Fra midten av januar og februar fløy dagene mine alt for fort av gårde, og jeg følte som om det ikke var annet enn mandag og fredag.
Hverdagene går med til trening (3 dager i uka), gå turer når føret tilsier det, øving på fløyta, spillejobber på fløyta (når jeg har gode perioder med reumatismen min) ved gudstjenester, hyggetreff, bryllup og begravelser, korøvelser i korene jeg synger i, styrearbeid, lage øvingsfiler på nettet til det ene koret jeg synger i, håndarbeid, lese, høre på musikk, kattene mine og være sammen familie og venner.
Jeg stortrives med det jeg holder på med, og for meg personlig som 80% ufør er det viktig å ha ting å fylle hverdagene mine med. Ikke minst synes jeg det er moro å engasjere meg i styrearbeid i fritidsaktivitetene jeg holder på med. Det er da jeg fungerer best 😊 Alt dette gir meg energien og overskuddet jeg trenger.
I februar fulgte jeg også med viner-OL fra Kina, og det var kjempegøy å følge med de Norske utøverne. De gjorde et fantastisk mesterskap 👍😊
12.02.2022 hadde det ene koret jeg synger i musikkvideoinnspilling av sangen: “Når Himmelen Faller Ned” av Anne Grethe Preus. Det var en kjempemorsom men slitsom dag.
Vi begynte dagen med å synge inn lyden av sangen. Etter lunch dro vi ut og spilte inn utescener. Koret har kjøpt rettighetene, og når videoen kommer ut får vi lov til å dele videoen på våre sosialer medier 😊 Det gleder jeg meg kjempemasse til 😊
Været i februar var varierende med mye grått vær og nedbør. Vi har ikke hatt mange timene med sol i januar og februar. Vi hadde en kuldeperiode i januar på en uke tid, men ellers har vi hatt en forholdsvis mild vinter.
Etter som ukene har gått siden min mor bortgang har jeg fått hentet meg inn igjen. Jeg har fått fokusert på meg selv gjennom mine daglige gjøremål. Da var det godt med en pause fra blogg.
Savnet vil alltid være der, men savnet er og blir erstattet til gode minner om min mor som alltid vil leve videre ❤❤❤
Jeg prøver på å jevnlig vlogge jevnlig på snapchat, instagram og YouTube. Der er dere hjertelig velkommen til å følge meg 😊 Dere kan finne meg på følgende steder:
Hei igjen alle sammen 😊 Lenge siden siden sist! Nå er det lenge siden jeg har blogget, og det beklager jeg meget sterkt!
Januar måned 2022 begynte ikke på den beste måten. 14 dager før jul ble moren min brått dårligere. Hun sluttet å spise, og hun lå. Vi skjønte at det gikk mot slutten. Mannen min og jeg var hos henne julaften, og hun kjente oss igjen, men hun snakket lavt.
Nyttårsaften var min søster og hennes mann hos henne på besøk og da hadde de også kontakt med henne. 01.01.2022 var min niese og min yngste nevø på besøk, men da sov hun for det meste.
Natt til 02.01.2022 fikk hun feber, og hun sov. Søsteren min, mannen hennes, mannen min og jeg var på besøk til henne. Min mor sov fredelig hele dagen. Vi satt og pratet, søsteren min og jeg satt og strikket og vi hørte på radio. Vi dro hjem ca.kl.22.30.
Mandag 03.01.2022 dro jeg oppover til min mor kl.08.00, og søsteren min kom også etter hvert. Vi satt der hele dagen. Mor var helt rolig, og hun sov. Søsteren min og jeg satt og pratet, strikket, snakket med de ansatte og mimret om mors liv. Kl. 16.30 kom mannen til søsteren min og mannen min med en pizza de hadde kjøpt. Middagen ble inntatt på rommet til mor.
De ansatte på sykehjemmet var helt fantastiske, for de kom inn med bevertning, kaffe og mat så mye vi ville ha. Ikke minst kom de ofte inn bare for å sitte og prate med oss Du verden for noen fantastiske mennesker og engler ❤❤❤
Sykepleierne som var på vakt anbefalte at vi burde dra hjem for å få oss litt søvn. De mente det var viktig for oss å være uthvilt. På sykehjemmet hadde de en ekstravakt som satt inne hos min mor 24/7. Vi dro hjem kl.22.30.
Tirsdag 04.01.2022 våknet jeg kl.08.00. Søsteren min ringte meg, og de hadde ringt henne fra sykehjemmet for å fortelle at hun sovnet stille og fredelig inn kl.03.50 om natten. Vi bestemte oss for å dra opp på sykehjemmet for å se henne.
Kl.11.00 dro søsteren min, mannen hennes, mannen min og jeg opp på sykehjemmet for å se min mor. Sykehjemmet hadde gjort det virkelig vakkert på rommet til min mor. De hadde pyntet mor med en nydelig bukse, nydelig bluse, nydelig jakke, et smykke som hun var glad i, og hjelpepleieren hadde lakket neglene hennes fine og røde. Det gjorde hjelpepleieren mandag 03.01.2022. Min mor elsket å pynte seg. De hadde lagt på hvite duker på nattbordet og på salongbordet, de hadde satt satt fram brudebilde av mor og far på nattbordet og de hadde tent lys. Vi fikk også kaffe og noe å bite i. Det var ærbødig og nydelig det de hadde gjort ❤❤❤ Dette var virkelig godt å ta med seg.
Det var trist at mor døde, men vi har jo mistet henne en gang gjennom demensen, men vi har med masse, masse gode minner om moren vår ❤❤❤
Dagene etter min mor døde gikk i ett med forberedelser til bisettelse med samtale med prest og begravelsesbyrå samt papirer som skulle fylles ut. I sen slik situasjon går man på siden av seg selv.
Både søsteren min og jeg oppdaget hvor fantastiske mennesker vi har rundt oss som var der for oss av slekt og venner, og det setter vi kjempestor pris på ❤❤❤ Vi fikk nydelige blomsterhilsninger hjem til oss begge to. Det var kjemperørende ❤❤❤
Bisettelsen til mor var 14.01.2022, og det ble en minnerik, ærbødig og nydelig seremoni i hennes ånd ❤❤❤ Søsteren min holdt en kjempevakker minnetale til mor, og jeg spilte et stykke på fløyta sammen venninna mi Anita. Vi hadde en kjempedyktig sanger som sang “Trondheimsnatt” og “Har Du Fyr”. De som var i bisettelsen sa det var en kjempenydelig bisettelse.
Etter bisettelsen hadde vi minnesamvær med de nærmeste slekt og venner, og det ble en kjempefin og minnerik stund.
Etter bisettelsen var over så måtte jeg hente meg litt inn igjen, for man trenger tid etter man har mistet noen av sine kjære. Uansett om dette var ventet så var det trist og vemodig at hun døde ❤😢
Jeg begynte å trene igjen et par dager etter mor døde, og det var godt psykisk å komme seg på trening, og det hjalp.
Mor etterlater seg et tomrom, og hun vil alltid være i våre hjerter. Vi minnes henne i kjærlighet ❤❤❤
Dette er litt om hvorfor jeg har vært fraværende fra bloggen min.
Disse kjempefine rosene var en av de rørende bukettene som ble sendt hjem til oss etter min mors bortgang ❤😊
16.12.2021, og luke nr.16 i min fotomotivbloggadventskalender. Temaet for fotomotivet mitt i dag er: “Kattene jeg har hatt som en gang var i blant oss” ❤❤❤😊 Håper dere liker bildene mine 😊
Min aller første abyssiner godpusejenta mi Topsy ❤😊
