Vi som sliter med en eller annen form for kroniske sykdommer, det være seg fysiske eller psykiske kan en eller flere ganer bli opprørt pga folks ubetenksomhet når de kommer med kommentarer om hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre.
Selv har jeg kronisk betennelsesreumatisme, og det gjør at jeg får gjentatte betennelser i hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre.
Med ubetenksomhet mener jeg folk som snakker før de tenker, og de som uttaler seg ubetenksomt om våre sykdommer, kommer med kommentarer som kan såre, kommer med kommentarer om ting de mener er best for oss å gjøre og kommer med kommentarer som handler om ting vi foretar oss.
De fleste av oss som sliter med kroniske fysiske eller psykiske sykdommer har kjempegod støtte fra ektefeller, familie og nære venner. Det er fordi de kjenner oss 100%, og de vet hvilke utfordringer vi sliter med. De kan gi oss råd og støtte, og rådene er tilpasset våre forutsetninger.
Mannen min, familien min, svigerfamilien min og mine nære venner er nære relasjoner for meg. Mine nære relasjoner kjenner meg ut og inn, og de vet hva jeg tåler før jeg får smerter i leddene min 🙂 Når de spør meg om hvordan det går med meg får de ærlige svar. Det er fordi de ønsker å få vite hvordan formen min er <3 🙂
Så har jeg de perifere bekjente. Det kan være mennesker jeg vet av, men ikke kjenner personlig og det kan være mennesker som jeg ikke har så nært vennskapsforhold til og mennesker jeg knapt vet hvem er.
Noen av mine perifere bekjente vet om at jeg har en kronisk bennelsesreumatisme, og det holder. Når jeg treffer dem forteller jeg minimalt om hvordan det går med reumatismen min. Jeg mener siden vi er så perifere bekjente trenger de ikke å bli involvert i min kroniske reumatisme.
Mannen min, familien min og de nærmeste vennene mine vet hva jeg kan gjøre og hva jeg ikke kan gjøre av fysiske aktiviteter. De kjenner de fysiske begrensningene mine.
Ta f.eks. skigåing eller å gå tur føttene når det er vinter, snø og kulde. Det kan jeg ikke gjøre. Pga snøen og kulden får jeg store betente og røde kuler bak hælbeinet hvis jeg går tur på ski eller på føttene når det er vinter. Jeg har ingen brusk i håndleddene, noe som fører til at jeg ikke er sterk nok i nakke, skuldre og håndledd til å bruke skistaver. Dette vet mannen min, familien min og mine nære venner vennene mine. Dermed spør de ikke om jeg vil bli med.
Så kommer vi til de jeg kaller perifere bekjente og de jeg ikke kjenner så godt. De kan finne på å reagere på at jeg sier nei til evt. en skitur eller en fysisk aktivitet. Det har jeg opplevd flere ganger, og det kan være sårende hvis de sier det på en spydig måte.
En episode skjedde da vi var på besøk hjemme hos en kjempegod venninne av meg på middag, og der var det flere jeg kjente og noen jeg ikke kjente. Det ble planlagt en skitur for alle sammen dagen etter. Venninnen min tok det som en selvfølge at jeg ikke ble med siden hun visste at jeg ikke hadde forutsetninger for å gå på ski.
En venninne av min venninne som jeg ikke kjente tok en opptelling over hvor mange som skulle være med i bilene, for hun skulle også ordne med pølser å grille. Jeg rakte ikke opp hånden. Så spør hun: “Hva med deg da?”. Jeg svarer: “Jeg har ikke helse til å gå på ski for jeg har kronisk betennelsesreumatisme”. Hun svarer meg: “Nå må du ta deg sammen og slutte å tulle, for det er viktig at du blir med og rører på deg for det har kroppen din godt av”.
En annen episode var når syforeningsvenninnene mine holdt på å planlegge fjelltur.
Jeg er med i syforening sammen noen venninner som gikk på gymnaset sammen. Vi kjenner hverandre ut og inn.
Venninnene mine er fjell- og friluftsinteressert, og de liker å gå fjellturer. De vet at jeg sliter med kronisk betennelsesreumatisme, og derfor spør de ikke om jeg vil bli med på turer i marka osv. Alle har de sagt de synes det er synd jeg ikke kan bli med, men håper jeg ikke føler meg utenfor, noe jeg overhodet ikke gjør.
I syforeningen har vi tok vi inn en nabodame til en av de som er med i syforeningen, og hun passer perfekt sammen oss 🙂 Av og til kan hun være litt vel direkte.
Denne episoden skjedde på en syforeningskveld da de skulle planlegge fjelltur fra hytte til hytte. Hun ene venninnen min bekreftet at jeg ikke kom til å bli med. Den nye damen i syforeningen spurte om hvorfor, og jeg måtte være så ærlig å si det som det var at jeg hadde kronisk betennelsesreumatisme, og at jeg ikke hadde hæler og ankler til å gå på fjelltur, og at skuldrene mine ikke tåler at jeg bærer tung sekk.
Uten å tenke seg om svarer hun meg: “Er du alltid så lat som du gir uttrykk for? Det er din egen feil når du ikke gidder å røre på deg at du får vondt i leddene dine, og kroppen er ikke laget for å være lat”.
Det ble en rar stemning med det samme, for jeg så at de andre i syforeningen hadde lyst til å si noe, men de turte ikke helt fordi de var redde for å ødelegge stemningen mer. Jeg ble såret med en gang da hun hadde sagt det, men jeg tenkte at hun ikke kjente meg så godt, og at hun ikke visste om min kroniske betennelsesreumatisme.
Noen uker senere kom hun og ba meg om unnskyldning, men da hadde en av de andre venninnene mine fortalt hvordan reumatismen min utartet seg. Det satte jeg kjempestor pris på <3 🙂
Disse to eksemplene med venninnen til min venninne og syforeningsvenninnen min er det jeg kaller å kommentere før man tenker eller være ubetenksom i sin kommentar. Jeg forstår at de mener det godt. Likevel bør man være forsiktig, for man vet aldri hvordan mottakeren reagerer.
Selv har jeg jobbet som støttekontakt for flere som har slitt med ulike psykiske sykdommer. Det jeg vet er at mange av dem trenger tid. Da snakker jeg om god tid. Man skal være forsiktig å presse dem for hardt. De jobber med seg selv 24/7.
Var støttekontakt i to perioder for to stk som slet med kraftig sosialangst, og begge to var uføretrygdet. Min oppgave var å få begge to til å bli med å gå en liten tur ut. Det kunne være å gå til postkassen eller gå til nærbutikkene deres som ikke lå så langt unna der de bodde.
Noen dager gikk det fint, mens andre dager nektet de. Bare det å gå til postkassen kunne være utmattende for dem.
Nå tenker mange: “Det er da vel ikke en oppgave å gå til postkassen eller til butikken, for det klarer alle”. Jo, vi som ikke sliter med sosialangst klarer det, men for en som sliter med kraftig sosialangst klarer det ikke, og for vedkommende som sliter med kraftig sosialangst kand et være et maratonløp å gå til postkassen rett utenfor huset.
Gjennom de årene jeg jobbet som støttekontakt for de personene med psykiske problemer oppdaget jeg fort andre folk sin fordømmelse og tankeløshet ovenfor de med psykiske problemer på samme måte som det jeg hadde opplevd som kronisk reumatiker.
Den kommentaren jeg hørte som oftest gikk igjen til de jeg var støttekontakt for var: “Det er bare å ta deg sammen”. Hva? Bare å ta seg sammen? Jeg husker en dag var det nok, og jeg tok mot til meg å forsvarte vedkommende jeg var støttekontakt for. Da sa jeg: “Du ber vel en som sitter i rullestol eller som har gips og krykker ta seg sammen også?”. Jeg fikk ingen svar, og det var tydelig at kommentaren min hadde nådd inn.
Det å be en som sliter psykisk og sliter med seg selv 24/7 ta seg sammen er å være ubetenksom i mine øyne! Spør deg selv om du ville sagt det til en som sitter i rullestol, eller har gips på foten. Du ville aldri sagt det samme til vedkommende. Da hadde du sagt: “God bedring”.
Kanskje mener du selv at det er et godt råd å be en psykisk syk ta seg sammen, eller at du ber en med kronisk reumatisme om å trene fordi det er til det beste for ham/henne? Det er ikke alt som er gode råd å gi til noen som er psykisk syke eller fysisk syke. Da kan rådene være sårende å få.
Husk at mange av de kroniske sykdommene (fysisk og psykisk) ikke vises utenpå kroppen, men at man har fysiske vonde smerter i ulike kroppsdeler, hovne ledd, vonde tanker, negative tanker, redsel osv. Ha det i tankene før du kommer med en kommentar hvis du synes en er lat eller at en annen må ta seg sammen!
Jeg bøyer meg i støvet over blogginnlegget ditt, for det er flott skevet 🙂
Du kommer med mange gode poeng som er viktige. Mange er tankeløse og fordomsfulle ovenfor kronisk syke. De ikke tenker over det de sier. Av og til i diskusjoner når det har vært diskutert om hvorvidt de som sliter psykisk hardt skal presses ut i jobb har noen sagt rett ut at de som sliter psykisk hardt må ta seg sammen. Du kan sammenlikne det med en som sitter i rullestol, for du ber ikke den som sitter i rullestol komme seg opp av rullestolen å gå.
Innlegget ditt viser du at du har en helt egen evne til å sette deg inn i andres sted, og du viser at du forstår andre mennesker sine behov.
Du må ha en fin dag 🙂
Godklem fra Irene
Irene: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg <3 🙂
Det var kjempekoselig å høre. Jeg prøver å dele mine selvopplevde erfaringer for hva jeg personlig har opplevd og det en av de jeg var støttekontakt for opplevde. Det viser at mange ikke tenker før de snakker.
De kommentarene som ble sagt om ble jo sagt av folk som ikke kjente min situasjon, men som fikk høre det samme dag, og jeg klandrer dem ikke.
Når jeg hører at de som er psykisk syke får kritikk for ting de ikke kan gjøre får jeg vondt inni meg, fordi jeg vet hvor mye mange av de som sliter psykisk jobber med seg selv, og bruker all energi på det.
Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
Du imponerer med ditt engasjement over det jeg akler for rettferighet til medmennesker 🙂 Det er slik du er <3
Jeg jobber sammen ei som sitter i rullestol. Hun har ryggmargsbrokk, og hun klarer ikke å gå. Kollegaen min har fortalt noen skremmende episoder hva andre har sagt til henne. Det er mye som ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere her i byen. Kollegaen min fortalte at hun måtte be om hjelp til å åpne en dør som var alt for tung for henne å åpne. Vet du hva hun fikk til svar? At hun godt kunne reise seg opp å støtte seg til rullestolen, og så gikk vedkommende inn og døren ble slengt i trynet henne 🙁 Det er så respektløst og mangel på folkeskikk.
Jeg tror mange forhåndsdømmer de som har en eller annen form for kronisk sykdom, og så lenge sykdommen ikke er synlig er det lettere å slenge med negative kommentarer. Det skal ikke skje, men folk er mer avhengig av bevis i dag.
Lov meg at du ikke lar deg knekke av tankeløse høns som kommenterer med idiotkommentarer <3
Fin, fin ettermiddag til deg, mannen din og kattene dine 🙂
Klem, klem fra Mona Elisabeth
Mona Elisabeth: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg <3 🙂
Hva er det du forteller? Er det mulig? Du snakker om å være respektløs! Jeg blir kjempesint ved tanken 🙁
Jeg er kjempeglad for at mine nærmeste venner og familie har aksept og forståelse for min kroniske reumatisme. De to gangene jeg har fått negative kommentarer var fordi at de to ikke kjente til reumatismen min, og da er det unnskyldt. Det hadde nok vært verre hvis de samme kommentarene hadde blitt sagt av noen mine nærmeste.
Du er utvilsomt inne på noe når du sier dette med at det er lettere å kommentere negative kommentarer når det ikke sykdommen vises utenpå en.
Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Takk for at du tar opp dette, for du er dessverre ikke den eneste som opplever slike uttalelser. Jeg har tilstadighet blitt utsatt for sårende uttalelser fra kolleger i forbindelse med aktiviteter jeg ikke kan være med på. Jeg har gitt opp å forklare, og sier at jeg dessverre ikke kan være med da jeg er opptatt med noe annet. Veldig trist at man må gå til å gå til sånne skritt for ikke å bli såret og lei seg 🥺
Vera Lynn: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg <3 🙂
Det sårer å få slike kommentarer, og særlig hvis de kommer fra noen som står oss nær personlig som f.eks. nære og gode venner eller familie. I mitt tilfelle var det noen som jeg ikke kjente så godt som kom med kommentarene, og da kan jeg forsvare dem med at de ikke kjente min situasjon.
Jeg vet jo at mange får ubetenksomme kommentarer fra de som står dem nær f.eks at de må ta seg sammen, og jeg får kjempevondt av dem <3 🙁
Det er kjempetrist at man må ty til slike unnskyldninger fordi folk ikke forstår. Skulle tro man hadde mer mellommenneskelige medfølelse for andre. Hvis jeg vet at noen sliter med migrene, så forventer jeg ikke at den som har migrene ikke blir med på noe hvis hun/han har et migreneanfall. Da er det kjemepviktig med ro, og vedkommende skal ikke komme med unnskyldninger for at han/hun har dårlig helse.
Ønsker deg en kjempefin og god natt <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Råbra blogginnlegg snuppa mi;))
Jeg tror de fleste med en kronisk sykdom kan kjenne seg igjen i det du skriver. Men jeg blir irritert over at noen ikke kan tenke før de prater at de kommer med sånne kommentarer. Jeg har opplevd det selv før jeg ble operert i ryggen min og ukene etter operasjonen. Og jeg ble invitert på fjelltur sammen noen arbeidskollegaer. De visste jeg hadde vondt i ryggen. Og de visste at jeg skulle opereres. Jeg fortalte at jeg ikke kunne pga ryggen. Men de mente at det var bra for ryggplagene mine å gå tur fjellet. Det er lov å tenke før de prater.
Jeg har hatt elever som har slitt med psykiske problemer. Og noen elever kan vi ikke presse. For de tåler det ikke. Og noen elever blir direkte syke av å bli presst. Sånn er det med voskne med psykiske problemer.
Folk må begynne å tenke før de prater hvis de vet at de omgås med noen som har en kronsik sykdom. Og det er lov å tenke før de prater;))
Ha en råååfiiin ettermiddag;))
Stooor klem fra Else Marit
Else Marit: Tusen takk for kjempefin kommentar fra deg Else Marit-vennen <3 🙂
Jeg er først og fremst kjempeglad for at dere som er mine nærmeste venner og min kjære familie har forståelse for min kroniske reumatisme <3 🙂 De to negative kommentarene ble jo sagt av noen som over hodet ikke kjente min situasjon, og jeg kan ikke laste dem for det. Selvsagt var det sårende, men det hadde nok vært enda mer sårende hvis det hadde blitt kommentert av noen som kjente meg personlig.
Da jeg jobbet som spes.ped, hadde hadde jeg elever som slet med psykiske problemer, og jeg kjenner igjen det du skriver angående press. Mange av de som sliter med psykiske problemer har nok med seg selv 24/7, og det blir feil å presse dem. Derfor blir lei meg på deres vegne hvis noen kritiserer dem for ting de ikke kan gjøre.
Jeg er 100% enig. Det er viktig at alle må tenke før de snakker!
Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld <3 🙂
Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene