov til å si fra de også. Det er noen som har spurt meg om jeg ønsker å ha en katt til, men da sarer jeg nei. En katt til kan i verste fall bety total konflikt mellom kattene. Når mine tre hjerteknusere går så godt over ens har jeg ikke hjerte til å skaffe en katt til nettopp fordi at kattene mine er så gode venner som de er.
Etter utstillingshelgen i Ålesund har jeg en utstilling til i 2017, og det er Adelkatten sin utstilling på Letohallen på Dal i desember. Deretter blir det pause med utstilling frem til mars 2018.
Jeg har planer om å pare Grace etter jul når hun får løpetid. Har funnet en kjempenydelig hannkatt til henne, og jeg tror den matchen kommer til å bli perfekt 🙂
Jeg håper på å pare Nadina i november/desember. Det blir Nadina sitt aller siste kull, og før sommerferien 2018 blir hun kastrert. Jeg har bestemt at jeg skal ta vare på ett avkom etter Grace eller Nadina for å ha på fòr slik at jeg kan hente tilbake mine egne linjer senere.
Det blir noen spennende måneder ja, og jeg gleder meg kjempemasse 🙂
Holder på å trene Elvis til å gjøre noe kunstner. Han sitter og gir labb når han får en godbit, og han hopper over føttene mine. Når man trener dyr er det ut fra Pavlovrefleksen. Man belønner dyret med en godbit. Det er kjempegøy når han skjønner hva han skal gjøre, og det går også automatikk at han setter seg og gir labb. Jeg skal filme treningen slik at dere får se 🙂
Dere er hjertelig velkommen til å følge meg på snapchat og instagram. Jeg kommer til å snappe fra utstillingen. Brukernavnet mitt på snapchat er: abyhakrilas og brukernavnet mitt på instagram er abynadina 🙂
Har lyst til å dele noen bilder av kattene mine, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Godpusejenta mi Nadina koser seg på puta si <3 🙂
“Ikke forstyrr matmor når jeg ligger her og slapper av” 🙂 Nadina slapper av på puta si i sofaen <3 🙂
Godpusejenta mi Dixie Rose elsker å sitte oppe på kjøkkenvifta <3 🙂
Dixie ferdig med kroppsvasken, og hun er klar til å legge seg godt til rette på puta i sofaen <3 🙂
Godpusegutten min Elvis sitter staslig på spisebordet <3 🙂
I dagliglivet på ute i samfunnet og også i den digitale verden på sosiale medier som f.eks. på facebook, instagram og blogg foregår det diskusjoner om forskjellige temaer man brenner for.
Vi mennesker er forskjellige når det gjelder hvordan vi forholder oss til diskusjoner. Det være seg på internett f.eks. på facebookgrupper, på blogg, på ulike diskusjonssider på nettet eller diskusjoner i det virkelige liv. Noen av oss har sterke meninger. Det være seg politikk, det være seg flyktningerpolitikk, dyrevern, religion eller andre saker som engasjerer oss. Felles for oss alle er at vi er nok kanskje mer engasjert i temaer vi selv brenner for. I hvert fall så er jeg det.
Noen mennesker unngår å diskutere. De er kanskje redde for å si sin mening offentlig, de er redde for å tape diskusjonen eller de føler seg underlegen den/de som de diskuterer med. Noen diskusjonsdeltakere er flinke til å diskutere, og de er kjempeflinke til å komme med argumenter. I en god diskusjon skal og bør det være rom for alle å si sin mening, og diskusjonsdeltakerne skal og bør være lydhøre for andres meninger. I noen diskusjoner vi har i den virkelige verden har man av og til en ordstyrer. En ordstyrer sørger for at alle som ønsker å bidra til diskusjonen skal få si sin mening og komme med innspill og replikker. Ordstyreren skal også slå ned på usaklige argumenter som ikke har med saken å gjøre. I slike diskusjoner er det godt å diskutere, og som diskusjonsdeltaker føler man seg trygg på at meningene sine blir hørt. I en god diskusjon skal det også være rom for å stille seg kritisk til det som diskuteres, og man kan stille spørsmålstegn ved det som diskuteres.
Etter sosiale mediers inntog finner vi også diskusjoner på nettet. Det være seg på facebook, i ulike facebookgrupper, på ulike nettsider og på sosiale medier som f.eks. blogg. På ulike nettsider hvor det foregår diskusjoner har man moderatorer som passer på at alt går bra for seg. Selv er jeg medlem i et Rasekattforum. Der er det alltid noen moderatorer som passer på at diskusjonene går pent for seg, og den som ikke viser god nettoppførsel kan risikere å bli utestengt fra forumet for godt.
På en del facebookgrupper finnes det også moderatorer som passer nøye på slik at diskusjoner ikke glir ut i gal retning. Selv er jeg moderatorer for 4 facebookgrupper, og hvis vi moderatorene oppdager at diskusjonene bryter med reglene får de gjeren to advarsler før de blir sparket ut av facebookgruppen.
Noen av oss facebookbrukere oppdaterer statusene våre gjerne med et hjertesukk over det vi er opptatt av. Selv hadde jeg et hjertesukk angående at Donald Trump ble valgt som president. Diskusjonen foregikk fint den, helt til det kom inn en facebookvenn av meg som mente at Trump var utvalgt av Gud. Vedkommende begynte å belære oss med at Hillary Clinton var utvalgt av satan. Mange av mine facebookvenner reagerte på disse uttalelsene til facebookvennen min, og de skrev meningene sine. Jeg som facebookprofileier fulgte nøye med, for jeg skjønte at det kunne ende i en usaklig krangel. Temperaturen ble nokså varm etter hvert som diskusjonen forgikk da min facebookvenn mente at alle vi som ikke støttet Donald Trump var besatt av satan. Selvsagt reagerte facebookvennene mine på en slik type uttalelse! Det skjønner jeg kjempegodt. Jeg advarte vedkommende som skrev dette om at hvis vedkommende ikke tok det med ro kom jeg til å sette innstillingene på profilen min slik at vedkommende ikke fikk kommentere på veggen min. Advarte vedkommende to ganger før jeg endret innstillingene. Jeg kunne ha valgt å la vedkommende fortsette i diskusjonen, men når flere av mine facebookvenner regelrett ble skremt av de høyreekstreme meningene til vedkommende måtte jeg som facebookprofileier sette foten ned! Etter jeg satte foten ned fortsatte diskusjonen på en saklig og fin måte.
Det hender at jeg skriver en oppdatering om noe som opptar meg på veggen min på facebook, og jeg har et par facebookvenner som hisser seg opp når det kommer et tema på banen. Hvis jeg skal skrive om det temaet velger jeg å endre innstillingene slik at de to facebookvennene dette gjelder ikke får kommentert på veggen. Jeg fungerer som en ordstyrer på min egen facebookprofil, og ønsker ikke at den skal være gjenstand for krangling pga uenigheter omkring ett tema jeg engasjerer meg i.
Nøyaktig det samme skjer i bloggverden også. Vi skrever blogginnlegg som handler om teamer og emener som vi interesserer oss for. Det være seg politikk, samfunn, dyrevern osv. Bloggere og lesere kommenterer på våre innlegg, og vi som bloggere har en kommunikasjon med våre lesere. Vi bloggere fungerer på en måte som en slags ordstyrer når vi skriver blogginnlegg hvor vi ønsker tilbakemeldinger fra leserne våre. De fleste av oss har kommentarfelt som er åpne. Det vil si at hvem som helst kan skrive kommentarer på innleggene vi skriver. Stort sett får de fleste av oss kjempekoselige kommentarer. Det hender også at noen blogglesere som kommenterer slenger med leppen, og skriver usaklige og stygge kommentarer. Vi har da to valg. Det ene er å slette kommentaren, og det andre er å blokkere ip-nummeret til vedkommende. Av og til hjelper det ikke å blokkere ip-nummeret. De som skriver fra tråløst nettverk har ip-numre som endrer seg for hver gang de sender en melding. Da kan vi velge å sette på kommentarkontroll slik at vi har kontroll over kommentarene som våre lesere skriver til oss. Ved kommentarkontroll kan vi godkjenne de kommentarene før de legges ut. Noen få bloggere har kommentarkontroll, og de siler alltid ut kommentarer fra sine lesere hvor leserne er enige med dem. Nettopp denne form for kkommentarkontroll skinner fort igjennom, mens de fleste bloggerne som har kommentarkontroll er flinke til å godkjenne alle kommentarer som kommer inn, men de lar være å godkjenne usaklige og stygge kommentarer. Hva de enkelte bloggerne velger å gjøre er opp til hver enkelt blogger. Det som er rett for en blogger trenger ikke være rett for en annen blogger.
I diskusjoner i det virkelige liv og diskusjoner på nettet finnes det de som kverulerer og provoserer med viten og vilje.
Hvis du møter en kverulant i en diskusjon i den virkelige verden eller i en diskusjon på nettet, går det overhodet ikke an å ta feil av dem! En kverulant er et påstålig menneske som har lett for å føle at man begår urett mot ham/henne, og som forlanger oppreisning og unnskyldning i den anledning. Vedkommende er overbevist om at han/hun har rett, og at alle andre tar feil. De har ikke evnen til å inngå i et kompromiss eller enighet.
Hvorfor velger noen denne formen for diskusjonsmåte? Jeg tror det er for å få oppmerkosmhet. Verken kverulering eller provosering fører noe godt med diskusjonen. Det gjør at de andre diskusjonsdeltakerne blir irriterte og oppgitt.
Akkurat det samme skjer når vi som bloggere har en diskusjon på våre blogger. Vi vil oppleve at det kommer inn lesere som bevisst vil ødelegge diskusjonen med å kverulere eller å provosere. Det er selvsagt kjempeirriterende, for det skaper dårlig stemning i kommentarfeltet hos bloggeren som blir utsatt for det.
Dessverre ser det ut på diskusjoner som foregår på nettet at mange misforstår hva det vil si å kverulere eller å provosere. Det har jeg et eksempel på Har en facebookvenninne som tilhører en ytterliggående karismatsik menighet. De mener at det å feire jul slik vi protestanter gjør det er feil i følge Bibelen. I tillegg mente min faceookvenn at det var synd å ha juletre. Det må de få mene, og det er deres mening.
Nettopp dette tok facebookvennen min opp på sin vegg på facebook. Vedkommende mente at nå skulle de som var ordentlige kristne gå til kamp for å få andre til å skjønne at vi var ledet ut i synden. Facebookvennen min fikk mange svar, og en facebookvenn av min facebookvenn skrev en saklig kommentar hvor vedkommende stilte spørsmålstegn om det var rett av dem å dømme hvordan andre feiret jul. Vedkommende mente at det måtte være opp til hver enkelt om de ønsket å ha juletre eller ikke. Min facebookvenn svarte tilbake med et standard innlært svar om synd. Facebookvennen til min facebookvenn stilte igjen et spørsmålstegn om hvem som hadde rett til å dømme? Min facebookvenn møtte vedkommende med piggene ute, og beskyldte vedkommende for å kverulere og provosere. Svarene fra min facebookvenn sin facebookvenn var ikke i nærheten av det som var å kverulere eller å provosere! Vedkommende som stilte et enkelt lite spørsmål til min facebookvenn spurte om “hvem har rett til å dømme andre?”. Det ble altså tolket til å at facebookvennen til min facebookvenn provoserte og kverulerte.
Nettopp dette eksempelet er et eksempel på at mange på nettet bruker “å kverulere” og verbet “å provosere” på gal måte. Det tror jeg gjelder mange av oss som befinner oss på sosiale medier på nettet- Det må være lov å stille spørsmål til ulike temaer som tas opp av facebookbrukere og temaer som diskuteres på ulike facebookgrupper og andre nettsider uten å bli stemplet for at man provoserer eller kverulerer.
På nettet generellt finner du de nettbrukerne som lar seg provosere av det andre skriver i facebookoppdateringer, på blogger og på ulike diskusjonsforum.
Et eksempel er da jeg selv fikk jeg høre at jeg provoserte og kverulerte en annen av mine facebookvenner da jeg gratulerte Petter Northug Jr med en av seirene under VM på ski i Falun på min statusoppdatering på facebook. Min statusoppdatering var ikke i nærheten av å provosere eller å kverulere mine facebookvenner! Om mine facebookvenner skriver i sin status på facebook: “Gratulerer med seieren til Molde” ser jeg ikke det på som å provosere eller kverulere. Jeg blir i hvert fall ikke provosert over at mine venner gratulerer en idrettsstjerne de har som idol med seieren!
En annen av mine facebookvenner sliter psykisk, og vedkommende har valgt å være åpen om sine psykiske plager. Det synes jeg personlig at det står respekt av <3 Vedkommende har klart sagt i fra at de som ikke liker statusoppdateringene om hvordan dagsformen er får slette vedkommende som venn.
Til tider får vedkommende så mye pepper og stygge kommentarer fra noen av facebookvennene, og flere av kommentarene har gått på at vedkommende provoserer når facebookvennen min skriver om hvordan dagsformen er. Hallo! Det gir ingen mening! Er det å være ærlig om sine psykiske plager å provosere? Hvorfor mener noen at de som er åpne og ærlige om sine psykiske og fysiske plager at de provoserer dem? Jeg tror det er fordi de møter seg selv i døren, og nettopp det takler de ikke.
Det er kanskje vanskeligere å oppfatte hva som er provosering og hva som er kverulering når man befinner seg i en diskusjon på nettet. Under en diskusjon på nettet har vi kun skriftspråket å forholde oss til, og det gjør det ekstra vanskelig å skjønne om en person kveruerer og provoserer eller ikke. Noen har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig, og det kan i noen tilfeller medføre at vi kan tro at han/hun kverulerer og provoserer selv om hensikten er en helt annen!
En diskusjon med andre i den virkelige verden er mye enklere, for vi hører når det er snakk om kverulering og provosering gjennom stemmebruk og tonefall til de vi diskuterer med.
Vi er over halvveis i oktober måned, og oktober måned er virkelig høstmåneden. Utenfor stuevinduet henger bladene fremdeles på trærne og busker med sine kjempenydelige høstfarger i gult, rødt og brunt. Noen trær har sluppet bladene sine før vinteren. De siste dagene har det vært overskyet og litt nedbør her i Trondheim, men etter en kjempenydelig september måned som vi hadde her skal vi ikke klage! Akkurat nå pøser regnet ned.
Mannen min har fått på vinterdekkene på bilen, for vi vet jo ikke når snøen plutselig kommer. Når den første snøen kommer så kommer den som julekvelden på kjerringa. Det skjer hvert år! Da blir det kaos i trafikken, og nesten ingen skjønner noe av hvorfor snøen kom akkurat nå 🙂
Forrige uke og denne uken har det vært travle dager med mange gjøremål. Mandag 09.10.2017 var jeg og trente styrke, og da var det helkroppsøkt som stod på programmet. Trisdag 10.10.2017 hadde jeg spillejobb på fløyta i bisettelse, og om kvelden var det korøvelse. Onsdag 11.10.2017 var det tid for trening, og jeg trente fullkroppøkt. Torsdag 12.10.2017 var mannen min og jeg på besøk til moren min om ettermiddagen. Det var kjempekoselig å se henne igjen 🙂 Vi koste oss med en kopp te og satt og pratet.
Høydepunktet var i helgen 13.10 – 14.10.2017. Da var det duket for NOM i kor i regi av koraliansen. Vi i koret vårt skulle jobbe på dugnad, og for den jobben fikk vi 10 000,- kr til korkassen vår 🙂 Jeg satt garderobevakt der hvor korene skulle legge fra seg sakene, og der hvor korene skulle varme opp.
Fredag 13.10.2017 var det NM for sakral klasse i Vår Frues Kirke og i Åpen klasse på scenen i Frimuerlosjen. Jeg satt garderobevakt der hvor korene skulle ha oppvarming. Satt der fra kl.15.00 – 21.00. Fikk nå strikket ferdig den første tøffelen som jeg holdt på med 🙂 Jeg fikk ikke hørt alle korene, men fikk høre de tre siste korene, og det var kjempenydelig sang 🙂
Lørdag morgen 14.10.2017 stod vi oppp tidlig. Da skulle jeg sitte vakt i Olavshallen utenfor garderobene hvor noen av korene skulle legge fra seg sakene sine før de skulle på scenen. Jeg satt vakt fra kl.08.00 – 21.00. Da var det konkurranse i Damekor klasse A, Mannskor klasse A, Vokalgrupper, Blandetkor klasse A, Damekor klasse B, Mannskor klasse B og Blandetkor klasse B. Konkurransene foregikk på to forskjellige scener i Olavashallen. Jeg fikk ikke med meg noen av korene, men fikk med meg premieutdelingen. Flere trønderske kor vant sine klasser, og det beviser at vi har et godt kormiljø her i Trondheim 🙂
Kom hjem kl.21.30 om kvelden, og det var godt å synke ned i sofaen og slappe av før vi hoppet i loppekassen. Jeg ble ferdig med tøffel nummer 2, og nå skal det tøffelparet toves i vaskemaskinen 🙂
Søndag var mannen min med og rydde opp i Olavshallen. Jeg brukte dagen på å slappe av, for man blir sliten etter slik helg. Det var kjempegøy å være med på den dugnaden. Ikke minst kjempegøy å treffe korvenner man kjenner fra forskjellige kor 🙂
Søndag 15.10.2017 slappet jeg av, og jeg fikk ryddet litt i leiligheten vår 🙂
Mandag 16.10.2017 var jeg på trening, og jeg trente en helkroppsøkt.
I går tirsdag 17.10.2017 var mannen min og jeg i bisettelse. Svigerfaren til bror til min mann døde plutselig og uventet i en alder av 71 år, og vi var i bisettelsen hans. det er kjempetrist når slikt skjer plutselig og uventet. I går kveld var det korøvelse. Nå øver vi på sangene vi skal ha på en korpub vi skal arrangere 28.10.2017. Der har vi invitert et mannskor, og det blir kjempekoselig 🙂 Vi har kjempeherlige sanger på programmet, og sangene er kjempemorsomme å synge.
I går kveld kom det en sjokkbeskjed på facebook. En studievenninne som jeg gikk i klasse med på Dronning Mauds Minne da jeg studerte til førskolelærer sovnet stille inn 13.10.2017 🙁 Det satte meg totalt ut 🙁 Tankene mine går til alle i hennes familie <3 <3 <3
Hun hadde brystkreft, og hun var positiv selv til situasjonen. I klassen vår som vi gikk i 1. og 2. klasse hadde vi et kjempeflott miljø. Våren 1991 tok vi et klassebilde, på det klassebildet er det dessverre to hull 🙁 To av våre klassevenner har gått bort før de har fylt 50 år 🙁 To hull i klassebildet som aldri kan bli erstattet, men hullene i klassebildet kan fylles inn med gode og varme minner <3
I dag stod jeg tidlig opp. Jeg har øvd på fløyta et par timer nå, og i dag skal jeg få vasket litt klær, stryke klær og gjøre litt husarbeid.
Torsdag 19.10.2017 er planen å trene, og på programmet står helkroppsøkt. Planen er også å besøke moren min om ettermiddagen samt pakke litt.
21.10 – 22.10.2017 er det utstilling i Ålesund. Den arrangeres av Sunnmørskatten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg på den utstillingen, men siden de etterlyste flere katter for å kunne avholde utstillingen meldte jeg på Nadina som veteran og Dixie i sin nye klasse. En rasekattvenninne som er fra Overhalla i Namdalen skal sitte på med meg, og det er kjempekoselig å få selskap på turen ned til Ålesund 🙂 Planen i ettermiddag blir å bade Nadina. Dixie er kjempefin i pelsen, og derfor bader vi ikke henne. Vi skal også få tatt kloklipp av klørne til alle tre. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg kjempemasse til utstillingshelgen 🙂 Jeg angrer ikke for at jeg meldte på katter til utstillingen der 🙂
Det var litt av hva jeg har foretatt meg forrige uke og denne uken. Neste uke går vi inn i den siste uken av oktober, og så er det november!
Jeg har fått vite operajonsdato for artroskopien av håndleddet. Det blir 17.11..2017. Håndleddet er smertefult når det glipper inni der, og jeg bruker håndleddsstøtte hver dag for å holde håndleddet mest mulig stabilt. Det er som det glipper ut av posisjon inni håndleddet, men som ortopeden sier er det vanlig at håndleddet glipper når brusken er så nedslitt samt at jeg mangler mye brusk som det er hos meg.
Jeg har avtalt med fysioterapeuten at jeg kan fortsette å trene etter operasjonen. Da kan jeg gå cardio på tredemølla og jeg kan kjøre styrke på føttene. Vitsen er at jeg får fortsette de gode treningsrutinene med 2-3 ganger i uka som jeg har gjort til nå 🙂 Trening er blitt en livsstil hos meg. Målet et to dager i uka, men får jeg til en treningsøkt nr.3 er det bare en bonus for meg 🙂 Jeg legger ikke press på meg selv at jeg må ha 3 treningsøkter i uka, for målsettingen min er 2 fullkroppsøkter i uka, og det målet har jeg nådd 🙂
Når det gjelder omlegging av kosthold går det kjempefint 🙂 Jeg spiser ren man med mye grønnsaker, kylling, karbonadedeig, egg, magert pålegg, mager cottage cheese, mager kesam og bær. Jeg merket det på en dongeribukse jeg hadde på meg i helgen at jeg har gått ned i vekt. I fjor vår var den litt trang i livet og i lårene, men nå var den direkte stygg rundt l lårene fordi den slang rundt lårene mine. Buksen var også for vid i livet 🙂 Jeg er kjempefornøyd med fremgangen, og jeg er motivert til å fortsette.
Kommer ikke til å angi vekt, antall gram på mat eller antall kalorier jeg spiser. I løpet av november vil jeg få en kostholdsplan fra en PT for å kunne gå enda mer ned i vekt. Den kostholdsplanen er skreddersydd for meg og min kropp, og kostholdsplanen er skreddersydd etter mitt treningsprogram. Jeg gleder meg til å komme igang med det kostholdsplanen 🙂 Ikke minst gleder jeg meg til å fortsette med treningen jeg har begynt med. Det som er motiverende, er å se at jeg løfter tyngre vekter når jeg trener, og ikke minst at jeg ser at jeg begynner å få muskler 🙂 Kjempeherlig 🙂
Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt i det siste, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Jeg er ikke et frokostmenneske, men denne frokosten er kjempegod. Den består av mager kesam blandet med sukrinmelis og frosne bringrebær. Over har jeg sukrin gold 🙂
Noe annet jeg synes er kjempegodt er speltlompepizza 🙂 Til dere som ikke har prøvd det burde prøve det 🙂 Ha på tomatketchup (uten tilsatt sukker), karbonadedeig og mager kesam. Tilsett det krydderet du selv ønsker. Sett dem inni ovnen på midterste rille på 220 grader i 15 – 18 minutter 🙂
På tredemølla har jeg greid å komme meg opp på 4 km/t i hastighet, og jeg som begynte med 2 km/t i juni 2016 🙂
Leggpress er favorittøvelsen min 🙂
Seated leg curl er også en av mine favorittøvelser 🙂
Noen av de frivillige dugnadsarbeiderne under NM for kor (fra Songlaget Våren) samlet i sekretariatet 🙂
Lørdag 30.09..2017 og søndag 01.10.2017 var jeg i Falun på Dalälvskatten sin utstilling. Dixie og Elvis trengte svenske cert for å få sine titler. Utstillingen foregikk i Lugnet Sportshall. Her kommer noen bilder fra utstillingshelgen 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
Dixie Rose var med på utstillingen i Falun, fordi hun trengte ett svensk cert for å ta sin IP-tittel 🙂 Her er Dixie i utstillingsburet sitt <3 🙂
Lørdag 30.09.2017 ble Dixie bedømt av dommer Fabio Bramilla, og Dixie fikk kjempebra bedømmelse 🙂
Lørdag 30.09.2017 fikk Dixie sitt 2.CAPIB-cert 🙂
Elvis var også med på utstillingen, og han kunne ta sin IP-tittel (Internasjonal Premier) lørdag 30.09.2017. Her er Elvis i utstillingsburet sitt <3 🙂
Lørdag 30.09.2017 ble Elvis bedømt dommer Lugi Comorio, og Elvis fikk kjempebra bedømmelse 🙂
Lørdag 30.09.2017 tok Elvis sin IP-tittel (Internasjonal Premier) 🙂
Den kjempefine IP-sløyfen som Elvis fikk 🙂
Utvelgelse av BIV (best i farge) for voksne fertile viltfargede abyssinere 🙂
Utvelgelse av BIV (best i farge) for voksne fertile viltfargede abyssinere 🙂
Carro med den kjempefine abyssinerhannkatten Glenn som ble BIV (best i farge) av de voksne fertile abyssinerne og NOM (nominert) til panel 🙂
Bedømmelsesskjemaet til Dixie fra lørdag 30.09.2017 🙂 Jeg har aldri sagt at dommerne skrev pent?
Bedømmelsesskjemaet til Elvis fra 30.09.2017 🙂
Søndag 01.10.2017 var det en ny utstillingsdag og nye muligheter 🙂 Her er Dixie i utstillingsburet sitt 🙂
Dixie i utstillingsburet sitt <3 🙂
Elvis i utstillingsburet sitt, og han sitter og mjauer for å få oppmerksomhet fra publikum som går forbi <3 🙂
Elvis i utstillingsburet sitt klar for en ny utstillingsdag 🙂
Dixie på dommerbordet til sin grunnbedømmelse hos dommer Alexey Shchukin søndag 01.10.2017 🙂
Dixie fikk kjempebra bedømmelse, og hun tok sin IP-tillet (Internasjonal Premier) 🙂
Elvis på dommerbordet til sin grunnbedømmelse søndag 01.10.2017 🙂
Elvis fikk også kjempebra bedømmelse, og søndag 01.10.2017 fikk Elvis sitt første CAGPIB-cert i sin nye utstillingsklasse 🙂
Den kjempefine IP-sløyfen som Dixie fikk 🙂
Dixie i utstillingsburet sitt, og den kjempefine IP-sløyfen til Dixie pynter opp utstillingsburet hennes 🙂
IP-sløyfen som Elvis fikk pynter opp utstillingsburet hans 🙂
Min svenske abyssinervenninne Marie med sin kjempefine abyssinerhunnkatt Xena på fanget <3 🙂
Mine svenske abyssinervenner passer på bordet til Abyklubben 🙂
Utstillingsburet som Dixie hadde under utstillingshelgen i Falun 🙂
Utstillingsburet som Elvis hadde under utstillingshelgen i Falun 🙂
