I sommer har jeg brukt tiden på å lese bøker, og jeg er den som blir slukt opp i ordenes verden når jeg leser bøker. Når jeg åpner permen på en bok så blir jeg dratt inn i forfatterens verden med sin ordkunst.
Jeg liker kjempegodt å lese selvbiografier, romaner, krim og bøker som handle rom psykologi.
Etter jeg ble ferdig med Roy Jacobsen sin bok “De Usynlige” begynte jeg på boken “Forbilde” som Sophie Elise har skrevet.
Jeg åpnet boken med et åpent sinn, og ville ikke ha skylapper på meg. Det ikke ikke lang tid før boken slukte meg inn i Sophie Elise sin tenåringsverden som 15-16 åring.
Jeg satt med en følelse at jeg ville hoppe ut av boken og gi unge Sophie Elise en stor klem, og jeg ville fortelle henne: “Du er god nok som du er <3 :)” og “Hei! Jeg ser deg som den flotte tenåringen du faktisk er!”
Selv har jeg jobbet som ungdomsskolen, og elevene jeg hadde var i alderen 13 – 16 år. Har også vært trener på turngruppe for gymnaster som var i alderen 13 – 17 år. Gjennom boken “Forbilde” så jeg for meg noen av elevene jeg var lærer for og ungdommene som jeg var trener for som jeg husker var ekstremt opptatt av utseendet sitt i forhold til mange andre på sin alder. Kanskje var det et skalkeskjul for et deres usikkerhet, lav selvtillit og lavt selvbilde? Flere ganger mens jeg leste boken spurte jeg meg selv: “Hvorfor så jeg ikke de usikre ungdommene?”
Jeg så dem ikke fordi de sendte ut signaler om at de hadde det kjempebra gjennom klesstil og sminke, og det førte til at jeg som voksenperson trodde på dem. Ville det være å trenge seg på deres private sone? Dette er spørsmål jeg aldri vil få svar på.
Som voksen å lese boken “Forbilde” av Sophie Elise åpnet boken øynene mine at jeg vil være en ansvarlig voksenperson i arbeid med ungdommer. Blant en gruppe med ungdommer finnes det 1 eller 2 Sophie Elise. Disse ungdommene må bli sett på et tidlig tidspunkt før det går for langt.
Det er slett ikke sikkert vi voksne når inn første gang, men tørr vi å ta opp kampen, er jeg 100% sikker på at de usikre ungdommene slipper oss inn. Alt handler om gjensidig tillit!
Spophie Elise skriver kjempebra, og hun kan evnen i å ta oss lesere med inn i selvbiografien sin. I boken skildrer hun et speil, og jeg får følelsen av at jeg er speilet hun forteller historien til. Neste øyeblikk sitter jeg som voksenperson ved siden av Sophie Elise, og jeg lytter til det hun har å fortelle.
Jeg leste ut boken på litt over 2 dager, og når jeg begynte å lese klarte jeg ikke å legge fra meg boken.
Voksne personer som har relasjoner til ungdommer bør så absolutt lese boken “Forbilde” for å få en større forståelse hvordan tenåringene kan skape seg en falsk fasade gjennom å fokusere ekstremt på utseendet! Boken “Forbilde” setter ord på ting som mange tenåringsjenter kan slite med særlig i dagens samfunn hvor det er mye kroppspress i sosiale medier.
Jeg gir boken til Sophie Elise en terningkast 6, og jeg anbefaler boken til voksne på min alder! Boken kan mer enn gjerne leses av en jente på 16 og en voksen på 52!
Boken “Forbilde” som Sophie Elise har skrevet, er en bok som kan leses av folk i alle aldre 🙂
18.07.2019 gikk mannen min og jeg oss en tur om ettermiddagen. Vi gikk innom Sykehusparken som ligger ikke så langt fra der vi bor. Der fotograferte vi litt, og mannen min kom med noen gode råd når det gjelder å fotografere blomster 🙂
Selv synes jeg det er moro å fotografere blomster, for man kan ta bilder av blomstene i forskjellige vinkler.
I Sykehusparken bugner det med kjempenydelige blomster om våren og sommeren, og blomstene er en pryd for øyet 🙂
Jeg ønsker å vise dere noen av bildene jeg tok, og håper dere liker bildene mine 🙂
Måtte ta et bilde av disse kjempefine blomstene her 🙂
Synes blomsten har kjempefin farge 🙂
Synes hyacinthus er kjempefine og fargerike blomster, og jeg måtte ta bilder av dem 🙂
Selv om gladiolus-blomsten vokser vilt synes jeg den er kjempefin blomst med fine farger 🙂
Denne planten synes jeg er også kjempefin, og jeg måtte ta et bilde av den da vi gikk tur 🙂 Jeg kommer ikke på navnet på den planten. Den vokser vilt, gjerne i grøftekanter.
11.07.2019 kom endelig varmen til Trøndelag, og det var kjempegodt 🙂
12.07.2019 tok mannen min og jeg med hengekøyene våre ut i skogen, og hang dem opp. Vi hadde en avslappende tur.
Når vi er på hengekøye tur har vi med oss et underlag for å ha i selve hengekøya, for det kan bli litt kjølig. I tillegg har vi også med oss et teppe for å ha over oss. Den ene kvelden vi var på hengekøyetur ble det litt småkjølig.
Vi i hengekøyene våre og slappet av, pratet, leste en god bok, hørte på skogens lyder og sov en times tid. Det å ligge i hengekøye er avslappende, og det anbefaler jeg alle å prøve 🙂
Her kommer noen bilder som jeg har tatt dagene 11.07 – 13.07.2019, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
10.07.2019 bestemte vi oss for å ta en spontantur til fjæra for å tenne bål. Vi fikk med en korvenninne av oss. Korvenninnnen vår hadde med seg hunden sin 🙂
Været var kjempefint, og vi hadde en kjempekoselig kveld. Vi satt og pratet, koste oss og nøt en kjempefin sommerkvled 🙂
Her skal dere få se noen bilder som jeg tok på utflukten til fjæra, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
Ikke noe er som å dra på utflukt til fjæra, og vi hadde en kjempefin sommerkveld med fint vær 🙂
Vi skriver 02.08.2019, og vi har så vidt begynt med august måned. Jeg spør: “Hvor ble juli måned av?” Vips så var den over. Forsvunnet før i det hele tatt jeg rakk å tenke.
Vi hadde en nokså våt og kald start på juli måned med regn, grått vær og litt småhustrige temperaturer, men de siste to ukene av juli måned kom endelig sommeren med sol, blå himmel og varme 🙂 Det gjorde oss blåfrosne Trøndere kjempegodt 🙂
Selv om vi vet at vi får en varmeperiode hver sommer, så kommer alltid varmeperioden som julekvleden på kjerringa 🙂 Vi er ikke vant til slike tropetropetermperatur, for vi har ikke en slik aircondition slik de har i varmere land. Når vi er i syden har vi alltids et svømmebasseng eller sjøen i nærheten vi kan duppe oss i. Her må vi kjøre et stykke for å finne et vann vi kan bade i. Jeg er en av dem som ikke bader i sjøen i Norge når vi har hatt det varmt i en uke. Sommeren 2018 badet jeg, men da hadde vi til gjengjeld varme og sol i flere uker i ett strekk.
Det er som om vi går i slow motion og for halv maskin når vi har en tropebølge. Vi slipper alt det vi har hendene for det er for varmt. Samtidig kan vi ikke klage på varmen, for den er jo etterlengtet for de aller fleste av oss.
Jeg merker at leddene mine har det mye bedre når det er varmt og fint vær, og det er kjempegodt 🙂
Nå har jeg fått meg hengekøye, og mannen min og jeg har tatt noen spontanturer ut i skogen hvor vi har hengt opp hengekøyene våre. Det å få ligge i hengekøye er avslappende og kjempeherlig. Selv liker jeg å lese en god bod når jeg ligger i hengekøya, eller bare ligge å lytte til naturens lyder og bare være i nuet. Jeg anbefaler alle å få tak i seg en hengekøye, ta den med ut i skogen og ligge der å slappe av 🙂
Planen vår er at vi i løpet av de to ukene mannen min har ferie at vi skal overnatte ute i hengekøya.
21.07.2019 var mannen min og jeg på dagstur på hytta til min søster, hennes man og min yngste nevø. Der var også min niese, samboeren hennes og deres to barn. Vi kom dit kl.11.00.
Litt ut på dage dro mannen min, svogeren min, samboeren til min niese, sønnen til niesen min og nevøen min dro ut med båten for å fiske, og de fikk fisk 🙂 Vi spise middag på hytta til søsteren min og drakk kaffe før vi reiste tilbake til Trondheim. Det var en kjempekoselig søndag 🙂
Forrige helg var det virkelig tropevarme. Fredag 26.07.2019 dro vi på besøk til min mor. Vi hadde med oss vannmelon slik at moren min kunne få i seg litt væske. Det å drikke er kjempeviktig i varmen, og også for eldre.
Lørdag 27.07.2019 hadde jeg planlagt å trene, og jeg dro tidlig på trening for å bli ferdig før den varmeste tiden på dagen.Det var kjempegodt å bli ferdig i rett tid.
Vi brukte lørdagen på å kose oss ute i solen. Jeg koste meg og leste i boka mi. Det kalles avslapping med stor A 🙂
Når det er så varmt har man ikke matlyst, og i hvert fall ikke varmmat. Derfor laget vi opp salat slik at vi hadde å spise.
Søndag 28.07.2019 koste vi oss også ute i solen. Når jeg koser meg ute i solen er det avslappende å lese en bok. Da er jeg i min egen lille verden 🙂
Nå holder vi på med prosjekt katteveranda. Vi har fått ny netting for å ha rundt verandaen slik at kattene ikke kommer seg ut. Når det er vår, sommer og høst og varmt i luften liker kattene å være ute på verandaen. Før hadde vi hønsenetting, men den vi har kjøpt nå er mye finere. Nå gjenstår det å male stenderne og listverket og noe finpuss på selve nettingen.
Neste plan er at mannen min skal gjøre ferdig sofaen vi skal lage. Her tar vi utgangspunkt i en putekasse som vi har kjøpt, og ut av den skal vi lage en sofa som vi skal ha på verandaen. Så til uken blir det kjempekoselig på verandaen vår 🙂
Vi var også på dagstur på besøk på hytta til broren til mannen (min svoger), min svigerinne og sønnene deres. Det var kjempekoselig.
Mannen min og jeg har også tatt noen kveldsutflukter til fjæra hvor vi pleier å dra for å tenne bål. Vi har vært der alene og vi har vært der sammen med venner. Det har vært kjempekoselig, og vi storkoser oss, slapper av og sitter og prater 🙂 Av og til er vi heldige å oppleve kjempenydelig farge på kveldhimmelen og magiske solnedganger 🙂
Noen av venninnene mine som jeg har kjent siden barne- og ungdomsårene bor ikke lengre i Trondheim, men de har vært hjemme i Trondheim på besøk til familiene sine. Har vært i byen og truffet 3 av mine venninner til en kopp kaffe, og det har vært kjempekoselig 🙂 Vi barne- og ungdomsvenninnene er kjempeflinke til å holde kontakt på sms, facebook, på telefon og på facetime. Det er kjempekoselig <3 🙂
I sommer har det vært ferie hjemme, og det er fordi jeg går til behandling hver 4 uke for blodproppen på øyet. Første behandling hadde jeg 19.06.2019. Så hadde jeg neste behandling 15.07.2019. Da får jeg en sprøyte inn på øyet. Det tåkete skarpsynet på avstand som dukket opp før jeg oppdaget at det var blodpropp har blitt mye bedre etter injeksjonene. Neste injeksjon skal jeg ha i midten av august.
Etter injeksjonene har jeg ikke lov til å dusje på 3 dager, og jeg får ikke lov til å være på stranda eller bade sjø pga infeksjonsfare.
Dermed ble det naturlig for oss å ha en hjemmesommer. Det har vært kjempekoselig 🙂 Jeg har kost meg kjempemasse med musikk, spilt piano, øvd på tverrfløyta, strikket, lest bøker og blader og jeg har fotografert 🙂
I tillegg har jeg brukt tiden på å gå turer og trene. Jeg trener helkroppsstyrke til fysioterapeut mandag, torsdag og overkroppsøkt + rumpe på treningssenteret på lørdager. Foran hver treningsøkter går jeg 30 minutter (2 km) på tredemølle. Tirsdag, onsdag og fredag går jeg turer på 2 km for å få opp pulsen. Tilsammen i juli måned har jeg gått 49 km, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂
Kroppen spiller på lag, og jeg er i mye, mye bedre form enn hva jeg var da jeg ble lagt inn! Målet for august er å fortsette med treningen for å komme meg i god fysisk form 🙂
Som sagt mannen min gikk ut i ferie i dag, og onsdag/torsdag reiser han opp til Namdal for å hjelpe søsteren sin på landstedet (svigermor sitt barndomshjem). Han blir ca. en uke i Namdal. Så reiser jeg opp til Namdal hvor jeg blir et par dager før vi reiser hjem til Trondheim. Vi har bestemt at vi også skal ta en dagstur igjen på hytta til broren til mannen min, hans samboer og sønnene deres og vi kommer til å ta spontanutflukter alt etter været. Det er det det som koselig, og spontanturer er alltid vellykkede 🙂
20.08.2019 begynner vi høstsemesteret på koret, og vi går en travel og kjempemorsom høst i møte med mye morsomt 🙂
Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt i løpet av sommeren. Håper dere liker bildene mine 🙂
Grått og regnfullt i Trondheim i begynnelsen av juli.
RBK har trening på treningsfeltet på Lerkendal 🙂
Denne boken anbefaler jeg på det varmeste. Forfatteren har en egen evne til å dra meg som leser inn i skildringen av menneskene, stedet hvor de bor og handlingen. Den har fått terningkast 6 i flere av landets aviser, og jeg gir den også terningkast 6!
“Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe han eller hun vet er usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant”. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8gn
Likevel har vi alle sammen blitt opplært til at vi ikke skal lyve. Det å ikke lyve for andre har med våre innebygde etiske normer, verdier og holdninger å gjøre. Vi vet hva løgn kan føre til for mennesker rundt oss. Løgn bryter ned tillit og løgn kan såre.
En løgn blir alltid avslørt før eller siden! Det verste som kan skje er at tilliten til den som lyver blir revet ned, og man må begynne å bygge opp tilliten på nytt bit for bit! Jeg vil sammenlikne dette med en mur med mursteiner som raser sammen. Det tar tid å bygge opp muren igjen, for å få mursteinene på riktig plass.
Vanligvis er det lett å avsløre når noen rundt oss lyver, og spesielt når vi ser dem ansikt til ansikt. Blikket til den som lyver blir gjerne flakkende, man kan se at personen blir litt urolig, noen gjør bevegelser med munnvikene og noen begynner kanskje å svette litt. Da konfronterer vi den personen der og da, og personen vil som oftest innrømme at han/hun har løyet.
Noen løgner kaller vi hvite løgner. Hvite løgner er mindre, men like fult løgn. Ta et eksempel. Din venninne ber deg ut på kino. Du er sliten etter en lang arbeidsdag, og du ønsker å slappe av hjemme, men du vet at om du sier det til henne blir hun potte sur. Hva gjør du? Jo du kanskje tar en liten hvit løgn, og du kanskje forteller at du er blitt syk for å slippe at venninnen din blir sur. Jeg tror at alle mennesker med hånden på hjertet kan at de har tatt en hvit løgn en eller annen gang. Hvit løgn er en løgn uansett!
De aller fleste av oss vil før eller siden livet komme bort i personer som er lystløgnere. “En person som lider av indre tvang til å lyve kalles mytoman eller, noe misforstått: lystløgner”. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8gn
“Mytomani (myt + mani) innebærer at en person mer eller mindre lyver tvangsmessig, dvs uten at det finnes noen direkte årsak til løgnen. Peer Gynt ansees for å være en mytoman”. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Mytoman
Mange mytomane vet ikke selv en gang at de lyver, fordi løgnen er så inngrodd i personligheten deres. Blir man løyet til av en mytoman/lystløgner, kan det ta en god stund før man oppdager at det er løgn.
Vi kan i dag oppleve at mytomane/lystløgnere befinner seg på sosiale medier. På sosiale medier er det vanskeligere å oppdage dem, nettopp fordi de sitter gjemt bak et tastatur, men de avslører seg selv til slutt.
Hvordan kan man avsløre en mytoman/lystløgner på sosiale media som f.eks. blogg?
– Historiene som de mytomane/lystløgnerne forteller er i begynnelsen forsiktige, og man reagerer ikke noe særlig over det som blir fortalt.
– Kanskje forteller den mytomane/lystløgneren om noe som har skjedd i et tidligere forhold f.eks. at hans/hennes kjæreste har vært sjalu. Til slutt baller kanskje historien på seg til å bli en historie om at kjæresten har slått jevnlig eller gjort andre straffbare forbrytelser.
– I slike tilfeller vil de som leser noe dette spørre den mytomane/lystløgneren om hvordan han/hun greide å holde ut med kjæresten sin. Vi som mennesker ønsker jo å vise at vi bryr oss om hverandre.
– Andre historier som den mytomane/lystløgneren forteller kan få oss til å stusse litt over historien som den nymfomane/lystløgneren forteller. Svaret man kanskje kan få få fra den mytomane/lystløgneren kan være at leseren har misforstått hva han/hun har skrevet. Likevel lar vi tvilen komme mytomane/lystløgneren til gode.
– Etter hvert vil man oppdage at historiene som den mytomane/lystløgneren forteller ikke henger på greip.
– Man kan også avsløre en mytoman/lystløgner ved at han/hun vil være i sentrum hele tiden (få oppmerksomhet).
– En mytoman/lystløgner kan også finne på å dikte opp de utroligste historier. Det kan være historier om sykdom, om jobbsituasjon, om familie, om forhold osv. Alt dette med formål for å få oppmerksomhet og omsorg.
– Ofte skifter den mytomane/lystløgneren tema nokså fort, nettopp for at ingen skal avsløre løgnen.
– Man kan også avsløre en mytoman/lystløgner på sosiale media ved at han/hun ikke eier skyldfølelse eller samvittighet. De føler heller en “lystfølelse” når de har klart å få noen til å tro på sine løgner.
– Som regel kan den mytomane/lystløgneren fremstå som sympatisk og hyggelig helt til andre begynner å avsløre dem.
– Når mytonmanen/lystløgneren blir avslørt går det galt, og den mytomane/lystløgneren legger skylden på alle andre. De mener at det som skjer er alle andre sin feil, og ikke deres egen feil.
– Det verste som kan skje for en mytoman/lystløgner er å bli avslørt, og den mytomane/lystløgneren kan gå langt over streken for å forhindre det siden de ikke eier samvittighet eller normale grenser.
De mytoman/lystløngnere har en brist i personligheten, og de kan ha blitt mobbet på skolen eller opplevd overgrep. Det handler om at den nymfomane/lystløgneren ikke takler virkeligheten og smerten han/hun føler. Behandling hjelper sjelden, fordi mytomaner/lystløgnere mener at de ikke er syke. Det er alltid alle andre det er noe galt med i deres øyne.
Jeg tror de aller fleste mennesker som har opplevd å bli løyet til av en lystløgner/mytoman føler seg maktesløs, frustrert, irritert og kanskje også såret. Det er fordi man kanskje har lagt ned mye tid og følelser i å hjelpe en mytoman/lystløgner som har fortalt en gripende historie som man har trodd på. Så viste det seg at det var bare løgn!
Vi bør alle være oppmerksomme når vi befinner oss på sosiale media eller blogg for mytomane/lystløgnere, for det er vanskeligere å avsløre dem der.
At disse disse anonyme nettmobberne orker å sitte dag ut og dag inn på forumet “Blogger” på Kvinneguiden å diskutere bloggere og influencere.
Her kan dere selv se på Kvinneguiden forumet som heter “Blogger”hvordan anonyme nettmobbere sitter og uttaler seg om bloggere og influencere: https://forum.kvinneguiden.no/forum/300-blogger/ Jeg blir rasende sint på disse ufyselige og fæle nettrollene som sitter og hyler som hyener.
Eksempelkommentarene jeg viser til i blogginnlegget mitt er kun eksempler for hva som er anonym nettmobbing på et offentlig diskusjonsforum! Selv om kommentarene som jeg viser til er hentet fra en eller flere tråder på forumet “Blogger” (se link til forumet over) handler ikke innlegget noen spesifikke bloggere/influencere! Blogginnlegget er på generelt grunnlag!
Det er ren og skjær nettmobbing som flere av gjengangerne på forumet “Blogger” på Kvinneguiden holder på med.
Med nettmobbing menes: Gjentakende negative kommentarer om bl.a. kropp og utseende, spekulasjoner, ryktespredning, sverting som skader ens rykte og renome, løgner og konspirasjonsteorier omkring bloggeren/influencerens privatliv skrevet av de som over hodet ikke kjenner bloggeren/influenceren privat eller personlig!
Folk flest av oss utenom forumet ser klart med våre egne øyne at brukerne av Kvinneguiden som skriver på “Blogger”-forumet holder på med anonym nettmobbing!
Nettmobberne på forumet “Blogger” på Kvinneguiden kommer aldri til å innrømme at det er nettmobbing de holder på med. Når de blir konfrontert med det går de til frontalangrep mot de som kritiserer dem, og de sier at de som kritiserer ikke har satt seg inn i saken. Det er så absolutt langt fra sannheten som det går an å bli. Sannheten er at hvis de hadde innrømmet at de driver med nettmobbing hadde de tapt ansikt!
De som kritiserer brukerne på forumet “Blogger” på Kvinneguiden har satt seg kjempegodt inn hva som faktisk er nettmobbing! Det finnes flere definisjoner på nettet om hva som er mobbing!
Hver gang de mest aktive gjengangerne på forumet “Blogger” på Kvinneguiden skal prøve å legge fram såkalte bevis om at de har rett i sine ytringer om bloggere og influencere henviser de til en blogg som kaller seg “Blogg om toppbloggere”.
“Blogg om toppblogger” er en motbydelig mobbeblogg basert på rykter, løgner, falske antakelser og sverting om flere toppbloggere. Jeg har lest litt på den bloggen, men jeg ble uvel og kvalm av å lese noen av innleggene. Måtte bare klikke meg fort ut, og jeg kommer aldri til å sette min fot på den bloggen mer!
Jeg vil vise dere noen eksempler på noen av kommentarer som er skrevet på noen tråder på forumet “Blogger” som jeg jeg mener er klar nettmobbing. Kommentarene er gjengitt fra froumet “Blogger” på Kvinneguiden.
Eksempel 1:
Jeg synes hun LURER leserne sine til å tro at hun er MYE tynnere enn det hun er. Det har hun gjort hele tiden med vinkler og positurer. Hun gir inntrykk av å ha flat mage fordi hun drar skjørtet langt opp under puppa. Og det samme med korte topper. Hun går med kroppnære klær som er litt for små. Det er veldig fint å ha gått mye ned i vekt. Men det er IKKE pent å kle seg sånn etter kroppsformen. Hadde vi fått sett hun fra siden på bildene ville vi ha sett en en kort topp og bulende mage. Selvom hun har gått ned så er hun ganske kraftig. Man ser det noe på videoene hennes. Jeg tror vekta har stoppet nå. Og det for en liten stund siden. Jeg synes det er ukult å lure leserne På den måten. Gi oss heller ekte bilder ikke bilder hvor du ser ut som str 40 også er du i 44 – 46!”
Denne kommentaren går langt over grensen for hva som er akseptabelt på et nettforum! Vedkommende som har skrevet kommentaren synser og spekulerer om en person sin vekt! Det er ren spekulasjon om bloggeren/influenceren manipulerer bildene sine! Utseende og klesstil blir negativt omtalt i kommentaren, og det er nettmobbing. Kommentaren er også ren og skjær spekulasjon og beskyldninger rettet mot vedkommende blogger om at bloggeren/influenceren jukser og lurer sine lesere!
Eksempel 2:
“Nei hun er jo ikke det. Hun finn spørsmål om hu virkelig va en 40-38, å da svarte hun at det kom an på passformen. Å at hun måtte opp i 44 – 46 i bukser. Hun mener nok at hun bruker 40-38 på overkroppen og 44-46 på underkroppen. 40-38 på overkroppen tviler jeg sterkt på da hun er brystfager og har kraftig overkropp.”
Her oser kommentaren gjennom av synsing og spekulasjon om en blogger/influencer sin klesstørrelse! Hva i huleste raker det nettmobberne og kritikerne på forumet “Blogger” hvilken størrelse en blogger bruker i klær? Det er uhørt å sitte og diskutere klesstørrelse og utseende til bloggerne/influencerne slik de gjør i mange av trådene på forumet! Spiller det noen rolle om influenceren bruker str. 38 eller 46?
Eksempel 3:
“Hun er IKKE str 38! Hun er sikkert 30 kg tyngre enn meg, ikke faen om vi bruker samme størrelse i klær.”
Svar til kommentaren: “Samme her! Det er faktisk ikke mulig. Kanskje hvis hun klemmer seg inn i noe med mye stretch, men reelt er hun ikke str 38.”
Fremdeles omhandler diskusjonen klesstil, klesstørrelse og etter slik jeg tolker det størrelse på utseende til vedkommende influencer som blir diskutert i tråden!
Eksempel 4 (flere ulike kommentarer fra samme tråd):
“I dag er snappen full av mykporno. Er jo ikke rart at hun ikke går mer ned i vekt når hun drikker kalorier. Gir hun 1 år, også er hun tilbake samme størrelse som før operasjon.”
“Nåja. Hun er vel litt mindre enn tidligere (etterfulgt av en link).”
Svar: “Mye større der ja… 🙂 faktisk aldri sett henne så stor på bloggen før.”
“Hun har antageligvis en BMI innenfor “fedme”-området, så jo, vekten er usunn. Jeg tror hun skal videre ned i vekt.”
Eksempel 5:
“Må være den mest forskrudde menneske som finnes løsningen på livet for henne er å fjerne seg fra internett…”
Der sitter anonyme brukerne på et offentlig diskusjonsforum. De ytrer seg i negative ordelag om utseendet til bloggerern/influenceren, de diskuterer, spekulerer og synser hvilken klesstørrelse vedkommende blogger/influencer bruker, BMI’en til en blogger/influencer blir diskutert, konklusjonen er bastant at det er innenfor fedmeområdet, de diskuterer hva bloggeren/influenceren spiser og drikker, det er beskyldninger om juks og redigering av bilder, og en bruker går så langt at han/hun kaller bloggeren/influenceren for “forskrudd”!
Som sagt er dette kun eksempler på hva man kan finne av skrevne kommentarer på tråder på “Blogger”-forumet på Kvinneguiden!
Det som foregår på forumet “Blogger” er og blir mobbing, hets, latterliggjøring og spekulasjoner!
Disse brukerne på “Blogger”-forumet på Kvinneguiden har ingenting med om en en blogger/influencer poserer i undertøyet!
Hvis det irriterer deg så mye at en blogger/influencer poserer i undertøyet så slutt for pokker å lese bloggen eller følge med vedkommende blogger/influencer på dens sosiale medier! Ingen tvinger deg. Hvor er logikken? Hvorfor på død og liv følge med på en blogger/influencer som provoserer deg?
Om en blogger velger å posere i undertøy skader det ikke deg! Det skader ingen!
Hadde du som kritiserer denne bloggeren/inluenceren sagt det samme om bloggeren var en tynn modell som hadde posert i undertøyet? Hadde du da sagt at vedkommende delte mykpornobilder? Det tviler jeg sterkt på! Da hadde disse brukerne på “Blogger”-forumet ikke brydd seg i det hele tatt!
På den nevnte tråden om den influenceren/bloggeren har takk og lov moderator grepet inn flere ganger og slettet kommentarer for spekulasjon og ryktespredning. Det hjelper dessverre lite, for det går ikke lang tid før de mest ivrige brukerne på forumet har skrevet nye kommentarer om en eller annen blogger/influencer som inneholder ryktespredning og spekulasjon.
Det er ikke bare på forumet “Blogger” på Kvinneguiden hvor det foregår nettmobbing. Diskusjonsstedet Jodel er også fylt av stygg og grov anonym nettmobbing! Det er kjempeskremmende hvor mye dritt og møkk anonyme kan få seg til å skrive om andre mennesker!
Lurer på hvordan de hadde reagert hvis dette handlet om dem selv? Igjen! Nei, nei, nei! Selv om de har valgt å være i offentlighetens søkelys har ingen rett til å mobbe, hetse og latterliggjøre bloggerne/influencerne på noen nettsted1
Selv har jeg aldri lastet ned den appen, men jeg fikk se eksempler på hva de anonyme brukerne på Jodel skrev om forskjellige bloggere/influencere. Det skremte meg mer enn nok, og jeg ble faktisk fysisk uvel og kvalm av måten flere ytret seg på 🙁
Jeg avskyr anonym nettmobbing, og jeg vet brukerne på Kvinneguiden som sitter og ytrer seg negativt om bloggere/influencere på forumet “Blogger” unnskylder seg med at de gjør det fordi de er samfunnsbevisste!
Det har aldri vært samfunnsbevisst å holde på med anonym netthets på et offentlig diskusjonsforum! Aldri!
Jeg forstår ikke hvorfor anonyme brukere på et offentlig diskusjonsforum sitter og diskuterer bloggeres/influenceres kropp, BMI, overvekt, klesstørrelse, kroppsstørrelse, vektnedgang, vektoppgang, hårfarge og mat som bloggeren/infleunceren spiser! Forstår ikke brukerne på diskusjonsforumet at gjentakende kommentarer over tid mot en blogger/influencer er mobbing.
Politikerne må på banen for å få satt en stopper for at anonymitet er tillatt på offentlige diskusjonsforum hvor mennesker diskuteres! Mye kunne vært forhindret om de som sitter og diskuterer hadde vært nøtt til å oppgi riktig navn og mailadresse på slike diskusjonsforum. Da hadde de aller fleste tenkt seg nøye om før de hadde ytret seg negativt om en eller annen blogger.
Jeg er samfunnsengasjert, og jeg ser at anonym nettmobbing er et økt samfunnsproblem, og det skremmer meg at de samme anonyme brukerne sitter dag ut og dag inn og diskuterer, hetser, latterlggjør, spekulerer, synser, setter ut konspirasjonsteorier og ryktespredning om bloggere/influencere som de ikke kjenner privat/personlig. At de ikke selv forstår konsekvensen av deres atferd på nettet!
Det er 8 år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 uskyldige menneskeliv gikk tapt 🙁 8 mennesker ble drept da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Uskyldige mennesker som enten var på jobb, eller oppholdt seg i nærheten. De som var på jobb skulle snart, eller de hadde allerede tatt helg siden det var fredag. Fredag midt i ferietiden. De som ble drept som var i nærheten var tilfeldigvis i nærområdet ute på plassen da bomben smalt. Felles for de 8 er at de var uskyldige i ofre som på ingen måte hadde gjort noe galt <3
Jeg husker kjempegodt hva jeg gjorde den fredagen. Selv hørte jeg på NRK P1 på radioen, og de snakket mye om en mulig bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg måtte skru volumet på radioen høyere for å få med meg hva de sa. Til slutt skrudde jeg på TV’n, og bildene man fikk se der var ikke til å tro. Jeg hadde på en måte sett bildene på TV tidligere fra bombeeksplosjoner i Midt-Østen, men her i Norge da! Var dette virkelig Regjeringskvartalet? Jeg kunne bare ikke tro det. Når man ser slike bilder på TV blir man på en måte helt satt ut! Det tar tid for at noe sånt synker inn. Som de fleste av oss Nordmenn ble jeg sittende å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n. Spørsmålet jeg personlig stilte meg. Hvorfor Regjeringskvartalet?
Jeg husker jeg snakket med mannen min som var i Namdalen og jobbet på sommerstedet til familien at mistanken min var at dette ikke var et vanlig terrorangrep rettet mot sivile, men et politisk terrorangrep. Som jeg tenkte: “Hvis dette var et terrorangrep som skulle ramme flest mulig sivile hadde bomben gått av på store plasser som Oslo S eller Gardermoen. Noen timer senere husker jeg at det kom en stripe opp på skjermen at det pågikk skyting på Utøya. Jeg husker jeg snakket med min bestevenninne i Oslo, da nyheten begynte å komme på TV’n, og at jeg sa at skyting på Utøya og i Regjeringskvartalet måtte ha en sammenheng.
Utover kvelden 22.07.2011 kom det flere og flere nyhetsoppdateringer om skytingen på Utøya, selv om vi ikke skjønte så mye om utfallet av det som pågikk på Utøya så skjønte vi at her stod vi ovenfor en ufattelig og ubegripelig tragedie. Etter hvert fikk vi også se intervjuer med ungdommer som var tilstede på Utøya da skytingen begynte, og vi fikk høre hjerteskjærende beskrivelser om hva ungdommene opplevde, og måten de greide å flykte fra drapsmannen. Det var så hjerteskjærende, kjempefælt og trist å høre dem fortelle. Bildet som brant seg fast på netthinnen min var TV-bildene fra redningsaksjonen hvor alle båtene kom i land med redselfylte og skadde ungdommer, og ikke minst de redselfylte skrikene deres. Da kunne vi skjønne og forstå hvilket mareritt disse ungdommene opplevde.
Selv ble jeg sittende til kl.04.00 å se på ekstra nyhetssendinger på TV’n, og tallet over omkomne på Utøya som kom opp på skjermen var så svimlende høyt at man greier ikke ta det helt innover seg. En ting visste vi, og det var at mange uskyldige ungdommer hadde blitt utsatt for et grotesk og makabert angrep på en politisk ungdomsleir! Ungdommer som hadde fremtiden foran seg, ungdommer som var på en sommerleir for å lære, for å få ny giv i sitt arbeid i AUF, og ungdommer som var på Utøya for å utvikle sitt politiske engasjement! De ble skutt for noe de inderlig trodde på! Ungdommene var i sin beste alder, de ble brutalt frarøvet livet pga gjerningsmannen sin ondskapsfulle ideologi! Alle de drepte ungdommene hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt, men de ble drept for sin personlige politiske holdning! 69 uerstattelige unge menneskeliv gikk tapt 🙁
Om kvelden 22.07.2011 var det Norge preget av sjokk og vantro over terrorangrepet som hadde skjedd. Vi var lettet for at gjerningsmannen var tatt, og det viste seg at gjerningsmannen også var den som hadde stått bak bombeattentatet i Regjeringsbygget!
Om morgenen etter var tallet på drepte ungdommer på Utøya blitt redusert. Selv om tallene på drepte følte jeg med de pårørende, etterlatte, familie, slekt, venner, alle ofrene og de som hadde opplevd terrorangrepet personlig på kroppen! Vi fikk se flere intervjuer med de som hadde opplevd massakren på Utøya, og det var hjerteskjærende fortellinger 🙁
23.07.2011 var Norge fremdeles i sjokk og vantro, men sjokket og vantroen hadde gått over til sorg og fortvilelse. Utover dagen fulgte jeg med ekstra nyhetssending. Jeg tro de fleste av oss Nordmenn gikk litt på siden av oss selv den lørdagen! Når man så på bildene fra Sandvollen Hotell hvor ungdommene, de etterlatte og de nære familie var samlet så vi hvilken omsorg de hadde med hverandre. Kongeparet, Kronprinsfamilien og statsministeren tok raskt del i sorgen med de pårørende og etterlatte. De viste dem omsorg, nærhet og nestekjærlighet <3 <3 <3
AUF-jenta Helle Gannestad sine kloke og varme ord fikk Nordmenn til å tenke da hun uttalte i et intervjue: “Når en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape alle sammen” <3 <3 <3 Disse ordene ble kjempeviktige ord i dagene og ukene som fulgte. Norge viste samhold, omsorg, omtanke og nestekjærlighet i dagene og ukene. Rosetogene i de fleste Norske byer var et bevis for det, og også blomsterhavet som vokste og vokste utenfor Oslo Domkirke. Det samme viste seg da rettsaken mot gjerningsmannen begynte. Nordmenn stod sammen! Vi trodde på demokratiet. Det som skjedde 22.07.2011 vil alltid bli stående i historiebøkene som et av de verste terrorangrepene på Norsk jord etter krigen! 22.07.2011 er en dato vi aldri må glemme, for det var et forsøk på å frata oss demokratiet! 77 uskyldige mennesker døde 22.07 for fem år siden 🙁
Det har vært mye kritikk mot at minnemarkeringene rundt 22.07 blir avholdt. Kritikken går på at det er Arbeiderpartiets måte å skaffe seg sympativelgere på. Det er i mine øyne en mening som ikke gir mening, og absolutt ikke har rot i virkeligheten! Nå var det dessverre Arbeiderpartiet som ble rammet terrorangrepet 22.07.2011 🙁 Jeg er nokså sikker på at uansett hvilket parti som hadde blitt rammet av en slik type terror, så hadde det vært en minnemarkering! Noe annet hadde blitt helt feil! Vi trenger en slik minnemarkering for å bli minnet på at det dessverre forekommer ekstremisme i samfunnet!
Det har vært terrorangrep i Nice i Frankrike, i Tyskland, i Paris, London og på Ankara flyplass var det også terror hvor uskyldige ble drep! Alt dette skyldes ekstremisme, og forsøk på å knuse demokratiet! Selv om en slik dato som 22.07.2011 gjør ripper opp i vonde sår, må man ikke glemme de som brutalt og ondskapsfullt ble drept for sine meninger, og for sin ytringsfrihet!
Flere av de som personlig opplevde bombeattentatet i Regjeringskvartalet, og massakren på Utøya har selv uttalt at de synes det gjør dem godt å ha en slik minnemarkering, og synes det er godt å få treffe andre som selv opplevde det samme på kroppen. Pårørende og etterlatte til de som ble drept i Regjeringskvartalet og Utøya har også uttalt at de synes det er godt å treffe andre pårørende og etterlatte som er i samme situasjon på minnemarkeringene etter 22.07.2011.
Samtidig finner man de som ikke ønsker å være med på disse minnemarkeringene, og de velger selv å stå over denne dagen.
Vi Nordmenn må ikke bli så kalde og følelsesløse at vi tar helt avstand fra 22.07.2011, og minnemarkeringene i Regjeringskvartalet og på Utøya. De som tar avstand fra minnemarkeringene 22.07 etter terrorangrepet, har en mulighet å la være å lese avisen dagene og ukene før, la være å se på TV’n eller bare koble ut sosiale medier og internett! Respekt og forståelse for de som ønsker å ha minnemarkering 22.07 er kjempeviktig! Alle de som ønsker å ha minnemarkeringen 22.07 ønsker å ha det av personlige årsaker!
Mine tanker går til alle de som opplevde terrorangrepet 22.07.2011 på kroppen i Regjeringskvartalet og på Utøya og alle pårørende som mistet noen av sine kjære <3 <3 <3
Det har gått to uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, og det har vært kjempegodt å være hjemme 🙂 Flere av dere som er bloggvennene og følgerne av bloggen min har spurt meg om hvordan det går med meg, og jeg setter kjempestor pris på. Tusen hjertelig takk for kjempekoselige og varme ønsker om “God bedring”. Setter kjempestor pris på det <3 🙂
Den første uken hadde jeg mange rare tanker rundt at jeg hadde blodpropp på lungen og en blodpropp bak øyet i tillegg til det å gå på blodtrykksdempende og medisin for blodpropp. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle trene, selv om jeg hadde fått beskjed fra legen på avdelingen at det var bare å komme igang med trening som jeg gjorde før.
Allerede fredag 21.06.2019 begynte jeg å gå tur ute. De første turene mine var på 1,20 – 1,40 km. Gåturene gikk kjempebra, og formen var kjempefin 🙂
25.06.2019 hadde jeg time til fastlegen mine, og han roet meg ned og sa at det var normalt å ha rare tanker rundt dette. Han bekreftet nøyaktig det samme som legen på avdelingen sa at det var bare å trene som normalt. Trening er kjempeviktig for min del, og grunnlaget har jeg lagt allerede 🙂 Fastlegen målte blodtrykket mitt, og det var stabilt. Det var fastlegen fornøyd med 🙂
27.06.2019 hadde jeg min første time til fysioterapeuten. Hun var kjempefornøyd at jeg hadde gått turer hver dag siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg begynte med oppvarming på tredemøllen, og for første gang klarte jeg å gå 2 km på tredemølla 🙂 Da ble jeg kjempeglad at jeg begynte å gråte. Det var en milepæl for meg 🙂
Etter min første trening hos fysioterapeut etter sykehusoppholdet (27.06.2019, har jeg gått en rute på 2 km de dagene jeg ikke trener hos fysioterapeut (tirsdag, onsdag, fredag og lørdag. Det går kjempebra,og jeg går for å få opp pulsen. Jeg merker stor forskjell på formen min nå i forhold hva den var før jeg ble lagt inn. Nå spiller kroppen min på lag, og det er kjempegodt 🙂
Når jeg tenker etter var jeg slapp, trøtt og sliten de 6 siste ukene før jeg ble lagt inn, og jeg syntes det var tungt å gå på tredemøllen. Syntes jeg ble alt for fort sliten. Likevel gjennomførte jeg treningsøktene mine. Fastlegen min sa når kjente at jeg var sliten, trøtt og ikke klarte å yte 100% på trening før jeg ble lagt inn, var et tegn på at jeg begynte å bli syk. Siden jeg har kroniske smerter i leddene mine tolket jeg ikke signalene i den retningen. Den smerten jeg hadde i foten i flere dager etter operasjonen var blodproppen jeg kjente, men det signalet tolket jeg heller ikke siden jeg er vant med å ha smerter i føttene mine.
Når det gjelder proppen på øyet mitt skal jeg ha behandling hver 4. uke for den. Neste time er 14.07.2019. Selve behandlingen gjøres med at man før en sprøyte inn på øyet.
Man merker ikke noe, for man er så bedøvd. Behandlingen tar toppen 3 sekund. Smertene etterpå er det jeg gruer meg til. Jeg merker faktisk bedring, og det er kjempebra 🙂
Vekta ha gått nedover, og nå viser vekta 74 kg. Det er jeg kjempefornøyd med! Mistet mye vann i kroppen i løpet av sykehusoppholdet også, noe som medførte at jeg raste ned i vekt. Nå må jeg bremse vektnedgangen slik at kroppen venner seg til vekten, og heldigvis har jeg vært stabil. Fastlegen og fysioterapeuten sier at jeg ikke må rase fort ned de resterende kiloene, for nå trenger kroppen å bli vant til vekten.
Jeg er kjempestolt over det jeg har fått til. Begynte på ca. 120 kg i 2016, og nå er jeg 74 – 75 kg. Tanken på det jeg har klart gjør meg rørt. En ting er sikkert! Jeg skal aldri mer opp tilbake dit jeg var. Denne livsstilsendringen skal være for alltid! Jeg har funnet min balansegangen med sunn og god mat og trening. Trening er blitt en del av hverdagen min, og jeg får masse energi når jeg trener. Det er en stor motivasjon i seg selv. Trening skal være lystbetont, og det er det for meg. Når jeg ser resultater at jeg blir sterkere er det en kjempestor motivasjon for meg.
Alt handler om balanse. Lørdag 29.06 og søndag 30.06.2019 var det bursdagsfeiring med god mat, kaker og kaffe. Man skal kunne unne seg god mat, ett kakestykke og sjokolade i ett selskap. Det handler om mengde. Den balansegangen har jeg lært de siste årene mens jeg har holdt på med livsstilsendringen min 🙂
Da jeg var til fastlegen sa jeg at nå vil jeg holde vekten min, for når jeg har jobbet i 3 år med å nå målet mitt skal det ikke være bortkastet! Fastlegen min søkte meg til ernæringsfysiolog som kan hjelpe meg med å sette opp en kostholdsplan personlig for meg slik at jeg skal holde vekten stabil. Jeg vil ikke miste hodet ved å gå ned for mye i vekt. Hodet mitt skal være med absolutt hele veien.
Jeg må bli vant til å se meg som en ny utgave av meg selv. Øynene må bli vant til å se kroppen min i speilet. Hver dag prøver jeg å si til meg selv at jeg er kjempestolt over det jeg har klart til nå. Mannen min, familien min og de kjempegode vennene mine støtter meg 100%, og de sier de er kjempestolte av meg. Det rører meg helt inn til hjerteroten <3 🙂 De har heiet på meg fra jeg begynte livsstilsendringen min i 2016, og de har hatt tro på meg hele veien 🙂
Som unge og tenåring var jeg aktiv med turn og svømming frem til jeg var 17-18 år. Så begynte jeg med airobic som jeg elsket å holde på med, og jeg er jo vant med å holde meg aktiv.
Jeg fikk kyssesyken i 1994, og i kjølevannet av kyssesyken utviklet jeg kronisk betennelsesreumatisme. Betennelsesreumatismen medførte mange operasjoner årlig.
De første operasjonene jeg hadde var fjerning av leddhinnene mine i begge ankler som viste at jeg hadde reumatisme.
Så forlengelse av begge achillesscener og etterfulgt av slakking av sceneplatene under hælene mine flere ganger. Ble også operert for Haglunds hæl i begge hæler.
Ble også operert i begge albuer. I 2005 ble det utført rekonstruksjon av høyre håndledd, og i 2007 rekonstruksjon av venstre håndledd. Etter begge operasjonene måtte jeg gå med gips i 10 uker. I 2011 ble jeg operert i høyre skulder, og i 2013 i venstre skulder. Innimellom har jeg hatt noen operasjoner i føttene mine (achillesscener og sceneplatene i både høyre og venstre fot).
Jeg ble plutselig inaktiv etter operasjonene. Etter operasjonene ble det krykker, gips i 6-8 uker på føtter og hender. Selvsagt ble det litt for mye mat i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde. Det gjorde til at jeg ikke fikk trent, og jeg gikk opp mye i vekt.
I 2016 var det nok, og jeg tok meg en prat med fastlegen. Han hadde tro på at jeg skulle klare vektnedgang uten slankeoperasjon. Jeg snakket med fysioterapeuten min som har kjempegod erfaring på kosthold. Fikk et treningsprogram av henne som jeg gjennomførte, og hun satte oppe en kostholdsplan beregent for mitt aktivitetsnivå. Denne kostholdsplanen endret vi underveis ettersom aktivitetsnivået mitt økte.
I begynnelsen trente jeg 1 gang i uken. Det var blytungt, men det gikk ikke lang tid før jeg merket at den fysiske formen ble bedre. Jeg merket at treningen gav meg energi, og det var den energien som gjorde til at treningen for meg ble lystbetont 🙂
Så utvidet jeg med 2, og det siste 1 1/2 året har jeg jevnlig trent 3 ganger i uken. Det har skjedd noen ganger at ukene har vært så travle at jeg ikke har fått trent 3 ganger i uka, men da har jeg trent 2 ganger i uka.
Jeg vet jeg burde la dette ligge, men nå har dette pågått over en lengre periode. Derfor føler jeg at jeg vil si fra at nok er nok! Det beste vet jeg er å tie disse “anonyme” negative leserne ihjel. De fortjener null oppmerksomhet! Eneste de lever og ånder for er å oppnå oppmerksomhet.
På mine siste blogginnlegg har det vært en “anonym” leser (som jeg vet med 100% sikkerhet hvem er) som har kommet med gjentatte negative og til dels stygge kommentarer som handler om innhold på mine blogginnlegg. Den “anonyme” leseren har kommet med beskyldninger rettet mot meg, og en av beskyldningene er at jeg angivelige skal ha stjålet bildene som jeg deler på bloggen min! Jeg har ikke godkjent noen av kommentarene, for kommentarene som den “anonyme” har skrevet fortjener ikke å se dagens lys!
Jeg har fått nok av de daglige lavmåle kommentarene dine som har kommet gjennom kommentarsperren flere ganger om dagen. De første kommentarene kommer inn tidlig om morgenen. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gi vedkommende “anonyme” leser oppmerksomhet har jeg fått nok av de lavmålte kommentarene dine. Kan du ikke la meg få blogge i fred? Jeg forstår ikke motivet ditt for hvorfor du skriver de kommentarene som du gjør.
Hvis kommentarene dine som du gulper ut av deg er et forsøk på å true meg til taushet er det det gal måte å gå fram på. Jeg kommer ikke til å gi meg med å blogge! Den skal du bli blå for. At du truer meg i mitt kommentarfelt med at du skal fortelle offentlig i din blogg at jeg angivelig skal ha stjålet bildene mine på min egen blogg tolker jeg som om du truer meg til taushet! Den gleden skal du ikke få du “anonyme” leser. Hvis det er til glede for deg så vær så god kjør på! Fortell offentlig på bloggen din at jeg har stjålet bildene mine som jeg har delt på min blogg.
Ha det klart for deg at dette er min blogg, og du velger på egen hånd å komme inn på min blogg for å la deg deg provosere. Du “anonyme” leser skal være den siste å kritisere andre bloggere for at vi er åpne om våre fysiske sykdommer eller psykiske sykdommer, for du “anonyme” leser skriver selv om dine egne fysiske sykdommer selv. Kritikken du “anonyme” leser gir meg (og andre bloggere) for at vi skriver om våre sykdommer gir ingen mening! Jeg kommer fortsatt til å fortelle mine bloggvenner, blogglesere og følgere om hvordan det går med min helse på min blogg! Klikk på x-knappen i hjørnet på skjermen, så forsvinner bloggen min. Du har selv valget for hva du vil gjøre!
Beklager kjære bloggvenner, blogglesere og følgere. Jeg måtte bare få dette ut, for vedkommende “anonyme” leser har holdt på å sende ufine kommentarer i ca. 2 måneder nå.
Slutten av juni og begynnelsen av juli måned har det vært surt og guffent sommervær med regn.
Varmovnen har stått på, og her om natten måtte mannen min finne frem vinterdynen sin. Det er meldt bedre neste uke. Vi kan jo ikke forvente en slik sommer som vi hadde i fjor. Den var jo kjempebra 🙂 Nå håper jeg at vi blåfrosne Trøndere får kjenne smaken av sommer med sol og varme senere i juli og i august.
Når været har vært så guffent som det har kan man kose seg innendørs med god samvittighet, og det har jeg gjort 🙂 Jeg lest bøker, blader, strikket, øvd på fløyte og piano, hørt musikk og rett og slett kost meg kjempemasse 🙂
Har lyst til å dele noen bilder med dere som jeg har tatt de siste ukene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
18.06.2019 mens jeg lå på sykehuset gikk jeg nok en tur i Sykehusparken hvor jeg fant noen motiver som jeg fotograferte. Her ser dere treportalen inn til selve parken.
Måtte ta bilde av denne blomsten, for jeg syntes den var kjempefin 🙂
Prøvde meg på å ta dråpebilder, og fikk fanget disse dråpene på dette bladet 🙂
Dråper på bladet 🙂
Når jeg finner et motiv jeg vil fotografere, prøver jeg meg fram for å få frem detaljer på bildet. Her prøvde jeg å fotografere nærbilde av denne blomsten.
Ferdig med høyre vott 🙂
Høyre vott 🙂
24.06 – 27.06.2019 var det St. Hans martna i Trondheim Sentrum. 26.06.2019 gikk jeg ned til sentrum hvor jeg gikk og så på martnaen. Jeg fikk tak i meg et nytt deksel til mobilen til en billig penge.
Det har vært stille fra meg en stund, og det har sin naturlige grunn. Dette vil jeg fortelle mer om nå.
Fredag før pinsehelgen merker jeg at noe er galt med synet mitt. På det ene øyet var det som om jeg så dugg. Min første tanke var at dette måtte være grå stær.
Tirsdag 11.06.2019 ringte jeg optikeren, og jeg fikk lov til å komme på time onsdag 12.06.2016.
Onsdagen 12.06.2019 kom, og jeg dro til byen for å få sjekket øynene. Siden det er grå stær i familien, var det like greit å få få sjekket det. Vestre øyet viste litt forverring når det gjelder progressive, men optikeren ville at jeg skulle ta et bilde av selve netthinne.
Sjokksvaret kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde en propp på øyet, men proppen ligger fint til slik at jeg har bra samsyn slik at jeg ser bra med brillene mine! Takk og lov for det. Optikeren ba meg kontakte fastlegen min allerede torsdag 13.06.2019, og det gjorde jeg.
Torsdagsmorgen kjørte mannen min meg til legen, og jeg kom inn fort. Det første fastlegen gjorde var å måle blodtrykket, og det var høyt! Han spurte om jeg hadde merket noe, men det hadde jeg ikke. Det eneste jeg hadde merket rundt påsketider var svarte flekker som forstyrret synet av og til, men jeg tenkte det måtte være rester fra maskaraen. Fastlegen henviste meg ned til øyeavdelingen ved St. Olav.
Mannen min kjørte meg ned til sykehuset, og jeg kom raskt inn til øyelegen. Etter mange undersøkelser viser undersøkelsene det samme. Propp på øyet, og et altfor høyt blodtrykk. I samråd med en annen øyelege ble jeg lagt inn øyeblikkelig.
På sykehuset er det 4 T’er å ta hensyn til: Tålmoighet, ting tar tid. Jeg gikk bort på mottakelsen hvor de som blir innlagt må henvende seg. Glad jeg hadde med strikking. Det ble noen timer å vente. På mottakelsen ble det tatt EKG-prøver (normal EKG) og blodprøver. Igjen ble blodtrykket målt. Til slutt kom en av de vakthavende legene inn, og sier at jeg blir lagt inn ved avdelingen for nyre- og hormonsykdommer. Det er er de som har ansvar for høyt blodtrykk.
Innleggelsen kom som et sjokk på meg, for jeg så ikke på meg selv som syk. Mandag 10.06.2019 var jeg og trente, og jeg hadde planer om å trene torsdag 13.06.2019 også! Der og da følte jeg innleggelsen som totalt meningsløs! I det jeg skulle opp på avdelingen kom legen inn med en rullestol. Han ba meg sette meg i den. Jeg svarte: “Jeg kan jo gå opp!”. Legen sa: “Du har to valg. Enten så kjører vi deg opp til avdelingen i sengen, eller så får du sitte i rullestolen”. Det var et lett valg. Jeg valgte rullestolen.
Om kvelden torsdag 13.06.2019 kom mannen min med klær og toalettsaker til meg. Jeg fikk ikke lov til å gå hjem å hente siden blodtrykket var så høyt. Jeg begynte med blodtrykksmedisin samme kvelden.
Fredag 14.06.2019 ble det tatt flere blodprøver, urinprøver og jeg var på ultralyd av hjertet. Ikke noe galt ble funnet der, og takk og lov for det! Legene spurte meg om jeg hadde blitt operert det siste året, og det måtte jeg innrømme at det hadde jeg. Ble jo operert i foten i oktober 2018. De spurte om jeg hadde hatt vondt i foten etter operasjonen. Jeg svarte som sant at jeg hadde smerter i foten 2-3 uker etter operasjonen, men jeg trodde det var fordi jeg hadde begynt med opptrening slik at jeg hadde overbelastet foten min.
Fredagen ble en lang dag, men jeg koste meg med PC’n, strikkingen min og leste boka mi som jeg hadde begynt på. Om tidlig kveldingen kom mannen min på besøk til meg, og det var kjempekoselig 🙂
Enda flere prøver ble tatt lørdag 15.06.2019! Da ble det også tatt ct av lungene mine. Om kvelden fikk jeg høre resultatet, og det kom som et sjokk 🙁 Jeg hadde propp i lungen. Proppen kommer 100% sikkert fra en propp jeg har hatt i foten etter operasjonen jeg hadde i oktober 2018 🙁 Da var det bare å begynne med blodfortynnende medisin tvert, og det var i form av sprøyten klexane. Legen sa at når man får propp i lungen(e) kommer det alltid uten unntak fra en propp i foten! Både mannen min og jeg ble lettet for å få vite svaret.
Det legene ikke ikke skjønte var at jeg ikke hadde merket noe. Det måtte jeg innrømme at jeg ikke hadde gjort, bortsett fra de 4 siste ukene før jeg ble lagt inn var ting mye tyngre på trening. Jeg måtte gå ned i farten på tredemøllen, og jeg var sliten hele tiden både på trening og hjemme. Det var akkurat som jeg var tom for energi. Nå i dag forstår jeg at det var proppen i lungen som som var problemet.
Søndag 16.06.2019 var en lang og kjedelig dag på sykehuset. Fikk lest mye i boka mi, strikket, holdt på med PC og løst kryssord. Blodtrykket begynte å gå ned, og medisinen begynte å virke. Mannen min kom på besøk en tur, og det var kjempegodt 🙂 Jeg fikk forbud mot å forlate avdelingen, fordi de ville ha meg under kontroll. En ting man må lære seg seg på sykehus, og det er å slappe av.
Søndagskvelden var det en tøff kveld. Jeg knakk totalt sammen i gråt, og lå på sengen og hikstet av gråt. Sykepleieren sa dette var en normal reaksjon å få. Alt hadde gått så fort fra jeg ble innlagt. Følte at jeg ikke hang med i svingene, for det var hit, dit og prøver på prøver. Jeg følte at jeg gikk på siden av meg selv. Sykepleieren sa det var godt at vi pasienter får en slik reaksjon så tidlig, for det hadde blitt mye tyngre hvis reaksjonen hadde kommet i høst når mørketiden er over oss.
Mandag 17.06.2019 var det varmt og kjempefint vær, og jeg fikk tillatelse til å gå en liten tur bort i Sykehusparken (ikke så langt fra der vi bor). Fikk ikke lov til å gå hjem. Fristelsen var stor, men jeg holdt ord! Koste meg i parken og tok bilder før jeg gikk tilbake til avdelingen. Mannen min kom på besøk om kvelden, og vi slappet av før han gikk hjem.
Tirsdag 18.06.2019 på legevisitten ble jeg forespeilet at jeg kunne få komme hjem på torsdag. Blodtrykket hadde stabilisert seg 🙂 Før jeg fikk lov til å reise hjem ville de at jeg skulle ha tilsyn av øyelege på øyeavdelingen for å se på proppen på øyet. Det var sol og fint vær på tirsdag. Jeg fikk lov til å gå en tur i parken, og det gjorde kjempegodt å komme seg ut i finværet 🙂 Jeg satte meg ned på en benk, og koste meg i solen. Fotograferte noen bilder også. Om ettermiddagen kom en venninne på besøk til meg. Hun jobber 3 etg under der jeg lå. Det var kjempekoselig å treffe henne 🙂 Mannen min kom en tur på kvelden 🙂
Onsdag 19.06.2019 kl.10.00 ble jeg hentet av en portør som fulgte meg til øyeavdelingen hvor jeg skulle ha time til øyelege. Øyelegen syntes det var en liten bedring på øyet hvor proppen sitter. Nå er propp i øyet lett å behandle, og med gode resultater uten kirurgisk inngrep. Blodtrykket hadde gått såpass ned at øyelegen ville begynne behandlingen samme dag. Jeg hadde gruet meg til behandlingen, for tanken å få noe stukket på øynene mine gir meg frysninger 😮
Fikk komme opp på den avdelingen hvor de utfører slik behandling på øynene. Det er en behandling som tar 3 sekunder før den er over. Behandlingen skal jeg ha 1 gang hver måned frem til september i form av en sprøyte i øyet.
På venterommet sitter man på løpebånd. Så får man en steril grønn hette på seg med et sterilt kompress på den samme siden av det øyet som skal behandles. Deretter blir øyet fylt med masse bedøvelse. Man sitter og venter frem til man får komme inn på behandlingsrommet. På behandlingsrommet er det to sykepleiere som behandler deg. Man får sitte i en tannlegeliknende stol. Så får en beskjed om å se til sides på den ene sykepleieren, og det gjør at man ikke har sjanse å se at sprøyten blir satt. Det hele var over på et blunk!
Man kan får sår og rifter på hornhinnen som kan gjøre vondt samme dag, og man blir anbefalt å gå hjem for å legge seg. En får ikke dusje og vaske håret på 3 dager etter behandlingen, og en må være kjempeforsiktig med hygiene og renhold de første 3 dagene.
Etter jeg kom tilbake til avdelingen gikk jeg rett og la meg på senga for å slappe av. De første to timene var øyet totalbedøvd, men så satte smertene inn. Det gjorde inni hampen vondt, og jeg begynte å gråte. Det var ustoppelig voldt. Mannen min kom en tur på besøk, og han hadde med seg solbrillene mine. Det var som om noen stod og stakk meg med en sprøytespill inne i øyet. Trodde smertene skulle forsvinne etter at mannen min dro, men det gjorde de ikke. Kveldsvakten ringte til vakthavende øyelege, og han ville se på øyet mitt. Klarte ikke å gå, for så vondt gjorde det. Ble kjørt i senga bort til øyeavdelingen.
Øyelegen sa det var et lite rift på hornhinnen, og han bedøvde øyet mitt, skyldte det og smurte salve på det. Det var rett av meg å få ham til å se på det, og han ba meg om å ta kontakt hvis slik smerte oppstår etter neste behandling jeg skal ha i juli. Vel tilbake på avdelingen fikk jeg endelig sove noen timer.
Torsdag 20.06.2019 fikk jeg lov til å reise hjem. Blodtrykket hadde stabilisert seg. Blodproppen i lungen kommer i kjølevannet av operasjonen i foten som jeg hadde i oktober 2018. Det har ført til høyt blodtrykk som igjen har ført til propp på øyet.
Jeg må gå en stund på blodtrykkssenkende medisin og blodfortynnende. Selv er jeg kjempeglad for at INR’en min er helt normalt, noe som betyr at blodet koagulerer som normalt. Da slipper jeg den type blodfortynnende tabletter hvor jeg blir avhengig av å måle INR ved jevne mellomrom. Jeg tar den laveste dosen med blodtrykksdempene medisin, men blodtrykket må senkes på en kontrollerende måte pga proppen i lungen. Proppen på øyet er under behandling ved sprøytene jeg får og skal ha hver måned.
Det var kjempegodt å komme hjem til mannen min og kattene <3 🙂 Formen min er fin, men jeg har fått beskjed at jeg skal ta det litt med ro nå i begynnelsen, men jeg får lov til å gå turer i rolig tempo for å få i gang kroppen etter det som har skjedd. Disse turene er dagens høydepunkt 🙂 Jeg skal til fastlegen på tirsdag 25.06.2019, og jeg får begynne å trene styrke til fysioterapeut torsdag 27.06.2019 🙂
Fredag 21.06.2019 gikk jeg meg en tur på en rute på ca. 1,20 km. Det gjorde kjempegodt, og jeg ble så overrasket at jeg ikke ble sliten. Jeg stoppet ikke opp på turen. Gikk og så tur i går og i dag. Turene har gått kjempebra 🙂 Jeg føler jeg har mye mer energi nå enn hva jeg hadde før jeg ble lagt inn, men tanken om at det var høyt blodtrykk og propp var ikke i mine tanker!
Har lyst til å dele noen bilder jeg tok i Sykehusparken 18.06.2019 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
