Sommer har nå blitt til høst, og det har virkelig blitt høstvær. I det siste har vi hatt regn og grått vær.
Når været er slik vil ikke kattene være ute på katteverandaen. De nekter å gå ut. Åpner jeg døren, og de kjenne det regner bråsnur de og går inn igjen.
Nå har også katteutstillinger åpnet igjen, og selvfølgelig med koronarestriksjoner og færre antall påmeldte. Planen er å melde på 1 eller 2 av katten på en utstilling som er på Østlandet i november/desember. Det ser jeg fram til, og det skal bli kjempekoselig å møte igjen kjære og kjente abyssinervenner og andre rasekattkollegaer ❤😊 Regner med praten og latteren kommer til å sitte løst.
Tenk nesten 2 år siden de fleste av oss var på en katteutstilling sist gang. Det var i desember 2019. På den første utstillingen jeg skal på med kattene er jeg kjempespent på hvordan de reagerer på å være på en utstilling. 2 år borte fra en utstilling kan være lenge nok for en katt.
I katteklubben jeg er med i har vi også begynt så vidt med fysiske medlemsmøter med godt smittevern. Hadde dette vært et normalt år ville vi hatt servering av mat, men siden det enda er restriksjoner og smitteverntiltak har vi ikke servering.
I dag har jeg lyst til å vise dere noen bilder av godpusekvartetten min, og jeg håper dere liker bildene mine 😊 Bildene av Nadina og Hera er nye, men bildene av Dixie Rose og Elvis er for et par år siden.
Godpusejenta og dronningen i katteflokken Nadia❤😊
Nadina avslappet på en av sine favorittplasser i huset ❤😊
Godpusejenta mi Dixie Rose ❤😊
Dixie Rose slapper av på puta på sofaen ❤😊
Godpusegutten min Elvis ute på verandaen og nyter sommervarmen ❤😊
Vi som sliter med en eller annen form for kroniske sykdommer, det være seg fysiske eller psykiske kan en eller flere ganer bli opprørt pga folks ubetenksomhet når de kommer med kommentarer om hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre.
Selv har jeg kronisk betennelsesreumatisme, og det gjør at jeg får gjentatte betennelser i hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre.
Med ubetenksomhet mener jeg folk som snakker før de tenker, og de som uttaler seg ubetenksomt om våre sykdommer, kommer med kommentarer som kan såre, kommer med kommentarer om ting de mener er best for oss å gjøre og kommer med kommentarer som handler om ting vi foretar oss.
De fleste av oss som sliter med kroniske fysiske eller psykiske sykdommer har kjempegod støtte fra ektefeller, familie og nære venner. Det er fordi de kjenner oss 100%, og de vet hvilke utfordringer vi sliter med. De kan gi oss råd og støtte, og rådene er tilpasset våre forutsetninger.
Mannen min, familien min, svigerfamilien min og mine nære venner er nære relasjoner for meg. Mine nære relasjoner kjenner meg ut og inn, og de vet hva jeg tåler før jeg får smerter i leddene min 🙂 Når de spør meg om hvordan det går med meg får de ærlige svar. Det er fordi de ønsker å få vite hvordan formen min er <3 🙂
Så har jeg de perifere bekjente. Det kan være mennesker jeg vet av, men ikke kjenner personlig og det kan være mennesker som jeg ikke har så nært vennskapsforhold til og mennesker jeg knapt vet hvem er.
Noen av mine perifere bekjente vet om at jeg har en kronisk bennelsesreumatisme, og det holder. Når jeg treffer dem forteller jeg minimalt om hvordan det går med reumatismen min. Jeg mener siden vi er så perifere bekjente trenger de ikke å bli involvert i min kroniske reumatisme.
Mannen min, familien min og de nærmeste vennene mine vet hva jeg kan gjøre og hva jeg ikke kan gjøre av fysiske aktiviteter. De kjenner de fysiske begrensningene mine.
Ta f.eks. skigåing eller å gå tur føttene når det er vinter, snø og kulde. Det kan jeg ikke gjøre. Pga snøen og kulden får jeg store betente og røde kuler bak hælbeinet hvis jeg går tur på ski eller på føttene når det er vinter. Jeg har ingen brusk i håndleddene, noe som fører til at jeg ikke er sterk nok i nakke, skuldre og håndledd til å bruke skistaver. Dette vet mannen min, familien min og mine nære venner vennene mine. Dermed spør de ikke om jeg vil bli med.
Så kommer vi til de jeg kaller perifere bekjente og de jeg ikke kjenner så godt. De kan finne på å reagere på at jeg sier nei til evt. en skitur eller en fysisk aktivitet. Det har jeg opplevd flere ganger, og det kan være sårende hvis de sier det på en spydig måte.
En episode skjedde da vi var på besøk hjemme hos en kjempegod venninne av meg på middag, og der var det flere jeg kjente og noen jeg ikke kjente. Det ble planlagt en skitur for alle sammen dagen etter. Venninnen min tok det som en selvfølge at jeg ikke ble med siden hun visste at jeg ikke hadde forutsetninger for å gå på ski.
En venninne av min venninne som jeg ikke kjente tok en opptelling over hvor mange som skulle være med i bilene, for hun skulle også ordne med pølser å grille. Jeg rakte ikke opp hånden. Så spør hun: “Hva med deg da?”. Jeg svarer: “Jeg har ikke helse til å gå på ski for jeg har kronisk betennelsesreumatisme”. Hun svarer meg: “Nå må du ta deg sammen og slutte å tulle, for det er viktig at du blir med og rører på deg for det har kroppen din godt av”.
En annen episode var når syforeningsvenninnene mine holdt på å planlegge fjelltur.
Jeg er med i syforening sammen noen venninner som gikk på gymnaset sammen. Vi kjenner hverandre ut og inn.
Venninnene mine er fjell- og friluftsinteressert, og de liker å gå fjell- og toppturer. De vet at jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme, og derfor spør de ikke om jeg vil bli med på toppturer. Alle har de sagt de synes det er synd jeg ikke kan bli med, men håper jeg ikke føler meg utenfor, noe jeg overhodet ikke gjør.
I syforeningen har vi tok vi inn en nabodame til en av de som er med i syforeningen, og hun passer perfekt sammen oss 🙂 Av og til kan hun være litt vel direkte.
Denne episoden skjedde på en syforeningskveld da de skulle planlegge fjelltur fra hytte til hytte. Hun ene venninnen min bekreftet at jeg ikke kom til å bli med. Den nye damen i syforeningen spurte om hvorfor, og jeg måtte være så ærlig å si det som det var at jeg hadde kronisk betennelsesreumatisme, og at jeg ikke hadde hæler og ankler til å gå på fjelltur, og at skuldrene mine ikke tåler at jeg bærer tung sekk.
Uten å tenke seg om svarer hun meg: “Er du alltid så lat som du gir uttrykk for? Det er din egen feil når du ikke gidder å røre på deg at du får vondt i leddene dine, og kroppen er ikke laget for å være lat”.
Det ble en rar stemning med det samme, for jeg så at de andre i syforeningen hadde lyst til å si noe, men de turte ikke helt fordi de var redde for å ødelegge stemningen mer. Jeg ble såret med en gang da hun hadde sagt det, men jeg tenkte at hun ikke kjente meg så godt, og at hun ikke visste om min kroniske betennelsesreumatisme.
Noen uker senere kom hun og ba meg om unnskyldning, men da hadde en av de andre venninnene mine fortalt hvordan reumatismen min utartet seg. Det satte jeg kjempestor pris på ❤😊
Disse to eksemplene med venninnen til min venninne og syforeningsvenninnen min er det jeg kaller å kommentere før man tenker eller være ubetenksom i sin kommentar. Jeg forstår at de mener det godt. Likevel bør man være forsiktig, for man vet aldri hvordan mottakeren reagerer.
Selv har jeg jobbet som støttekontakt for flere som har slitt med ulike psykiske sykdommer. Det jeg vet er at mange av dem trenger tid. Da snakker jeg om god tid. Man skal være forsiktig å presse dem for hardt. De jobber med seg selv 24/7.
Var støttekontakt i to perioder for to stk. som slet med kraftig sosialangst, og begge to var uføretrygdet. Min oppgave var å få begge to til å bli med å gå en liten tur ut. Det kunne være å gå til postkassen eller gå til nærbutikkene deres som ikke lå så langt unna der de bodde.
Noen dager gikk det fint, mens andre dager nektet de. Bare det å gå til postkassen kunne være utmattende for dem.
Nå tenker mange: “Det er da vel ikke en oppgave å gå til postkassen eller til butikken, for det klarer alle”. Jo, vi som ikke sliter med sosialangst klarer det, men for en som sliter med kraftig sosialangst klarer det ikke, og for vedkommende som sliter med kraftig sosialangst kan det være et maratonløp å gå til postkassen rett utenfor huset.
Gjennom de årene jeg jobbet som støttekontakt for de personene med psykiske problemer oppdaget jeg fort andre folk sin fordømmelse og tankeløshet ovenfor de med psykiske problemer på samme måte som det jeg hadde opplevd som kronisk reumatiker.
Den kommentaren jeg hørte som oftest gikk igjen til de jeg var støttekontakt for var: “Det er bare å ta deg sammen”. Hva? Bare å ta seg sammen? Jeg husker en dag var det nok, og jeg tok mot til meg å forsvarte vedkommende jeg var støttekontakt for. Da sa jeg: “Du ber vel en som sitter i rullestol eller som har gips og krykker ta seg sammen også?”. Jeg fikk ingen svar, og det var tydelig at kommentaren min hadde nådd inn.
Det å be en som sliter psykisk og sliter med seg selv 24/7 ta seg sammen er å være ubetenksom i mine øyne! Spør deg selv om du ville sagt det til en som sitter i rullestol, eller har gips på foten. Du ville aldri sagt det samme til vedkommende. Da hadde du sagt: “God bedring”.
Kanskje mener du selv at det er et godt råd å be en psykisk syk ta seg sammen, eller at du ber en med kronisk reumatisme om å trene fordi det er til det beste for ham/henne? Det er ikke alt som er gode råd å gi til noen som er psykisk syke eller fysisk syke. Da kan rådene være sårende å få.
Husk at mange av de kroniske sykdommene (fysisk og psykisk) ikke vises utenpå kroppen, men at man har fysiske vonde smerter i ulike kroppsdeler, hovne ledd, vonde tanker, negative tanker, redsel osv. Ha det i tankene før du kommer med en kommentar hvis du synes en er lat eller at en annen må ta seg sammen!
Se på bildet av godpusegutten min Elvis, og se på de hjørnetennene hans 🤣😂 Hm…. Har det vært en hvalross langt bak i slekten hans? Jeg har aldri hatt en katt med så lange tenner før.
Måtte bare ta et bilde av ham for å få med hjørnetennene hans hvor lange de er.
Tennene hans plager ham ikke, men når Elvis skal kose med matmor så kjennes det ja ❤😊 Hjørnetennene hans skraper bort i skinnet 😊
Jeg har aldri sett slike tenner på en katt før. Hadde en undulat en gang, og der voks nebbet hans. Vi måtte klippe nebbet når det vokste ut.
I dag har jeg lyst til å vise dere flere bilder som jeg tok helgen 27.08 – 29.08.2021 da vi var på hytta til min søster og familie. Bildene ble tatt på lørdag 28.08.2021 og søndag 29.08.2021.
Jeg håper dere liker bildene mine 😊
Lørdag 28.08.2021 var det nok en kjempefin dag på hytta til min søsteren og mannen hennes. Det var sol, blå himmel og varm 😊
Ferdigstrikket 3 par votter 😊 Som den crazy catlady jeg er ble det selvsagt votter med kattemønster på 😊 Bombe!
Når høsten er her synes jeg det er kjempekoselig å slappe av med håndarbeid (hekling eller strikking) samt stearinlys på bordet 😊 Da er høstkvelden perfekt 😊
Øsker å vise dere hvordan resultatet av vottene ble, og håper dere like bildene mine 😊
Det er lørdag og helg, og min kjære mann er ferdig med sin første arbeidsuke etter 3 ukers ferie. På mandag når han kom hjem fra jobb sa han at han gjerne kunne hatt enda en uke med ferie.
Vi har hatt en kjempekoselig ferie, og kost oss masse 😊 Har gått turer, trent, vært sammen med familie, venner og vi har vært på hytta til min søster. Været har vært kjempefint med mye sol og varme 😊 At været er fint gjør ferien ekstra fin 😊
I mannen min sin ferie fikk jeg trent, men jeg prioriterte å være sammen mannen min. Trente da 2-3 dager i uka, men gikk mye turer sammen mannen min.
Det har vært en kjempeherlig ferie ❤😊 Batteriene er ladet, og jeg er klar for å ta fatt på høstens gjøremål.
Den siste ferieuken mannen min hadde 23.08 – 29.08 fløy av gårde. Mandat 23.08.08.2021 hadde jeg min 55 års dag. Om dagen gikk mannen min og jeg oss en tur. Jeg hadde kaffeselskap med familie og venner. Det var kjempekoselig, og jeg fikk mange fine bursdagsgaver som jeg satte stor pris på 😊
Tirsdag 24.08.2021 om dagen var vi på trening, og om kvelden var det oppstart av høstens første øvelse i det ene koret jeg synger i 😊 Nå er så og si alle koret nesten ferdigvaksinerte, og det var kjempeherlig å møte korvenner igjen etter nesten 1 1/2 år ❤😊 Gjensynsgleden var stor 😊
I løpet av koronaperioden har vi hatt korøvelser på zoom, men det var ikke helt optimalt. Lyden var forsinket, og vi måtte mute oss selv for ikke å forvirre hverandre. Likevel var det kjempekoselig og “se” hverandre, og det var like mye for å ha det sosiale med korvennene våre.
Onsdag 25.08.2028 om dagen var jeg på trening. Om ettermiddagen gikk mannen min og jeg oss en tur. Torsdag 26.08.2021 var jeg på trening om dagen, og om kvelden var det korøvelse i det det andre koret jeg synger i.
Fredag 27.08.2021 om morgenen var jeg på legekontroll til fastlegen min, og om ettermiddagen reiste mannen min og jeg på hytta på besøk til søsteren min og mannen hennes. De hadde med seg min nieses datter på 4 år. Vi koste oss kjempemasse hele helgen. Været var upåklagelig med sol og blå himmel 😊
Lørdag 28.08.2021 om dagen hjalp mannen min svogeren min med snekkerjobb på et rekkverk på hytteterassen de holder på å bygge. Søsteren min og jeg var i fjæra sammen min 4-åringen og koste oss 😊 4 åringen vasset i vannet, og lette etter skjell og krabber. En ting er sikkert. En 4-åring sin måte og undres over livet på er noe av det mest fantastiske som finnes ❤😊
Ut på ettermiddagen lånte mannen min og jeg havkajakkene til søsteren min og mannen hennes. Vi ville prøve hvordan det var å padle i kajakk. Mannen min og jeg hadde snakket om å prøve oss på å padle hvis vi hadde en stødig kajakk. Vi syntes kajakkpadling så morsomt ut 😊
I begynnelsen holdt jeg meg på grunna, for jeg følte meg ikke helt varm i trøya til å padle ut på dypt vann. Havkajakken var virkelig stødig, og da turte jeg å padle lengre ut. Kajakkpadling gav virkelig mersmak, for det var kjempegøy 😊
Om kvelden slappet vi av på hytta med reker og hvitvin, og det var kjempekoselig 😊
Søndag 29.08.2021 om formiddagen dro svogeren min, 4-åringen, mannen min og jeg ut for å fiske. Den som hadde fiskelykken var mannen min. Han fikk en torsk på 4.kg 😊 Når vi kom tilbake til hytta pakket vi inni bilene og kjørte hjem. Vi kom hjem kl.20.00, og vi pakket ut før vi slappet av og så på TV.
Helgen på hytten til søsteren og mannen hennes var en perfekt avslutning på de 3 kjempeherlige ukene med ferie sammen mannen min 😊
Ønsker å vise dere noen bilder jeg tok uken 23.08 – 29.08.2021. Håper dere like bildene mine 😊
Noen av bursdagsgavene mine jeg fikk til min 55 års dag 23.08.2021 😊
Hver gang jeg leser eller hører om slike nyheter om dyremishandling får jeg vondt langt inn i hjerterota og sjelen, og jeg blir rasende sint at jeg begynner å gråte 😢 Jeg får vondt og føler med stakkars forsvarsløse dyret som blir mishandlet av et ondskapsfullt menneske.
De som mishandler dyr kan ikke ha det særlig bra med seg selv, og de må være fylt av hat og sinne når de får seg til å gjøre en slik grufull og ondskapsfull handling!
Forskning viser at det er en sammenheng mellom vold mot mennesker og vold mot dyr. Internasjonal forskning viser at gjerningsmennene i større grad enn andre hadde en fortid som dyremishandlere, ifølge forsker Margunn Bjørnholt. Vold mot dyr er et samfunnsproblem vi må ta på største alvor. Kilde: https://dyrevern.no/dyrepoliti/vold-mot-dyr-er-et-samfunnsproblem/
Opptil 60 prosent av volds- og drapsdømte har startet sin kriminelle løpebane med å torturere og drepe dyr. Voldsforskere ber samfunnet ta dyremishandling på større alvor før det utvikler seg til menneskedrap. Kilde: https://www.nrk.no/dokumentar/_-dyrevold-kan-bli-menneskevold-1.11261278 Det sier sitt!
At noen kan få seg til å mishandle et forsvarsløs og uskyldig dyr er skremmende! Jeg har selv 4 katter som jeg elsker kjempehøyt ❤❤❤❤ Hadde noen lagt sin hånd på dem hadde jeg blitt så rasende sint at jeg vet ikke hvordan jeg reagert!
Vi har dyrepoliti i Norge, men slik det fungerer så er det en stor vits. Ta f.eks mishandling av katter. Der har det vært mange grove mishandlingssaker, men det virker som om dyrepolitiet ikke har kapasitet til å sette inn ressurser til å oppklare disse sakene.
Politikerne i Norge har gått ut og lovet at dyrepoliti skal få mer ressurser for å få oppklart dyremishandlingssaker. Foreløpig fungerer dyrepolitiet alt for dårlig! Det virker generelt som om særlig mishandling av katter blir nedprioritert.
Som katteeier merker jeg godt at holdningen til katter som kjæledyr er lav. Jeg har hørt mange si: “Det er jo bare en katt!” Det hører vi aldri noen sier om en hund! En katt er ikke “bare” en katt”. En katt er et likeverdig kjæledyr som en hund!
I rasekattmiljøet jobber vi med å prøve å høyne statusen til katten som kjæledyr, og vi oppfordrer sterkt de som har huskatter å sterilisere/kastrere huskattene sine. Det er for å unngå at det blir for mye huskattunger som fødes.
De aller fleste huskattunger gis bort gratis, og det ikke med på å høyne statusen til katten som kjæledyr. Når man får en katt gratis er kanskje terskelen for noen lav til å bare dumpe katten når det nærmer seg ferie. Deter så trist 😢
Derfor oppfordrer vi i rasekattmiljøet til å ta seg noen tusen kroner i betaling for en huskattunge. Jeg tror holdningen til katten som kjæledyr vil bli høyere hvis man må betale for katten!
Den/de som mishandler dyr eier ikke ett eneste fnugg av samvittighet, empati og den/de må være følelseskald og full av hat!
Hvis jeg hadde sett at noen hadde mishandlet et dyr i mitt nærvær foran mine øyne hadde jeg forsvart dyret, og jeg skulle gladelig gått i fengsel for dyrets rettigheter ❤❤❤
Dyremishandling er en ondskapsfull handling som må politiet må prioritere! En som mishandler dyr vil kanskje neste gang mishandle et menneske! Når jeg leser om dyremishandlingssaker begynner jeg rett og slett å gråte 😢 Så fælt synes jeg det er 😢
Godpusejenta mi Nadina med hennes førstefødte kattunge i D-kullet ❤😊 Bildet er bevis på at katter har følelser, og de elsker sine kattunger ❤😊
De siste dagene har det stormet og haglet inn med kommentarer i kommentarfeltet mitt etter jeg har vært åpen og ærlig om at jeg gir min fulle støtte til min tidligere gode bloggvenn Mette som har opplevd grov mobbing, hets, personangrep, latterliggjøring og stygg ryktespredning.
Dessverre slettet Mette bloggen sin, fordi det ble for mye for henne, men Mette sine følgere og oss bloggvenner håper av hele vårt hjerte at hun kommer tilbake på blogg igjen ❤😊
Mette var til kjempestor inspirasjon for mange av oss voksne bloggere, og det er fordi mange kan sammenlikne seg med henne med jobb, familie, unger, hjem og hage.
 
Jeg har mottatt mange kommentarer i kommentarfeltet mitt på bloggen. Det er tydelig at blogginnlegget mitt ikke ble godt mottatt av “Mettemobberne”, men det er jo slik at mobberne aldri kommer til å innrømme at de mobber! Igjen viser de sitt sanne jeg at de legger skylden på mobbeofferet som er Mette!
Det har kommet inn regelrett stygge kommentarer med personangrep rettet mot meg som person som ikke har noe med saken å gjøre. Hvis den anonyme har det bedre med seg selv av å skrive stygge kommentarer med personangrep så vær så god. Bare vit at slike kommentarer blir slettet med en gang.
Så har du de kommentarene fra noen som prøver være belærende når de beskylder meg for ikke å ha lest hele tråden. Er de virkelig så dumme at jeg skriver et blogginnlegg uten å sette meg inn i saken først? Jeg har brukt flere dager til sammen å komme meg gjennom hele tråden på rampelyset som handler om Mette.
På noen av kommentarene ser jeg tydelig at påhengsmotoren er påskrudd, fordi de prøver hardt å legge all skyld på Mette. Typisk mobbere, og når de blir tatt med buksene nede så blir de avslørt 😊
Jeg har også fått høre i kommentarer jeg har fått inn på bloggen min at jeg virker sint når jeg har svart noen av de som har kommentert og mine blogginnlegg.
Er det rart at jeg blir rasende sint? Jeg blir rasende sint når jeg ser med egne øyne at en fast gjeng med gjengangere 24/7 daglig flere timer om dagen sitter og mobber og hetser Mette på tråden! Denne mobbingen har foregått over lengre tid!
Ha det klart for dere at gjennom mitt yrke som lærer og spes.ped har jeg lært hva mobbing er. Det er og blir klare definisjoner på hva mobbing er! Jeg hadde blitt like rasende sint hvis jeg hadde sett mobbing i det virkelige liv.
Fikk høre av en god bloggvenninne som blogger på blogg.no at noen Mettes motstandere hadde prøvd dere på å belære henne også etter at hun skrev et innlegg om mobbingen av Mette på rampelyset.
Når man får en slik reaksjon og motstand vet man at mobberne prøver å vri seg unna ubehagelige sannheter at de faktisk har vært med å mobbe 😊
Jeg lar meg ikke styre av andres meninger om Mette, for meg er og har Mette alltid vært en kjempegod bloggvenn som er ærlig, omtenksom, har god humor, er kreativ og inspirerende ❤😊
Hvis det er en god verdi i livet som mine foreldre har lært meg er det å stå opp for de som blir sparket og ligger nede. Mette har blitt mobbet over lang tid, og hadde dette foregått i det virkelige liv ville jeg gjort nøyaktig det samme å støtte den som blir mobbet!
Det er aldri den som blir mobbet sin feil! Mobbing er mobbing, og det kan aldri bortforklares! Den som prøver å bortforklare mobbing at det foregår mobbing er selv indirekte med og mobber! Mobbing er en ondskapsfull handling. Det å legge skylden over på et mobbeoffer er det verste jeg hører, og da reagerer jeg med å bli sint.
At noen som har tatt seg tid til å kommentere i kommentarfeltet mitt med å belære meg om mobbing synes jeg er komisk 😂🤣 Gjennom min utdanning som førskolelærer og lærer har jeg hatt temaet “mobbing” i ulike fag. Jeg vet hva jeg snakker om!
I jobbene mine har vi hatt klare instrukser for hvordan vi skulle reagere når vi så at det det foregikk fysisk og psykisk mobbing i det daglige liv og hvis vi oppdaget nettmobbing!
Selv om jeg har mottatt noen anonyme kommentarer med personhets rettet mot meg som person (har ikke godkjent disse kommentarene) ser jeg det komiske i det 😂🤣 At noen kan synke ned på et bunnivå å gå til personangrep fordi de føler seg truffet av et blogginnlegg hvor jeg skriver klartekst at jeg reagerer med avsky om mobbingen av Mette sier så mye om dem. Da blir jeg sittende å gapskratte, for det blir for komisk 😂🤣
Jeg synes synd på deres mødre som fødte dem 😂🤣 Jeg blir flau på deres foreldres vegne at de har en sønn/datter som slenger rundt seg med stygge anonyme kommentarer i kommentarfelt på blogg.
Jeg kommer til å stå opp for den/de som opplever å bli stygt og grovt mobbet enten i det virkelige liv eller på nettet, og er fullstendig klar over at det ikke er særlig populært blant de som er mobbere. Heller støtte en som opplever mobbing fremfor å la være er mitt motto ❤❤❤
